Lurer på hva jeg skal blogge om i desember?! Alle juleproduktene kommer jo nå. Spørs om det må bli bloggpause, eller innlegg om bare gamle varer. Neste produktslipp er jo ikke før i uke 8 heller! Så utrolig lenge til! Jaja, nå har vi i hvertfall smakt på disse: Gifflar gingerbread fra Pågen.

Ble jo tipset om disse av sjefstipser Elin for lenge siden, men fant dem altså ikke før nå i helgen som var. På Ica. Må tilføye at de siste ukene har vært ekstremt hektiske her i huset, så jeg har verken fått løpt og snust så mye i butikker eller blogget så mye som jeg egentlig har hatt lyst til.

Disse smakte…. tamtarata: kanelboller med innslag av pepperkake. Akkurat som forventet. Man kjenner både ingefær, nellik og kardemomme, helt typisk pepperkakesmak. Eller egentlig smakte de mer som pepperkakedeigen enn de ferdigstekte pepperkakene. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i ordinære Gifflar, synes de er litt for deigete. Baker mye heller kanelsnurrene mine selv. Disse var også litt deigete og føltes tunge i magen, og som nevnt i innlegget om pepperkakeboller i 2011, synes jeg pepperkakesmaken bør være forbeholdt pepperkaker. De falt faktisk heller ikke særlig i smak hos medsmakerne mine, dermed blir det ingen gjenkjøp av disse.

Gjetter at de ikke kommer tilbake neste år. Hva tror dere? Og kan noen forklare meg hvordan Gifflar klarer å overleve som produkt år etter år? Beats me! 😮

Gjenkjøp: Nei

Husk å følge meg på Instagram folkens; @consumings 

Og på Bloglovin’ får dere updates når jeg poster nye innlegg.

Okay, hvem klarer å gå forbi en bugnende kasse med smultringer akkurat i det man kommer inn i butikken? Ganske sulten på lunsj, fast bestemt på kjøpe en salat… Ikke jeg i hvertfall, og disse var utrolig gode!

Kan konstatere at julehvetemelet er på plass.

Og så oppdaget jeg denne stabelen med snacksesker. Fulle av småknitrende poser fra Kims… Måtte jo kjøpe med et eksemplar, noe annet ville vært å svikte bloggen. Men vi skal ikke smake før til helgen. Lover å lage innlegg så fort posen er åpnet. Ser for meg at disse er veldig gode!

Dette er ikke noe nyhet, men tenkte jeg måtte lage et innlegg om den for det. Pastasaus Quattro Formaggi med fire oster og urter fra Knorr. Perfekt kombinasjon!

Jeg har lenge nesten utelukkende brukt sauser fra Toro (og noen av de fantastisk gode ferdigsausene fra Mills) når jeg ikke har laget selv fra bunnen. I det siste har jeg imidlertid variert litt med andre produsenter også, helt greit med litt andre smaker. Ble obs på sausene til Knorr igjen da jeg var på Matfestivalen til Ultra i september, hadde liksom glemt dem litt selv om mange av dem er klassikere. Fikk i hvertfall utdelt noen prøveposer der, og se; de hadde en gigantisk Knorrsaccosekk på standen sin! 🙂

Denne sausen er i hvertfall superrask å lage, og man trenger kun å tilsette vann. Blir alltid småirritert når man må tilsette noen annet enn melk eller vann. Da blir det ikke så lettvindt som en posesaus faktisk bør være. Jeg har f.eks nemlig ikke alltid matfløte i huset – det er sånn som må kjøpes inn til noe spesielt.

Pulveret tømmes i en kjele, man tilsetter vann, koker opp og vips – sausen er klar.

Ikke verdens beste bilde. Fotograferingen gikk litt fort, det var trangt på bordet og vi hadde en liten gjest til middag. Å vente på at jeg tok bilder av maten opplevdes nok som helt meningsløst 🙂

Vi liker denne sausen her i huset. Passe mild, men nok smak til at den ikke blir kjedelig. Fyldig. Kanskje litt salt? -Litt avhengig av hva man kombinerer den med. Man kjenner at den smaker ost, urtene er litt vanskeligere å beskrive. Kjenner litt løk. Kanskje et hint av basilikum. Urtene blir mer som en smaksforsterker egentlig, ostesmaken dominerer. Konsistensen er glatt og kremet, men ikke så tjukk at det blir kvalmende. Men den må spises når den er varm!

Jepp, kjapt og lettvint og trygg fin smak. Flere som liker denne?

Gjenkjøp: Ja

Må bare komme med en bitte liten post om denne sprayen:

Et nytt fast medlem av vaskefamilien fra Lilleborg i skapet mitt. 😀

Husker dere innlegget fra en av mine butikkrunder i september der jeg la inn dette bildet med tilhørende tekst? Og skrev at jeg hadde kjøpt sprayen?

