Har gledet meg lenge til å prøve disse nye ferdig Originiale-pastarettene fra Stabburet , og har siden 1. februar egentlig bare ventet på en passende anledning. Og den kom i forrige uke da jeg ble sittende litt lenge på jobben en ettermiddag, og kom hjem etter at mann og barn hadde spist opp fiskepinnene. Ååå, så leit….

Liker Originale-pizzaene ganske godt, så hadde litt forventninger i forkant. Skal medgi det. 🙂
Dette er altså fiks ferdige frosne pastaretter, og de kommer i 4 varianter ; Tagliatelle Bolognese, Penne Mozzarella, Penne Paprika Pikante og Tagliatelle Prosciutto (Skinke), som er den jeg prøvde. Den inneholder pasta og skinke, sammen med brokkoli, soltørket tomat og artisjokk i en kremet ostesaus. Høres jo digg ut da!

Den skulle varmes i micro’n i ca 6 min, rett fra frossen tilstand. Så måtte jeg røre rundt og vente litt igjen slik at varmen fikk fordelt seg. Så var det bare å dig in!
Og mmmmmm, nam nam. Jeg ble gledelig overrasket her altså. Selv om jeg var positiv i forkant er jeg realistik også, og hadde derfor forventet et godt snev av sånn fabrikkmatsmak som veldig mye ferdiglaget mat har. Mern den smaken var faktisk ikke tilstede her.

Sausen var veldig, veldig god. Den skulle jeg gjerne hatt oppskriften på! Var bra krydret og hadde noe småsterkt i seg som man kjente i munenn etter at man hadde svelget. Den minnet faktisk om sausen på Chicken Diana-retten som man kunne kjøpe på Jimmy’s på Aker Brygge for ca 10 år siden. Noen flere som husker den? Hvis noen av dere matbloggere der ute smaker retten og klarer å lage en saus som er like god, så send meg veldig gjerne oppskriften! 😛

Grønnsakene var også gode. Brokkolien var ikke dau eller vassen og det var kledelig store biter artisjokk. Pastaen var heller ikke dvask eller slapp, men akkurat passe i konsistensen. Og det er jo ikke alltid en selvfølge på sånn micromat.

Et lite aber var det  da. Jeg synes absolutt alle ferdigretter som inneholder kjøtt, enten det er kylling, skinke, bacon eller hva, inneholder minimalt med kjøttbiter. Og dette var også tilfellet her. Tror jeg fant fem små biter som lignet på noe oppdelt kjøttpålegg, så dette er nok ikke retten hvis man er kjøttsulten. Men siden resten var så godt, lot jeg det ikke irritere meg en smule. Det kunne faktisk også vært litt større porsjon, for jeg ble ikke akkurat stappmett. Men så var jeg veeeldig sulten da. Hadde ikke spist siden lunsj og den besto bare av en kjapp salat.

Det frister absolutt til gjenkjøp av denne, skulle f.eks ønske jeg hadde en i fryser’n akkurat nå…
Skal også se om jeg får prøvd de ndre variantene – og lover selvsagt å skrive innlegg om dem.  🙂
Noen flere som har testet denne eller de andre variantene?

Vet det er flere enn meg som setter pris på mat av type Tex Mex sammen med gullrekka på fredager. 🙂
Og nå på fredag testet vi ut en liten, snerten nyhet fra Santa Maria. Nemlig salsa på spruteflaske.

Jeg har sett den i to varianter, en Medium og en Kids Style. Siden vi spiste etter leggetid for de små, ble det til at vi testet Medium-varianten.

Var først litt redd for at den skulle være veldig tynn og flytende, men den hadde fin og litt småchunky konsistens. Sprutehullet i flasken var stort nok til at klumpene  kom ut, det var ikke noen som satte seg fast eller sperret veien.

Smaken var som salsavarianter flest; altså god, og medium er perfekt for våre litt sarte og trauste, norske ganer. Regner med at dere alle vet hvordan salsa smaker… Vi hadde den til nachos med cheddar, mmmmm, sikle sikle… 😛

Hadde forresten vært artig å teste ut Kids-varianten også – si i fra hvis noen av dere / deres barn har smakt den.

