Frivillig, ubetalt reklame

Hvis det er én produsent jeg kunne jobbet som begeistringsagent for, må det være Maarud. Har dere sett disse sommerposene de har lansert i år? Helt fantastisk! Jeg brenner litt for emballasje, både når det gjelder design og funksjonalitet og her synes jeg Maarudfolka har vært ganske innovative.

Dette er som dere ser en potetgullpose som skal åpnes på langsiden. Og så står den av seg selv.
Hvor genialt og enkelt er ikke det? Perfekt å ha med seg på stranda, på tur, på fest, på verandaen eller hvor man nå ikke har all verdens tilgang på boller og skåler. Hvorfor har ingen tenkt på dette tidligere?
Det var superenkelt å bare rive av den øverste stripen på posen, og vips kunne jeg titte ned på massevis av rifla sommergull. Ha ha, synes nesten det så ut som en sommerlig toalettmappe før jeg åpnet den. 😄

Et lite drawback var at posen var litt vanskelig å krølle ordentlig sammen på toppen etter at den var åpnet. Tenker det kanskje burde vært en sånn liten klistresak som er bakpå f.eks pølsepakker, poser med sprøstekt løk etc. Det hadde gjort det enklere om man ikke spiser opp alt på en gang. På den annen side er sikkert tanken at man skal spise opp alt når posen først er åpnet.

Selve potetgullet er ingen nyhet. Det var rifla, passe tykt og veldig knasende sprøtt potetgull fra Maarud. Med god saltsmak slik vi kjenner det. Synes det var fint at det var såpass hardt i konsistensen. Hvis man nyter produktet utendørs, slik det virkelig ligger til rette for med slik type emballasje, kan jo flakene evt. trekke til seg noe fuktighet fra omgivelsene. Dermed var det helt supert med et krispy utgangspunkt.

I tillegg til den med Rifla Salt, finnes en variant med Sourcream & Onion. Den har jeg ikke smakt enda. Neste sommer håper jeg de utvider serien med grillkrydder og paprika også. Og så en pose med mix for sommerdipp. Ikke like lett å ha med seg dipp på tur, jeg er klar over det, så det får man lage når man spiser gullet hjemme. Funker det også.
Forresten; hva med å lansere en pose “Studentgull” allerede til høsten? Slike poser er jo perfekt å ha med seg på vors. 😋

Jeg har sett disse deleposene som Maarud kaller dem både på både Meny og Kiwi. Fikk også en kommentar under bildet jeg la ut på Instagram om at varianten med Sourcream & Onion i tillegg selges hos Rema 1000. Så vet dere det. Forresten, delepose? Jeg klarte fint å spise opp alt sammen helt alene.

Håper virkelig Maarud (og andre produsenter av alle slags varer) fortsetter å være kreative hva gjelder emballasje. Det finnes garantert masse man kan gjøre både med størrelse, utforming, design og materiale. Ja, så klart må det være tørt og tett så ikke potetgullet blir bløtt, men uansett? Jeg krysser fingrene for flere overraskelser, og i mellomtiden blir det åpenbart gjenkjøp av denne.

Gjenkjøp: Ja, mange 😍

Frivillig, ubetalt reklame

Innimellom synes jeg det er moro å teste produkter fra non food-kategoerien. De er også en del av dagligvarene vi bruker, og også der kommer det spennende nyheter til alle slipp. Dere husker kanskje at jeg la ut bilder av noen vakre flasker med skyllemiddel på Instastory i vinter? De var varianter fra Noora og het Into the valley og Into the fjords. Se så tiltalende bilder på flaskene.

Etter hvert har jeg sett dem i flere Menybutikker, og har nå prøvd begge etter tur.

Den først jeg testet var Into the fjords. Det blå bildet av fjell og fjord var klart, kjølig og friskt, og jeg syntes skyllemiddelet duftet veldig godt fra flasken. Så mildt, diskret og delikat, nesten som en signaturduft på renhet. Egentlig kan det beskrives som veldig generell skyllemiddelduft, typisk og klassisk, allikevel var den noe ekstra mildt og tiltalende som gjorde at jeg valgte den først. Den måtte jo gi en behagelig duft til klærne. Eller klær, jeg bruker tilnærmet aldri skyllemiddel når jeg vasker klær. Håndklær og sengetøy derimot, får alltid en god dose.

