Siden jeg ikke har smakt noe nytt jeg kan skrive om i dag, får dere en post om et produkt som kom i høst i steden. Dere husker kanskje innlegget fra november om Truly Thai Red Curry cooking sauce? Vel det finnes jo flere varianter så i dag skal jeg fortelle om Green Curry-varianten. Og i likhet med forrige innlegg har jeg også her fått litt bistand fra Ida.

Tenkte det samme om det noe simple designet på denne posen som om den forrige. De kunne fint freshet den opp et hakk eller tre. Men igjen, til produsentens forsvar, designet passer til typen saus dette er.

Veldig fint med handleliste på posen, og vi kjørte safe med kylling, gulrot, rød paprika og sukkererter. Veldig greit med slike sauser når du egentlig bare kan ta i det som du har i huset, og gulrot og rød paprika har jeg stort sett alltid. Jeg er forresten en av dem som ikke liker rød paprika på Grandiosa, men som liker det på pålegg og i annen mat. Pussig det der, men vet at det er mange av oss! 🙂  Som sist hadde det heller ikke vært noe problem å putte mer mat oppi sausen her, om vi hadde vært flere til bords.

Tilberedingen her blir som ved forrige saus.

Denne var medium, men smakte absolutt ikke for sterkt. Selv med min sensitive gane som spiser lite asiatisk (med unntak av sushi) ville jeg nesten kalt den mild. Er dårlig på å beskrive slike sauser, men skjønner dere hva jeg mener hvis jeg sier som forventet av en green curry?  Sausene i serien er egentlig veldig like og det var litt vanskelig å sammenligne ut fra hukommelsen med forrige. Det er ikke mye som skiller dem egentlig. Mulig en Thai-kjenner er helt uenig, men for meg er det bare små variasjoner over samme tema. Likevel var denne var hakket bedre enn den forrige.

Mulig det blir  gjenkjøp av denne siden det er lang holdbarhet og det er veldig greit å ha en slik en i hus. Har som oftest kylling i fryseren og ris i skapet også, og da er det et fint alternativ til ordinær kylling og ris på dager der middagen ikke er planlagt i detalj.

Jeg fortsetter med mine innlegg om Stabburets nyheter, og denne lasagnen er allerede i salg både på Rema 100 og i Meny-butikken min. Dere har kanskje lest mine tidligere innlegg om Ovnsbakt laks & pasta i form og Ovnsbakt kylling & bacon i form, og denne lasagnen kommer som en fin line extension til nevnte produkter.

Likte esken, koselig grytevott.

Dette er altså en frossen klassisk lasagne i form, ferdig til steking. Den består av kjøttsaus, pastaplater og ostesaus og er toppet med revet ost. Retten skal stå i ovnen i 45 min, og vips er middagen klar. Utrolig lettvint!

Som dere kanskje har lagte merke til er jeg ofte begeistret for Stabburets produkter. Mange av dem inngår i mitt daglige forbruk, helt uavhengig av denne bloggen.
Når det gjelder denne lasagnen er jeg imidlertid redd jeg ikke ble spesielt imponert. Den smakte faktisk for mye ferdigmat, den var ganske salt og ellers heller anonym. Konsistensen var litt for møljete og ostesausen minnet mest om et slags hvitt skum.

I tillegg til at den store smaksopplevelsen uteble denne gangen, synes jeg også steketiden var for lang. Når jeg velger ferdigmat er det som oftest fordi tid er en ressurs det er knapphet på. Jeg ønsker å spare inn minutter der jeg kan, og på 45 minutter rekker man å lage utrolig mange retter helt fra bunnen av.

Konkluderer med at det er veldig moro å ha prøvd denne, vi ble gode og mette, men kommer nok ikke til å kjøpe den igjen.
Er det noen andre som har rukket å prøve? Som kanskje er uenige med meg? Let me know 🙂

Genkjøp: Nei

Dere husker kanskje de tidligere innleggene mine om Fruit Shoot fra Robinsons? (Appelsin her og eple/solbær her) Den orange har blitt ganske så populær her i heimen, og gleden ble dermed stor da jeg i dag kom hjem og fortalte at vi skulle smake på en ny variant. Nemlig en eplegrønn en!