Synes faktisk ideen med en slik flaske var veldig god.
Og siden det stadig kommer nye fredager, der vi trenger tilbehør til den tidligere nevnte gullrekka, blir det ganske sikkert gjenkjøp av denne. 🙂

Måtte jo bare prøve denne da.  En Hønefosser fra Leiv Vidar! (Etter en gammel oppskrift vi fant i en skuff på loftet!) Ha-ha, festlig. Man går ikke forbi noe i pølsedisken med den navnet. 🙂
I følge produsenten er dette en en mild, aromatisk og røkt pølse med fin balanse i krydderet.
Ja… hmm, kan si meg enig i det altså.

Konsistensen var noe midt i mellom røkt kjøttpølse og wiener, og det var fin knekklyd ved første bit. Nice.
Jeg synes den var veldig god jeg. Er kanskje en pølse mer for voksne enn for barn, -siden den hadde såpass mye smak, men min glade yngste datter gumlet den nå i seg uten å nøle.

Kan jo kjapt nevne at Leiv Vidar nå faktisk har kommet med fire spesialvarianter, som kan kjøpes i alle Meny og Ultrabutikker rundt omkring. De andre heter Løkwurst, Ugly-dog og Ostewurst, og alle har noen artige undertitler. 🙂
Skal nok prøve disse andre også etterhvert, så dere får følge med.

Kan godt hende vi kjøper denne igjen altså. Er sikkert på at den gjør seg supert på grillfest til sommern.
Noen andre som har prøvd dem? Eller noen av de andre variantene?

Som den observante leser trolig har fått med seg, er jeg ofte begeistret for produktene fra Sørlandschips. Mye godt som kommer derfra ja… Så potetstikks fra dem var så klart en god nyhet i mine øyne. (Ja de skriver det faktisk med to k’er) De har lansert den i to varianter; en med Havsalt og en med Bacon. Foreløpig har jeg bare funnet den med havsalt på butikken (Ultra), og slik ser den ut.

Må medgi at jeg ble litt skuffa over denne sørlendingen altså. Isolert sett var smaken god. Den smaker som helt vanlig salt Sørlandschips, og det er jo godt. Men konsistensen her ble helt feil. Jeg hadde forventet meg noe a’la Potetsticks fra Kims, men dette var omtrent bare som oppdelte chipsflak. Kanskje en smule tykkere?
Jeg fikk tydelige assosiasjoner til rusket nederst i potetgullposen, og følte at jeg satt og spiste opp noen gamle rester. Det ble noe udelikat over det hele, selv om det egentlig ikke ser slik ut på bildet.
Verken fugl eller fisk synes mannen min, så vi var ganske enige om at dette ikke blir noen gjenganger her i heimen.

Noen som har smakt den med Bacon? Er det god? (Tror egentlig ikke jeg gidder å smake på den altså…)
Tror nok jeg holder meg til den gamle gode sticksen fra Kims 🙂

Jeg har alltid likt rifla chips bedre enn flatt. Det er noe mer solid, robust og tøft over hvert flak.
Jeg liker ikke pinglechips, he-he.
Disse nye paprikachipsene med rømme fra Kims hadde dermed alle forutsetninger for å score høyt på Consumings snacksbarometer.
Fikk først smaksprøve på dem på Meny. Ble ikke overbevist, men heller ikke skremt. Kjøpte en pose med hjem, så mannen og en kompis også kunne få teste. De likte den veldig godt, jeg ble sånn passe middels begeistret.

Det smakte veldig rømme med en gang. Rømmesmaken fylte på et vis hele munnen, men forsvant ganske kjapt igjen. Og da kom paprikasmaken mer til sin rett. Jeg fikk lyst til å ta flere og flere flak, så noe var definitivt riktig her. Det smakte faktisk ganske fyldig, og jeg fikk følelsen av å spise noe, ikke bare småspise. Hvis dere skjønner forskjellen.

Det er faktisk også en av de mektigst chipsenetypene  jeg har prøvd, man trenger ikke så veldig mye før man er fornøyd.

Posen er forresten hvit inni. Litt uvanlig, men en artig detalj.

Tror nok ikke jeg kjøper den igjen til bare meg selv, men blir ikke forundret om min kjære mann fører opp en pose på handlelisten. 🙂

Noen flere som har smakt?

Det er ikke så ofte vi har potetstappe til middag. Og de få gangene vi har det, foretrekker jeg faktisk å lage fra bunnen fremfor å bruke halvfabrikata. Men nå måtte jeg selvfølgelig teste ut Noras nye løsning; frossen Hjemmelaget Potetstappe.

