På tide med et innlegg om Stratosmuffinsene fra Toro. Nyhet sammen med Smashvaflene jeg skrev om her. Dere som følger meg på Instagram vet jo at jeg hadde kjøpt pakken, så ingen vits i å utsette innlegg om dem. 😉 –Og til info er disse glutenfrie – bra!

Var egentlig litt skeptisk til disse, men kunne selvfølgelig ikke la være å teste dem. Det er jo en artig ide, veldig kommersiell!
Pakken inneholdt selve kakemixen, en pakke med 14 Stratorullbiter og 10 muffinsformer.

Røren var ferdig på 1-2-3, -superenkelt, og så var det bare å fylle i formene. Til slutt en Startosbit i hver muffins og inn i ovnen i 12 minutter. Kjapp prosess fra start til mål.

Muffinsformene har faktisk bilder av Stratoskua, og de var ganske små. Så da ble det følgelig små muffins. Fint det. Helt greit. Man trenger ikke spise større muffins.

Vi hadde ikke dyttet alle sjokoladebitene langt nok ned i hver form, skulle ha druknet dem litt mer i røre ser jeg. Ah, det gjorde ikke noe. Sjokoladene som stakk litt opp fra massen ble ikke svidd eller palget av at de tittet fram.

Dette smaker helt gjennomsnittlige muffins med lys sjokolade. Ikke noe ekstraordinært å spore. Selvfølgelig var de gode. Nystekt bakverk, med halvsmeltet sjokolade er alltid nydelig på en småkald vinterdag. Kjente dog ikke spesifikt at det var Stratos i dem. Niks, jeg ble ikke sjarmert, lot meg ikke overbevise. Skal litt mer til for å imponere meg.

Det som kanskje var det beste med hele pakken, var at det var igjen 4 Stratosbiter da hver miffinsform hadde fått sin. Og som så mange ganger ellers hadde jeg hjelp av to små kokker på kjøkkenet, og de mente virkelig de fortjente belønning i form av sjokoladebonus for strevet, og vips var bitene borte.

Antagelig blir det ikke gjenkjøp av disse. Kan like gjerne lage vanlige muffins med hvilken som helst sjokoladebit til halve prisen. Men ja, selvfølgelig moro å ha prøvd. Og folkens, jeg garanterer mer baking i nærmeste framtid. Følg med 😉

Hva synes dere da?

Gjenkjøp: Nei

Leverpostei med bacon er i seg selv ingen nyhet. Langt i fra. Men denne varianten er ny: Ovnsbakt Leverpostei med bacon fra Stabburet. (Og for ordens skyld kan jeg opplyse om at denne boksen ikke var med i posene med mat jeg fikk fra Stabburet, jeg har kjøpt den selv.)

Jeg spiser ganske mye leverpostei, og en av de jeg liker aller best er nettopp den originale ovnsbakte varianten fra Stabburet. Det var derfor ikke noe tvil om jeg skulle teste baconutgaven da jeg spottet den en av mine snuserunder i matbutikken. Fint med sunt pålegg, og her får vi jo i oss både jern, folat og vitamin B12.

Det luktet ikke spesielt sterkt bacon da jeg tok av lokket, men man kunne ane tendensen.

Den var akkurat like mjuk og lett å smøre utover som originalen. Bra! Liker ikke disse harde, usmørbare leverposteiene som ødelegger og maltrakterer hele brødskiva. Jeg har valgt bort mang en leverpostei med nydelig smak grunnet feil konsistens og dårlig smørbarhet.

Her kjenner man fint baconsmaken, men den er ikke veldig dominerende. Hadde trodd den skulle være noe tydeligere. Leverposteien er ganske mild og rund, men virker litt saltere enn den originale varianten. Egentlig ganske logisk. Baconinnslaget kjente jeg mest høyt oppe i ganen, helt opp mot nesa.
Den var fersk og fin slik disse leverposteiene skal være, og det ble riktig så gode brødskiver med iskald, forfriskende melk til. Kan også legge til at den fungerte bra både med og uten agurk. Og hvis det er flere med barn som er opptatt av at leverposteien skal være glatt, så kan jeg betrygge dere om at det ikke noe fare. Her er baconet kvernet, så det er ingen klumpete ulumskheter.

Måtte vente med å legge på agurken til jeg hadde smakt leverposteien bar.

