En kjapp liten tubepost før jeg tar kvelden. Det går mye reklame for Mills Kaviar på TV om dagen, og jeg har nå smakt de to nye variantene deres: Mildrøkt kaviar og Ekstra røkt kaviar. Jeg spiser ikke så mye kaviar til daglig, men synes det er godt innimellom – særlig til egg selvfølgelig, så vi har alltid ei tube i huset.
Mills har nå begynt å bruke noe de kaller røkeskala, med verdier fra 1 til 3 på tubene sine for å indikere hvor kraftig røkesmak vi kan forvente oss på kaviaren. Jepp, vi får det grundig forklart i TV-reklamen deres.
Den Mildrøkte varianten, med verdi 1 på røkeskalaen er ganske blass i fargen og smakte ikke så veldig mye. Kanskje fordi den inneholder mindre salt? Kan jeg driste meg til å kalle den litt tam? Men det er trolig meningen, og for barn som liker kaviar kan den sikkert være en vinner. (Jentene mine nektet å smake.) Min spontane Tante Ingrid mente den minnet ganske mye om Kaviarmixen til Mills, og når jeg tenker etter er jeg enig i det. Blir spennende å se om begge produktene kan overleve. Hva tror dere?
Den Ekstra røkte varianten, med verdi 3 på røkeskalaen har en dypere lakserød farge. Synes den var mye lekrere å se på enn den mildrøkte varianten. Den er definitivt kraftigere, og smaker faktisk mer røkt. Den var ganske god. Kan man kalle en kaviar frisk? Eller dyp? Eller voldsom? Synes det er litt vanskelig å beskrive. Ha, lurer forresten på om det er ordentlig røkt smak eller bare røkesmak fra sprayflaske? Jeg likte forresten også tuben godt på denne. Den er mindre, har mer eksklusive fargenyanser og en mye bedre kork.
Min artige Onkel Haldor (nevnt i tidligere innlegg) likte også denne godt og mente det absolutt måtte bli gjenkjøp. Jeg tror nok jeg holder meg til den originale blå varianten framover.
Hva med dere folkens?
Edit: Etter spørsmålet mitt lengre oppe her ang røkingen av Mills kaviar, se svar fra Mills:
“Da Mills kaviar ble lansert i 1952 var røking en selvskreven del av produksjonsprosessen. Ferdig modnet rogn, fra torsk fanget i Lofoten, ble røkt med bøkeflis etter nøyaktige håndverksmessige prinsipper. Slik gjorde vi det i starten, og slik gjør vi det fortsatt.
Røketid varierer fordi hvert eneste parti med rogn er unikt, og alle røkesekvensene må nøye tilpasses sammensetningen av rognen som er i røkkammeret. Røkingen gir en særpreget og unik kvalitet til kaviaren. Vi mener at hemmeligheten bak den gode smaken ligger i røken. Det er derfor det bare er Mills kaviar som smaker som Mills kaviar.”
Tusen takk for oppklaringen!
Enig med Onkel Halvor, synes den mest røkte så spennende ut, den må jeg prøver på jobb, for der spiser jeg mye kaviar. Og du har rett…litt vanskelig å definere kaviar, for den er ikke frisk, heller da dyp…eller kraftig… Ler når jeg ser for meg mennesker sitte og spraye røkesmak inn i kaviartubene;)
Beklager, jeg mente Onkel Haldor…..
He,he, det jeg sa var vel at dette var en smak for ekte mannfolk :-). ( Og de tøffeste kara er ofte damer)
Fantastisk at du leser bloggen min Onkel Haldor!
Og ja, det var noe sånt du sa ja.
Bare for å konstatere, har jeg nå smakt, nytt, og likt ekstra røkt kaviar. Og fargen gjør meg enda glad:)