Frivillig, ubetalt reklame

Dette synes jeg var en interessant nyhet. Et produkt med ordentlig nytteverdi.
Se her, en pose med Tortilla Bowls fra Old El Paso.

Jeg så posen litt tilfeldig på Coop Mega på Bekkestua for en stund siden. Etter det har jeg også sett flere andre steder og det er bra. God tilgjengelighet er viktig.

Begriper egentlig ikke hvorfor ingen har lansert disse for lenge siden. Da jeg la ut bilde av posen på Instastory var det flere av dere som fortalte at tilsvarende hadde eksistert i andre land i årevis. Jaja, nå har vi i hvertfall fått dem.

Egentlig er ikke dette noe hokos pokus. Det er nachochips formet som små skåler. Akkurat som om man har presset chipsene ned i små sandkakeformer før de har stivnet, og dermed har de fått et en slik liten kant og skålfasong. Så genialt når man skal lage nachos!

Hvor mange gange har vi ikke forsøkt å balansere de runde, vaklende, relativt (men ikke helt) flate nachochipsene på stekebrettet, for så å forsiktig stable på en skje kjøttdeig og litt revet ost, før vi nesten med andakt har skjøvet brettet inn i ovnen? Så varsomt som mulig for at ikke noe skulle rase utover? Det slipper vi nå. Heretter er det bare å legge en passelig mengde fyll ned i skålene, og det ramler garantert ikke ut med mindre man fyller over kantene.

Vi hadde disse bare som supplement til taco’n for en stund siden, vi lagde ikke nachos for å prøve ut ordentlig, derfor har jeg ikke bilder av en helt brett med fylte, ferdigstekte og fristende små skåler til dere. Men der skjønner tegninga. Smaken var forresten akkurat slik dere tror de er. Som annen salt tortilla- og nachochips. Ikke noe nytt der altså.

På hjemmesiden sin viser Old El Paso i en liten video at disse passer ypperlig til dipping. Og ja, man kan nesten bruke dem som små spader, og lesse på med guacamole eller annet fyll. Det gjorde vi og det fungerte utmerket. Det ble litt grisete om man var for grådig, noe som lett skjer når det er plass til så mye fyll, men etter å ha knust et par stykker og sølt tilstrekkelig lærer man seg å begrense mengden noe. 😆

Som dere skjønner var dette en nyhet som umiddelbart ble en suksess rundt bordet hos oss. Jeg kommer garantert til å kjøpe posen igjen. Kan ikke tenke meg annet enn at dette er en nyhet som blir værende. Og skal vi gjette på hvor lang tid det går før butikkjedenes egne merker kommer med kopier? Ser vi det allerede i mai?

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Synet mitt på ferdigkjøpte, frosne kaker har endret seg ganske mye de siste årene. Tror det dels skyldes at nye gode produkter stadig dukker opp i frysedisken, og dels at jeg i takt med en stadig travlere hverdag har senket kravene til hva det er greit å servere. Jeg foretrekker så klart fremdeles å bake selv, men det vrenger seg ikke i marg og bein om jeg innimellom må outsource bakingen til en fabrikk. Enten helt eller delvis. Og når jeg nå har begynt å smake på en del ferdigbakst viser det seg jo at mye faktisk er riktig så velsmakende.

Og selvsagt kommer det nyheter innen denne kategorien også. En av dere som følger meg på Instagram tipset om en eske med små, frosne doughnuts på Meny. Eller donuts som det står på pakken. Her er den; Mini Donuts Duo fra Condito.

Pakken inneholder 8 små donuts. Fire med hvit melis og karamellfyll, og fire med sjokolade oppå og inni.

De ulike smakene lå i hver sin pakke slik at man kan velge å tine opp bare en smak om gangen om man ønsker det. Praktisk.

Det første jeg merket meg da jeg åpnet esken var størrelsen pr enhet. Donutsene var så små og snertne. Synes denne størrelsen var mye mer passe enn de der store man får kjøpt i løsvekt i butikker og bakerier. De mektigste av dem kjennes jo nærmest som et lite måltid. Jeg liker at trenden går den veien, det er helt greit med mindre porsjoner av snop, snacks og kaker.

