Når det er lansering av nye varer, er det jo også alltid en del eksisterende produkter som får en liten make over. Ny type emballasje, nytt design, ny størrelse osv. Noen legger ikke merke til sånt overhode, jeg ser det stort sett med en gang. Og jeg synes det er nesten like moro som å oppdage helt nye produkter. Men bare nesten.

I dag gjorde jeg en slik oppdagelse. Som dere kanskje har skjønt er jeg glad i nøtter, og yoghurtnøttene fra Den Lille Nøttefabrikken er en av mine absolutte favoroitter. Skulle i farten nappe med meg en pose på Meny i dag, da jeg spottet noe new and improved litt lang bak i hylla. Og for en flott royal farge!

Antagelig var det ikke meningen at disse skulle fram før 17. februar, men de sto nå der da. Lekker!

Ha-ha, måtte kjøpe med meg begge to. 😛

Det jeg stusset litt over var det den nye posen inneholdt bare 90 gram, mens den gamle hadde 100. Er det et knep for å kunne beholde gammel pris tro? Hvis jeg ikke hadde kjøpt med meg begge to hadde jeg antagelig ikke lagt merke til det. Uansett, gode er de!
Og det som er så bra, er at den nye posen har en zip lock-stripe øverst. Så bra! Liker så godt disse posene som kan åpnes og lukkes!

Gleder meg til å se hvilke andre varer som dukker opp i ny emballasje. Si i fra hvis dere ser noe da.

I dag var jeg så heldig å motta årets nyheter fra Stabburet. Tusen, tusen takk! Og så fantastisk blid og hyggelig Stabburetmann som leverte dem til meg!
Selvfølgelig ble jeg ivrig etter å smake, og første produkt ut er altså deres Kokkeklar Blomkålsuppe.
Denne hadde vi til middag i dag.

Dere har kanskje lest mine tidligere innlegg om serien (linker nederst i innlegget), og vet at jeg i utgangspunktet er både begeistret og positivt innstilt. Allikevel blir man jo stadig mer kresen, og det skal litt til å overbevise igjen og igjen.

Konseptet og fremgangsmåten her er den samme som ved de tidligere omtalte produktene. Ingrediensene til suppen er altså adskilt. Pakningen inneholder frosne små suppeblokker i den ene delen, og blomkålbuketter i den andre. Jeg likte forresten den håpefulle grønnfargen på emballasjen. Minnet meg om vår!

Suppen var utrolig rask å lage. Man koker opp melk og tilsetter suppeblokkene. Ble litt skeptisk da jeg åpnet delen med suppeblokker faktisk, siden det luktet litt emment. Akkurat i dag som jeg var så oversulten etter jobb passet det nemlig dårlig med en grå suppefiasko til middag. Heldigvis ble det ikke det. Lukten var vel bare kald blomkålsuppe, og jeg har en ekstremt sensitiv og velutviklet luktesans.

Når terningene er smeltet og blandingen koker, tømmes blomkålbukettene oppi. Og voila; 2 minutter etterpå er middagen klar. Fantastisk!

Jeg likte denne suppen. Den smakte bedre enn forventet. Er øyeblikk under tilberedingsprosessen tenkte jeg at det umulig kan være marked for en slik form for blomkålsuppe, siden pulvervarianten til Toro er så god. Der tok jeg feil gitt.

Den smakte faktisk hjemmlaget i den grad man kan si det om ei masseprodusert suppe. Det var liksom så mye og fyldig smak, noe som antagelig kommer av at den er laget med både fløte og creme fraiche sammen med blomkålen. Og selv om konsistensen var kremet var den ikke så tykk at den ble kvalmende når glovarmen begynte å avta. Blomkålbukettene var også smakfulle, krispe og faste, og langt fra noen vasne, slappe daffinger. Veldig bra. Jentene mine, særlig den ene ble også superbegeistret, og vi 3 klarte fint å spise opp hele kjelen.