Dette er altså en pose fra frysedisken, med noe lysegult oppi, som ser ut som om det har gått igjennom en kjøttkvern. Pussig.

Man koker opp melk, tilsetter denne substansen, og koker opp igjen. Og så har man potetstappe.  
Jaja, var jo verdt et forsøk tenkte jeg.

Den smakte nok en anelse mer poteter enn disse posene med pulver man kan kjøpe. Og ja, den var helt grei å spise. Men jeg  jubler nok ikke innvendig ved tanken på å kjøpe den igjen. Det er og blir posemat. Den hadde nok smakt bedre med enda litt mer smør i (jeg var litt gjerrig), så hvis jeg noen gang lager den igjen, skal jeg huske på det. Og så måtte jeg ha i litt gressløk.

Synes faktisk det var litt mye hassel å lage den. Når jeg tenker etter tok det ikke så lang tid sånn egentlig, men det føltes litt sånn allikevel. 

Tviler veeeeeldig på om denne har kommet for å bli altså.  Hva tror dere folkens?
Men teamet hos Nora skal ha for kreativiteten! 🙂

Selv sier Tine: “Norvegia Fyldig er godt egnet for skiving og riving, og kan brukes til mer enn pålegg. Norvegia Fyldig har gode smelteegenskaper og passer godt i både kalde og varme retter, som f.eks. salater, sauser, tacos, pizza og pai, og ikke minst til ostesmørbrød. Osten fås i bit og som ferdig skivet, tilpasset både de som bor alene og i familiehusstander.”
Oi, oi, oi, høres helt fantastsik ut altså! 😉

Mmmm, deilig fersk og urørt ost

Prøvde den på rundstykket mitt i dag tidlig, og synes den var god. Merket ikke så veeeeldig stor forskjell altså. Men smaken var liksom litt fydeligere i munnen. Kjentes mer som en Goudaost. Ikke bare gulost.
Ga en snei til hver av jentene så de kunne prøve, og eldstefrøkna maulet den rett ned uten å ense at den smakte annerledes. Vesla var litt mer skeptisk og spiste ikke opp sin. Kan hende det ble litt for sterkt for en 2-åring sånn uten noe ved siden av, eller at hun ikke var i ostehumør akkurat da. Skal prøve å gi henne den på ei brødskive ved neste anledning og se på reaksjonen.

Prøvde uten paprika eller annen pynt, for å virkelig kjenne på smaken

Selv er jeg også glad i den varianten som heter  Norvegia Vellagret , så egentlig kunne jeg kanskje bare kjøpt inn den igjen? Er det behov for denne fyldige varianten også? Blir spennende å se om den varer.  Hva tror dere som er ostefans?
I en ostedisk nær deg, he-he. 

  

 Har vært spent på denne helt siden jeg fikk nyss om at den skulle lanseres. 
Og “denne” er altså Popcorn med cheddar fra Maarud. 

Husker Sørlandschips hadde noe som het Ostepopcorn på slutten av 90-tallet, og det var jeg veldig begeistret for (Husker dere den Guro og Lene? Dukket stadig opp på vorspiel i Arnegårdsveien, he-he…)
Hadde håper at denne varianten smakte noe av det samme. Liker ostepop veldig godt, så var absolutt positivt innstilt i forkant av smaking.

Synes det luktet mest vanlig popcorn da jeg åpnet posen. (Da den hadde ligget åpen en stund, ble den karakteristiske osteosen imidlertid mer fremtredende ja…) Popcornet var mer orange enn vanlig i fargen, særlig noen av eksemplarene.

Hmm, det smakte egentlig ikke så veldig cheddar synes jeg. Man kunne fint ane tendensen altså, og de tydelige saltkornene fra vanlig popcorn var fraværende, men det var litt mildere enn jeg hadde trodd og håpet. Jeg synes for all del popcornet var godt, ingen tvil om det. Men det kunne med fordel vært ha vært litt tydeligere cheddarsmak. Ble kanskje litt for lite særpreg og litt for lite ost. Selv om det i rettferdighetens navn skal sies at bitene nederst i posen smakte mye mer/sterkere enn de på toppen. Kanskje dette cheddarstøvet glir av og samler seg på bunnen?

Blir nok heller ostepop neste gang jeg craver for noe med den type smak altså.
Jaja, artig å ha prøvd uansett, utelukker ikke gjenkjøp, -og vi spiste opp alt sammen når vi først var i gang. 🙂