Denne pakken med Ballerina Doble Sjokokjeks fra Sætre kjøpe jeg for en stund siden med tanke på bloggen. Og så har den visst bare blitt liggende i kjekshylla. Antagelig fordi den ikke har fristet nok. Men i dag, når vi litt spontant bestemte oss for en søndagstur, tok jeg med pakka i sekken.

Ops, vi ble litt ivrige, så det ble ikke noe bilde før pakka var åpnet. 😮

Som dere vet er jo dette som de gamle Dotsene fra Sætre. Oreokopien. Smaken trenger vel ingen ytterligere beskrivelse? Kan ikke si jeg synes de er så spesielle egentlig, heller litt for kakaosterke i sjokoladedelen. Det burde også vært mer fyll mellom kjeksdelene. Og så var den der palmeoljen da. Tommel ned.

Designet på pakningen er litt for rotete og usymmetrisk etter min smak. Likte den gamle hvite og røde Dotsesken mye bedre. Huff, så negativt dette ble da. 🙁

Ingen av barna som var med på turen var videre begeistret etter å ha fått hver sin kjeks heller, så her blir det så avgjort ikke gjenkjøp.
Ikke til baking en gang- da kjøper jeg evt. mye heller Double Oreo.

Gjenkjøp: Nei

På høy tid å skrive en post om disse Apple Mint-dropsene fra Ricola.
Kari på jobben kjøpte nemlig esken for mange uker siden, men fordi den ble liggende litt bak PC-skjermen min, altså delvis out of sight, tok det uanstendig lang tid før vi åpnet den. Men nå har vi da altså endelig smakt og vurdert. (Og til dere svært skarpe, observante lesere som lurer, kan jeg bekrefte at det her er snakk om samme Kari som kjøpte Dumlemuffinsen til meg i mai.)

Synes i utgangspunktet kombinasjonen av eple og mint virket noe snodig. Er det et resultatet av intens hjernevridning fra smådesperate produktutviklere som higer etter å lansere neste sensasjon i urtedropshylla? Men hvor i alle dager fikk de ideen til denne kombinasjonen fra? Kan vi anta at de er inspirert av den berømte epleminturten som vokser i de sveitiske alper? Høh!

Esken var i hvertfall frisk og fin. Jeg har alltid likt grønt jeg, og urtebildene ga meg et visst inntrykk av at dropsene er litt sunnere enn andre drops. Og så er de jo sukkerfrie.
Dropsene i seg selv må også kunne beskrives som relativt tiltalende, selv om fargen tenderte mot giftgrønn og ikke eplegrønn.

Dropsene var søte, men ikke særlig fruktige. De smakte egentlig bare eple. Veldig mye eple. Jeg fikk umiddelbart eplefeeling i hele munnhulen, men hvor var denne minten det skrytes av utenpå pakken? Fraværende? OK, man kan nok ane et snev av mint, men da skal man nesten vite om det på forhånd. Hadde noen bare gitt meg et stykk drops uten å foretelle at jeg skulle kjenne mint, hadde jeg nok bare registrert eplesmaken ja. Men greit nok, eplesmaken var god den. Kari, altså innkjøperen her, mente det smakte som gule epler og det er jeg enig i. Disse golden delicious vet dere. (Ahh, så dumt jeg tok bilder sammen med grønne epler før vi smakte. Jeg burde jo heller raidet fruktkurven på jobb for de gule. 😮

Den allergiske sjefen min smakte også og kom med følgende kommentar: “Det var da veldig til eple da. Men hvor ble det av minten? Er den kanskje i midten?”
Men niks, det er ingen mjuk kjerne av flytende mint her altså. Bare epledrops tvers igjennom.

Konkluderer med at disse var gode, men ikke gode nok til at det blir gjenkjøp. Størrelsen pr enhet var fin, men smaken ble litt for syntetisk. Det er jo dessuten drops, ikke pastiller, og for en som klart foretrekker pastiller fremfor drops har vi allerede der et nokså avgjørende argument som taler mot gjenkjøp. – Men veldig moro å endelig ha smakt. Og jeg spiste flere enn ett.

