Vanligvis føler jeg meg ganske forberedt og oppdatert på varene som skal komme til et produktslipp. Selvfølgelig er det overraskelser, men etter å ha blogget om matnyheter i 4 år, begynner jeg etter hvert å få noen kilder i bransjen. Er superglad for det! 😉 Og veldig mange av dere lesere er så flinke til å tipse meg om hva jeg bør se etter, hva jeg kan glede meg til, og hva dere har hørt skal komme. Fantastisk hyggelig! Allikevel får jeg meg alltid noen gode overraskelser ved hvert lanseringsvindu, og disse her; Laban Minimenn fra Nidar, hadde jeg ikke hørt et eneste pip om før i går. Liker slike overraskelser.

Oppdaget dem faktisk litt tilfeldig på butikken i dag, uten at jeg var på leting etter snopenyheter, og ble umiddelbart begeistret. Lurer faktisk på om jeg jublet litt out loud der jeg satt på huk og knipset bilder med mobilen? Gulp, håper ikke det.

Kunne selvfølgelig ikke la være å kjøpe med meg to beger. Likte også den friske, klare blåfargen.
Det kommer ikke så godt fram på bildet, men de er ganske små og riktig så søte.

Boksen inneholder 120 gram gelegodt, formet som små personer i ulike farger. Det er ikke seigmenn, noe jeg automatisk hadde antatt siden de heter Laban, men så feil kan man ta. Trodde kanskje de skulle være som seigmenn uten sukker, men de er ikke det heller. De er blankere og tjukkere. Vi ser det igjen  – et solid merkenavn benyttes (eller utnyttes ), og vi forbrukere danner oss forventninger. I utgangspunktet ikke noe galt i det altså, men de to små her i huset, som hadde trodd de skulle smake nye miniseigmenn på boks ble ganske lange i maska.

Når vi ser bort i fra at disse er i Labanfamilien, og legger vekk alle forestillinger og forventninger knyttet til det navnet, var de slettes ikke dumme. Det er laget av fast, men allikevel mjuk vingummi, som man kan bite rett igjennom. Jeg innbilte meg at det skulle kjennes litt som å bite over en Haribobjørn, men disse er ikke så seige. De kan egentlig minne litt om Mallorcablandingen fra Malaco, men de mangler antydningen til hinne på overflaten. De er fruktige og saftige, og kjennes ikke så kunstige eller kjemiske i smaken som mye annen vingummi. Man kjenner at fargene representerer fruktsmaker, uten at jeg tør påstå hvilke frukter vi snakke om isolert sett.
Selv om konsistensen her var bløtere, minnet faktisk noen av smakene om vingummien fra Bassetts, i tillegg til noe annet utenlandsk snop jeg ikke klarer å plassere.

Synes altså disse var helt okay, men siden de små ikke likte dem noe særlig er jeg veldig usikker på gjenkjøp. Det er ikke akkurat noe jeg kommer til å kjøpe til meg selv som lørdagsgodt de kommende uker for å si det sånn. Men kanskje jeg kjøper en boks eller to til kakepynt? De passer jo perfekt oppå små muffins.

(Her er forresten innlegg om Laban Gale Gårdsdyr og Laban Ville jungeldyr som kom i februar.)

Hva synes dere da folkens? 😛
Og er det flere hemmelige nyheter jeg burde vite om?

Gjenkjøp: Kanskje

Selvfølgelig måtte jeg smake denne så fort jeg fant den: Kesam Dipp fra Tine.

Tror de nye Kesam-variantene er noen av produktene som har vært mest omtalt av det som er nytt i årets mai-vindu. Og etter å ha smakt den ene forstår jeg faktisk hvorfor. Så enkelt, men allikevel så genialt. -Har forresten den andre smaken stående i kjøleskapet. Skal få skrevet om den en av de nærmeste dagene.

