Da har det gått akkurat ei uke siden jeg sådde urtene fra The Flying Culinary Circus.

Etter 1 uke

Det spirer og gror i begge potter – så her går alt etter planen. Timianen kom opp først, men basilikumen begynner å hale innpå. Forhåpentligvis blir den en robust vekst etter hvert.
Ny update kommer neste helg.

På vei til kassa på Rema i går, oppdaget jeg at Lambis sommermønster var på plass.

Det begynner nesten å bli en tradisjon at jeg skriver om sesongens design fra Lambi her på bloggen. -Det kjøpes jo i dagligvarebutikken. 🙂
Jeg ble imidlertid litt skuffa da jeg kom hjem og tittet nærmere på årets print. Akkurat det samme som i fjor jo. (Innlegg her) Lite kreativt. Skulle ønske de kom med noe bitte litt freshere.

Tittet kjapt tilbake i arkivet mitt og så at sommermønsteret fra 2011 (her) var hakket livligere. Men ingenting slår HelloKitty-mønsteret jeg kjøpte i Sverige i vinter. Det hadde til og med roseduft.

Gjetter på at jeg ikke kjøper flere pakker med dette sommermønsteret. Holder meg til det hvite (fortsatt Lambi riktignok) man kan kjøpe i storpakninger på Europris.
Hva tenker dere? Litt skuffende at det ikke kom nytt mønster i år?

Da Noisy dukket opp i butikken for 2 år siden, smakte jeg varianten med appelsinsmak og skrev et litt lunkent innlegg om den (her). Ha-ha, ser jeg fikk mange på den forrige jobben til å smake og uttale seg. -Det hadde jeg helt glemt. Har ikke drukket Noisy siden da, men måtte allikevel kjøpe den nye varianten; Passion Summer Edition.

Årsaken til at jeg lot meg friste var nettopp navnet. Trodde så klart jeg fikk en drikk med forfriskende smak av pasjonsfrukt. Oppdaget ikke før jeg kom hjem at den også har smak av drue, eple, fersken og ananas. Nedtur.

Her ser dere fargen; gjennomsiktig, strålende gul.

Konkluderte raskt med omtrent det samme som sist. Dette hybridproduktet som kalles juicebrus er ikke noe for meg. Synes det blir for slapt, tamt og kraftløst. Liksom litt tafatt. De små, litt sporadiske boblene bare mobber ganen som tror den skal få brus. En smule dårlig gjort, eller hur? 🙂 Smaken var dessuten veldig ubestemmelig. – Et sammensurium av frukter med innslag av noe som minnet om iste. En litt besk sådan. Sukk, og jeg som hadde håpet den skulle smake ordentlig tydelig pasjonsfrukt.

Niks, det hjelper ikke at det er en limited edition, det blir definitivt ingen gjenkjøp av denne fra min side.

Så forresten at flasken var merket med “En av 5 om dagen”. Kan det virkelig stemme? Begynner dette 5 om dagen å bli skikkelig vannet ut?

Siden Noisy faktisk har holdt stand i to år, må det jo være en del av dere som liker det og kjøper det. Har dere smakt denne varianten? Hva synes dere i såfall?

Gjenkjøp: Nei

På mandag oppdaget jeg at SommerMixen til Minde Sjokolade er på plass i butikken igjen. Hurra!
Snek meg til å ta et bilde på Rimi:

Jeg skrev om den i fjor (her), så dere skal slippe en reprise med sjokoladebitbeskrivelser, men ville bare si i fra i tilfelle flere har savnet den! 😛

Helt i slutten av april dukket det opp pallevis med små drivhuspotter fra The Flying Culinary Circus i Menybutikkene. Antar at flere enn meg har observert dette i frukt- og grøntavdelingene rundt omkring? Dette er altså små potteplanter med 4 ulike urtearter (- ha! morsomt ord) som man kan dyrke fram selv. For en artig ide! (Takk til nabo’n borti gata som indirekte gjorde meg oppmerksom på disse 😉 )

Som dere ser kjøpte jeg en med timian og en med basilikum, og i tillegg finnes det potter med persille og dill.

Det fulgte med en god bruksanvisning på innsiden av disse pappremsene.

Den lille potten inneholder en klump sammenpresset jord, en pose plantenæring, og en pose frø. Jordklumpen skal legges i potten, og så skal man tilsette 2 dl vann. Når jorden har løst seg opp, strør man jødselen nedi jorda, og deretter kan man så frøene. Potten skal stå med lokket på det første døgnet, og deretter i det fri som en ordinær vekst i potte. Etter noen dager er den lovet å spire.

Jeg kjøpte mine 30. april, men fikk ikke somlet meg til å så før nå på søndag. Det begynner jo å bli 3 dager siden, så jeg håper det snart dukker opp noen spirer. Ser ut som om potten med Timian skal våkne til liv først.

Man kan faktisk dele utviklingen av urtene sine på Instagram med #fccherbs, og være med i konkurransen om en overraskelse fra The Flying Culinary Circus. Veldig moro. Jeg har ikke lagt ut noe bilde av mine i skrivende stund, men det spørs om jeg må legge ut et i morgen.

Jeg er skikkelig dårlig med urter. Hver gang jeg kjøper en basilikum dauer den på vei hjem fra butikken. På ordentlig. Er derfor veldig spent på om jeg i det hele tatt klarer å få frem noe her. Håper virkelig det – frisk timian er jo fantastisk godt. Særlig på en ciabatta med kylling, gul ost, tomat og litt pesto. Mmmm, de har en fantastisk sådan på Kaffebrenneriet. Flere som pleier å kjøpe den? 😉

Vel, tilbake til de foreløpig ganske jordmørke overflatene i urtepottene. Blir spennende å følge utviklingen i dagene som kommer.