Jeg har vært så heldig å få noen prøver fra Lime Nordic som importerer disse til Norge. Takker og bukker! Lekker farge på flasken da dere! Og så passet det bra med blå kork. Liker at de bruker sterke farger. Sånne blasse, resirkulerte nyanser faller sjelden i smak hos meg 😉

Jeg er ikke spesielt glad i vanlig eplejuice, eplemost eller eplenektar. Men jeg drikker gjerne Tango apple, Mozell og eplecider, da jeg synes eplesmaken der er litt annerledes. Skjønner dere hva jeg mener? Heldigvis tilhører smaken på denne hjemme i den riktige eplekategorien, og jeg likte den forbausende godt. Det var det flere her i huset som gjorde. ♥ 🙂
Ja det er en type noe syntetisk eplesmak, men det er greit for meg så lenge den er god. Den smaker faktisk eplegodteri. Så ja, det er en veldig barnlig type smak.
Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen hadde jeg ei venninne som var mye i Tyskland, og hun pleide ofte å kjøpe med meg det jeg da kalte “sure grønningser” til meg. Altså sure epleringer hvis det sier dere mer. Jeg var helt gæærn etter dem da, og liker dem fortsatt veldig godt nå i voksen alder. Og eplesmaken på denne Fruit Shooten minnet veldig om den smaken, men uten det sure preget. Den er mer slik godteriet var etter at det sure sukkerlaget var smeltet. Ble nesten litt nostalgisk et øyeblikk.

Som dere ser er fargen på drikken nesten helt klar, den har bare et ørlite snev av beige i seg. Lekker og delikat leskedrikk.
Nei, den er ikke helt sukkerfri, men ut i fra etiketten absolutt ingen versting. Og som jeg har sagt før er jeg absolutt ikke fanatisk. Vi drikker som oftest vann her i huset, så innimellom kan man gjerne få kose seg litt. Her er det forresten ei som ville passe godt på flasken sin.

Disse kommer snart i butikk, så da er det bare å prøve hvis dere ble nysgjerrige. Vi kommer nok helt sikkert til å kjøpe igjen.
Flere som skal smake?

Gjenkjøp: Javisst

Oi oi oi, dette var et artig påfunn synes jeg. Tror alle kjenner til den originale makrellen i tomat, og nå har jammen meg Stabburet pimpet den opp med basilikum! Se bare her:

Fikk den tilsendt forrige uke og har liksom ventet litt på rett anledning til å smake.
Liker så godt disse små boksene. Perfekt til 2-3 skiver, litt avhengig av type brød. Husker faktisk før når det bare var den store makrellboksen å få tak i. Og selv om jeg har et sånt plastlokk til å sette på når man ikke har spist opp alt i boksen, smaker det aldri like bra dagen etter. Enige? Veit ikke hvorfor det er sånn. Kanskje mye er psykisk? Uansett gikk ofte restene i søpla, så disse småboksene passer meg perfekt.

Hmm, er egentlig litt usikker på hva jeg skal si her. Hadde faktisk trodd at basilikumsmaken skulle være tydeligere. Mer åpenbar. Nå kjente jeg egentlig en ganske vanlig makrell i tomat med mer smak… av noe. Er fristet til å si krydder. Hadde jeg ikke visst at det var basilikum hadde jeg kanskje gjettet pepper? Noe er det altså der, for det er akkurat som om det smaker litt mindre fiskete…øøøh… på en positiv måte. Synes den lille vrien kjentes best akkurat i det man tok en bit i munnen og pustet ut.

