Som mange andre har jeg latt meg påvirke av reklamen på TV og gått til innkjøp av ei pakke SjokoladeKOS fra Cafe Bakeriet / Sætre.

Alle som eier et fjernsynsapparat har vel sett disse fristende, fylte sjokoladecookiesene som kan varmes i ovnen?

Pakken inneholder 8 store cookies, og vi varmet like godt alle sammen på en gang. Hadde besøk, så det var mange smakere tilstede.
Kjeksene trenger bare 2 minutter i ovnen og så kan man nyte smaken av sjokoladefondant. Det står det i hvertfall på pakken. Ehhm, det var vel å ta i litt?

Denne posten blir ikke lang, for her ble jeg ikke imponert. Cookiesene gjorde ikke inntrykk rett og slett, verken på meg eller de andre. Og nei, jeg synes ikke de smakte så nydelig som man får lyst til å tro etter å ha sett reklamen. Så dumt. De var helt greie altså, men manglet liksom noe. Helheten var litt for sterk, (selv om det er en voksenkjeks,) samtidig som det var for lite fylde og søthet i smaken. Det er OK med sjokoladen inni, som riktignok ble deilig flytende etter oppvarming, men den klarte ikke å heve totalinntrykket nevneverdig.
Niks, ideen her var god, men for meg forsvinner denne cookiesen i mengden. Den må nok evt. videreutvikles.

Gøy å ha smakt, men disse kjøper jeg ikke igjen. Gjør dere?

Gjenkjøp: Nei

Når jeg først er i gang må jeg vel nesten skrive om den andre av de nye Dent Oi-variantene også,
nemlig Dent Oi Wild.

Akkurat som Dent Oi Biss i innlegget under her, er også dette en Limited Edition som kun er i salg nå i sommer. Liker at det kommer årstidsprodukter. Fint med mer variasjon for oss forbrukere.
Denne har smak av bringebær og rabarbra, og jeg måtte faktisk smile litt for meg selv da jeg leste det på pakken. Det er jo akkurat den samme smakskombinasjonen som Solos andre jubileumsutgave! (Innlegg her.) Neppe avtalt spill, heller en artig tilfeldighet.

Som dere vet er Oi-pastillene litt større enn ordinær Dent i eske. Disse var selvfølgelig mjuke og ferske i konsistensen, og fargekombinasjonen var litt retro 80-talls rosa og grønn. Minnet meg om et eller annet fra oppveksten. De er overstrødd med en syrlig kandisering, men opplevdes ikke så sure som Dent Oi Bliss. Kan jo ha noe å gjøre med resten av smakene i pastillen? Den kjentes uansett hakket mer behagelig å spise, selv om de var tydelig syrlige.

Konkluderte for meg selv at jeg likte disse ganske godt. Ble nemlig sittende å spise en etter en litt ubevisst, og det er et sikkert tegn på at de falt i smak. Synes smakskombinasjonen var natulig, og man kjenner tydelig innslag fra både rabarbra og bringebær, selv om sistnevnte var tydeligst.

Kan veldig godt hende jeg kjøper en pose til av disse etter hvert. Sommerlig og fin smak.
Her er forresten linker til fjorårets Dent Oi-smaker: Briz og Suni. Må si jeg synes årets poser hadde mye mer delikate farger.

Hva synes dere da? Noen som har smakt? Bare å sette opp farten hvis de frister. -Siden det er en Limited mener jeg.

Gjenkjøp: Ja

Dere har sikkert sett de store sjokkselgerne med sommerens Dent Oi-varianter?
I år heter de Bliss og Wild, og jeg har fått tilsendt noen smaksprøver for testing.
Denne her, som heter Bliss, har smak av tutti frutti og peppermynte, og den er søtet med ekstrakt fra Steviaplanten.

Dus og lekker pastellpose. Pluss for bra navnevalg.

Oi, denne kjentes ja. 😉
Kanderingen utenpå pastillen er brusende og faktisk så syrlig at jeg et øyeblikk måtte rynke brynene litt. Dere kjenner følelsen? Moro.
Akkurat med en gang syntes jeg det smakte som barndommens bobletyggegumi. Da dominerte tutti fruttien. Rett etterpå, når jeg pustet litt, endret smaken seg til noe friskere og alvorligere. Den ble mer voksen, samtidig som den fortsatt var fruktig og syrlig. Etter hvert som jeg tygde meg gjennom pastillen (jeg karer aldri suge på så mjuke pastiller,) synes jeg smaken forsvant litt. Hele pastillen ble svakere, og mer anonym. Underveis klarte jeg ikke isolere smaken av den litt voksne peppermynten, men når jeg var helt ferdig satt det litt friske mintinntrykket igjen i munnen.

Størrelsen var veldig fin synes jeg, og konsistensen mjuk og fersk. Kan tenke meg at den vil slå an hos tenåringer. Hadde helt sikkert blitt superbegeistret om jeg hadde smakt den da jeg var 15.