Jeg hørte nesten et litt sånn fjortis/rosabloggeraktig OMG av begeistring inne i hodet mitt da jeg dro av det beskyttende plastdekselet på boksen her. Dette er jo dipp! Det ser nesten identisk ut med en dipp man har rørt ut i rømmebegeret fra en Maarud dipmix fra pose. Hvem har ikke gjort det i sine glade studiedager?

Jeg bestemte meg for å prøve den med grønnsaker.

Denne var god. Den smaker faktisk slik den ser ut til å smake. Det minnet veldig om noe midt i mellom holiday- og tortilladipp, men den har også et litt annet, egen preg som kommer fram. Jeg klarte å skille ut smaken av både rødløk og paprika, og synes det er veldig godt gjort av Tines produktutviklere å få fram såpass klare smaker. Konsistensen er som en hvilken som helst annen dipp, og det er faktisk små biter av grønnsakene i den, som man kan kjenne mellom tennene hvis man er heldig. Jeg klarte ikke kjenne det særlig godt, er redd disse småbitene blandet seg med blomkålen på tyggeflatene mine. Ikke så viktig det altså.

Den er nok litt for løksøt til å bli en ny absolutt favoritt, men jeg likte ettersmaken av paprika veldig godt. Synes den passet bedre til blomkål enn til gulrot, og kan tenke meg at den er veldig god til salt potetgull også. Må prøve det når det blir helg. Denne var ikke dum altså. Tommel opp til Tine. 😛

Kritikeren i meg lurer litt på om det marked for et slikt produkt? Er vi virkelig blitt så late at vi ikke gidder røre ut en pose pulverdipp i rømme lengre? Må vi virkelig kjøpe det ferdig? Men vet dere, det forundrer meg ikke om den blir værende. Jeg hadde jo aldri trodd det skulle være marked for ferdigrevet gulost til tredobbel kilopris heller. Eller ferdigkokt havregraut i beger…

Tror ganske sikkert det blir flere kjøp av denne kesamen for min del.
Hva med dere da?  Har dere smakt enda? Og har dere tro på denne varianten?

Gjenkjøp: Ja

Dette var da noen veldig søte små enheter.
Hørte for en stund siden at Sunniva Presset fra Tine skulle komme i småflasker, og i dag fant vi dem endelig i butikken.

Smaken har jeg jo beskrevet i tidligere innlegg, (appelsin her og eple her,) og jeg tror vel de fleste av dere har smakt dem selv også nå.
Måtte allikevel legge ut bilde av de søte flaskene til dere.

Denne er god! Frisk, fruktig og fyldig i konsistensen. Vi liker pulp, gjør vi ikke? 😉

Så er den stora frågan: Er det marked og hylleplass til nok en juice på denne størrelsen. Er den unik nok? Jeg liker den, virkelig, men vil folk velge den framfor f.eks Brämhults? Eller andre småjuicer? Blir spennende å se. Hva tror dere folkens? Er det et prisspørsmål? Kommer dere til å kjøpe denne?

Gjenkjøp: Ja

Yes, da har det løsna. Nettavisene har begynt å skrive om de nye varene (pussig hvordan de alle bare nevner det samme, snevre utvalget!), det har begynt å komme litt pakker i posten til meg (juhuuu, alltid like gøy), og ikke minst har butikkene begynt å sette frem nyheter i hyllene sine. Og på handletur i dag fant jeg ei ny pakke kjeks; SjokoPause fra Freia. (Og nei, den kan jeg ikke huske å ha sett omtalt i en eneste nettavis i dag). Her er den:

Morsom nyhet, men en anelse skuffende at Freia pusher videre på den nitriste, orange emballasjen sin. Skrev jo litt om min misnøye med design og fargevalg da jeg skrev om Sjokohavre i mars (her), men det har tydeligvis kommet for å bli. Jeg skulle heller ønske de hadde valgt metallic lilla slik som Cadbury. Eller noe annet gladere og friskere. F.eks eplegrønt?