Etter vask syntes jeg duften var litt annerledes. Merkelig. Den var mer intens, hen i mot skarp og stikkende, nesten maskulin, og ikke så behagelig som jeg syntes den var i konsentrert form fra flasken. Litt dumt egentlig. Det skjer åpenbart noe underveis, og for meg ble det faktisk litt for mye av det gode. Selv om duften fortsatt var all right. Første gangen tenkte jeg at jeg i min iver hadde vært for raus med mengden, men etter flere vask og redusert doseing syntes jeg fortsatt duften ble i overkant påtrengende. Om det er lov å si. Dere vet slik som når noen tar på seg to desiliter after shave eller parfyme hver dag og tror de lukter godt, mens de i virkeligheten dunster for omgivelsene. Selv om lukten i utgangspunktet er kjempegod. Hva er det forresten med sånne folk? Har de aldri lært at mest ikke er best når det gjelder parfyme? At godlukt bare skal anes? Vel, bare en digresjon. Dette skyllemiddelet var på langtnær slik som disse overparfymerte folka altså, men med mindre man har et sterkt ønske om å gå rundt og virkelig dufte klesvask, må man være bevisst på doseringen.
-Og for all del, dette er veldig subjektivt fra meg. Det kan godt hende mange av dere synes lukten er helt nydelig også etter at vasken er ferdig, ikke bare fra flasken, men den traff ikke meg helt.

Den neste varianten, Into the valley, synes jeg duftet litt mer særegent. Den hadde mindre av det generelle skyllemiddelpreget, og dermed mindre av denne nydelige, gjennomrene duften som Into the fjords hadde fra flasken. Allikevel kjentes den god. Ikke akkurat som ren skog, men det minnet om sunn natur og i tillegg kjentes nesten noe syrlig, citrusaktig. Spennende.

Etter vask syntes jeg også her at duften ble noe annerledes, men ikke i like stor grad som hos den jeg hadde prøvd tidligere. Må ta med at det ikke er lett å huske slike duftdetaljer helt nøyaktig, men den umiddelbare reaksjonen og inntrykket jeg satt igjen med etter flere vask var litt annerledes. Og godt. 😊 Også her er duften fra den ferdig tørkede vasken ganske tydelig, så en liten mengde holder fint for meg, men det ble ikke like sterkt og intenst. Mer behagelig.🍀

Synes produktene holder det de lover på flaskene om å gjøre vasken myk og fjerne elektrisitet, men om det er mer eller mindre enn andre skyllemiddel kan jeg ikke si. Jeg bare vet at både håndklær og sengetøy ble ustatiske og mjuke, og at jeg sånn sett var veldig fornøyd med egenskapene. Jeg har ikke brukt opp Into the valley enda, den er heldigvis ganske drøy i bruk, men om jeg skal kjøpe en av de to variantene igjen blir det åpenbart den. Sengetøy som dufter landskap, dal og eng er helt okay det.

Gjenkjøp: Nei og Ja     

Frivillig, ubetalt reklame

Tenkte jeg kort ville fortelle om disse kjeksene jeg kjøpte på Iceland forrige uke. En pakke med M&M’s Double Chocolate Cookies. Det var kanskje ikke jeg som var den ivrigste på at vi skulle kjøpe, men siden M&M’s er så en såpass kjent merkevare, og jeg med jevne mellomrom har sett denne pakken figurere i diverse sosiale medier, var jeg ikke vanskelig å overbevise. Det var på tide å smake.

Pakken kostet 38,90 og inneholdt 8 sjokoladekjeks med M&M’s. De lå i et eget plastbeger inne i folien. så de var ikke brukket eller smuldret i stykker under transport. Bra. Emballasjen revnet dessverre en del da jeg pakket opp, selv om jeg var veldig forsiktig, så de kunne med fordel brukt folie av litt bedre kvalitet synes jeg. Liker å kunne plassere formen tilbake i pakken om ikke alt innhold spises opp med en gang. Men kanskje det er ment at man skal fullføre hele pakken når den først er åpnet?