Vel, må bare fortelle at jeg synes den er helt super! Og ja, den lukter virkelig ekte renhet. Litt sterk selvfølgelig, så jeg anbefaler ikke å puste inn dunsten akkurat i det man sprayer, da river det i slimhinnene, men det blir så rent og pent. Og for en duft. ♥

Mange, mange gjenkjøp!

Flere som har latt seg overbevise? 😛

For en drøy uke siden fikk jeg tilsendt blant annet denne spennende flasken med majones fra Unilever Food Solutions. Nemlig Mayonnaise With a spark of chilli fra Hellmann’s. Tusen takk!

Dette er altså majones med et hint av chilli, og jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett den før. Spennende. Utrolig hvor mange majonesvarianter som har dukket opp de siste årene forresten. Husker før når det kun eksisterte vanlig og lett. Vel, denne hadde veldig praktisk flaske. Liker emballasje som gir minst mulig søl og grising. Se for en renslig kork, og siden majonesen oppbevares stående er man hele tiden sikret majones ned mot korken og åpningen. Bra.

Jeg prøvde den på et rundstykke. (La mer pålegg på etter at bildet var tatt selvfølgelig.)

Synes denne rev bra i munnen jeg! Kjente mer enn bare et hint av chilli som stakk på tungen. Den var god under roastbeefen min, men jeg fikk ikke helt følelsen av at jeg spiste majones faktsik. Heller noe annet. En slags dressing, kremost eller tilsvarende. Noe sterkt og tydelig som var “i mellom” rundstykket og kjøttpålegget. Antagelig fikk jeg denne fornemmelsen fordi den litt oljeaktige konsistensen med tilhørende smaksinnslag ikke var så voldsomt tilstede. Den var heller glatt og lett, og nesten litt kremet. Men chillien kjenner man definitivt ja. Liker man chilli liker man mest sannsynlig denne. -Og jeg har allerede spist av den flere ganger. 😀 Er dog litt usikker på bruksområdet. Kunne tenke meg å finne ut andre kombinasjoner hvor den kunne fungere, enn bare under roastbeef og skinke. Forslag?

Må på tampen benytte anledningen til å si tusen takk igjen til Unilever for den flotte pakken med vareprøver! Det siste året har jeg fått en del produkter tilsendt, og lager derfor ikke egne innlegg om det på bloggen lengre, men du verden. Dette var helt overveldende. 🙂

Er usikker på om jeg kommer til å kjøpe flere slike flasker, når den jeg har er tom. Men jeg utelukker det ikke, spesielt ikke siden det nærmer seg selskapssesong.
Noen av dere som har smakt? Og som kan komme på flere gode bruksområder?

Gjenkjøp: Muligens

Nå har vi vel alle sett julemarsipanen til Nidar i butikk i ukesvis allerede. Ikke noe nytt med det lengre. Jeg har ikke kjøpt ei eneste pakke, akkurat den har jag fint klart å styre unna. Jeg liker den, bevares, men jeg har faktisk en julegris fra i fjor liggende i kjøleskapet mitt enda. Tro det eller ei. Den gikk ut på dato i august… (Jeg spiser faktisk mye mindre snop enn det til tider kan virke som her på bloggen. Her ser dere bildebevis…)

Vel, dette innlegget skulle ikke handle om gammel marsipan, men om en nyhet fra Nidar jeg ikke klarte å styre unna. Nemlig deres siste tilskudd til Hjemmelagetserien: Risboller. Mmmm, fristende. Fra før har vi jo sett Nidars Hjemmelaget Julemarsipan og Nidars Hjemmelaget Fudgekarameller,

Disse risbollene smaker som litt tørre små riskaker. Slike runde som man kan kjøpe i løsvekt smågodthylla vet dere. Eller som en tørrere variant av risbrødene fra Minde sjokolade (som jeg liker veldig godt!). Og ja de er gode, for det smaker egentlig bare puffa ris med Nidars sjokolade rundt, men det ble litt for tørt for meg altså. For mye ris og for lite sjokolade. Kjøper mye heller nevnte risbrød. Kanskje dere har et tips der Minde? Hva med å selge risbrødene i en egen, rød limited julepose med litt granbar på til høytiden? I tillegg til den lilla dere har i dag? Hadde garantert blitt suksess! 😉

Vel, tilbake til Nidars risboller. Synes ideen var veldig god, men hva med å oppdatere produktet til noe litt saftigere til neste års jul? Likte posen godt, den ga et koselig, litt gammelmodig inntrykk, så emballasjen er det ikke noe å utsette på fra min side.