Er det flere som har kjøpt inn disse? Og er det interessant med en update på mine om en stund for å se om denne løsningen er noe tess?

I langhelgen som var ble det baking her i heimen. Prøvde meg på nye kakemiksen Suksessterte fra Møllerens.

I utgangspunktet er jo dette en fantastisk nydelig kake. Var derfor litt spent på hvordan den ville fungere som kakemiks. Og ikke minst, om jeg ville få det til! Den har jo navnet sitt fordi den kan løfte et hvert kaffebesøk, ikke fordi den er så lett å få til. Gulp. Regner med at det er flere enn meg som har kløna med den der kremen før…? 😮
Her er innholdet i pakken; en miks til bunnen og en til kremen.

Var litt redd det skulle være avskrekkende mye jobb, men bunnen var laget in no time! Man skulle bare tilsette 1 dl vann til tørrmiksen, og vips var den klar til steking.

Ferdig på 15 minutter og klar for avkjøling.

Så var det kremen som skulle lages, og jeg må si at jeg følte meg litt på gyngende grunn. Pulveret skal blandes ut med fløte, varmes opp, og kokes i 30 sekunder. Burde jo være enkelt nok, sant?

Jeg pisket for harde livet. Massen var ganske tykk til å begynne med, men ble selvfølgelig tynnere etter hvert som temperaturen steg. Det står en advarsel bakpå pakken om at man må være oppmerksom siden det er lett å brenne blandingen. Jeg hadde full kontroll og frydet meg over den glatte, flotte kremen som småboblet foran øynene på meg. Vet ikke hva som skjedde, tror jeg blunket et nanosekund eller noe sånt, for selvfølgelig klarte jeg å svi den litt i bunnen allikevel. Argh. Jaja, Fikk kjelen lynraskt unna, men da var jo skaden allerede skjedd. Klarte heldigvis å redde det meste, og etter 10 minutters avkjøling skulle man røre inn margarin. Så i ettertid at jeg var litt for raus med mengden, for kremen ble for matt og for lys. Jaja, sånn går det når Consuming klumser på kjøkkenet. Tenkte et øyeblikk at jeg burde holde meg til gjærbakst som jeg kan, men ristet av meg tanken. Jeg kan jo faktisk en del kaker også. Bare ikke Suksessterte. Enda. 🙂

Men vet dere, den der klumsingen med kremen gjorde ikke så mye. For denne kaken smakte nyyyydelig! Jeg hadde aldri i verden gjettet at den stammet fra en kakemix fra Rema om jeg hadde fått den servert borte på besøk. OK, jeg hadde kanskje hevet øyenbrynet en smule pga farge og konsistens på kremen, men det var jo min egen skyld. Ikke kakemiksens. Og om man bare gaper og ser en annen vei, er dette virkelig en fest for ganen. Ja, selvfølgelig er den mektig, men jeg spiste mange stykker for det jeg. Nam! Bunnen ble helt riktig stekt, og var akkurat passe saftig. En anelse seighet kunne også kjennes i kantene – nice.
Denne kommer jeg garantert til å prøve igjen- Og da skal jeg passe meg enda mer når jeg koker kremen. Men den totale smaken – utsøkt! 😛

Hvem skal prøve? Eller øøøh… komme med noen gode bakeråd til meg?

Gjenkjøp: Ja

Som dere ser har Q-meieriene slått til med en ny yoghurt: Yoghurt med Melkesjokolade

Hvis dere leste de tidligere innleggene mine om yoghurt med NonStop (her) og Oreo (her), husker dere kanskje at jeg var heller lunken i min mottagelse av dem. Det har aldri blitt gjenkjøp. Allikevel måtte jeg kjøpe inn denne – nysgjerrigheten seiret over fornuften.

Først ble jeg ganske positivt overrasket. Vaniljeyoghurten er syrlig, men allikevel så mild og søt at den nesten kan gå som en vaniljeis. De nydelige bitene av melkesjokolade passet forbausende bra til yoghurten rent smaksmessig. Mengden var også bra, og lett å fordele jevnt nedover i begeret. Jeg spiste med iver og begeistring. Men etter noen skjeer begynte inntrykket å endre seg. Bevegelsene ble langsommere og begeistringen avtok. Det ble for mye av det gode. Massen vokste liksom litt inne i kinnene mine. Opplevde den også som litt kvalmende, litt for snodig og etter hvert ble det for søtt med all sjokoladen. Rett og slett en mismatch.

For meg faller produktet mellom to stoler. Det er ikke en sunn yoghurtvariant, men heller ikke et tilfredsstillende dessertalternativ når man virkelig skal skeie ut.
Jeg ser at både varianten med Oreo og med NonStop fortsatt er i salg, så tydeligvis er det mange som liker dem. Merkelig. Blir spennende å se om denne også faller i smak hos folket, eller om den trekkes fra hyllene etter en stund. Gjetter på at mange faktisk liker denne jeg.

Jeg kommer uansett ikke til å kjøpe den igjen, skal du? 😛

Gjenkjøp: Nei

Jepp, det er akkurat det vi har gått og ventet på. Stratos i enda et format.
Og her har det endelig kommet: Stratos Bobler fra Nidar

Vi vet alle hvordan Stratos smaker. Det er veldig godt, men er det virkelig behov for enda en variant? Nidar mener nok åpenbart det.

Her gikk kulene unna så det suste, men denne posen tror jeg forsvinner. Jeg kommer i alle fall ikke til å kjøpe den igjen.
Hva tror dere? Trenger vi enda mer Stratos? Vil vi ikke heller ha noe ordentlig nytt?