Selv om vi fortsatt er i juli, kommer høsten ubønnhørlig om ikke så alt for mange uker. Sånn er det bare. Og i uke 38 er det vareslipp igjen, noe som selvfølgelig blir veldig spennende. Og vet dere, jeg har bokstavelig talt vært så heldig å få smakebit av den ventende spenningen allerede. Jeg har nemlig fått tilsendt et av produktene som kommer i butikk i september. Og produktet er denne påleggssalaten; Yoghurt i salat med kylling, kokosmelk & chili fra Delikat.

Fra før har Delikat yoghurtsalat med reker og yoghurtsalat med skinke, så en variant med kylling var vel et relativt åpenbart tilskudd for å foreløpig komplettere serien.
Jeg smakte den her om dagen på et helt ordinært kneipprundstykke.

Som dere ser var det et kledelig rødlig dryss på toppen av salaten, og jeg tenkte automatisk at det måtte være paprika. – Noe det selvfølgelig ikke var. Bare å lese navnet på salaten igjen det, he-he, og merke seg den lille illustrasjonen som sier hot. Her var det nemlig mye smak, chillien kjentes fra aller første bit. Egentlig var smaken ganske sterk til påleggssalat å være, jeg kjente det småstakk i tannkjøttet med en gang. Bra at man får det man blir lovet.

Kyllingbitene i salaten var faste og fine, og det var overraskende mange av dem i blandingen (tommel opp!). Det kommer ikke noe særlig fram på bildene her, men det virket som om kjøttbitene var greit krydret før de ble blandet inn i salaten, og at de således bidro til å gi salaten den sterke smaken. I tillegg til kylling var det små innslag av rød chili, og noe grønt som enten må være biter av purre eller vårløk. De passet veldig fint inn, og også disse var crispe og faste i konsistensen. Ingen dvaskhet å spore.

Smaken av kokosmelk klarte jeg dessverre ikke identifisere. Mulig den var der sammen med yoghurten som en beroligende ingrediens, men min gane er nok ikke trent nok til å skille så mange smaker ut fra chili. Den er jo en ganske dominerende rent smaksmessig.

Når det gjelder konsistens synes jeg disse yoghurtsalatene funker bra. Ja, det tar litt tid å venne seg til det, og jeg har sett mange på nett mener det minner mest om tzatzkie etc., men det skal ikke så mange skivene til før man like gjerne spiser en yoghurtsalat som en majonessalat. Fint med den lette friskheten det gir.

Oppsummert synes jeg denne smakskombinasjonen funket fint. Salaten var god den, men totalen ble faktisk noe for sterk for meg. Ja, jeg har litt pinglete og kanskje vel konservativ smak når det dreier seg om pålegg. Kommer derfor ikke til å nyte så mange skiver med denne salaten utover høsten. Det kan imidlertid godt hende jeg kjøper inn en boks hvis jeg skal ha lunsjgjester. Ser nemlig ikke bort i fra at mange kommer til å like den godt. Jeg tenkte faktisk også et øyeblikk at den ville gjøre seg bra som tilbehør på grillpøkse. Som en variant av pølsedigg. Får se om jeg tester ut det ved en passende anledning. 😉

Blir uansett spennende å høre hva dere synes når salaten kommer for salg i september. Takk igjen til Delikat for at jeg fikk en smaksprøve på forskudd.
Noen som tenker å teste denne? 🙂

Gjenkjøp: Muligens til gjester

Se her da dere. Dette må da være den stiligste boksen med vitamindrikk ever!

Det ser ut som en riktig lekker bag in box eller noe sånt, og så inneholder den fantastiske 4 flasker med Ink vitamindrikk. Så kult! Ink-in-box. 😀
Etter det forrige innlegget jeg skrev om Ink appelsin og mango (her), var jeg så superheldig å få tilsendt de resterende smakene slik at jeg kunne teste dem også. Og så kom de altså i denne überkule pappboksen i gull med magneter på innsiden. Tusen takk!