I skrivende stund har vi nesten spist opp det meste av denne, og jeg er helt sikker på gjenkjøp. Fint med litt variasjon. 😀
Har noen av dere smakt den?

Gjenkjøp: Ja

Dette var en gledelig overraskelse. Mer ostepop i norske butikkhyller!
Vanligvis klarer jeg å snuse opp info om ganske mange nyheter i forkant av produktslipp, gjerne i god tid før lanseringsdato, men denne posen var lenge en godt bevart hemmelighet. Sikter til Knerten Mini Ostepop fra Maarud. Hvilken fantastisk ide! (Snakker nå både som evig ostepopfan og småbarnsmor. -Som helt bevisst lar seg begeistre av det komersielle.)

Disse var veldig små og søte! Mikroskopiske, bedårende og nusselige. Det er virkelig mini-ostepop. Kan tenke meg at Maarud med fullt overlegg har utformet dem i perfekt størrelse for ivrige barnehender. De får business og vi lar oss sjarmere.

Konsistensen er utrolig lett og luftig, og de er ikke for sprøe. Akkurat i det man får dem i munnen minner det bitte litt om Rice Krispies, og så setter ostepopsmaken inn. De er ikke så grisete å ta i som f.eks OLW sin variant -som forøvrig ruler ostepopscenen, og de har en lett, snill og mild ostesmak. Lett å bli “avhengig”, -har man først begynt å nibble er det vanskelig å slutte. Lillemor her i huset sa “det smaker akkurat som ordentlig ostepop jo, og det er bra”. Tror hun hadde mest lyst til å spise med begge hender. ♥

Mmm, er det forresten flere enn meg som liker ostepop som har stått framme natta over? Eller som setter den fram “til bløting” i en skål noen timer før den skal nytes? Da blir den liksom litt mjuk fra luftfuktigheten i rommet. Hørte noen kalle det kram ostepop – en perfekt betegnelse! 😛

Ha-ha, de passer både i barneskål og voksenskål. 😉
Vi er allerede fans av Knertenchips her i huset, det har blitt mange gjenkjøp av både den salte varianten og den med paprika. Og det blir garantert gjenkjøp av disse ostepopene også. -På lørdager I might add!

Hva synes dere da folkens? Er helt sikkert noen kritiske røster der ute…

Gjenkjøp: Ja, mange!

Vafler er noe av det aller, aller beste jeg vet. ♥ Og da mener jeg ordentlige vafler. Heilnorske vafler laget med rømme og sukker. Ikke slike trendy helsevafler med betongmel og gryn. Jeg vil ha the real thing. Det gjør ingen ting om man blir litt glinsende på fingrene når man spiser dem. Det er jo ikke akkurat noe man unner seg hver dag?
Vaffelrøre lager jeg bestandig selv fra bunnen av. Bruker aldri disse vaffelmixposene som finnes. Allikevel måtte jeg gjøre et unntak nå som Toro har kommet med Vaffelrøre med Smash. Morsom idé…

Selvfølgelig var jeg noe skeptisk. Vil i utgangspunktet ikke at noen skal tukle med vaffelen min. Jeg liker den som den er. Men det er viktig å ha en open mind, og når jeg i tillegg har fått ca en zillion tips fra dere om produktet, var det ingen vei utenom. 😛

Esken inneholder røremixen og en liten pose med Smashkuler. De kulene var forresten veldig gode i seg selv. Likte overflaten i høyglans.

Å mikse sammen pulver og væske var gjort i en fei, og så rørte jeg forsiktig inn Smashkulene.

Klart for steking. Synes det var litt vanskelig å fordele kulene utover hele flaten i vaffeljernet, så det ble gjerne at de klynget seg sammen noen steder.

Tja, ikke ille dette her. Smashen var fortsatt overraskende knasende etter steking, og det smakte Smash! Disse vaflene ble bedre enn forventet det innrømmer jeg gladelig, men de var veldig mektige.

Vaffelen alene smaker ikke så mye, den ble veldig anonym. Det er kanskje sånn Toros vafler fra pose smaker?
Når man tar en vaffelbit i munnen og får fra et område uten Smash er det nesten litt skuffende. Nettopp fordi man forventer noe mer. Men for det meste kjenner man den deilige sjokoladesmaken godt her, og man trenger ikke pålegg på vaflene. De kan så avgjort spises som de er.

