I helgen prøvde vi denne nye posen med Langpanne Pizzabunn fra Møllerens

Jeg baker gjerne pizzabunn fra scratch, men bruker også ofte poseløsning. Derfor var dette et veldig aktuelt produkt for meg å teste (har fått det tilsendt). Har tidligere ofte brukt en annen konkret variant, -spennende å se om denne kunne måle seg med den.

Fremgangsmåten er klassisk for slike poseprodukter; tilsett vann og rør om. Utrolig kjapt og greit. Deigen var lett å blande sammen og lett å bake ut. Dog bitte litt klissete. Og jeg var nøye med å måle opp eksakt vannmengde. Greit nok, vi har vel alle litt ekstra hvetemel  i hus, så det er ikke noe problem. Jeg er av den gammeldagse husmortypen som har matkjeller med lager av bla. hvetemel. Kjøper alltid ei sånn plastpakke med 8 kg i slengen.  Altså 4 poser. Det verste jeg vet er å ikke ha det jeg trenger i hus til all vanlig matlaging. Må alltid ha en ekstra av det meste på lur. Og mat i frysern. Flere som har det sånn? En liten digresjon der. 😀

Vel, deigen lot seg fint kjevle ut og så var det bare å legge på fyll. Et veldig bra American deep pan-tips Møllerens hadde skrevet bak på posen, var forresten å pensle platen/bakepapiret rikelig med olje før deigen ble lagt på platen. Jeg tok dem på ordet og det tror jeg var lurt.

Det ble enkel, barnevennlig skinkepizza på oss denne gangen – og jeg var spent på om noen ville kjenne noe spesielt med bunnen.

Vet ikke hva som gjorde utslaget, om det var pizzabunnen i seg selv, eller oljepenslingen som gjorde det, men alle barna syntes pizzaen var veldig god. Vi hadde noen små gjester på besøk, og alle spiste med god appetitt. He-he, eller skal vi tro det var fyllet? 🙂
En av dem kommenterte faktisk bunnen. Og ja, den var veldig god. Smaken var som ganske ordinær lys hvetebakst, men tydelig var det en smak som fenget de små. Synes ikke den smakte spesielt salt, og det er bra. Luftig, lett og fin. Jeg gjetter faktisk at oljen gjorde susen jeg, for bunnen var utrolig saftig. Jeg kommer i hvertfall til å fortsette å pensle med olje hver gang jeg baker pizza nå framover. Uten tvil. Har liksom aldri tenkt på at det gikk an på pizza før. Bare på foccacia. Så tusen takk for tipset!

Vi kommer helt sikkert til å kjøpe denne igjen. Nå ønsker jeg meg at Møllerens kommer med en litt grovere variant av pizzabunn ved neste slipp – da blir den helt optimal.
Er det noen av dere som har prøvd denne enda?

Gjenkjøp: Ja

En stabel med påskelykke er observert på Kiwi.

Ser jeg har skrevet om dem tidligere år også – blant annet her. 🙂

For noen uker siden var jeg så heldig å få ei pakken med ulike super fra Knorr i posten. Er så gøy med sånne overraskelser! Og nå er vi godt i gang med å smake oss igjennom de forskjellige variantene. Den første vi testet var denne: Gulasjsuppe med paprika, oksekjøtt og løk

Må si jeg synes det er spenstig å lansere Gulasjsuppe. Dette er jo en rett med lange tradisjoner som egentlig aldri går av moten. Og det finnes utallige ulike oppskriftsvarianter rundt omkring i verden. Men selvfølgelig flest i Ungarn antar jeg. Allikevel er det jo ikke noe man spiser så ofte som f.eks tomatsuppe.

Som alle andre supper fra Knorr var den enkel og rask å lage. Ferdig på drøye 10 minutter.

