Det ser ut til å være in i tiden å lage chips av nypoteter, og i helgen testet jeg Sørlandschips sin variant med smak av paprika. Meny hadde stilt opp massevis av poser like ved kassa. Skikkelig lurt på en lørdag!

Må først kommentere posen. Den har nemlig illustrasjon av en stor etikett på forsiden. Der er det påført type potet som er benyttet for å lage chipsen, hvilken gård potetene er dyrket på, når de er høstet og hvordan været var den bestemte datoen, samt hvilken dag chipsen er produsert. Altså mye mer informasjon enn den vanlige best før-datoen. Interessant.

Som kresen forbruker synes jeg det er flott at man får vite mest mulig om innholdet i pakningene vi kjøper. Skeptikeren i meg reagerer dog umiddelbart. Det er jo sabla lett å bare masseprodusere poser med samme tekst og så ta en spansk en. Vi chipsetere har egentlig ingen garanti for at det de har skrevet er sant. Men inntil det motsatte er bevist må man vel ha tillit til at den påtrykte potetinformasjonen stemmer. Og hvis potetene som er brukt her ble høstet den 17.08, som bare er en knapp måned siden, må dette kunne kalles imponerende fersk chips.

Hvis jeg skal fortsette å være kritisk, må jeg få påpeke at denne digre etiketten ikke er særlig pen. Den forstyrrer og overskygger det idylliske bildet av potetåker og gård nederst på posen. Hvorfor kunne ikke infoen bare trykkes på baksiden? Det hadde holdt i massevis, og posen hadde blitt koseligere, ryddigere og mer innbydende.

Jeg ble heldigvis positivt overrasket da jeg åpnet posen og tittet nedi. Til tross for at chipsfargen var ordentlig orange, var inntrykket veldig rent og delikat. Det var minimalt med grums, bøss og sår i flakene. Påstanden om bruk av nypoteter er med andre ord absolutt troverdig. Det er lenge, lenge siden jeg har spist Søralndschips nå, men jeg tenker alltid på det som litt rustikt med et gråaktik skjær over seg. Det var ikke tilfelle her. Disse flakene var bare fristende. Konsistensen var heller ikke så hard og knasende som jeg hadde innbilt meg, men passe sprø, og lett og fin å tygge.

Vi vet alle hvordan deilig paprikachips smaker, og dette var ordentlig godt. Jeg kjente ikke noe skarpt eller sterkt som forstyrret den runde, snille smaken, det var akkurat passe mye paprikadryss. Perfekt ved siden av sjokolade. Og siden dette er chips jeg ikke dipper er de helt okay at flakene er såpass små og sammenkrøllede som de er også. De utgjør passelige munnfuller. Jeg ble muligens litt mer fettete på fingrene enn jeg setter pris på, men ikke så mye at det var plagsomt.

Vet at jeg flisespikker litt nå, men jeg tenkte ganske umiddelbart etter første smak at denne chipsen fortjener en finere pose! En klarere pose som skinner litt mer. Og den behøver slettes ikke være blank og glossy, bare penere. En stiligere pose som roper “velg meg” tydeligere enn denne her gjør. Skjønner dere hva jeg mener? Smak og konsistens er veldig overbevisende, men om ikke emballasjen er appellerende nok kommer mange kanskje aldri så langt at de får oppleve det. Noen som er enige?

Dette ble plutselig et mye lengre innlegg enn planlagt, så jeg får avslutte med å si at det alt i alt var en god chipsopplevelse. Jeg utelukker absolutt ikke gjenkjøp.
Hva med dere? Er det noen som har smakt? Og hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp:  Ja