Et artig påfunn dette, og moro å ha smakt. Blir allikevel ikke noe gjenkjøp fra meg.
Dere som hørte meg på Morgenklubben med Loven og Co i dag tidlig igjen, noterte seg kanskje at jeg ikke akkurat gikk i taket av begeistring over disse her… Uansett moro med en ny radioopptreden. De er jo så hyggelige! 😀

Hva synes dere? Det er helt sikkert flere enn meg som har testet denne mixen?

Gjenkjøp: Nei

En kjap liten post om denne blussende nyheten: FUN Light Vannmelon fra Stabburet.
FUN Light fortsetter suksessen med Årets Smak, og jeg fikk med denne da jeg var så utrolig heldig å få vareprøver fra Stabburet før helgen. 😀

FUN Light-serien er jo saft uten sukker, og produsenten kaller det “bekymringsfri drikkeglede”! Måtte humre litt da jeg leste det. Vi bruker ikke så mye saft her i huset, men innimelleom har jeg pleid å kjøpe den gule FUN Lightvarianten. Og den synes jeg er god. Vel, spennende å teste en annen farge.

Det luktet veldig godt og fruktig da jeg åpnet flasken. Pussige nok luktet den ferdigblandede saften i glass på en annen måte. Nesten litt stramt og vanskelig å beskrive egentlig.

Stabburet kaller smaken forfriskende og unik. Jeg synes smaken var ganske så spesiell. Den er fruktig, akkurat som lukten, og den var mye søtere enn jeg hadde trodd. Det smaker ikke bare vannmelon, mer generell melon hvis man kan si det, ispedd eksotiske frukter. Hadde jeg ikke visst at det skulle være vannmelonsmak, kunne jeg like gjerne trodde det var en eller annen tropisk miks.

Jeg blandet nok det første glasset for sterkt, men da jeg prøvde med en litt svakere variant var den grei. Leskende på en ung måte og absolutt best kald. Sommerlig. Hadde jeg vært fjorten år hadde jeg sikkert blitt veldig begeistret. Nå har jeg trolig for gammel smak, og foretrekker noe som er litt mindre syntetisk. Høh.

Vi kommer helt sikkert til å drikke opp resten, for den var helt okay, men neste gang jeg skal kjøpe saft velger jeg igjen min gule favoritt. Uansett veldig morsomt å ha smakt! Og så synes jeg etiketten var lekker! (Den er mye freshere i virkeligheten enn på bildet.)
Se forresten kommentar fra Mia under dette innlegget om hvordan man kan lage gele av FUN Light.
Så kreativt – og da kan man jo få gele i massevis av smaker!

Har noen av dere smakt denne enda?

Gjenkjøp: Nei

Nå har det kommet noen spennende nyheter fra Findus. Jeg har blant annet observert en fiskegrateng med ny vri, og flere varianter i den nye serien “Fisk i en fei“. Har foreløpig smakt på en, og det er Torsk med pestosmør.

Det finnes et lite oppskriftshefte til denne serien, og jeg valgte å følge forslaget til Findus slavisk da jeg skulle tilberede vår torsk. Måtte være sikker på å få et OK resultat. Skjønt, man kan ikke gjøre feil her. Blir nesten komisk å kalle dette å tilberede. Dette klarer alle! Fiskestykkene, med sitt respektive tilhørende urtesmør kommer nemlig i noen geniale små stekeposer, og de kan puttes i stekeovnen eller micro’n hvis man foretrekker det. Siden jeg ikke har micro måtte jeg ta dem i stekeovnen, og lot dem stå inne i 35 minutter. (I micro’n er de ferdige på 4 minutter!!)

Findus foreslår at man serverer akkurat denne varianten med pasta og revet parmesan. Så da gjorde jeg det. Tilsett litt olivenolje, nykvernet pepper og basilikum, så har du middagsretten.

Jeg likte denne fisken. Det smaker selvfølgelig torsk. God, ren tosk uten bein. Pestosmøret er ganske mildt, smtidig som det gir en tydelig, fin smaksvri, og gjør fisken mer spennende enn om man hadde brukt vanlig smeltet smør (som også er godt altså). 😛 Det var også positivt at det var så lett å tilberede, og ikke minst renslig. Jeg liker nemlig ikke griseri!