Bakpå pakningen tipset kokken om at man kunne drysse litt sprøstekt bacon over suppen rett før servering. Vi tok ham på ordet. Jeg handler alltid inn baconterninger når jeg er på harrytur, så jeg stekte opp en pakke slik at vi kunne strø på litt på toppen. Sammen med grove baguetter (som jeg i farten glemte å ta bilde av) ble det et helt nydelig måltid.

Jepp, denne gir jeg tommel opp. I følge produsenten tar den ekstra godt vare på smak og næringsstoffer siden den er frossen, og trenger dermed ingen konserveringsmidler. Fint det. Om jeg skal sette fingeren på noe må det være at den smakte ganske salt, også før jeg tilsatte bacon, og så kunne jeg ønsket meg 8-10 blomkålbuketter til. Men for alle oss som uten skam innrømmer at vi ikke har kapasitet til å lage alle suppene våre fra bunnen i en hektisk hverdag er dette absolutt et verdig alternativ.

Suppen kommer i butikk i uke 8, er det flere som skal smake? 🙂

Gjenkjøp: Ja

Her er andre Kokkeklare produkter jeg har skrevet om:

Kokkeklar Dessertpai med blåbær fra Stabburet – favoritten!

Kokkeklar Dessertpai med eple og kanel fra Stabburet

Kokkeklar Middagspai fra Stabburet

Kokkeklar skogsoppsuppe fra Stabburet

Leste i dag at Narvesen virkelig forsøker å ta opp kampen med bakeriene og utvider sortimentet sitt innen fersk bakst. Å hjæælp – og nam! Er det flere som lar seg friste?  Se her a!

Bilde: www.narvesen.no

Etter å ha jobbet midt i Oslo sentrum i 9 år, byttet jeg for ca et år siden til en arbeidsplass et stykke utenfor by’n. Har det helt strålende på alle måter der, men akkurat nå tok jeg meg et lite øyeblikk i å savne og jobbe i nærheten av utallige Narvesenutsalg. Er det noe jeg er svak for er det nemlig gjærbakst. Både hjemmebakt, kjøpebakt og butikkstekt. Og dere kan gjerne være uenige med meg, men jeg synes bollene til Narvesen er gode! Skikkelig gode. Kanskje like greit at jeg ikke jobber i by’n akkurat nå. Det hadde trolig gått hardt utover både lommebok og badevekt om jeg hadde løpt ut i hver eneste pause og kjøpt en bollepose. Men jeg må nok gjøre meg et ærend til en Narvesen her i området i nærmeste fremtid uansett. Bare for å teste de ulike nylanseringene. I bloggens ånd.
Jeg leste at de blant annet skulle ha 2 typer kanelboller – fantastisk! Og selvfølgelig må croissantene også prøves, selv om jeg tviler sterkt på at noen i det hele tatt kan konkurrere med BIT på akkurat det. Eller hur?

Har vi trua på baksten til Narvesen dere? Og er det noen som har latt seg friste av de nystekte herlighetene enda?
Og ta det med knusende ro. Dette er ikke noe reklameinnlegg for Narvesen. De vet garantert ingenting om at jeg skriver om dem. Jeg bare liker bollene de har. 🙂

Yes, da har jeg også kjøpt den. Kunne jo ikke annet etter alle tips fra dere, ei heller siden jeg tippet at denne skulle lanseres da jeg skrev om Milka med Oreo for noen uker siden. Artig at jeg fikk rett.
Dette er altså en stor plate Freia melkesjokolade med biter av Oreokjeks.

For det første synes jeg faktisk ikke emballasjen på denne var så fin. Den var liksom så …mørk…og litt stusselig… Ikke så fristende som den burde være. Men man skal som kjent ikke skue den stakkars hunden på hårene, og tanken er sikkert at den sterke merkevaren Oreo selger uansett. Det er jo Oreofarger i hvertfall.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over denne her. Den smakte ganske tørt. Som dere ser på bildet inneholder den små biter av Oreo, både kjeks og den hvite kremen i mindten, men den ble litt kjedelig. Hadde faktisk trodd den skulle være som Milkavarianten, med hvit melkekrem i midten (bilde her), men det var den altså ikke. En av jentene mine mente den smakte som Kvikk Lunsj og jeg kan si meg ganske enig i det. Bortsett fra at disse kjeksbitene er litt sterkere, de er jo ganske mørke i utgangspunktet. Niks, for kjedelig dette her altså, ingen høydare for meg. Vi har ikke spist den opp, sparer resten til neste helg. Ikke noe probem å ha den liggende.