Som dere ser på bildet var det faktisk raust med M&M’s i hver cookie. Overraskende og positivt. Det var ikke vanskelig å kjenne at det var akkurat M&M’s som var brukt heller, de har jo en særegen smak sammenlignet med andre typer sjokoladelinser. Fint, da får man det man forventer. Når det gjelder selve kjeksen er jeg bare sånn passe imponert. Synes de hadde lite særpreg og de fungerte mest som en slags ramme rund alle M&M’sene. De smakte helt ordinære sjokoladekjeks, passe mørke, passe sterke og passe søte. De var ikke helt knasende, men heller ikke seige eller myke i midten. Det er tydelig at M&M’s-linsene skal stå for hovedopplevelsen, og så er kjeksen mer som en anonym statist. Helt greit altså, men nettopp det gjorde at jeg ikke ble sånn voldsomt imponert. Det skal litt mer til før jeg slipper jubelen løs, og jeg tror heller ikke det blir noe gjenkjøp. Det finnes så mye annen god kjeks jeg heller vil kose meg med. -Det vet dere jo etter vinterens Instagramjakt etter Freias magiske Cookieglede med myk kjerne. (Gammelt blogginnlegg om dem her.)

Jeg liker at vi stadig får utvidet tilgang til utenlandske varer her i landet, men akkurat disse kjeksene nådde ikke helt opp hos meg. Om noen derimot ser cookies med de gule M&M’sene noe sted må dere si i fra. De har jeg veldig lyst til å smake.

Gjenkjøp: Nei

PS. Her er forresten hjemmesiden til Iceland, så kan dere se hvor de har butikker.
Antar at flere enn meg har matfavoritter fra Storbritannia. 😊

Frivillig, ubetalt reklame

Da jeg var innom Meny på Bekkestua for noen uker siden, lyste et stativ med fargeglade Fisherman’s Friendsposer mot meg like ved kassen. “Årets sommersmak” tror jeg det sto, men referanse til den hvite og rosa. Smaken var Salmiak & Raspberry. Veldig fristende. Nok en gang fikk jeg bekreftet hvor mye emballasje, fargevalg og plassering har å si for om et produkt får oppmerksomhet.
Ser at jeg ikke får gjengitt samme glød på bildet her, men dere skjønner hva jeg mener.

Fisherman’s Friend er ikke så ofte førstevalget mitt når jeg skal ha en pastill. Jeg synes flere av variantene smaker okay, men de blir ofte hakket for sterke for meg. Den kvasse skarpheten tar litt overhånd, og fjerner fokus fra selve smaksopplevelsen. -Men de i den gule posen, de med lakrissmak, de synes jeg er veldig gode. Og det kunne jo hende jeg kom til å like denne med salmiakk og bringebær også?
Forrige uke tok jeg med en pose på jobben og gledet meg til å smake.

I det jeg åpnet pakken kom en kollega inn på kontoret og utbrøt spontant; “De der er gode!” I min iver etter å være raus og spandabel holdt jeg fram posen for å dele, og glemte helt å ta bilder av pastillene på kontorpulten. Ja ja, ingen krise. (Bildet under her er som dere forstår derfor tatt hjemme samme ettermiddag i steden.) Etter at min entusiastiske kollega hadde forsynt seg, skyndte jeg meg å stappe innpå en selv også, skråsikker på at jeg kom til å bli like begeistret som ham. Men njaa, nei…, jeg ble vel ikke helt overbevist. Det første jeg tenkte var at smakskombinasjonen var litt merkelig. Først smakte det masse salmiakk og lakris, så masse, fruktig bringebær, så kjentes salmiakken igjen, og jeg syntes det vekslet hele tiden avhengig av hvor i munnen pastillen befant seg. Eller hvilken vei og hvor på tungen den lå er vel riktigere å si. Fikk litt inntrykk av at de ulike smakene satt på hver sin side av pastillen. Kan det stemme? Helheten var i alle fall innhyllet i noe friskt og sterkt som rensket bra opp i hele munnhulen, og det kjentes bra, men jeg klarte ikke helt få tak på totalsmaken eller bestemme meg for om den funket eller ikke. Jeg tok noen flere utover dagen, men siden jeg fortsatt var i tvil, konkluderte jeg med at disse smakene ikke matchet 100% med mine preferanser. Det var som om de ikke harmonerte helt. Smakene altså. De snakket ikke helt godt sammen. Dere vet; som når man må samarbeide med noen man ikke helt har kjemi med, men prøver å gjøre det beste ut av det allikevel. -Og så blir ikke resultatet helt som man skulle ønske. Greit, men ikke optimalt. Slik føltes det å spise disse her. -Hvis jeg overdramatiserer litt. Helt okay , jeg kan ikke like alt, og dessuten hadde jeg jo fått et levende bevis på at det finnes folk som synes dette er en fantastisk smakskombinasjon. Ergo er det garantert marked for varianten.