Det sto på esken at de skulle tine i romtemperatur i 45 minutter og etter det var de klare for servering. Utrolig lettvint.

Må si de slett ikke var dumme. Både konsistens og hovedsmak var helt autentisk, slik man forventer at doughnuts skal smake. Litt sånn tett og fett i bakgrunnen, men det kjentes mest som mjuk, fersk og luftig bakst. Til og med den der litt karakteristiske ettersmaken var på plass.

De lyse var fryktelig søte. Som dere ser hadde de et ganske flytende karamellfyll inni, som sammen med melisen på toppen selvfølgelig bidro til det søte totalinntrykket. Jeg er glad i søte smaker jeg, og synes helt klart de var de beste.

De med sjokoladeglasur på ga et litt annet inntrykk. Ikke riktig så søtt, men mer sjokolade- og nougataktig. Fyllet inni minnet meg om Nugatti på smak, selv om konsistensen her var glattere. De var gode de også, og flere av medsmakerne mine hadde den som favoritt. Det passet forresten veldig fint med det lille nøttedrysset på toppen. Alltid godt med litt knas sammen med noe bløtt.

Tenker jeg fint kan kjøpe disse igjen jeg. Uten å nøle. Begge sorter var absolutt godkjente, og hvilke som var best handler bare om smak og behag. Og størrelsen var perfekt.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg synes Q-Meieriene er ganske flinke til å oppdatere porteføljen sin. Det kommer nye produkter, nye smaker, oppgradert emballasjeløsninger eller litt av alle tre når det er vareslipp. Det er bra. Og denne gangen er intet unntak, nå har det blant annet kommet to nye Skyrvarianter med fullkornsmüsli. En med smak av blåbær og en med jordbær og rabarbra. Jeg har prøvd begge.

Den første jeg smakte var den med blåbær; Skyr® blåbær Fullkorn müsli.

Jeg har skrevet før at jeg ikke akkurat er noe toppambassadør for Skyr. Jeg liker annen yoghurt bedre, men var uansett spent på smaken og ikke minst müslien hos denne her. Jeg liker blåbærsmak, og foretrekker ofte de kjente bærsmakene fremfor f.eks eksotiske frukter. Dermed var ikke utgangspunktet for denne så gæli allikevel.

Og her var det god tydelig, fyldig og rik blåbærsmak. Ikke noe å si på den. Autentisk og god. Müslien var derimot overraskende knasende. Den ble nesten for grov for meg. I alle fall kjentes den litt hard i forhold til en del annen müsli. Det funket dog greit sammen og jeg selv om jeg som vanlig synes selve Skykonsistensen er litt for tørr, spiste jeg opp hele begeret. – Og ble virkelig mett. Det kjentes nesten som om jeg hadde spist et fullverdig måltid. Pluss for det!
(Næringsinnhold her.)

Noen dager senere smakte jeg den med jordbær og rabarbra; Skyr® jordbær rabarbra Fullkorn müsli

Egentlig er jeg mest glad i rene smaker, men også ganske nysgjerrig på de som kommer i kombinasjon. Lurer alltid på hva man kjenner først, hvor mye man kjenner av hver smak, og om man idet hele tatt kjenner begge smaker.

Her var førsteinntrykket ganske syrlig. Jeg kjente klar og tydelig jordbærsmak i munnen, og så kom det mer ubestemmelige rabarbrainntrykket sivende igjennom pusten liksom etter at jeg hadde svelget unna.

Müslien som fulgte med var kjempegod. Jeg likte den ganske mye bedre enn den som var med blåbærvarianten. Her var det en og annen tørket jordbærbit, og kornene var litt lysere og ikke riktig så harde mot tennene. Totalinntrykket var slett ikke dumt, og jeg synes müslien bidro godt til å fjerne noen av tørrheten i konsistensen. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Sikkert ikke en effekt som er like ønsket av alle, men for meg var det positivt. Også denne mettet overraskende mye, så teksten “et komplett lite måltid” er ingen overdrivelse.
(Næringsinnhold her.)