Siden jeg hadde trodd den skulle smake mer eksotisk enn den viste seg å gjøre, var min forutintatte tanke at melk sikkert ikke var godt til akkurat denne varianten. Slik det er til de andre variantene. Ha! – tekte at juice eller Farris ville passe bedre. Men der tok jeg feil gitt. Den var helt perfekt sammen med kald melk! Mmm 😛

Oppsummert vil jeg si at jeg like gjerne kan velge denne som den vanlige jeg pleier å kjøpe. (Kjøper vanligvis den grovhakkede, synes den er saftigere enn filetene.) Allikevel er jeg usikker på om den skiller seg nok ut til å vare? Kan jo hende. Men jeg skal ikke påstå at jeg hadde klart å identifisere den i en blindtest.
-Og dere, en siste ting. Det var akkurat som jeg ikke hadde like mye makrellsmak i munnen etter at jeg var ferdig med måltidet. Og det er en god ting. Tommel opp. Makrellånde er ikke akkurat veldig sjarmerende…
Flere som skal prøve denne når den dukker opp i butikk?

Gjenkjøp: Gjerne det

Oppdaget dem på Narvesen i Asker i går. Like lilla og fine som foregående år.

Fire fristende egg. Så alt for tidlig, de tilhører jo påsken, men hvem kan vel motstå helt fersk melkekrem? Og jeg lover at denne melkekremen smakte ferskt! Den var så utrolig luftig, lett og porøs at jeg fikk lyst til å ta et egg nummer to med det samme. Men jeg gjorde det ikke. Og vanligvis, når melkekremen er sånn passe tung, tett og kompakt klarer jeg ikke ett helt egg en gang!

Nytt i år er at skjeene er lilla og ikke orange. OK, de matchet kartongen, men jeg merket at det stakk litt i tradisjonsgenet mitt. Vi liker ikke endringer, gjør vi vel? Skjeene har jo alltid vært orange. Men greit nok. Disse var av litt hardere plast, og med et litt spissere design. Helt greit. Ikke noe problem å spise med dem. 😉

Antar at det er overflødig å spørre om flere gleder seg gjensynet med denne kartongen? 😛

Må forresten bare tipse om et artig blogginnlegg jeg leste tidligere i dag: En jakke med gul lapp….
Måtte le høyt. Er ikke sikkert det er så gøy for tenåringer, men for oss i slutten av 30-åra var det spot on. 🙂

Da blir det et innlegg til om drikke til dere folkens. Jeg har nemlig vært så superheldig å få tilsendt ei flaske med årets smak fra Fun L1ght. I fjor kom varianten med smak av vannmelon (kan leses her), og i år introduserer Stabburet smaken av Jordbær og kiwi.

Hmm, måtte ta nye bilder av flasken etter at vi hadde smakt, siden de første ble så uklare. Kan forsikre om at den opprinnelig var breddfull. →

Denne saften lukter veldig jordbær! Kjente faktisk ikke noe til duften av kiwi siden jordbæreimen dominerte fullstendig. Lukten minner om en miks av rød gele, smågodt og en slags kjærlighet på pinne. Fargen er klar, transparent rød og nyansen sier egentlig mer bringebær enn jordbær for meg. Jordbær pleier ofte å gi et noe brunere innslag. Ok, bare en observasjon, men selvfølgelig en helt uviktig detalj. Uansett liker jeg ikke gråe, grumsete farger på det jeg skal drikke, og det var denne langt i fra.

Saften smakte søtt. Mye søtere en jeg egentlig hadde forventet. Og kanskje søtere enn nødvendig? Det var faktisk veldig mye smak også, og akkurat som ved lukten, dominerte jordbæret fullstendig. I hvertfall det jeg klarte å identifisere. Muligens er det kiwi man kjenner som et ørlitegrann friskere innslag etter at man har svelget, hvis man legger godviljen til, men jeg er ikke sikker. Lillemor her i huset mente den var kjeeeempegod og at den smakte godteri, men jeg er ikke helt overbevist om at hun mente det. Hun drakk nemlig ikke opp glasset sitt, noe jeg hadde trodd hun ville gjøre. Som dere kanskje skjønner får hun ikke så ofte saft fra den strenge moren sin. 🙂 Vi har ikke mye saft her i huset, men de gangene vi kjøper er det stort sett gul Gøysaft vi velger. En udiskutabel favoritt. Dumt at den er så vanskelig å få tak i her i området.