Det er ikke slik at jeg gir bort resten av denne pakken, jeg tar gjerne en enhet nå og da til det er tomt, men jeg tror ikke det blir gjenkjøp. Det skal i alle fall noe til, eller komme som et innfall ut av det blå. Allikevel setter jeg stor pris på at det lanseres sommersmaker, og gleder meg allerede til å se hva Fishermannen finner på til neste år.

Gjenkjøp: Tviler

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren var det noen som tipset meg om at det skulle komme en FUN Light med smak av Kiwi. Den skulle være kjedespsifikk, og bare selges hos Kiwi. Hvor ellers?
Jeg ble så klart begeistret over nyheten og begynte å være på utkikk. For noen uker siden oppdaget jeg den for første gang, og nå har jeg sett den i flere Kiwibutikker rundt omkring. FUN Light Kiwi Lemon. Ordentlig Kiwigrønn den der ja. 😀

Kiwi og sitron hørtes ut som en leskende og god smakskombinasjon, og i dag var det så vidt litt sol i noen timer, så det passet med en forfriskning utendørs.

Det duftet syrlig og litt syntetisk da jeg tok av korken på flasken. Jeg klarte ikke kjenne noe kiwi, men innslaget av sitron var veldig tydelig. Ikke så rart, sitron er jo mye skarpere på lukt og smak enn en snill og mild kiwi.

Saften ble ganske blass og blek da den var blandet ut. Helt lys og nesten gjennomsiktig. Egentlig ikke overraskede når man ser det konsentrerte innholdet i flasken. Litt knallere farge hadde kanskje gjort seg? På den annen side er det greit med så lite kunstig fargestoff som mulig.

Så var det smaken, det er tross alt den som er den viktigste. Og den var veldig god. Den første assoiasjonen jeg fikk var limonade. En slik klassisk leskedrikk man kan lese om i gamle barnebøker. Akkurat som hos duften smakte det mye sitron, men samtidig var det lett å kjenne at totalen bestod av noe mer. I det man holder glasset foran munnen og skal til å drikke er forresten duften noe annet enn den tydelige sitronen som preger duften fra flasken. Fra glasset kjenner man noe mer fruktig, nesten eksotisk, og jeg tenkte på både eple og tutti frutti. Spennende. Jeg synes kombinasjonen var søt og god, samtidig som den var frisk. Yngstejenta beskrev smaken som “broren til sitronen”, og mente det var en god saft som ikke var gul.

Jeg tror dette er en smak som passer like fint til måltider som til tørstedrikk. Tenker den gjør seg godt i et stort glass med masse isbiter og kanskje et mynteblad når temperaturene stiger enda litt mer utover sommeren. Her i huset har vi en stund kjøpt FUN Lightsmaken som kom i vinter, Mandarin Madness, som også er veldig god, og ikke minst autentisk, men jeg tror fort det kan bli noen gjenkjøp av denne her også.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

I februar lanserte som dere vet Sørlandschips sin egen sjokoladeplate med massevis av små chipsbiter. (Innlegg om den ligger her). Og nå i vår lanserte de fordundre meg en liten versjon også. Se her, en egosjokoade som jeg pleier å kalle det, på 40 gram. Spenstig.

I slutten av innlegget om storplaten, skrev jeg at selv om smaken var okay, ønsket jeg meg etter hvert en ny og forbedret versjon. Og folkens, i denne lille utgaven tror jeg faktisk ønsket mitt har blitt oppfylt. Veldig bra.

Sånn umiddelbart etter åpning syntes jeg den minnet litt om de små Kindersjokoladene i fasongen. Denne var imidlertid større og ganske mye kraftigere. Selve sjokoladen så ganske lik ut som den som er i storplaten, men den virket litt fastere da jeg bet over. Kanskje ikke riktig så mjuk. Mulig det bare hadde med temperatur på både sjokoladen og i rommet å gjøre altså. Eller er det noen av dere som har smakt som tenkte det samme?

Okay, om jeg er usikker på om sjokoladen er endret, så er jeg helt overbevist om at chipsinnholdet er det. Både mengde og størrelse på bitene. Her var det mye mer knas og krønsj og ikke minst salt. Herlig. Jeg ble salt på leppene og inni kinnene med en eneste gang, og jeg synes selve chipssmaken var mye mer fremtredende. Vil faktisk si at chipsen dominerte over sjokoladen og det løftet absolutt inntrykket fra versjon 1.0. Begge jentene mine var enige. “Veldig god, veldig crispi, og den smaker som chips. Ja til gjenkjøp”, sa tenåringen. Yngstejenta mente at om man liker salt i sjokolade så liker man denne. Den ble med andre ord godkjent fra første bit.

