Det er vel nærmest overflødig med et innlegg om denne godbiten.
Skriver et allikevel til dere som ikke følger meg på Instagram.

Jeg er ikke en sånn kjempebegeistret for Oreokjeks – eller alle disse spin off-produktene av kjeksen (her, her og her), men disse var da fantastisk gode.

Oreokjeks med dobbelt så mye av den nydelige hvite kremen! Need I say more?
Ja, det blir veldig søtt, og man orker ikke mange, men det er helt greit. Man får sukker så det holder.

Denne pakken skapte både jubel og glede her i huset og vi var alle enige om at de må kjøpes igjen.
Håper de blir værende. Er dere enige? 😛

Gjenkjøp: Jaaaa

Følg meg gjerne på Bloglovin’, da får dere mail når jeg publiserer nye innlegg. Bloglovin’ finnes også som app.

Solo er 80 år i år, og det må selvfølgelig feires med litt jubileumsbrus. Ryktet sier at det faktisk skal lanseres tre jubileumsvarianter med gamle smaksfavoritter gjennom tidene i løpet av dette året. Og som dere sikkert har sett, er Solo Melon & Sitron først ut.

Denne flasken kjøpte jeg faktisk for nesten 2 uker siden, men den har av ymse årsaker bare blitt stående i kjøleskapet. Har blitt minnet på den hver gang soloreklamen her dukket opp på TV, men så har smaking bare blitt utsatt. Vel, i dag passet det endelig med en slurk.

I utgangspunktet synes jeg det er spennene med jubileumsutgaver, sesongvarianter, limited editions etc. Det krydrer produkthverdagen, og variasjon er flott for oss forbrukere. Og som jeg har skrevet før lar jeg meg bevisst lure av markedsknepene, og spurter til butikkene for å hamstre når salgsperiodene for limitedutgaver nærmer seg slutten. Hvis det er noe jeg liker selvfølgelig. Tror neppe det skjer med denne. 😮

Jeg likte nemlig ikke Solo med sitron og melon. Den luktet forsåvidt greit da jeg åpnet korken, først bare søtt og fruktig, men så strømmet melonodøren ut av flasketuten. Og melonen synes jeg dominerte når jeg smakte den også. Først kjenner man bare smaken av frukt, kanskje litt sitron hvis man legger godviljen til, men så overtok melonen igjen. Melonen gir også en ettersmak jeg satte lite pris på ganske lenge etter at jeg hadde svelget unna. Kullsyren stakk i halsen, noe jeg ikke pleier å reagere på ved andre kullsyreholdige leskedrikker. Niks, denne var ikke noe for meg. Lillemor likte den heller ikke, hun mente den smakte sitron, tomat og appelsin. ♥
Fargen var også litt for blass. Ligner den ikke litt på gammeldags blandevann? Skal en leskedrikk appelere til meg, må også det visuelle være på plass.

Den ordinære solosmaken er legendarisk for meg. Vil ikke at det skal tukles for mye med den. Er spent på hvilke andre jubileumssmaker som kommer – er det noen som vet? Jeg håper på den med pasjonsfrukt. Den var god. 😛

Hva synes dere om denne Solo’n a?

Gjenkjøp: Nei

Okay, ingen har vel unngått å få med seg TV-reklamen for Grandiosa Helmax. Den der som har noe DJ Broiler-aktig over seg.  (Eller er det bare jeg som synes det?) Og siden jeg allerede har skrevet om varianten med Skinke & Salami, må jeg jo skrive om den andre varianten også. Den med Marinert Pepperbiff. Har fått også denne tilsendt fra Stabburet. Tusen takk for det!

Denne pizzaen har altså fyll med marinert pepperbiff, grillet løk, grillet paprika og noen kladder mild rømme spredt rundt omkring. Her er den i frossen tilstand.

Og ferdig stekt, klar for innhugg.

Siden jeg allerede hadde smakt varianten med Skinke & Salami, var jeg ikke like spent på den revolusjonerende supersprø ostebunnen denne gangen. Det så ut som om ostemengden var ganske tilsvarende mengden på den forrige. Jeg tok derfor sjansen på å steke denne på vanlig stekeplate istedenfor på rist, siden jeg definitivt foretrekker å steke pizza på plate. Synes det gjør bunnen mye mjukere og saftigere. Nei, jeg er altså ikke av dem som prefererer spør bunn. Kanskje ikke så bra med tanke på vurdering av denne pizzaen.