Jeg har nå smakt på varianten med  eple og pære; Green Envy Apple & Pear. Kult navn forresten, -og det passet egentlig veldig bra. Fargen ble nemlig etter hvert ordentlig misunnelsesgrønn, he-he.
Akkurat som med appelsinvarianten, må man presse ned den røde tappen øverst på flasken, og så frigjøres smak og vitaminer som blander seg med vannet.

Det er ganske artig å se på forvandlingen egentlig. Jeg fant en liten videosnutt på hjemmesiden til Ink som illustrerer hvordan vitaminene og smaken frigjøres fra kapselen og tilsettes i vannet. Har lagt den inn helt nederst i innlegget her.

Sånn så drikken min ut da den var ferdig blandet. Tydelig forskjell, sant?

Denne smakte egentlig akkurat slik jeg håpet. Første slurk hadde mye smak, noe som egentlig var litt snodig, siden jeg syntes den med appelsin og mango hadde lite smak og var noe svak. Denne var også overraskende søt, men heldigvis er den søtet med stevia og naturlig fruktsukker. Sånn umiddelbart syntes jeg drikken smakte mest pære. Etter noen flere slurker ble jeg imidlertid usikker, den smakte jo eple også. Egentlig smakte den slik man kan forvente at den smaker utifra navn og farger. En blanding av både eplecider og pærecider, pæreis og pæresaft.  Tenkte ordet leskedrikk flere ganger. God var den i hvert fall, men så er jeg jo også veldg glad i eple/pæresmak i utgangspunktet. En ganske takknemlig test å gjennomføre der altså.

Som dere skjønner likte jeg denne varianten bedre enn den med appelsin. Moro å ha smakt, og det kan faktisk godt hende det blir gjenkjøp. Synes smaken var sommerlig og snill og den passet supergodt i varmen. Lurer imidlertid på hvordan den passer inn når det er kaldere. Hva tror dere?
Innlegg om de siste to smakene kommer etter hvert, -hvilken bør jeg glede meg mest til?

Helt utrolig, og veldig hyggelig at så mange av dere stadig er innom bloggen nå midt i fellesferien. Jeg er litt til og fra bloggverdenen om dagen, pc har særdeles lav prioritet i sommervarmen, men en post i ny og ne må det jo bli. Og nå vil jeg kjapt fortelle hva jeg smakte forrige uke: Safranpasta fra Pastariget.

Fikk den servert hos en god venninne, og siden jeg verken hadde sett eller smakt den før, måtte det jo blogges. Hadde ikke med meg kamera, (kom faktisk rett fra en tur opp  Kjøsterudjuvet,) så mobilbilder får duge denne gangen.

Av alle ting selges denne pastaen, og flere andre krydrede varianter hos Baker Hansen. Damen bak disken anbefalte akkurat denne med safran til laks, og man tar jo alltids i mot en anbefaling, sant? Dermed ble det laksemiddag med safranpasta.

Pastaen var ganske gul i fargen, så det lovet jo bra. Var spent på om den virkelig kom til å smake safran. Ville det minne om lussekatter? 🙂 Ved nærmere ettersyn viste dessverre etiketten at pastaen også inneholdt gurkemeie, og jeg gjetter at det er den som har gitt gulfargen. Ikke safranen. Vet ikke eksakt hvor mye som er iblandet av hver kryddersort, men safran er jo kostbart.
Bare noen minutters koketid, så var den klar.

Pastaen smakte ferskt og nydelig, riktig 1. klasses, ….men ikke safran. Den smakte bare helt ordinær pasta. God var den absolutt, og konsistensen var perfekt, men den smakte ikke annerledes enn annen lys pasta. Skuffende og litt irriterende. Jeg ble god og mett etter en deilig midag, men følte meg selvfølgelig en smule snytt. Etter litt googling dagen etter fant jeg forøvrig en fristende oppskrift på safranpasata på nettsiden til Santa Maria, -tenker jeg heller må forsøke den i nærmeste framtid.