Noe ytterligere beskrivelse tror jeg er overflødig. Dere skjønner hva dere får. Nå lurer jeg bare på om storplaten også har blitt oppgradert. Noen som vet? Jeg har spist den igjen noen ganger etter første prøverunde, men det begynner å bli en stund siden sist.

Enn så lenge konkluderer jeg med at denne vesle utgaven smakte bedre enn den store. Det er ikke ofte jeg kjøper slike småsjokolader, men om jeg skal ha det en gang er dette absolutt et alternativ jeg vil vurdere.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

For en gledelig overraskelse. De røde pakkene med Maryland Cookies er tilbake i norske butikker. Se her:

Noen som har savnet dem?
Jeg har egentlig ikke registrert at de har vært borte. Må innrømme det. Vi så dem i butikkhyllen for litt siden og jeg merket meg nyhetslappen, men tenkte ikke videre over det. Det var først da den yngste datteren min stoppet opp og spurte hva slags kjeks det var, jeg begynte å tenke. Og etter hvert gikk det opp for meg at det jo var fryktelig lenge side jeg hadde sett dem i butikk. Og spist dem.
Ivrig begynte jeg å forklare om smaken og sammenlignet med en kjekstype hun kjenner fra før, og så fant vi ut at vi rett og slett måtte teste.

Maryland cookies er selvfølgelig ingen nyhet i seg selv. Det vet mange av oss. Jeg vil mer betegne det som en klassiker, originalen som sikkert har fungert som inspirasjonskilde for mange tilsvarende kjekstyper. For meg er det knyttet en dæsj nostalgi til dem også, de minner meg veldig om alle turene til Storbritannia da jeg var barn. Og med det bakhodet var jeg både ivrig og litt utålmodig da de yngste i husstanden skulle smake og uttale seg. Og yes, så klart likte de dem. Puh, jeg ble nesten litt lettet. -Selv om det betyr færre kjeks til meg. Eldstejenta mente de var kjempegode, men litt små i størrelsen, og mulig de er bitte litt mindre enn Safari som det er naturlig å sammenligne med. Men små enheter er egentlig bare fint. Så får man heller ta en ekstra om man trenger mer.

Innpakningen av folie var litt glatt og klønete synes jeg. Den bare gled opp da jeg forsøkte å lukke pakken rund de siste cookiesene som lå igjen nederst . Mulig det bare er jeg som ikke har helt teken altså, eller så er intensjonen at man alltid skal spise opp hele pakken når man først har åpnet den.  Mener det var vanlig plastikk før? Eller husker jeg feil?

Om smaken er identisk med tidligere versjoner tør jeg ikke si med sikkerhet. Jeg prøvde hardt å hente fram eksakte smaksminner, men klarte det ikke helt. Det kjentes i alle fall som forventet. Knasende kjeks med gode sjokoladebiter og noen få, små innslag av hasselnøtter. Nøttebitene var forresten så godt innbakt, eller skal vi si anonyme, at jeg nok ikke hadde merket noe om jeg ikke visste om dem på forhånd. Eller i alle fall la en god porsjon godvilje til. Mulig de er med på å påvirke totalsmaken, men å kjenne dem isolert sett var ikke spesielt lett. Ikke at det gjorde noe. Helhetsinntrykket var bra uansett. Det er ikke nøttebitene som er utslagsgivende for om jeg kjøper slike cookies eller noe annet.

Må ta med at de ikke kjentes så søte på smak som jeg hadde forventet. Det var positivt. Synes det er helt greit å vende seg litt bort fra de aller søteste smakene.

Som dere skjønner tar jeg gjerne på meg jobben som begeistringsagent for denne skinnende, røde kjekspakken. Den ga oss noen fine øyeblikk med ettermiddagsglede. Begge jentene mente jeg skulle skrive gjenkjøp, og det er jeg sikker på at det blir. Jeg har foreløpig bare sett pakkene på Meny, vet ikke om de er i salg i flere kjeder. Tips meg gjerne om dere ser dem andre steder.
Og prøv dem med et glass iskald melk til, -helt nydelig!

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

I fjor omtrent på disse tider testet jeg nyheten Snack Pack Chili Paprika fra Kavli. Jeg lot meg lett sjarmere av konseptet, og selv om osten er bitte litt stikkende for meg har det faktisk blitt noen gjenkjøp siden da.
Og folkens, nå har Kavli lansert en ny liten Snack Pack. Denne gangen med MagerOst Pesto, noe som passer meg hakket bedre rent smaksmessig. Her er den på Coop Mega.