Jeg synes egentlig begge disse var okay jeg. Så når jeg nå setter kanskje på gjenkjøp er det bare fordi det finnes andre yoghurtsorter jeg liker bedre enn Skyr, ikke fordi det var noe galt med produktene.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

I helgen prøvde vi den andre av Toros nye små hjelpemidler i beger. Smaksrik soppsaus base med kantarell og sjalottløk. Mmm, den var så god! Nesten så jeg kjenner det enda.

I bruksanvisningen på baksiden sto det at man først skulle steke sopp og deretter tilsette basen og blande godt. Videre skulle fløte og vann vispes inn, før det hele kunne kokes opp under omrøring. Veldig enkelt. Jeg fulgte faktisk ikke fremgangsmåten helt. Siden en av middagsspiserne helst ville ha sopp uten saus, stekte jeg soppen for seg selv i ei steikepanne og lagde sausen i en kasserolle. Tilsatte heller en del av soppen etter hvert. Det gikk så fint så.

Vet ikke om dere leste innlegget jeg skrev for et år siden om den smaksrike basen til fløtesaus, men jeg fikk litt av den samme følelsen når jeg lagde denne her. Det tok ikke lang tid før jeg virkelig kunne kjenne duften av soppsaus på kjøkkenet, og inntrykket var på en måte overlegent inntrykket pulversaus fra pose gir. Klarer ikke helt forklare hvorfor, her var det bare mer klasse og kvalitet. Kan hende det bare skyldes fløten altså. Eller at det bare var fordi jeg var så positivt innstilt og forventningsfull i forkant. Uansett gledet jeg meg veldig til å smake. (Basen til fløtesaus har jeg forresten kjøpt igjen mange ganger, innlegget om den kan leses her.)

Jeg testet sausen til biff. Jeg har aldri vært spesielt glad i bearnaise, og velger heller peppersaus eller soppsaus til den typen kjøtt. Det passer bedre til min smak. Og som jeg avslørte innledningsvis var dette godt. Kjempegodt. Sausen var mjuk, rik og fyldig uten å bli for tykk eller kvalmende og den hadde akkurat passe intensitet og saltmengde. Jeg kjente ikke spesifikt at det var sjalottlauk i den, men så noen små biter hist og her. Antar at de var med på å danne den gode totalsmaken. Det smakte virkelig soppsaus, det var ingen tvil.

Jeg ble ikke fristet til å spise restene fra kjelen med skje etter måltidet, slik jeg alltid får lyst til med fløtesausen, men det var neimen ikke langt unna. Både smaken og konsistensen traff meg veldig bra. Jeg liker basene fra Toro og her blir det uten tvil gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Dere som følger meg på andre plattformer har garantert fått med dere at jeg er inne i en cookieperiode. Jeg synes cookies er skikkelig digg, og da særlig de med mjuk kjerne. Og selv om jeg i øyeblikket er svoren fan av en viss ferdigkjøpt variant, synes jeg også det er stas med de man baker selv. Både fra bunnen og fra bakemiks. Derfor kunne det ikke passet bedre at Møllerens nå har kommet med akkurat en slik pose, nemlig Cookies med myk kjerne. Jeg kjøpte den på Meny.

Vi prøvde posen i går ettermiddag, og som dere kanskje får lest av bildet var den veldig kjapp og enkel å lage. -Slik ferdigmikser stort sett er. Man trengte kun å blandet pulveret med egg og smør, og på et blunk var deigen klar. Og for en deig. Nam! Er sikker på at jeg kunne spist hele klumpen ustekt.