Selv om jeg legger godviljen til blir det vanskelig å skryte voldsomt her. Synes dette var en trist pizza. Der jeg ble positivt overrasket over mengden skinke og salami på den andre varianten (bilde her) , ble jeg tilsvarende skuffet over denne. Ikke mye å heise flagget for. Eller hva synes dere? Det som er av fyll smaker heller tamt og stusslig. Med unntak av pepperbiffen. Det var ikke så mye av den, men det var futt i det som var. Man kjente pepperet fint uten å anstrenge seg. De minste her i huset syntes den var for sterk, og en av dem lurte på om det var bein i pizzaen. Neida, det er bare i fisk det kan være bein. 🙂 Ingen av dem spiste opp stykkene sine. Dessverre. Det var for mye svart på den (altså synlige pepperkorn).

For meg ble denne smaksopplevelsen bare feil. Sammensetningen stemte liksom ikke. Rømmekladdene rundt omkring gjorde det litt vassent, og fra min side er ikke det ønskelig på en pizza. Man kjenner greit at det er ost i bunnen, særlig ut mot kantene. Det smaker ganske godt, men det er ikke nok til å veie opp for mangel på begeistring over resten av pizzaen. Er helt sikker på at det ikke blir gjenkjøp.

Fikk med meg i en eller annen sammenheng at det var denne flest hadde smakt til nå. Ikke den med Skinke & Salami. Stemmer det? Har dere smakt? Og if so, er dere totalt uenige med meg? Eller gir dere tommel opp? Sorry, men jeg gjetter på at den forsvinner i februar neste år.

Gjenkjøp: Nei

Puh, det kjennes litt som i februar i fjor. Nå skulle man vært blogger på heltid. Vi har smakt masse, masse jeg ikke har rukket å skrive om, men vær tålmodige folkens, det kommer etterhvert.

Man kan jo ikke komme utenom godisnyhetene fra Nidar når det er lanseringsvindu. Så her kommer en post om Laban Gale Gårdsdyr. Dette er en pose med figurer i søt gele, eller seigmenn i andre fasonger om du vil. I kjent stil gjenbrukes et merkenavn fra Nidar.

Posen inneholder både ku, sau og hest, og alle figurene har to smaker hver.

Hesten smaker kiwi og bringebær, kua jordbær og banan og sauen ananas og sitron. For meg smakte alle frukt. God og søt frukt. Det skal være brukt 100% naturlige farger, må gi pluss for det.

Selvfølgelig er helt ferskt seigsnop godt. Dyra var mjuke og tøyelige, og hadde akkurat passe med sukkerstrø på utsiden. Allikevel fenget de liksom ikke helt. Jeg synes faktisk noen av figurene var for digre og tjukke å tygge, det ble litt voldsomt i munnen. Kan tenke meg at det kan bli på grensen til kvalmende for barn med små munner, og at det kan framkalle sikling hvis man stapper en hel i munnen på en gang. Fram med kluten. Og så var de faktisk så ferske at de nesten ble for bløte. Make sense? Ikke lett å forklare, men verken jentene mine eller jeg følte for å spise særlig mange. -Selv om vi hadde gledet oss i forkant. Det sto mange igjen i skåla til dagen etter. Det skal sies at de faktisk var litt bedre dagen etter. Les; litt tørrere og lettere å tygge. Da kom smaken også tydeligere fram

Jeg er veldig usikker på gjenkjøp her. Synes størrelsen på posen var veldig fin, 130 gram sukkergodt holder i massevis. Og jeg kan tenke meg at de gjør seg flott som pynt på sjokoladekaker og muffins. Allikevel antar jeg at vanlige seigmenn blir valgt neste gang vi skal ha noe i den gata.

Har dere forresten smakt de syrlige slangene med gele øverst og skum underst som Nidar har i smågodtstativene sine? Mmm, de er gode de!

Tilbake til Laban. Er Gale Gårdsdyr en line extension vi har tro på? Blir det gøy på landet? 😛

Gjenkjøp: Nei

Jaja, dere leste kanskje innlegget her om dagen der jeg halvveis trakk tilbake slakten av snegleserumet jeg hadde testet.
Vel, nå tenker jeg å hive meg på en ny test i jakten på ungdomskilden. Det blir igjen via et produkt fra LikenShare, og produktet er Nuxellence Jeunesse.

