Hvis det er en type produkt som kan konkurrere med snacks hva antall nyheter angår, så må det være yoghurt. Jeg synes det kommer helt utrolig mange nye sorter til hvert eneste slipp og i tillegg dukker det opp sesongprodukter innimellom slippene. Moro for oss som liker yoghurt, kanskje ørlite grann slitsomt for alle produsentene? Uansett, på Meny i går så jeg flere av nyhetene til Tine. Og blant dem denne fyldige sitronyoghurten.

Og dette var virkelig en god nyhet. Her i huset har vi nemlig vært storforbrukere av den tradisjonelle sitronyoghurten fra Tine i hele sommer, men som det står på pakken var det en limited edition. Og nå er det ikke et eneste beger å oppdrive noe sted rundt her. Dette var de siste jeg så på Kiwi for ca to uker siden.

Sommerlig og frisk innpakning på den. Artig å se hvor mye dusere og mer høstlig designet på den nye er.

Som det står på pakningen er denne nye varianten en gresk yoghurt. Altså er den fyldigere og fastere i konsistensen enn den gamle. Videre er den laktosefri -sikkert mange som er glade for det, og den skal ha lite fett og være rik på protein. På papiret er det definitivt et tidsriktig produkt.

Vi smakte nå i kveld og var nok litt uenige om hva vi syntes. Lillemor, som er den største yoghurtspiseren av oss ble ikke 100% overbevist. Hun mente den var litt for sur, og litt “tjukk og rar”. Altså ikke lik yndlingsyoghurten fra i sommer. Og ja, det merkes godt at dette er en gresk type. Den var virkelig fyldig, nesten overraskende fast faktisk, selv til gresk type å være. Og det er jo litt en vanesak å spise når man er vandt til den tradisjonelle, tynnere sorten. Men selv om den var fyldig kjentes den både mjuk og glatt i munnen. Videre er jeg enig i at den var syrlig. Den minnet meg litt om en slags sitronkake, sånn som man kjøper ferdig vet dere, eller sånt fyll som er inni visse typer kjeks. Men man ble liksom litt herdet etter hvert som man åt seg nedover i begeret. Og med litt havregryn oppi var den ikke så dum. Da virket den ikke fullt så syrlig. Men det var ingen tvil om at det var sitronyoghurt. Jeg må si Tine virkelig har lyktes med å produsere en autentisk smak.

Jeg er litt usikker på om det blir gjenkjøp. Ikke fordi noe var galt, men fordi det er mange andre yoghurtsorter jeg foretrekker fremfor denne. Og nå lillemor heller ville ha vaniljeyoghurt, og mente vi kunne vente med å spise mer sitronyoghurt til neste sommer, skal det litt til at vi kjøper mer av denne. Men jeg vil ikke utelukke det. Samtidig krysser jeg fingrene for at den originale varianten kommer tilbake neste år.

Gjenkjøp: Kan hende