Huff, jeg slurvet litt med oppmåling av margarinen. Baker rett som det er cookies selv fra bunnen, og vet hvordan de blir hvis røren er for flytende. Veldig dumt at jeg ikke var litt mer påpasselig her også. Når deigen er for løs blir den for det første veldig klissete å jobbe med når man skal trille kuler, og for det andre flyter deigen for mye ut inder steking slik at kakene blir flate og harde. Okay, vi kunne så klart satt deigen inn i kjøleskapet en stund, det varme kjøkkenet bidro nok også greit til den litt klissete konsistensen, men utålmodige som vi var ville vi ha cookies med en gang. Og mine ivrige hjelpere klarte fint å lage kuler selv om det ble litt kliss.

Inn i ovnen i 10 minutter og så hadde vi deilige cookies. Egentlig kunne steketiden vært enda litt kortere, men om deigen hadde vært litt fastere hadde det sikkert vært helt perfekt tid.

Smaken var veldig som forventet. Lys, søt og vaniljeaktig. Jeg fikk en litt tørr ettersmak i munnen etter noen av munnfullene, slik man kan få av visse sorter småkaker, men det var ikke så mye at det var plagsomt. Siden dette var første test lagde vi kakene helt rene, men neste gang vil jeg nok tilsette noen sjokoladebiter. Det sto på pakken at det var nok deig til 12 stk. Jeg synes kanskje de ble litt store, så neste gang kommer jeg til å lage noen flere og heller redusere størrelsen et par hakk. Og bruke mjukt smør i stedenfor smeltet. Er nok lettere å få ti len mjuk kjerne da.

Disse kan det absolutt bli gjenkjøp av. Siden de var så utrolig raske og enkle å lage kan det være greit å ha en pose stående i skapet slik at de kan lages på impuls. Varme, nybakte cookies er jo aldri feil. Fin nyhet!

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Roastbeef er uten tvil noe av det aller beste jeg vet. Jeg husker fremdeles første gang jeg smakte, og etter det har det vært favorittpålegget fremfor noe annet.
For meg er det hakket for dyrt å spise til hverdags. Samtidig ikke så avskrekkende at man ikke kan unne seg litt en gang i mellom. Og når jeg nå så at Gilde har lansert en løvtynn utgave måtte jeg bare kjøpe. Har tross alt ikke spist roastbeef siden jul, så da er det innafor.

Dette er langt i fra noen revolusjonerende nyhet. Det kan knapt kalles nyhet i det hele tatt. Allikevel blir man jo nysgjerrig på om løvtynt format gjør seg på et pålegg som egentlig kler å være litt robust.

Og jada, dette fungerte bra. Selvfølgelig. Jeg synes de finskårede skivene gjorde inntrykket både delikat og innydende, og smaken var god som alltid. Saftig og godt kjøttpålegg. Litt søndagsluksus for meg.

Det kan absolutt hende jeg kjøper denne pakken igjen. Altså hvis jeg skal ha ferdigpakket roastbeef. Jeg pleier oftest å benytte sjansen når butikker med ferskvaredisker har tilbud, da er det litt bedre hektopris og forhåpentligvis ganske nystekt kjøtt. Men når ikke det er tilgjengelig og jeg virkelig trenger roastbeef, er dette et veldig akseptabelt alternativ. Absolutt.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Da var det på høy tid med en bloggpost igjen. Uken bare forsvant og jeg rakk rett og slett ikke sette meg ned og skrive noe innlegg før nå. Sånn er det innimellom.
Husk at jeg ofte er mye mer aktiv på andre plattformer, både Instagram og Snapchat, når det er rolig på bloggen. Og ellers også. Titt gjerne innom der hvis det ikke kommer noe nytt her.

Nå har vi testet nytt lørdagsgodt. I fjor høst lanserte Brynild til min store glede en pose med deilige gelefigurer kalt Søte Rakkere. (Innlegg her.) Nå i vinter har de fulgt opp, og introduserer oss for to typer rakkerslektninger. Sure Rakkere og Myke Rakkere. Veldig kult at serien utvides! Siden de Søte Rakkerne ble veldig godt mottatt her i huset, skrev jeg de nye variantene tidlig opp på testlisten min. Og først ut er posen med de mjuke.