Selv om pastillen var okay, tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Smakskombinasjonen ble litt i snodigste laget for meg, den var verken fugl eller fisk.

Hva med dere? Noen som har smakt? Hva med deg Kjersti? (Du som stadig har en pose drops i lommen?) 😛

Gjenkjøp: Nei

Dere har sikkert sett de nye Stand ‘N’ Stuff Tortillaene fra Old El Paso som ble lansert nå 1. mai?
Vel, for en stund siden fikk jeg tilsendt denne lille tortillarevolusjonen for testing (tusen takk!), så da ble det tacorama i heimen.

Dette er altså ei mjuk tortillalefse formet som ei skål. Eller båt om du vil. De kommer i pakker med 8 stk.
Jeg hadde sett for meg at den skulle ha litt skjøter og kanskje noen sammensnurpinger i hjørnene for å få den spesielle formen, men det hadde den ikke. Den var helt glatt og fin. Gjetter at den er støpt i en slags form?

Jeg pakket dem i folie og satte dem i ovnen akkurat som man gjør med flate lefser. Var litt spent i forkant, -hadde ikke akkurat lyst på kalde, spjæra eller sammentrykte lefsefiller, men oppvarmingen gikk smertefritt. Etter 7 minutter hadde vi mjuke, saftige og varme lefser, klare for oppfylling. Nice!

Her ble jeg faktisk positivt overrasket. Skålen virket mindre og litt lavere enn antatt når den sto på tallerkenen, allikevel var det plass til en god mengde fyll. (Ha- den minnet meg faktisk om en båtis. 🙂 ) Bunnen var helt flat, så den sto bra av seg selv, også etter at man hadde tatt noen biter. Videre hadde jeg forventet at det skulle bli mye mer klin og søl enn det ble, men spisingen gikk også helt fint. Skålen er lett å holde i, enkel å bite over, og fyllet holder seg greit på plass. – I hvertfall til man har igjen 2-3 munnfuller. Helt i slutten rant nemlig fyllet som hadde samlet seg opp i enden litt ned på fingrene. -Og det skjedde for oss alle, hver gang. Det kunne trolig vært unngått ved å legge oppi mindre fyll, jeg burde sikket ikke vært så grådig, men siden skålene er så… la os kalle det fyllvennlige, er det veldig fristende å bare ause på. Det smakte nemlig skikkelig godt. 😉

Og for dere som lurer gikk det helt fint for barna å spise dem også. Begge jentene mine sa de var gode, men at det rant litt på hendene hvis man ikke å husket på å holde dem rette veien. Altså vannrett. Her er et bilde av min 2-år gamle nevø sin skål. Han gumlet den blid og fornøyd i seg, og sølte ikke spesielt mye synes jeg. 🙂

Her er jeg helt sikker på gjenkjøp. De kommer ikke til å erstatte de ordinære lefsene for oss, men funker veldig bra som en variasjon i ny og ne. Spesielt siden vi her i huset foretrekker mjuke lefser framfor ulike knasende tacovarianter. Tenker også at disse er de perfekte når man inviterer til en litt større meksikansk aften, og ønsker å by på litt forskjellig.

Veldig artig å ha smakt på disse – vi ble stappmette alle sammen.

Og nå er jeg veldig spent på å høre hva dere synes. Har dere rukket å smake enda? Og har dere tro på at produktet varer? Let me know. 😀

Gjenkjøp: Ja

For en stund siden kjøpte jeg inn ei tube med Hvit EdelOst Brie fra Kavli, og i helgen kom jeg endelig så langt at jeg fikk smakt.

Dette er altså en smøreost på tube, og den både ser ut, og smaker som de andre smøreostene fra Kavli. Og de er gode de altså. Forsøkte den på steinovnsbakte rundstykker fra Jacobs Utvalgte.

Osten var god den. (Selv om den ser litt stusselig ut på bilde her.) Jeg hadde forventet at den skulle være noe mattere i overflaten, men den var akkurat like skinnende og glansfull som vanlig skinkeost, rekeost eller hva man nå ha som sin favoritt. Smaken er ikke videre sterk, og hadde jeg ikke visst at det skulle smake Brie, hadde jeg lett latt meg lure til å tro at dette var ordinær, nøytral smøreost. I hvertfall i begynnelsen. Men etter at man har svelget kjennes brieinnslaget altså. Ikke mye, men det er der. Det kan jo hende at man kjenner det enda bedre hvis man smaker osten rett før eller etter en annen smøreost og gjør en ordentlig sammenligning.

Jeg liker veldig godt ordinær brie i kombinasjon med mørkt kjøttpålegg, og under en snei okserull passet også denne smørbare varianten helt utmerket. Og så er holdbarheten en helt annen enn for brie i stykkeform. Det er faktisk en av de avgjørende egenskapene ved produktet som besvarer gjenkjøpsspørsmålet for meg. Er rimelig sikker på at jeg kommer til å handle inn denne igjen. Jeg har allerede overflyttet denne første tuben til kjøleskapet på jobben.
Har sett at det finnes en blåmuggvariant også – usikker på om jeg skal smake den. Bør jeg?