Hjemme hos oss spiser vi ofte fisk. Jeg er opptatt av at barna mine skal spise ordentlig, -er ganske streng der, og mener f.eks at pølse i lompe og tilsvarende simple matløsninger bør være forbeholdt barnebursdager etc. Jeg har heldigvis barn som er glad i fisk, så det er aldri sure miner rundt bordet når fisk står på menyen til middag. (Det gjelder bare å velge riktig fisk, he-he.)
Nå gleder jeg meg til å etter hvert teste de andre variantene i serien;  Torsk med Middelhavssmør og Torsk med sitron- og persillesmør. Synes forresten tallerknene Findus serverte fisken på i sitt lille oppskriftshefte var utrolig lekre. Skulle gjerne hatt noen av dem. Pluss for delikate bilder, Findus. 😀

Har tenker dere om denne torskeløsningen? Har produktet kommet for å bli?

Gjenkjøp: Ja

Jeg bare lurer kjapt på om noen har prøvd denne?
Den fantastiske oppfinnelsen “til effektiv forbereding av kjøttdeig”: Hackit
Leste om den før jul, men så den for første gang på Rema i uken som gikk. 😛 Mulig jeg er litt treig.

Jeg bruker faktisk minimalt med kjøttdeig i matlaging, men har selvfølgelig vurdert å kjøpe en slik en. Kanskje mest av nysgjerrighet.
Men før jeg eventuellet anskaffer en hadde det vært OK å vite om den funker?
Noen som har erfaringer?

Synes det er så komisk. I august i fjor lanserte Freia sin Boble-sjokolade. -Som forøvring luktet mistenkelig relansering av Freia Melkesjokolade Porøs. (-Dere husker den?) Forskjellen her var den boblete overflaten. Artig ja, -men helt umulig å dele opp i biter. Ble jo bare ekstra mye nevjing. Og en sjokolade av slik størrelse skal da ikke spises alene. Den skal brytes opp og deles. Hva var greia? Joda, det ser jo artig ut med bobler i ulik størrelse, men akk så uendelig upraktisk. Og veldig vanskelig å dele opp helt rettferdig når flere barn skal dele!

Ikke mange dager etter Freias lansering og profilering i høst kom Nidar på banen. Den velkjente blå Stratoskua begynte å danse relativt hyppig over TV-skjermene våre. På slutten av reklamesnutten understreket de at dette var originalen siden 1936, og vi tok alle poenget. Budskapet var klart. Stratos krevde eierskap til boblene, det er jo hele identiteten til sjokoladen. Selvfølgelig er det det. Og vi vet jo alle hvem som kom først med bobler!

Jeg hadde ikke trodd Stratos trengte å ta opp kampen noe videre mot Freias Boble, men nå har de jammen kommet med en Stratosplate med ny vri. Yes, en boblete overflate. Riktignok i et ryddigere format enn Freias variant, men det er fortsatt bobler. Nyhet er nyhet, så jeg kjøpte et eksemplar.

Jeg forutsetter at det er overflødig å beskrive smaken. Stratos er godt og den smelter i munnen.
Men etter å ha åpnet og delt opp denne platen for å legge bitene rettferdig i ei skål, satt jeg igjen med litt av samme følelsen som da jeg hadde kjøpt Freia Boble (som det aldri har blitt gjenkjøp av by the way). Dette er upraktisk. Boblene på toppen er irriterende. Var dette egentlig en nødvendig lansering? Er det et furtent “svar” til Freia, for å igjen understreke hvem som eier boblene? Eller var denne varianten planlagt og under utvikling og testing før Freia kom med sin variant? Noe som vet?

Håper virkelig ikke den ordinære Stratosplata forsvinner til fordel for den boblete. Jeg kommer nemlig til å velge den med flate ruter neste gang jeg trenger en stor Stratos. Uten tvil.
Hva foretrekker dere da?

Og sånn på tampen. Kan noen fortelle hvorfor den artige Stratoskua har jur? Den fremstilles da som hankjønn? Gjør den ikke? I reklamefilmene for Stratos Dobbel, der den hvite kua også er med, kommer det tydelig fram at det er den som er hunkjønn? 😛 På stratos sin hjemmeside står det at kua er ei ku, -og ikke en okse. Vel, jeg er ikke overbevist… 😉

Gjenkjøp: Nei