Suppen luktet ganske så sterkt fra komfyren, så jeg antok at den skulle smake likedan. Nesten så jeg grudde meg litt. Men neida. Den var faktisk ikke så sterk på smak som på lukt. Smaksrik ja, men ikke avskrekkende. Smaken var kraftig og fyldig slik den skal være, og jeg kjente igjen gulasjpreget. Fint. Allikevel var det noe som manglet. Det ble litt for mye industripreg over det hele. Mengden grønnsaker var bra. Smaken på dem også. Det er alltid like magisk å se disse tørkede små knortene utvide seg og mangedoble størrelse når de kommer i  kontakt med væske.

Som en kontrast til alle grønnsakene glimret dessverre bitene av oksekjøtt med sitt fravær. Kun 3 små klumper hadde funnet veien ned i min pose. Totalt. Og de minnet egentlig litt om rosiner i utseende. Konsistensmessisg var de helt løse, og smuldret opp med en gang jeg fikk dem i munnen. Njaaaa, ikke helt det jeg hadde håpet de skulle gjøre. Når jeg tenker på ungarsk gulasj, tenker jeg jo masse deilige biter av oksekjøtt. Jaja, jeg skjønner at det ikke er så lett å få til en posesuppe.

Begeistringen lot seg fint styre i resten av leier’n her også. Den var nok litt for kraftig i smak for de små som hadde forventet å få tomatsuppe. Og jeg skjønner jo den forventningen når man ser på fargen.

Det blir ingen gjenkjøp av akkurat denne varianten for vår del. Synes allikevel det var artig å ha prøvd. Mener forresten å ha sett gulasjsuppe fra Toro også når jeg tenker meg om. Har ikke smakt den, og vet ikke om den finnes pr i dag. Vet dere?

Er det forresten flere enn meg som har lastet ned Ukas Kupp-appen? Smart sak. Jeg så inne på den at Rema har tilbud på supper fra Knorr denne uken faktisk. Sånn i tilfelle noen skulle ut og prøve denne eller en av de andre variantene som har kommet.

Gjenkjøp: Nei

Disse smakte jeg for lenge siden, fikk dem tilsendt fra Lime Nordic, men kom aldri så langt at jeg skrev noe innlegg om dem. Har videre hele tiden innbilt meg at jeg bare kunne kjøpe dem i kiosker, har jo sett dem hos Deli de Luca, men se det – de har dem jo på Meny også! Nice.

Som dere vet er jeg ingen stor lakriselsker. Holder meg i hovedsak til salt lakris eller til lakrisgele. Men når man har lakriselskere på besøk, ja folk jeg rett og slett vil kalle eksperter, passert det veldig bra å ta en ekstra liten test og la dem uttale seg.

Tenkte det var greit å dele opp stengene i biter så alle kunne få. Stengene var mjuke og fine å skjære i. Den med choc har en tjukk kjerne av sjokolade, og gulp, -den minner nesten om sånne hundegodbiter….  Små treats. 😮

Først testet gjestene RJ’s Natural Licorice Log

-Mmmmmmm, kjempegod, sa Dagny. -Mykere enn Panda, helt fantastisk!
Alle testerne var enige i at dette var en skikkelig god lakris! Den er litt mild, og smaker sånn skikkelig lakris. Ekte lakrissmak!!
-Smaker dyr lakris, sa Linn – den beste lakrisen jeg har spist på lenge! Kan godt kjøpe mange av disse her, fortsatte begge.
Denne er altså bedre enn Panda og Kick og alle de andre ingen kan navngi i øyeblikket, men mer lik Panda enn Kick hvis man måtte velge.
Den er søt, ikke salt, -det mente de var et viktig poeng å få fram. (Ja nettopp derfor var jo ikke jeg så begeistret….)
Litt krysning mellom Panda og Kick, sa Kjetil. Hang ikke i tennene sånn som Panda, skjøt Linn inn. -Jo, den henger litt i mine tenner, mente Kjetil. Uansett så var de fire ekspertene helt enige i at dette var en enestående god lakris som de veldig gjerne kjøper mer av. Veldig festlig å se så ekte nytelse og lakrisglede rundt bordet! 🙂

Så er det tur for RJ’s Licorice Choc Log. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola, men de er klare for å teste.