På tampen må jeg forresten spørre. Er det bare jeg her i det ganske land som liker mørkerødt kjøttpålegg? Altså av typen okserull og salt bankekjøtt? Synes alle gode varianter bare forsvinner fra butikkene hele tiden. Husker dere f.esk Kruttgod fra Gilde? Var supergod, men nå er det vekk som en sviske. Kokt skinke gir liksom ikke den samme opplevelsen.

Tilbake til smørbar brie. Hva synes dere?

Gjenkjøp: Ja

OK, jeg ser på statistikken (som er usedvanlig lav til å være mandag) at det er på tide med en ordentlig snackspost her nå. Jammen flaks at vi smakte denne i helgen: Superfries Tasty Tomato fra Maarud.

Fra før er jeg veldig glad i Superfries med salt som kom i fjor (innlegg her), og dermed var jeg litt ekstra spent på å smake denne tomatvarianten.

Hadde en liten forutanelse om hvorden den ville kjennes og jammen fikk jeg rett. Tomat kan jo ikke smake på så veldig mange måter. Først var den litt syrlig, nesten ketchupaktig på smak. Så kjenner man noe mer spisst, litt kvassere som minner om paprika og et lite hint av chilli. Men de er ikke spesielt sterke, ei heller så salte. Fikk ganske raskt assoiasjoner til god gammeldags pommes frites med grillkrydder. Av typen man får kjøpt på ordentlige gatekjøkken på bygda. Disse var imidlertid mye lettere konsistensmessig. Selvfølgelig. Ha-ha, de minnet faktisk om Jentelus som Maarud lanserte sommeren 2010, husker noen den posen? Ser at jeg beskrev dem på nesten akkurat samme måte den gangen. Var et av mine aller første innlegg. Jaja, fint at man har utviklet bloggstilen litt med årene gitt… 😮

Hadde jeg jobbet hos Maarud, hadde jeg latt posen være orange på innsiden.
Tenk så kult det hadde vært a. 😉

Dette var en typisk sommersnacks for meg. Kan dermed godt hende det blir gjenkjøp. Jentene mine likte dem også supergodt, jeg fikk inntrykk av at de var ivrigere enn meg. Og bare det at det er en Limited Edition gjør at jeg føler et sterkt behov for å sikre meg en pose til. Akkurat dette eksemplaret har eg fått tilsendt fra Maarud, men jeg hadde faktisk observert dem på Meny før de kom i posten.

Noen ganger er det visst veldig kjedelig å vente på at mamma’n skal bli ferdig med å ta bilder… ♥

Er det noen andre som har forsøkt disse enda? Eller skal dere? Det er jo en Limited edition…..

Gjenkjøp: Ja

Bare måtte sette inn et lite bilde til dere her. I helgen oppdaget jeg nemlig at Dillchipsen til Maarud er på plass i butikken igjen!

Synes det er så moro med slike tilbakevendende sommervarianter. Jeg er absolutt ikke begeistret for denne smaken, men siden ei av venninnene mine er superfan blir det til at man merker seg produktet allikevel. Ha-ha, hun hadde faktisk også oppdaget det i butikken i helgen.

Er det flere som er glade for at det er tilbake?

I går smakte jeg på den nye ferske Cæsardressingen fra Idun.

De hadde ikke romanosalat i butikken der jeg handlet, ergo ble det ikke ordentlig Cæsarsalat på oss. Heldigvis gikk det helt fint å prøve den på en ordinær kyllingsalat også.

Ikke så lett å se dressingen mot den hvite tallerkenen på bildet kanskje, men den er der. Som dere ser er fargen delikat, dus og kremhvit.

Jeg hadde forventet at dressingen skulle være mer kremet i konsistensen, men den her vil jeg heller beskrive som litt tynn. I hvertfall  i forhold til andre Cæsardressinger jeg har spist. Helt greit det, det gjorde at en var veldig lett å blande inn i salaten uten at det ble for mye dressing på hvert sted. Jeg er ikke av dem som liker å drukne maten min i sauser og dressinger, så for meg passet det perfekt. Så kan de som foretrekker større mengde heller ta på litt mer.

Smaken var god. Frisk, fersk og med veldig klassisk Cæsarsmak. Passe syrlig og passe spiss. Ikke for fet eller tung. Må vel legge til at dette var et veldig enkelt og takknemlig produkt å teste for meg, siden jeg særs glad i Cæsarsalat og den karakteristiske smaken på dressingen. Denne kan jeg trygt anbefale.

Jeg likte at denne var så lett og frisk – helt perfekt i sommerhalvåret. Kjøper den helt sikkert igjen, jeg har uansett alltid ei flaske Cæsardressing i kjøleskapsdøra. 😛

Er det noen av dere andre som har smakt?

Gjenkjøp: Ja