Hva synes dere om disse da? Vet jo at mange har testet… Lene? 🙂

Gjenkjøp: Nei

– – –

Følg meg forresten gjerne på Instagram folkens: @consumings

Dette er faktisk to produkter jeg smakte for en stund siden, men ser at jeg har glemt å poste innlegg om dem. Så here goes; Tomatrelish og Agurkrelish fra Idun.

Gledet meg til å smake dem helt siden jeg oppdaget de store pallene med grilltilbehør fra Idun rett før påske, -synes det er artig at de kom med en såpass stor serie med produkter.
(Her er tidligere innlegg med bilde av flere.)

Tomatrelishen minnet meg veldig om en salsa uten tex mex-preg. Skjønner dere hva jeg mener? Konsistens og farge er mao ganske lik en salsa, men smaken minnet meg mest om en avansert ketchup for voksne. Fin tomatsmak, ikke for sterk, heller nesten litt søt. Synes den passet både sammen med kjøtt og på pølse. Kanskje best på sistnevnte faktisk.

Agurkrelishen ga meg klare flashbacks til min tid som gatekjøkkenmedarbeider da jeg gikk på ungdomsskolen. Solgte sikkert en zillion hamburgere med den berømmelig agurkmixen på. Og her fikk jeg følelsen av at den hadde gjenoppstått. Om den noen gang har vært i dvale? Likte i hvertfall denne også jeg, den var verken for syrlig eller stram, men hadde en fin og snill smak av pickles. Men jeg synes tomatvarianten var hakket bedre.

Glassene er drøye, så jeg tror ikke det blir behov for så mange i løpet av sommeren, men jeg håper de er tilbake neste år. Da kjøper jeg dem gjerne igjen.

Noen av dere som har testet disse? Eller noen av de andre produktene i grillserien til Idun?
Kom gjerne med anbefalinger til meg.  😛

Gjenkjøp: Ja, gjerne til neste år.

I forrige uke fikk jeg tilsendt denne søte flasken med Avène Thermal Spring Water fra Likenshare. Innimellom er det jo moro å teste litt annet enn mat og snop også.

Avène Thermal Spring Water er altså thermalsk kildevann med mange bruksområder. Man kan bruke det etter rens, barbering og voksing, samt på tørr, solbrent, rød eller irritert hud. Man bare sprayer lett på og lar vannet absorberes av huden. Umiddelbart skal det føles forfriskende og beroligende.

Synes alltid det er gøy å google slike produkter for å se hva jeg finner av informasjon. Og om denne sprayen sto det faktisk en del.
Vannet skal gi gode resultater på alle hudtyper, spesielt på sensitiv hud. Det er rikt på beskyttende og mykgjørende silikater. (Men hva er nå silikater?? Kan noen forklare?) Videre skal det virke beroligende og anti-irriterende på huden, og beskytte og styrke huden mot ytre påvirkninger. Det er rikt på mineraler og sporstoffer, og vannets høye innhold av antioksidanter beskytter og styrker hudens naturlige forsvarssystem. Kildevannet er forøvrig basis i alle Avène-produktene.

Mange svulstige lovord der altså. Personlig lar jeg meg ikke så lett forføre av slike beskrivelser, men tester med en sunn porsjon skepsis som utgangspunkt.

Dette er jo fuktpleie, og det trenger vi vel alle i varierende grad. Synes det er fint at produktet er uten parfyme og uten parabener. Videre likte jeg størrelsen på flasken, og designet er jo dust og delikat.
For meg kjentes det litt uvant og merkelig å spray vann i fjeset. Etter noen dagers bruk ble jeg imidlertid vant til det. Det trakk heldigvis ganske for inn, og det kom ikke så mye at det begynte å renne i dråper nedover fjeset. Man må bare passe på å holde flasken langt nok fra stedet som skal sprayes.

For å være ærlig kjente jeg ikke den helt store virkningen her. Verken med en gang eller etter å ha brukt sprayen flere ganger. Skulle ønske jeg kunne være mer positiv, men dette produktet gjorde ingenting for meg. Selvfølgelig er det forfriskende å dusje fjeset når det blir glovarmt inne på kontoret, eller jeg trenger en oppfriskning generelt, men sorry, jeg er ikke overbevist. Kanskje jeg blir det etter å ha brukt det litt lengre? Enn så lenge må jeg dessverre betegne dette som et overflødig produkt jeg neppe kommer til å kjøpe ved en senere anledning.