Dette er en lys liten kjekssandwich med kremet sjokoladefyll. Kjeksen smakte som noe midt i mellom en Mariekjeks, og en dansk butter cookie og var ganske tørr. Den smulte følgelig noe helt forferdelig! Smaken var god, men med en slik konsistensen ser jeg for meg en runde med støvsugeren etter hver gang vi har spist den. Synes ikke det virker særlig gjevt altså.

Sjokoladefyllet var ikke så godt. Jentene mine var heller ikke videre begeistrede for det faktisk, selv om de likte kjeksdelen.
Det smakte litt anonymt, litt fett og en smule simpelt. Litt sånn som sjokolade fra et “ukjent merke”, hvis noen skjønner hva jeg mener? 🙂 Det var ikke en slik fløyelsmyk, nydelig sjokoladekrem som komplementerte kjekssmaken og førte til en komplett kjeksopplevelse. Niks, ganske langt unna faktisk.

Alt i alt var dessverre ikke dette noen vinner. Og siden den inneholder palmeolje klarer vi helt fint å styre unna neste gang vi skal kjøpe kjeks. Lurer på om den kommer til å vare? Kjenner jeg er skeptisk. Må allikevel gi pluss for at det er en sjokoladekjeks som har kjeks på begge sider. Da slipper man å bli så klissete på fingrene.

Er det noen av dere som har sett den eller som skal smake? Vet jo at mange av dere blir nysgjerrige og tester selv om jeg er kritisk til et produkt.

Gjenkjøp: Nei

I dag fant jeg Solo jubileumsutgave nr 2 på Meny, og den er med smak av Rabarbra & Bringebær.

Forrige jubileumssmak var jo med Melon & Sitron (innlegg her), og den var jeg ikke spesielt begeistret for, så selvfølgelig var jeg spent på å smake denne. Hadde i mitt stille sinn håpet Solo med pasjonsfrukt skulle komme tilbake, men neida. Vel, det er enda jubileumssmak igjen, så får krysse fingrene fram mot september.

Denne her, med Rabarbra & Bringebær, var veldig sommerlig og frisk i fargen. Ørlitegrann grumsete synes jeg, en tiny prosent, skulle ønske den var helt klar. Den hadde massevis av kullsyre, det bruste skikkelig da jeg tømte den over i glasset. Det gjorden de litt sterk i ganen.
Så var det smaken da. Jeg hadde bare middels forventninger da jeg leste at den inneholdt rabarbra, men det innslaget kjenner man svært lite til. Denne brusen smaker bringebær. Virkelig bringebær. Akkurat som bringebærdrops i pose. Et minne fra barndommens kinoturer der. Mon tro om de finnes enda? Dropsene altså. Huske jeg likte å tygge dem ♥ Det er liksom noe godteriaktig over totalopplevelsen. Den minner om bursdager og feiringer og jubel og glede.

Selv om jeg ble positivt overrasket og brusen var god, tror jeg ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Den var nok litt for barnslig i smaken for meg og litt for søt. Kan tenke meg at mange kommer til å kjøpe den som forfriskning i løpet av sommeren, så hvis det blir gjenkjøp her blir det fortrinnsvis til barna. Må gi et lite pluss for delikat etikett, -fresh og veldig årstidsriktig.

Hører gjerne hva dere synes om denne. 😀

Gjenkjøp: Usikker

NB! Jeg sliter litt med Bloglovin igjen om dagen, noe som passer ekstremt dårlig i disse lanseringsdager. Argh. Dere får heller gå inn her direkte og sjekke etter nye innlegg selv om det ikke kommer melding derfra om oppdateringer. Ser at de to siste postene mine dessverre ikke har dukket opp i feeden der. Har prøvd å fikse – skal undersøke mer.    

Dette er som dere kanskje vet ikke et helt nytt produkt, men jeg vil gjerne skrive en liten post om det for det. Snakker om Müsli med jordbær, kokos (og litt kardemomme) fra Superbra. De hadde den plutselig i hylla på min nærmeste Menybutikk, og siden jeg synes både risottoen og tomatsausen fra Superbra smaker veldig godt, måtte jo denne også testes.