En artig liten tekst på baksiden av posen fortalte at folka på godterifabrikken er fornøyde med produktet sitt. Godt å vite. 😊

Jeg kjente en veldig fruktig og fristende duft da jeg sprettet posen. Lovende.

Som dere ser ligner disse figurene ganske mye på de Søte Rakkerne. (Bilder av dem her.) Det er diverse insektformer i ulike farger. Allikevel er det en tydelig forskjell, disse her har mjukt skum på baksiden. Og det var akkurat som om skummet gjorde inntrykket her en anelse mildere. Kommer ikke på noe mer dekkende ord å beskrive dem med. Gode var de i alle fall. Jeg likte dem om mulig bedre enn de Søte Rakkerne. Konsistensen var fersk og bløt, og selv om de kjentes litt seige, var de ganske lette å bite over. Smaken var søt og barnevennlig, og de ulike fargene hadde forskjellig smak. Det eneste som var litt dumt, var at det ikke var en orange bit med appelsinsmak i posen. Det skulle det ha vært. Skåla ble uansett tømt på et blunk og jeg fikk beskjed fra sufflørene om å skrive gjenkjøp hvis jeg skulle blogge om dem. Så da sier vi det.

Mjuke Rakkere er definitivt et veldig lettlikt godteri. Her får man ingen ekstreme munnopplevelser, bare trygge, snille og familievennlige godbiter. Jeg har sett dem i mange butikker rundt omkring, så antar at posene nå er lette å få tak i. Det skal dog bli spennende å se om de klarer seg i godtejungelen der ute. Jeg har jo sett lignende poser fra andre produsenter komme og gå opp igjennom så lenge jeg har holdt på med denne bloggen. Kampen om hylleplassen er tøff. Men la oss heie litt. Jeg liker smakene fra Brynhild og krysser fingrene.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Har dere sett at det har kommet en ny Dent Crush? Med smak av bringebær og jordbær? Den lyste mot meg i kassa på Coop her for litt siden. Kult at serien utvides.

Jeg har tidligere skrevet om to andre Crushsmaker her på bloggen. Solbær Lakris  og Fersken Jordbær. Men den jeg faktisk har endt opp med å kjøpe regelmessig, er den gule esken med smak av bare lakris. Har aldri skrevet innlegg om den, men den er veldig god. Nesten litt vanedannende når jeg tenker etter.

Jeg synes Crushene befinner seg i området midt mellom pastiller og godteri. De selges som pastiller i esker, og ligger sammen med de andre pastilleskene i butikkene, men både smak og konsistens er veldig nært opptil godteri.

For dere som ikke har prøvd noen av Crushvariantene, kan jeg forklare at det er litt store, flate gelépastiller med en litt stivere, nesten dragert overflate. De er ikke harde, man tygger lett rett igjennom, men det kjennes at det ytterste laget skiller seg konsistensmessig fra resten av pastillen. Jeg synes de er skikkelig gode. Man tar en i munnen, tygger igjennom, og så kan liksom restene ligge og godgjøre seg i munnen som en pastill. Om man ikke tygger opp alt med en gang da. Jeg gjør er forbausende lett det.

Smaken på disse her var lett fruktig, søt og god, og naturligvis kjentes tydelig bringebær gjennom hele pastillen. Det var i alle fall det jeg innbilte meg at jeg kjente. At det også var litt smak av jordbær var ikke så lett å skille ut. Totalen var i alle fall som røde bær, så det skjønner hva jeg mener. De er ikke tilsatt sukker, men søtet med flere kunstige søtstoffer. Et av barna her mente det smakte som en slags seigmann uten sukkerstrø, og jeg har ingen problemer med å se den referansen. Riktig gode på en mandag – når man egentlig ikke har lov til å spise snop.

Som jeg har sagt tidligere synes jeg Dent er flink til å fornye seg. Det kommer stadige nye varianter og smakskombinasjoner. Veldig bra. Lurer på om det kommer noe til maislippet også? Vi får vente og se.
(Og tips meg for all del om dere vet noe.) 😀

Gjenkjøp: Ja