Litt smakløs, alt for lite lakrissmak, alt for mye sjokolade, var det enstemmige førsteinntrykket.
-Jeg kommer ikke til å kjøpe denne, sier Dagny. Hun skyller munnen en gang før hun tar en ny bit bare for å sjekke om det kan henge igjen for mye fra den forrige lakrisen. Men det hjalp ikke. Den var en skuffelse, og hun kom ikke til å kjøpe den igjen.
-Alt snop er godt, sier Kjetil. Men ekspertene mener oppsummert at dette ble for lite lakris og for mye sjokolade. Ingen gjenkjøp.

Bjarte, som egentlig ikke er så glad i lakris, sa den luktet lakris, ikke sjokolade, og at konsistensen var typisk lakris. -Veldig mild lakrissmak, mente han, men det er en slags lakrisettersmak. Så Bjarte, som altså ikke er særlig glad i lakris synes denne var okay.
Jeg syntes også denne passet bedre for oss vanlige dødelige, men er da tydeligvis ikke så mye for lakriselskere og eksperter.

Veldig moro for meg å høre hva de syntes, og de fikk innblikk i hvordan et bloginnlegg hos Consuming blir til. Og smakingen skapte definitivt god stemning rundt bordet. 🙂

Er det kanskje flere lakriselskere der ute som liker disse?

Har dere sett – verdens søteste dopapir! Når man har to små jenter kan man simpelthen ikke gå forbi ei slik pakke i butikken.

Dette er altså dopapir med Hello Kitty-trykk  – og roseduft! En mild og behagelig sådan. Likte veldig godt at det er brukt mange farger, ikke bare en eller to slik som Lambi pleier å gjøre. Jeg jublet nesten like høyt som jentene mine da vi så det i butikken.
Ser på Instagram at noen lurer på hvor det er kjøpt – og jeg kan opplyse om at det er kjøpt i Sverige. Ok, det var ikke akkurat gratis, men den 20-kroningen var det verdt!

Vi fant også Spidermandopapir. Kjøpte like godt ei pakke med det også til verdens søteste og smarteste nevøer 🙂

Er det flere enn meg som synes sånt er morsomt? 😀

Jeg kunne ikke bare gå forbi disse Kyllingpinnene fra Prior på Kiwi her om dagen. Måtte kjøpe med ei pakke. Ser jo at Prior faktisk kjører en Digg-kampanje nå også, hvor man kan vinne en D!gg kveld. Dumt jeg ikke hadde fått med meg det da jeg la ut bildet på Insta her om dagen.

Pakken med Digg inneholder 10 kyllingpinner og pulver til dippmiks hvitløk og salsa.

De ligner da veldig på fiskepinner, eller hur?
Jaja, bare å sett kyllingen inn i ovnen og blande dippene.

Pulveret til dippmiksen med hvitløk skal blandes med 1 dl rømme, og salsamiksen skal blandes med 1 dl ketchup.
Her er de ferdige.

Så var kyllingpinnene ferdigstekte og vi kunne spise.

Spiste dem med ris og salat.

Det som var litt spesielt med disse, var nachopaneringen. Den skilte dem fra ordinære nuggets. Det luktet faktisk ganske så deilig nachoaktig mens de sto i ovnen, og paneringen  smakte også veldig godt. De er ikke sterke på noe vis, bare knasende og passe krydret på utsiden. Innmaten var dessverre litt for tam synes jeg. Smaken var okay, men konsistensen minnet veldig om farse. Det ble for lite å bite igjennom, for lite å tygge i. Litt for fiskepudding. Ungene synes de var helt okay, men heller ikke de uttrykte høylytt begeistring. For å oppsummere synes jeg altså paneringen dro helhetsinntrykket opp, men ikke nok til at jeg er helt overbevist.
Dippene var heller ikke spesielle. De var helt greie, men jeg ville heller hatt en billigere kyllingpakke og laget min egen dipp og åpnet et glass med salsa.
Synes forøvrig det er bitte litt pussig at Prior lanserer disse under dette D!gg-konseptet bare en snau måned etter at de sto som nyhet i ordinær Priorforpakning i hylla hos Meny.

Bilde: Vibeke S.