Synes totalt sett at denne saften ble for syntetisk. Men jeg ser ikke bort i fra at den treffer blink hos yngre forbrukere til sommer’n? Kanskje også noen prøver å lage gele av den? Kan tenke med at den passer ypperlig til det. Må også gi litt skryt til Stabburet for livlig og tiltalende etikett. Den likte jeg. Fargeglad, sommerlig og optimistisk. Mye finere enn fjorårets!

Hva med dere da folkens? Noen som har smakt, eller skal smake når denne kommer i butikk i uke 8? 🙂

Gjenkjøp: Nei

Må bare ta en liten oppfølging etter innlegget om Blueberry Muffin tea fra Lipton fra forrige uke. Samtidig som jeg fikk den teen fikk jeg nemlig også varianten Vanilla Caramel tea fra Lipton tilsendt. Her er den:

Ja ja, tenkte jeg første gang jeg skulle smake den. Her slipper man helt sikker å søte den med honning eller sukker. Karamellsmaken gjør den garantert søt nok. Vel var den det? Njei, egentlig ikke. Den er ikke så himla søt på smak.
Det er ganske komisk egentlig, men det lukter altså skikkelig karamell nesten med en gang man har puttet teposen i vannet. Jeg fikk litt lyst på karamellsjokolade da jeg kjente lukten. Og da mener jeg ikke den der Smørbukkgreia, men en ordentlig god karamellsjokolade. F.eks Caramello. Eller Smil. 😀

Denne teen smaker forbausende lite karamell. Med tanke på den sterke lukten hadde jeg forventet at karamellen skulle dominere mye mer. For hver slurk tenker jeg for det meste klassisk Lipton, og så kommer det søte vaniljeaktige karmallpreget etterpå. Når man har svelget unna.
Ettersmaken sitter i en stund etter hver slurk også. Den er passelig god, helt grei, eller mellompasse som veslefrøkna her sier om alt som er sånn midt på treet. Den varmer nedover ganen slik all te gjør på en gufsete nitrist høstkveld, men man kunne vel så gjerne valgt en annen smak.

Til tross for at jeg fikk boksen før jul er den enda ikke helt tom. Har noen poser igjen. Kommer nok til å bruke opp alle, men etter det blir det ingen gjenkjøp herfra. Men som nevnt før foretrekker jeg jo egentlig kaffe framfor te. Og når jeg drikker te er det fruktte som er favoritten.
Hva synes dere om denne da? Vet at flere har forsøkt den. 🙂

Gjenkjøp: Nei

Må bare skryte litt av Gilde. Er ikke så ofte jeg skriver om dem her på bloggen egentlig.
Synes det virker som om looken deres har hengt etter i årevis, men nå ser jeg at de gradvis gjør noe med uttrykket sitt. Så bra! Se f.eks Naturlig godt-produktene. Som skal være 100% naturlige.

Og så Go’ og Mager-serien deres, som virkelig har blitt mye freshere. Bare å google “Go og Mager” så får dere massevis av bilder av den blasse lysegule looken den hadde før. Veldig anonym synes jeg. Nå roper disse produktene litt mer på oss, sant? Passer vel bra i slanke- og sunnhetsmånedene vi er inne i nå. Eller hur?

En tommel opp til Gilde altså. Kanskje de har ansatt noen nye til å jobbe med akkurat dette? Jeg er selvfølgelig veldig spent på om det skjer noe med resten av produktene deres framover. Har ikke den der skinkepakka vært blå i årevis?