Er det andre som har erfaringer her? Og som evt. synes denne sprayen er god?

I går smakte vi endelig på Kickers Nacho Cheese fra Maarud (tilsendt produkt). Har hatt posen liggende over en måned faktisk, men det er grenser for hvor mye snacks jeg klarer å stappe innpå rundt hver lanseringsdato, he-he. Her er i hvertfall posen, regner med at flere har sett den i butikkene nå? -Og smakt?

Noen ganger er jeg litt usikker på hvor mye jeg skal beskjære bildene – hva foretrekker dere?

Her er hvert lille flak utformet som en slags kombinasjon av en tortillachips, og en osteskive med små hull. Og fargen er veldig orange! Konsistensen var utrolig lett og luftig. Flakene smeltet nesten på tungen før man rakk begynne tyggingen. Dere skjønner hva jeg mener?

Smaken er litt vanskeligere å beskrive enn konsistensen. De var passe sterke, og man kjenner med en gang at de har det der tex-mex-tortilla-preget. Men det er noe mer ved denne smaken. Noe som ikke så lett lar seg forklare. Den udentifiserbare delen er noe syntetisk, og jeg den minner meg faktisk om den der knallgule ostedippsausen i en liten hermetisk boks. Den fra Santa Maria som står i tacohylla. Vet dere hvilken jeg mener? Den er mest sannsynlig stappfull av E-stoffer, for den har uendelig lang holdbarhet. 😮

Jeg fikk også assosiasjoner til jalapeños. Kanskje fordi nevnte type ostesaus er så god sammen med jalapeños? Oppå varme, salte tortillachips?
Produsenten opplyser at hver enhet er dekket av et velsmakende lag nacho cheese krydder. Antagelig er det dette krydderet som er lite svårt att identifisera.

Oppsummert synes jeg disse var helt okay, uten at jeg kan kalle det en fulltreffer. Smaken var litt for kunstig, men konsistensen bidro til at jeg ble sittende å spise litt ubevisst fra bollen utover kvelden. Know the feeling? Det blir nok uansett ingen gjenkjøp av disse fra meg. Hva med dere?

Gjenkjøp: Nei

Jeg var tidligere stor fan av Tines matyoghurt tzatziki. Vet jeg har nevnt den her på bloggen i flere sammenhenger, selv om jeg aldri har viet den et eget innlegg. Vel, til min store sorg er den nå tatt ut av sortimentet til Tine. 🙁  Jeg har selvfølgelig kontaktet dem, og de kunne bekrefte at den ikke lengre er å få kjøpt. Så trist. Jeg har smakt meg gjennom ganske mange andre varianter, men ikke funnet noen jeg har likt like godt. Ikke engang hjemmelaget.

Men så, da jeg oppdaget denne boksen i butikken forrige uke, kom både begeistring og forhåpninger smygende. Se her: Gresk Tzatziki fra Synnøve Finden. Kunne den måle seg med Tine sin?

Synes boksen var okay, den lille greskinspirerte borden var en artig detalj.
Likte også den klare havblå fargen på lokket. Så sommerlig!

Så var det bare å smake da. Ville dette bli min nye favoritt?
Njaa, nei, vil nok ikke si det. Den var ikke like god som Tines gamle variant gitt. Dessverre.
Denne manglet litt av den der tydelige, klare friskheten som skal dominere en tzatziki. Tror faktisk det var litt for mye hvitløk i, og dermed fikk smaken et noe søtere preg. Agurkbitene var det ikke noe å si på, ei heller konsistensen totalt sett. Allikevel ble jeg bitte litt skuffa.

Nå må dere ikke misforstå meg altså – den var jo god. Helt okay, langt i fra vond. Tzatziki er jo godt i utgangspunktet det, et must til grillmaten, men den nådde liksom ikke opp på top ti-lista mi, slik jeg hadde håpet. Tror faktisk jeg heller kjøper varianten fra The Flying Culinary Circus neste gang. Til nå er nok den det beste alternativet hvis jeg ikke skal lage selv fra bunnen.