Fin historie bakpå pakken.

Det som er litt artig er at da jeg skrev om den gode tomatsausen til Superbra for en måneds tid siden (her), var jeg freidig nok til å skrive at de burde fikse litt på hjemmesiden sin.- Og nå ser jeg til min store begeistring at det har de jammen meg gjort! Sikkert helt tilfeldig, men ganske artig allikevel. Får gi dem litt skryt – den nye siden var mye bedre enn den gamle. 🙂

Så tilbake til produktet, for dette var god müsli. Og så må jeg si at smakskombinasjonen var litt artig. Utradisjonell. Den basise kornblandingen er egentlig ikke så spesiell. Den er ordinær, men på en god måte hvis dere skjønner hva jeg mener.
Jorbærene kjennes ekte – selvfølgelig , de er jo det. Men de smaker virkelig som utukla jordbær også. Bra!

Jeg trodde først at kokosflakene skulle være litt for store, men de er såpass tynne at det går helt fint med litt størrelse på grunnflaten. De har ikke så sterk smak, så de kjennes akkurat passe gjennom yoghurten.

Konsistensmessig er ikke dette en veldig knasende musli. Heller jevn med passe mye tyggemotstand. Dette med at de har tilsatt litt kardemomme synes jeg var ganske snedig. Jeg er nemlig veeeeldig glad i kardemomme, og auser på både når jeg baker boller og i vaffelrøra. Selvfølgelig var jeg spent på hvordan smaken ville kjennes i müsli -hadde aldri prøvd det før. Og det funket faktisk helt greit. Smaken er langt fra dominerende, den kan mer anes enn smakes helt på slutten når man har svelget unna munnfullen. Men et morsomt lite innslag var det.

Oppsummert kvalifiserer denne definitivt til gjenkjøp. Tror bare jeg må smake meg gjennom de andre to variantene først også.

Noen som har smakt dem? Eller denne?

Gjenkjøp: Ja

Synes ikke det er lenge siden produktslippet i februar, -det er jo masse, masse  jeg ikke har rukket å skrive om, og så er det faktisk allerede nytt slipp i disse dager. Slippet i mai er som dere vet på langt nær så stort som de i februar og september, men det kommer da litt nyheter og noen oppgraderte pakninger i hyllene. (-I tillegg til all grillmaten som dominerer veldig nå.)
Selvfølgelig veldig moro for oss som har interesse for sånt.

Jeg var ute og snuste litt i går, og oppdaget blant annet at Gilde nok en gang har oppgradert designet på et av side produkter. Dere husker kanskje at jeg ga dem litt emballasje skryt (her og her) i februar? Vel, nå var det pakningen med smårettpølse som hadde fått seg en make over. På tide det:

Jeg likte absolutt den nye pakningen best.

Jaja, da er det bare å glede seg til å handle i dagene frem mot helgen folkens – og som alltid blir jeg glad for tips om dere observerer noe jeg bør smake.
Det kommer innlegg om det jeg allerede har funnet av nyhetene utover i uken – og følg gjerne med på Instagram også.

Siden jeg nå har gått og angret siden påskeuken på at jeg ikke kjøpte disse nasjonale NonStopene da jeg så dem, måtte jeg bare slå til og kjøpe en pose i går. Som dere vet er jeg ganske streng på å holde snopspising til helgene, men det er jo lov til å feire og kose seg litt i hverdagen også? Sånn innimellom? Hvis man har noe å feire? 😉

Sånn ser de altså ut, og de smakte selvfølgelig godt!
Det er mørk sjokolade i alle sammen. 😛
Og til dere som spør hvor de er kjøpt så kan jeg gjenta at jeg fant dem på Nille. Vet at mange Nillebutikker ikke har dem enda, men spør betjeningen. Jeg kjøpte denne posen på Kolsås, men de var ikke satt frem i butikken. Den snille damen hentet en pose fra lageret til meg. Vet at de også har dem på Liertoppen.

Lykke til i jakten!