I presentasjonen heter det følgende: “Hudcellene dine trenger energi for å fornye seg. Energien kommer fra mitokondrier i midten av cellene som har sitt eget DNA. Nuxellence Jeunesse reparerer det mitokondrielle DNAet slik at det kan fortsette å revitalisere hudcellene og gjøre huden ung, sunn og motstandsdyktig.”

Nuxellence Jeunesse passer alle hudtyper fra 25 år og oppover. Høh, kan jo være verdt et forsøk det? Er det noen som har erfaringer allerede?

Denne paien med Bacon & Brokkoli fra Stabburet er jo ikke ny, men den kommer nå i ny, stor størrelse. Tidligere har den bare vært i porsjonspakning.
Ha, produktene trenger med andre ord ikke annet enn en vektøkning for å få en egen bloggpost her hos meg.

Tror de fleste av oss vet hvordan paiene til Stabburet smaker. Lys bunn, eggestand og fyll. Og ja, de er gode. Men nei, jeg ville ikke forvekslet den med en ordentlig hjemmelaget pai, slik gjestene til mannen i TV-reklamen gjør. Stakkars gjester, de har nok aldri spist ekte hjemmelaget pai før. 😉 Skulle egentlig ønske bunnen var grovere. Da tror jeg den hadde smakt mer.

Paien er altså frossen og stekeklar, og skal stå i ovnen i ca 40 minutter. Jeg synes egentlig det er for lenge for en ferdigrett, men akkurat denne gangen hadde vi god til å vente på. maten  Ellers er jo micro’n et alternativ. Da kan man korte ned tiden betraktelig.
Her ser dere den både frossen og stekt. Ikke store skilnaden.

Det er bra med fyll i paien, både bacon og brokkoli. Kanskje til og med hakket for mye brokkoli? Utrolig at man skal klage på for mye fyll, men det var i hvertfall på grensen til hva jeg foretrekker. Det må ikke blir for stor grønn dominans.

Jeg er glad i pai og lager det ofte selv. Altså baker fra bunnen. Men innimellom er det greit å la maten fikse seg sjøl i ovnen, mens man holder på med andre huslige sysler.
Blir helt sikkert gjenkjøp av denne, og den eventuelle rester egner seg ypperlig i nistepakken dagen etter. 🙂

Dette var da en nusselig liten pose. Salt Sjørøver-Gull fra Maarud. Kjøpte den på Meny på CC Vest.

Noen ganger kan det gjøres utrolig enkelt. Vanlig salt potetgull, pose i barnevennlig størrelse, og bilde av en skattekiste. Vips, en nyhet, som jeg gjetter mange kommer til å prøve. Kudos til Maarud for at de tør satse på noe så enkelt.

Og dette er nesten komisk å skrive, men potetgullet smakte faktisk godt! Noen ganger synes jeg salt potetgull av den plaine sorten nærmest smaker papp, men dette var godt. Chipsene er tynne og sprø og de er akkurat passe salte. Ikke noe problem å spise en liten bunke med flak i slengen, det var faktisk bunkevis det smakte best. En titt på Maaruds nettside opplyser meg om at chipsen er saltet med mineralsalt og dermed altså har redusert mengde natrium kontra “vanlig” salt. Fint det. Særlig når jeg egentlig kunne tenke meg å sluke alt innholdet i posen som et lite måltid.

Jeg skjønner selvfølgelig at målgruppen er barn her, men jeg har faktisk kjøpt dette til meg selv også. Som jeg stille har snikåpnet utpå kvelden. Og jada, jentene mine har også smakt, og mente det var “nam, nam, nam” og “kjempegodt”.
Tatovering i posen er jo også alltid festlig, selv om jeg personlig kan styre meg for akkurat den. Men den er det jo andre her i huset som vil ha… ♥

Er jeg utrolig lettlurt eller er det flere som likte dette? 😛

Gjenkjøp: Ja (har allerede kjøpt det igjen)

På min handletur på Meny på CC Vest lørdag morgen, observerte jeg en kjempestabel med nye lefser fra Buer. Og nå har det utrolig nok lansert Tacolefser! Se her.

Må si dette var et spenstig trekk!
Det finnes jo flere store tilbyder av diverse tacolefser, men så vidt jeg vet er det ingen andre som tilbyr et ferskt alternativ? Eller vet dere om noen?

Det har ikke blitt taco på oss denne helgen, men lurer jammen på om disse må prøves ved neste tacorama? Veldig interessant.
Er det noen av dere som har prøvd? Fortell veldig gjerne hvordan de smakte!
Er det et marked for ferske tacolefser? Kommer disse til å vare tror dere?