Som dere sikkert skjønner var ikke dette en smaksopplevelse som skilte seg ut. Ikke misforstå, middagen i seg selv var kjempegod, men det blir ingen pastagjenkjøp hos Baker Hansen her i gården. Er det ikke irriterende når man ikke får det som står på emballasjen? Flere om har testet denne pastavarianten?

Gjenkjøp: Nei

Disse var gode i varmen! Posen med Supermix Lakris fra Brynild kom i butikkene allerede i mai, men jeg har ikke smakt den før nå. Og her ble jeg positivt overrasket. Liker så godt når det skjer!

Dere har helt sikkert sett posene i butikkene, og her er altså innholdet.

Det første som slo meg var at her har vi funnet erstatteren for Salte Rockere fra Nidar, som jeg vet mange savner. (Innlegg her og her) Bitene har ikke helt lik konsistens, men noen av dem ligner. Og smaken er ikke så veldig langt unna. Juhuu.

Posen inneholder 5 ulike biter; Salte haier, Halvmåner, Sure tær, Lakrisbuttons og Skumfisker. Den beste biten synes jeg helt klart var skumfisken. Det er salt lakrisgele sammen med jordbærskum – mmmmmm. Nydelig kombinasjon. Den var i tillegg helt mjuk og fersk, og akkurat passe sterk. Halvmånene er ganske like skumfiskene, men her smaker skummet på baksiden banan. Gode de også. De store runde lakrisbuttonsene var noe hardere og smaker sitron og lakris. Kan tenke meg at mange får denne som favoritt. De to siste bitene; salte haier og salte tær hadde en litt annen konsistens. Her det ikke lakrisgele, men mer mjuk, vanlig salt lakris tvers igjennom. Selvfølgelig med kandering på utsiden. Venninnen jeg hadde på besøk likte haiene best, og det var faktisk biten jeg lite minst. De salte tærne synes jeg smakte mer salmiakk, så selv om konsistensen ikke var optimal for meg, var smaken på disse veldig god uansett.

Denne posen blir det gjenkjøp av. Ergrer meg litt over at jeg ikke har smakt på den før faktisk. Men vet dere; det er så mye å smake hele tiden at jeg ustanselig tenker jeg er på etterskudd hva blogging angår. Veldig mange produkter tar jeg bilder av og smaker uten at jeg rekker skrive innlegg om dem. Egentlig et luksusproblem mht konseptet mitt 😀

Hva synes dere om denne mixen da? Har den kommet for å bli? Jeg håper det!

Gjenkjøp: Ja

Sukk. Det er ikke mye jeg har sett på TV i sommer – i det fine været vi har hatt. Men de gangene jeg har slått på, kan du banne på at hun der kokke-Tina har gurglet noe mot meg. Hver eneste gang. Uansett hvilken kanal jeg har svisjet til. Har Kiwi kjøpt plass i alle reklamepauser på alle kanaler i hele sommer? Eller har jeg hatt skikkelig uflaks?

Hun er sikkert både søt og flink til å lage mat, men disse reklamene er da litt slitsomme også? Er de ikke? Når de kommer hele tiden! Er jo bare One Call-reklamen som er verre!
Håååååper Kiwi finner på noe annet til neste år. #krysserfingrene

Er det bare jeg som er lei, eller er noen en smule enige med meg?

Bare en liten post om helt dagligdags pasta. Nemlig Fullkorn Fusilli fra Rema 1000.

Fram til ganske nylig synes jeg butikkjedenes egne merker kun har hatt lys pasta å tilby. I hvertfall i butikkene jeg hovedsakelig handler. Det var dermed gledelig å oppdage at Rema 1000 nå har kommet med fullkornspasta fra sitt eget merke. Pastaen skal være produsert i Sør-Italia og er laget av sammalt durumhvete.

