Som dere vet nyter jeg gjerne en god pai. Jeg spiser både hjemmebakt og ferdigkjøpt rett som det er, og har skrevet ganske mange paiinnlegg tidligere her på bloggen. Og nå nylig testet vi følgende lille nyheten fra Stabburet: Pai med Kylling & Asparges.
(Næringsinnhold her)

Regner med at dere har sett den i kjølediskene rundt omkring nå?
Dette er altså en liten porsjonspai, og den er klar etter 20 minutter i stekeovnen eller 3 min i micro’n.
Her der frossen:

Og her er den stekt, klar til testing:

Naaa, ble vel ikke helt overbevist her altså. Beklager.
Bunnen var grei. Den var er sprø og fin, og smakte ganske nøytral paibunn. Akkurat som hos de andre paiene til Stabburet. Igjen skulle jeg ønske at det var brukt litt grovere mel. Men så var det fyllet da. Den hadde en ok, helt ordinær eggestand. Men den der aspargesen var heller stusslig. Litt flau, vassen og dvask. Mengden var bra, men konsistensen kunne vært fastere og smaken tydeligere. Hele vitsen med asparges forsvant liksom når den var så dau. Kyllingbitene smakte faktisk okay, men de var dessverre ganske tørre. Og ikke var det spesielt mange av dem heller. Så dumt da. Løkbitene var blanke og fine, og faktisk krispere enn forventet i konsistensen. Men god løk er ikke nok til å redde en inntrykket av en hel pai altså.

Jeg smakte sammen med lillemor og hun var dessverre heller ikke videre begeistret for denne paien.
Som alltid er det artig å ha smakt, men denne har jeg ikke noe tro på. Tanken var god, men resultatet for livløst og anonymt.

Er det noen av dere som har smakt? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Nei

Dette er sånt jeg ikke skjønner. Is som har rent ut i isdisken og som tydeligvis har ligget der en stund. Og så blir det bare liggende?

Hvorfor tørkes ikke sånt opp umiddelbart?
Fikk ikke veldig lyst til å kjøpe is altså.

Vi fortsette å smake oss gjennom de nye posesuppene fra Knorr, og for ikke så lenge siden smakte vi på deres Tomatsuppe med mozzarella.

Se så morsomt! Det var ikke pulver i posen, men små, søte suppeperler.

Som med alle andre tørre suppevarianter, skulle man tilsette vann og koke opp. Tryll tryll, snart var det ferdig suppe. Det luktet på et vis mer fyldig og osteaktig enn ordinære tomatsupper mens den sto og kokte. Det lovet bra.

Jeg er ikke så veldig glad i tomatsuppe, men synes faktisk denne var okay. Den smakte fyldig og mer kremet enn ordinær tomatsuppe, og den hadde mer smak. Men den var ikke sterk på noen måte. Vi tilsatte makaroni (hvem kan vel spise tomatsuppe uten det?), og suppen gled ned på høykant hos de små. Suppen holder til dels hva den lover hva mozzarellaen angår også, man kjenner fint innslag av osten i smaken. Jeg var litt småskuffet for at det ikke åpenbarte seg noen små mozzarellabiter etter hvert som suppen kokte seg klar, men skjønner at det kan være en utfordring å få til i en posesuppe.

Tja, kanskje denne kommer til å vare? Jeg tror i hvertfall jeg velger den framfor den vi pleier å bruke neste gang det blir spørsmål om å ha tomatsuppe til middag igjen.
Er det noen av dere som har smakt denne?

Gjenkjøp: Kan godt hende 

For noen dager siden prøvde jeg den nye Paibunnen fra Møllerens.

Dette er en ny posemiks og jeg har vært så heldig å få den tilsendt. Takker og bukker, nikker og neier. 🙂

Fremgangsmåten er ikke riktig så enkel som på pizzabunnen jeg skrev om i forrige uke (innlegg her). Man skal faktisk smuldre inn margarin i melblandingen først, før man tilsetter væske. Litt uvant. Det er helt greit, og går lett og fint, men jeg registrerte at det var litt mer jobb enn man er vant til med disse ferdige bakemiksene. Men det er jo egentlig riktig å gjøre det når man baker paibunn.