Det blir ingen gjenkjøp av denne for mitt vedkommende, jeg tror heller ikke den varer så mange år. Akkurat nå er Oero veldig poppis, jfr yoghurten som kom i høst, men snart kommer garantert noe annet og overtar. Og sånn skal det jo være. Akkurat som chilibølgen for en tid siden. Hvor er alle chiliproduktene nå? Tydeligvis var ingen av dem udødelige.
Jeg lurer selvfølgelig uansett på hva dere synes om denne? Dere som allerede har smakt? Flere som er skuffet over at den ikke inneholdt melkekrem? Antar at det er mange som kommer til å teste den i ukene framover, så fortell meg veldig gjerne hva dere synes.  😛

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram @consumings

♦ ♦ ♦

Mens jeg venter på flere nyheter, kan jeg jo fortelle om denne teen. Blueberry Muffin tea fra Lipton.

Ble tipset om den allerede i høst og knipset da bilde av den i hyllen på Ultra. Kom imidlertid aldri så langt at jeg kjøpte den, men så var jeg heldig å få tilsendt ei pakke noen uker senere. Har drukket en kopp i ny og ne siden da, men altså ikke kommet så langt at jeg har skrevet om den.

I utgangspunktet synes jeg denne ideen er litt pussig. En te som skal smake muffins? Hva er galt med å holde seg til ordinær fruktte? Men igjen, det finnes jo utallige tevarianter, så for å klare å skille seg ut, og komme på noe aldeles nytt må man være kreativ. Ha, fikk egentlig umiddelbart assosiasjoner til Charlie og sjokoladefabrikken da jeg så denne. Dere vet der Willy Wonka holder på å finne opp en tyggegummi som inneholder smakene av et helt måltid. Som Violet Beauregarde stapper i munnen og som fører til at hun blir blå og forsvinner ut av fabrikkomvisningen. Er dere med?
Antagelig fordi en kopp te ikke skal smake kake, men kun te.  🙂

Denne teen luktet fruktig, skogsbæraktig og litt søtlig med en gang man puttet posen i vannet. Lukten fikk meg til å tenke på disse skogsbærene man finner i smågodtstativene. Disse røde og blå små kulene.

Den smaker selvfølgelig også fruktte. Og den er god. Mild og fin. Men jeg hadde ikke umiddelbart kjent igjen smaken av blåbær om jeg ikke hadde visst at det var det det var. Men jeg er ingen te-ekspert. Andre ville kanskje kjent igjen smaken med en gang. For meg kunne det like gjerne vært andre bær. Den lukter veldig fruktig hele tiden, men også søtt på en slags frisk måte.

Uansett hvor mye jeg legger godviljen til kjenner jeg ikke noe muffinssmak altså. Den lukter kanskje en anelse deigaktig, slik det lukter av muffinsrøre før man heller den i formene, men det smaker ikke slikt. Jeg ville nok heller si det smaker litt fyldig frukt. Men teen er helt okay den altså. Som sagt, mild og god. Faktisk slik at jeg tenker at tedrikkende barn sikkert ville like den. Jeg tar meg gjerne en kopp av den innimellom, men tror nok ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Velger heller annen fruktte.

Er det noen andre som har testet ut denne? 😛 Tipper den forsvinner fort – om den ikke allerede er borte?

Gjenkjøp: Nei

Da jeg kjøpte begeret med 14 på Narvesen her om dagen, fikk jeg øye på denne Marsvarianten. Mars Caramel Limited Edition. Jaja, så måtte den prøves da.

Dette er en slankere versjon av den originale Marsen. Grunnen er at laget med nougat er fjernet, så det er bare karamell med sjokolade rundt. Egentlig var størrelsen akkurat passe. Jeg er veldig glad i vanlig Mars, men synes ofte den blir for massiv og voldsom. Klarer aldri å spise opp en hel bar. Denne var nett og fin.