Ser forresten at det også finnes D!GG Meksikanske kjøttboller. Tror nesten jeg må smake dem også. Lurer fælt på om de skiller seg fra Toros Meksikanske kjøttboller som jeg smakte i september. (Innlegg her)

Hva tror dere? Er kyllingpinner en døgnflue eller et produkt som kommer til å vare?

Gjenkjøp: Lite trolig

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive om disse, siden alle nå sikkert har fortært både 1 og 3 poser. Men så ombestemte jeg meg for historikkens del. Neste år kan vi jo ha glede av å se tilbake på hva som var nytt ved disse tider i år.

Kjøpte første pose allerede i vinterferien i uke 8. Noe som egentlig er alt, alt for tidlig. Påsken er ikke før i uke 16. Men la gå. Jeg var rimelig sikker på hva posen inneholdt smaksmessig, og det skulle vise seg at jeg fikk rett i mine antagelser.

Dette er halve sjokolade-egg med hvit melkekrem inni. Eller kremet melkefyll som Nidar velger å kalle det. Og det er mjukt og ferskt. Ikke riktig så lett og luftg som Freia sin melkekrem, men absolutt etanes. De glir ned, uten store anstrengelser. Veldig godt. Men man orker ikke mange. Det blir for søtt. Synes størrelsen på disse er mye bedre enn Freia sine kolosser. Enda kunne de vært mindre. Synes de smaker mistenkelig likt Plommen i egget, som inngår i Nidars påskepose – kanskje ikke så rart. Det er jo det samme 🙂

Jeg likte ikke emballasjen så godt. Skal gi Nidar masse cred for fargevalget, sprekt at man velger fresh lys blå/turkis til påskegodt, men posen kunne vært av litt bedre plastikk. Denne var for tynn og kjip, litt for knasende og den spjæra da jeg åpnet den. Skulle også ønske at hvert egg var innpakket separat, det hadde gjort det mer delikat, men jeg forstår at å emballere hver enhet fordyrer totalprisen for produktet.

Til tross for at posen ikke var optimal sier jeg kanskje til gjenkjøp. Det var nemlig to små her i huset som likte dem veldig godt.
Hva tenker dere om disse? Jeg veeeet at dere har smakt 😛

Gjenkjøp: Kanskje

Dette var en glad og fargerik liten nyhet!
Dent Trio er en kombinasjonseske, med 3 ulike smaker samlet i en fin miks.

Fikk tips om den fra Elin for ganske lenge siden, men måtte faktisk lete litt før jeg fant den. I forrige uke dukket den heldigvis opp på Meny på Vøyenenga.

Esken inneholder altså forskjellige pastiller med smak av jordbær og pomello, ananas og kokos, og fersken og grapefrukt. Og jeg synes de var veldig gode alle sammen! De er bitte litt syrlige, og smaker på hver sin måte både fruktig, barnevennlig og snilt. Det er ikke vanskelig å skille smakene på de ulike variantene fra hverandre, men jeg hadde nok ikke klart å identifisere alle fruktene isolert sett, hvis jeg ikke hadde lest hva det var. Men noen av smakene kom veldig tydelig fram.

Jeg måtte faktisk google pomello, og det o store internettet kunne fortelle at frukten er en slektning av grapefrukt, men søtere og med tørrere konsistens. Nice to know. Den med smak av fersken og grapefrukt minner veldig om ferskensnop fra Haribo. Synes forresten det er litt artig at Dent også her kommer med en pastill med kokosinnslag. De har jo allerede det i Dent Oi Piña som jeg skrev om her tidligere i år.  Også den var veldig god.

Begynner nesten å frykte at det ikke kommer noen sommervarianter fra Dent i mai, siden de allerede har lansert to sommerlige smaker. Jaja, ingen krise det. Da får vi bare spise mer av disse.

Likte disse godt og har faktisk min 2. eske i jakkelommen nå. Så da besvarer gjenkjøpsspørsmålet seg selv. 🙂
Antar at flere har latt seg friste av denne positive og sommerfriske esken?

Gjenkjøp: Ja