Deigen ble lett og fin, og liksom noe luftigere enn forventet. Den var lett å kjevle ut og enkel å få på plass i formen sin. Og den var ikke spesielt klissete. Jeg prikket den litt med en gaffel og stekte den i 5 minutter før jeg la i fyllet. Så var det tilbake i ovnen i ca 35 minutter. Lagde en spinatpai denne gangen. Mmmmm….. 😛

Jeg synes smaken på denne paibunnen var veldig god. Og det syntes besøket mitt også. 🙂 Den skilte seg litt fra andre paibunner fordi den hevet seg noe mer. Resultatet var litt luftigere og litt mer fluffy. Allikevel ble kanten ganske sprø. Det minnet meg noe mer om ordinær gjærbakst enn en paibunn egentlig. Hadde forventet at den skulle være litt tettere. Altså mer kompakt på et vis, uten at den blir tung. (Glemte dessverre å ta bilde av den ferdigstekte paien, siden det ringte på døra.)

Er litt usikker på om jeg kjøper den igjen, men det har ikke med smak eller konsistens å gjøre. For den var som nevnt god. Det er fremgangsmåten som fremkaller den lille tvilen. Det var liksom litt mer arbeid, og hvis jeg skal i gang med smørsmuldring, kjenner jeg at jeg egentlig  like gjerne kan bake fra bunnen.
Hva tenker dere da? Har dere smakt denne enda?

Gjenkjøp: Muligens

Et bitte lite ketchupinnlegg er vel på sin plass? Vi har jo smakt den nye ketchupvarianten fra Idun, den ned mindre sukker, men jeg har visst ikke skrevet om den. Antar at dere har sett flasken på TV eller i butikken:

Synes korken har så lekker farge! Ah, sky blue.
Dette er jo bare en ketchup med mindre sukker. Det er ikke noe annet som er nytt. Den  er uten konserveringsmiddel og inneholder søtstoff fra steviaplanten. Så fint. (Klikk her for næringsinnhold) Jeg synes den smakte akkurat som den andre ketchupen fra Idun jeg. Og den liker vi jo. 😀

Kan fint se for meg gjenkjøp. Er ikke sikker på om det blir denne eller den med grønn kork som vi pleier å kjøpe, men det smakte helt supert til middag. Men jeg lurer bitte litt på hvor mange ketchupvarianter vi egentlig trenger? Hvor mange flasker skal sloss om hylleplassen? Anyone? Bare lurer 🙂

Nå var det på høytid med et snacksinnlegg igjen folkens. Jeg har jo tidligere skrevet om Røffe Rifler Max Paprika og med Jacks Pepperbiff, og nå har vi smakt på varianten med Grillet Ost & Løk. Her er den:

Synes det bigale flaket utenpå på posen er litt kult.

Konsistensen på disse er som de andre Røffe Riflene – ganske grove, med dype riller. Og de knaser bra når flaket brekker.
Smaken er ikke som jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde sett for meg nok en ordinær variant av ost og løk, og det er jeg faktisk ikke så glad i. Liker ikke når det der tydelige, hvite løkpulveret dominerer. Men dette her var skikkelig godt! Det mninnet meg faktisk veldig om grillchipsen med jeg likte så godt sommeren 2010! Innlegg her.
Smaken er ganske fyldig, litt løksøt og man kjenner igjen noe av denne syltede følelsen i munnen når man tygger. Kan tenke meg at det passer ypperlig ved siden av grillmat, bare å glede seg til sesongen starter. Jeg kjente ikke så mye til ostesmaken, bare grillingen, he-he. Helt greit det.