Første gang jeg så pakningen, tenkte jeg umiddelbart at designet var mye freshere og mer tiltrekkende enn hos de to som allerede har eksistert et år. -Selv om de også har fått oppgradert look’en sin litt siden lansering. Svartfargen på dem blir en smule kvass og sinna for meg, noe som gir et litt hardt inntrykk. Jeg skjønner at fargen antagelig er valgt for å stå i stil med ostesmakene som river litt, men jeg lot meg mye lettere friste av det klare, blå inntrykket denne nye boksen gir. Den var både lekker, mild og liksom litt mer forsiktig. I tillegg står jo fargen veldig fint i stil med både tubene og boksene i magerostserien.

For dere som ikke kjenner til produktet fra før, kan jeg fortelle ar det er en liten kombipakke med små biter av knekkebrød og et eget kammer med magerost. Men dypper knekkebrødet i osten og gumler i vei. Pakningen her er like stor som de andre to SnackPackene, men innholdet er ikke helt det samme. Denne inneholder bare seks biter knekkebrød. Hmm, litt nedtur synes jeg. Det var uten tvil nok ost til to biter til, så jeg kjente et snev av skuffelse og hadde lyst på mer da jeg hadde spist opp alt knekkebrødet. Knekkebrødet som er valgt er nemlig ordentlig godt. Det er passe mørkt, det er sprøtt uten å knase eller smule for mye, og det er laget med både gryn og kjerner. (Ingredienser her.) Ikke noe problem akkurat når jeg testet denne på jobben, jeg har alltid vanlige knekkebrød liggende i skuffen, men om jeg skal spise en SnackPack på farten, uten tilgang til noe å supplere med, vil det nok ergre meg en smule. Skjønner at man kanskje skal spare kalorier siden det er et produkt med magerost, og at det trolig er derfor man har redusert antall knekkebrødbiter, men det er jo evt. frivillig å spise opp de to siste. Jaja, ingen big deal altså.

Magerosten med pesto kom på tube allerede i vinter og den er virkelig ordentlig god. Om dere ikke har testet kan jeg virkelig anbefale den. Jeg synes den smaker som en slags oppgradert magerost. Vil ikke kalle smaken trendy, det blir for kleint, men kanskje tidsriktig er dekkende? Ikke så fancy uttrykk i hvertfall. Osten smaker veldig autentisk pesto både i hovedsmak og ettersmak. Den får meg til å tenke på både pasta, focaccia, tomatsalatsalat, pinjekjerner, Italia og selvfølgelig basilikum. Egentlig masse av maten man forbinder med sommer og ferie. Bare å legge godviljen til. Snadder var det i hverfall, og jeg kunne uten tvil tenke meg en pakke til av denne godsaken nesten med en gang. Her blir det altså gjenkjøp i overskuelig fremtid.

Som jeg har skrevet før her på bloggen er ikke kald graut i boks førstevalget mitt når jeg er småsulten.  Jeg prøver derfor å finne andre alternativer når behovet for et mellommåltid melder seg. I hvertfall hvis det er litt utpå dagen. Og da synes jeg virkelig dette er et okay produkt. Da jeg skrev om varianten i fjor avsluttet jeg med at jeg ikke helt hadde trua på at den ville vare, og jeg har faktisk fortsatt mine tvil. Ikke fordi produktet ikke holder mål, men først og fremst grunnet tilgjengelighet. Eller mangel på sådan er vel riktigere å si. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne pakkene i salg, og har oppdaget at plassering varierer veldig fra butikk til butikk. Noen steder står pakkene plassert kjølig i ostedisken sammen med annen tubeost, noen har dem sammen med alt knekkebrødet, noen i egne hyller med typisk på-farten-mat, og jeg har til og med sett dem stå sammen med vanlig snop i enden av godtehylla. Og noen har dem ikke i det hele tatt. Det er ikke alltid jeg er like gira på å gå rundt og lete, og når jeg er innom butikker hvor jeg ikke er kjent hadde det vært greit å vite at de alltid sto plassert med samme type varer. Er det innafor for Kavli å komme med en anbefalt plassering ut til butikk? Det hadde i hvertfall jeg satt pris på. Enn så lenge, hvis jeg har tid, leter jeg gjerne litt etter denne pakken. Det er den verdt. 😊

Gjenkjøp: Ja