Smaken er ganske lik vanlig Mars. Karamellen smaker jo det samme, men allikevel merker man at det ikke er noe mjuk nougat som demper litt mellom karamellen og sjokoladen. Synes den hadde vært optimal om de heller hadde krympet både laget med nougat og karamell og laget en original variant som var slankere. Men, må få tilføye at denne var veldig fersk, og dermed helt perfekt i konsistensen. Veldig god var den. Nam!

Passelig pris også egentlig, den kostet bare 10 på Narvesen. Kan forresten hilse til den svært lite entusiastiske, usmilende, treige og reserverte gutten bak kassa. Hallo! Du jobber i et serviceyrke. Ta deg sammen eller jobb et sted der du slipper kontakt med folk! Makan!
Som dere vet kjøper jeg svært sjelden slike egosjokolader, så det blir nok bare med denne ene. Men den var veldig god og kan dermed trygt anbefales.
Noen som har smakt den?

Gjenkjøp: Kan hende

Dere leste kanskje innlegget mitt forrige uke om Lambi dopapir med barnemønster? Vel, i helgen har jeg kjøpt tørkerullvarianten også.

Igjen må jeg si at jeg synes det kom overraskende kjapt etter juledesignet – veldig bra Lambi!

Og så flott at dere bruker mer enn en farge. Synes imidlertid at den grå fargen her kunne vært erstattet av mørkeblå elle grønn. Den gråe ble litt for dus og blass. Men greit nok. Hvor kresen kan man være på tørkepapir? 🙂

Gjenkjøp: Hvis jeg rekker før det kommer nytt design

Siden det har væt så mye skriverier og profilering av den nye 14-serien til Tine den siste uken, måtte jeg kjøpe en av variantene for å smake. Dette til tross for at jeg ikke er inne i en yoghurtperiode. Alltid spennende med noe nytt uansett.

14 er som de fleste sikkert har fått med seg en serie med små mellommåltider som folk kan spise kl . 14. Eller andre tider på døgnet når man trenger et mellommåltid. Det finnes 7 ulike smakskombinasjoner bestående av enten gresk yoghurt, cottage cheese eller havregrøt, med ulike toppinger i lokket.
Jeg har smakt Gresk yoghurt med Bringebær og Granateple.

Konsistensen var tykk og fin slik gresk yoghurt skal være. Det var passe mengde müsli og jeg likte begeret. Det var utformet tilnærmet likt de første Go’morgenbegrene Tine kom med da jeg gikk på ungdomsskolen. Skjeen er imidlertid gjemt helt øverst i lokket, rett under en lett fjernbar etikett, og denne skjeen var lang og god. Flott, så slipper man å få søl på fingrene slik man ofte får av disse miniatyrskjeene som gjerne følger med produkter i denne kategorien.

Skje med dobbel brett – supert!

Smaken var veldig syrlig. Faktisk nesten for sur for meg. Merket det bak i munnen inn mot kjeven. Man kjenner fint smaken av bringebær, men den er ikke veldig sterk. Müslien er fin og crisp, men den smaker ikke så mye den heller. Faktisk synes jeg hele smaksopplevelsen her ble for svak og vag. Det hele ble for kjedelig, og etter at den var oppspist satt jeg igjen med følelsen av at jeg ville ha noe annet. Aller helst en sjokoladebit. Kanskje det hadde hjulpet om den var bitte litt søtere? Et produkt som er så sunt at det ikke smaker noe duger ikke for meg. Da får jeg bare lyst til å spise noe usunt etterpå for å kompensere og bli helt fornøyd. Da er litt av vitsen borte

Som dere skjønner fristet ikke akkurat denne varianten til gjentagelse, men det kan godt hende jeg gir noen av de andre en sjanse. Lurer veldig på den der med havregrøt. Kald havregraut framkaller ingen fristende bilder på netthinnen, men jeg lar meg gladelig overraske. 🙂

Regner med at noen har smakt andre varianter? Hva synes dere? Hvilken bør jeg prøve neste gang?
Gjenkjøp: Nei