Ble jammen positivt overrasket her altså. Jeg fikk posen tilsendt fra Maarud sammen med de andre variantene, men har ikke åpnet den før nå nylig. De andre to fristet meg mye mer. Ah, så feil kan man ta. Jeg kan like gjerne kjøpe denne igjen som den med paprika.
Fint når man blir overrasket den veien og ikke motsatt.

Antar at flere av dere har smakt på denne nå – den har jo vært i butikk en måned allerede.
Hva synes dere? Fleser som fikk assosiasjoner til grillchips?

Gjenkjøp: Yes 😛

Å få sjokolade i posten er alltid moro. Veldig moro. Og jeg fikk til min begeistring denne Mørke Sjokoladen med Tranebær fra Ica Selection tilsendt for noen uker siden.

Den ble lansert sammen med nyhetene i februar og er faktisk en av to nye mørke sjokolader fra Ica Selection. Den andre kan dere evt. se forrerst i bildet her.
Jeg likte pakningen. Et fint lite pappcover med sølvpapir inni. Har faktisk ofte lurt på hvorfor alle de mørke sjokoladene kommer i slike lekre, litt eksklusive pappesker, mens den lyse sjokoladen kommer i plastikk. Noen som kan forklare?

Som dere ser er ikke platen så tykk og den er delt inn i 10 ganske store ruter med mønster på. Egentlig minnet utformingen om de fleste andre mørke sjokoladeplatene jeg har smakt. Finnes det en mørk sjokolade-standard kanskje? Det som vare litt artig med denne, var den luktet litt frukt. Og da mener jeg sånn godterifrukt.

Som dere vet er jeg ganske ny i gruppen vi-som-spiser-mørk-sjokolade-til-kaffen, så jeg har ikke nok erfaring og dybdekunnskap til utale meg så voldsomt presist om smaken på selve sjokoladen. Men jeg synes den var god. Og den smakte slik som mørk sjokolade skal gjøre. En anelse bittert. Den var heldigvis ikke så tørr som noen av de andre jeg har smakt og det er bra. Liker ikke at det blir for sterkt heller. Videre kjenner man fint at det dukker opp et og annet litt fruktig og snilt tranebær, og jeg synes mengden bær var akkurat passe. Nok til at man kjente det lille syrlige innslaget og til at man kjenner noe seigt som bryter med sjokoladekonsistensen. Fruktsmaken gjør at jeg er fristet til å kalle denne noe i retningen av mørk sjokolade for beginners. 😉

Jeg likte denne jeg. Kan meget godt hende jeg kjøper den igjen om jeg er innom en Icabutikk. Skulle jeg satt fingeren på noe, er det bare fargen på pappemballasjen. Den var litt for blass etter min smak. Kunne ønsket meg en nyanse som var hakket freshere og klarere. Da hadde jeg hørt enda tydeligere at den ropte på meg fra butikkhyllen. 😛
Er det noen andre som har rukket å smake på denne enda?
Den minner meg forresten om noe annet jeg har smakt, men jeg klarer virkelig ikke komme på hva. Noen som kan hjelpe meg her? Tror ikke det er en sjokolade.

Gjenkjøp: Ja

Jeg smakte denne Biolaen med Appelsin og Mandarin fra Tine for noen uker siden. Ble imidlertid veldig i stuss og har derfor ikke skrevet om den før.
Hadde trodd det skulle smake ganske vanlig juice, men den gjorden den altså ikke. Synes den hadde en forferdelig besk, emmen bismak. Søørn altså. Jeg som hadde gledet meg så!

Trodde vel egentlig det måtte være en feil med kartongen, man har allikevel ikke fått meg til å kjøpe den igjen. Vil derfor veldig gjerne høre hva dere tenker. Er denne OK? Hvordan skal den smake? Har jeg bare hatt max uflaks og valgt akkurat den ene kartongen en som var en smule bedervet fra kjøleskapet i butikken?
For ordens skyld kan jeg legge til at jeg liker vanlig Biola.