Her blir det dessverre ikke gjenkjøp, selv om sjokoladen til Nidar som alltid er veldig god. Jeg vil heller smelte mitt eget delfiafett og min egen sjokolade og lage mine egne risboller i små muffinsformer til jul. 😛

Har dere smakt disse? Og hva er i så fall dommen?

Gjenkjøp: Nei

Min mur av moralske prinsipper, og sterke motstand mot å nyte juleprodukter før 1. desember, er som dere trolig har skjønt fra Instagram for lengst revet ned. Knust til støv faktisk. Alt gikk i vasken forrige helg da jeg ikke klarte å motstå flaskene med julebrus fra Hamar og Lillehammer bryggeri. Riktignok produseres den nå av Ringnes, men du verden så god! Regner med at flere har den som sin favoritt!

Så, på samme handletur, lot jeg meg overtale til å kjøpe Risgrøt fra Fjordland til lunsj. Det var jo lørdag og den hadde så fin emballasje! Pleier egentlig ikke kjøpe ferdig grøt, er jo så lett å koke den fra Ming selv, men innimellom er det greit å jukse litt 😉

Og jammen fant jeg en boks av de beste figurpepperkakene fra Sætre også. Eeeen boks er vel lov før jul…. Og så flott at disse kakene nå kommer uten palmeolje. Jippi. Leste forresten at det er slutt på palmeolje i ostepopen til OLW også. Fra 1. september.  Yes – helt supert! Er ikke så glad i den der palmeoljen altså.

Og jammen dukket marsipanhvalene fra Hval sjokoladefabrikk opp i rød boks også. Fin avveksling fra den blå som vi alltid har masse av på jobben. Jepp der ser man hvor mye emballasje betyr for om vi gjennomfører kjøp eller bare går forbi.

Friste friste.
Og selvfølgelig har det kommet mange, mange flere som jeg har klart å styre unna.

Men jeg har faktisk smakt et juleprodukt til, men siden det er nytt av året fortjener det en egen post.
Den kommer senere i kveld, skal sette meg og skrive det med en gang!

Flere som har sprukket og smakt på julevarene enda? 😛

Her i huset er vi veldig glade i potetklubb til middag. Eller komler som noen også kaller det. Og i alle år har jeg brukt pakkene fra Toro og har vært veldig fornøyd med dem. Måtte allikevel teste varianten fra Stangeland Mølle da jeg oppdaget den tidligere i høst. Spennende med en konkurrent.

Bommert nummer en var at jeg ikke hadde sjekket tilberedningstiden på forhånd. Og da jeg skulle sette i gang, sliten og sulten etter arbeidsdagen, oppdaget jeg til min store skrekk at koketiden var en time. Hallo! Koketid på en time en vanlig ukedag. Argh. Det er jo alt for lenge!

Irritasjonsmoment nummer to var oppskriften på baksiden av pakken. Her var det nemlig ikke slik at man trengte å bruke hele pakken med en gang, man kan velge å spare litt til en annen dag. Ikke noe galt i det, helt OK, men når det står  at man skal bruke 6-7 dl vann til 0,5 kg raspeballmel blir jeg vred. Menes det 6 eller menes det 7?? Hva med å være konkret? Jeg var ikke i humør til å prøve og feile på vannmengden akkurat denne dagen. Kanskje en søndag, men ikke på en kort småmørk ukeettermiddag.
Jeg brukte 6 dl og rørte i vei. Satte blandingen til svelling i 10 minutter og kokte opp vann.

Da vannet var klart, formet jeg klubber og la oppi. Var nøye med at vannet kokte, slik det sto, og satte plinger’n på 60 minutter. Jadaaa…. vente, vente. Synes det så ut som om klubbene smuldret seg litt opp i kjelen, men heldigvis var det ikke så mange flak som skallet av. Imidlertid ble det litt slimete og snerkete i kjelen i løpet av koketiden, så det var ikke verdens mest innbydende skue.

Etter hvert som minuttene sneglet seg av sted ble vi sultnere og sultnere. Det endte opp med at vi måtte ta en ferdigpizza til middag, (-noe jeg av prinsipp aldri gir barna mine planlagt til middag, men som jeg har i fryser’n til nødstilfeller – og det var bra akkurat denne dagen!), og så spiste vi klubben til kveldsmat i steden. Isj så klønete det ble.

Ergrer meg over at jeg ikke tok bilde av de ferdige klubbene til dere, men det kokte litt bort i frustrasjonen min.

Nå skal det sies at smaken på disse klubbene, da de endelige var ferdige, var veldig god! De smakte ordentlig mat, helt og ekte, og de var ikke melete.
Så hvis Stangeland Mølle kommer med tydeligere oppskrift, kanskje mindre porsjonspakninger og kortere koketid kjøper jeg dem gjerne igjen. Inntil da holder jeg meg til Toro!

Gjenkjøp: Nei