Er det noen av dere som har testet denne varianten? Eller som har en annen favoritt å anbefale meg?

Gjenkjøp: Nei

Forresten; fant ikke produktet på Synnøve sine hjemmesider, det er derfor jeg ikke har linket til næringsinnhold denne gangen.

Som dere vet melder jeg meg med jevne mellomrom på kampanjer via Likenshare, og nå tenkte jeg å prøve på en til. Håper jeg kan få litt drahjelp fra dere slik at jeg blir valgt ut som radioambassadør for DAB-radioer? Så kan jeg høre på radio når jeg smaker på ny mat. 🙂

Vi vet jo at FM-båndet stenger en gang i 2017, og dermed tvinger ny teknologi seg fram. Det er ønskelig at radiolyttere, både de i hus og heim og de som hører radio i bil, skal over til DAB. FM-nettet er snart fullt, mens DAB har plass til flere kanaler. Eller for å si det på en annen måte, FM-nettet er begrenset, altså finnes det bare ett sett frekvenser å bruke, derav søknader om konsesjoner etc. DAB er “ubegrenset”, litt sånn som IP-adresser (selv om man sikkert når et tak der en gang også). Og til de som fortsatt lurer så står DAB altså for Digital Audi Broadcasting.

Det finnes også flere kanaler på DAB enn på FM. Husker dere innlegget mitt fra februar der jeg gjestet NRK P13? (Link her) Der har vi et eksempel å en kanal som kun er tilgjengelig på DAB i tillegg til nettradio og digital-TV, men altså ikke på FM.

Fordelen med DAB kontra FM, er at selv de rimeligste radioene søker opp kanaler automatisk i det man slår den på første gang. Dermed har man altså stilt inn en rekke kanaler kun ved å trykke på på-knappen. Tror ingen FM-radioer har denne funksjonen?
På FM-nettet er det støy, og både sterke og svake bølger, mens DAB har et digitalt signal som er konstant. For mer informasjon kan dere jo lese her.

Hvis jeg er så heldig at jeg blir valgt ut, kunne jeg aller helst tenkt meg denne lekre, hvite modellen fra Geneva. Synes den ga så rent og delikat inntrykk. Noen som har den kanskje? Er den okay i bruk?

Jeg har ikke, eller har aldri hatt en DAB-radio, så jeg vil jo evt. stille som en helt uerfaren bruker/tester hvis jeg blir valgt ut i denne kampanjen.  Er faktisk ganske nysgjerrig på DAB-vidunderet. Det var noe med alt som er nytt da… 😉 Krysser veldig fingre for at jeg blir valgt ut. Jeg liker å høre radio jeg, og hører faktisk mest når jeg er på kjøkkenet.

Og så lurer jeg på da, hvordan er deres radiovaner? Høres det i bilen? Hjemme? På bestemte tidspunkter?
Har dere DAB-radio? Er det bedre enn FM synes dere? Fortell, fortell! 🙂

Dette er ikke akkurat noen nyhet, men jeg fikk lyst til å skrive en liten post allikevel. Nylig smakte vi nemlig disse frosne Pain au Chocolat fra United Bakeries. Ahh, iskald matlykke i pose!

Pakken inneholdt 5 råfrosne enheter av deig, som man kjapt og enkelt skulle steke i 17-20 minutter i ovnen.

Som dere ser ble det nydelige autentiske pain au chocolater. Mmm, utrolig gode! Synes den knasende konsistensen er så fantastisk, selv om det er litt smulete å spise. Smaken var passe søt, og det var ikke for mange sjokoladebiter. (Og til dere ekstra årvåkne lesere som evt. lurer, kan jeg bekrefte at de er like gode som favorittene fra BIT. Hvem vet, kanskje BIT får sine emner levert fra United Bakeries? Noen som vet?)

Egentlig foretrekker jeg ordinære croissanter fremfor pain au chocolat, så neste gang skal jeg forsøke det. Posen med dem lå nemlig side om side med disse i frysedisken på Ultra.

Flere som skeier ut med sånt innimellom? 😛

Gjenkjøp: Ja