Akkurat denne posen har jeg fått tilsendt fra Rema, men hadde faktisk allerede kjøpt den selv noen ganger før den dukket opp i posten.

Hos oss bruker vi bare fullkornspasta, -har gjort det de siste årene. Litt rart å tenke på at for bare noen år siden var det nesten bare den lyse varianten å få kjøpt i butikkene. Fullkornspasta er jo mye sunnere. Den inneholder mer fiber (-altså er den bedre for fordøyelsen), mer vitaminer og mineraler, og ikke minst har den mye bedre smak. Synes også den gir en bedre og lengre metthetsfølelse enn den lyse pastaen av finmalt mel.

Er det forresten ikke pussig hvordan pasta i forskjellige fasonger gir ulikt smaksinntrykk? Selv om de er laget av det samme?
Jentene mine har hver sine klare preferanser, og personlig liker jeg aller best cavatappi. Det er de som ser ut som lange makaronier, formet som korketrekkere. De er imidlertid ikke så lette å få tak i, derfor ender vi veldig ofte opp med fusilli. Eller skruer om du vil.

For meg blir det helt klart mange gjenkjøp av Remapastaen. Har jo kjøpt den flere ganger allerede. Ikke er den dyr heller, -fint å spare der man kan. På min nærmeste Rema koster en pose 12 kr.
Og se her; de finnes spahgetti i fullkorn fra samme merke også.

Hvordan er det med pastavanene deres da folkens? Hvete eller fullkorn? Kjøper dere butikkenes egne merker eller sverger dere til bestemte produsenter? Og hva er preferert pastafasong?

Gjenkjøp: Ja, mange

I går smakte jeg på denne vitamindrikken; Ink med appelsin og mango.

Et snedig konsept dette her, ei flaske vann med spennende serum i korken.

Man skal altså fjerne plastikken rundt toppen av flasken, og presse ned den lille røde tappen som stikker opp. Tryll, tryll. Inni korken ligger det en slags kapsel med smak og vitaminer, og dette frigjøres og fordeles i vannet når man trykker ned knappen. Vips har man ferdig vitamindrikk. I følge produsenten mister vitaminer effekten sin når de ligger i vann over tid, det er derfor de har valgt denne patenten. Og ja, korkteknologien er visst patentert.

Det var faktisk litt artig å se på. Hadde jeg visst at drikken skiftet farge skulle jeg tatt flere bilder og laget en gif til dere. Men too late. Dere ser jo forskjellen på vannfagen fra det øverste bildet til de under her under uansett.

Smaken på drikken var god. Det smakte som en slags dus, litt fjern appelsinsaft, og selve appelsinsmaken minnet veldig om en vag variant av Tango. Selvfølgelig uten kullsyre. Synes godt smaken kunne vært enda litt tydeligere. Fikk følelsen av at jeg hadde blandet meg et glass litt for svak saft. Skulle gjerne hatt den noen nyanser sterkere. Allikevel var den god, uten ekkel bismak eller det der litt daue inntrykket ande lightprodukter gir.

Ink inneholder ganske lite kalorier, den er bare tilsatt naturlig aroma, og søtet med naturlig fruktsukker og ekstrakt fra Stevia.  Den finnes 3 andre smaker i tillegg til denne; eple & pære, citrus, og jordbær.

Selv om produsenten mener denne drikken både er velsmakende og høyfunksjonell blir det trolig ikke gjenkjøp på meg. Jo den var god, men gjorde ikke så sterkt inntrykk at jeg gidder bruke penger på den igjen. Trur jeg betalte nærmere 40 kr på 7 Eleven, og det er i drøyeste laget for ei flaske vann med smak.

NB: Etter at jeg publiserte dette innlegget i går har jeg fått opplyst at Ink også selges på Rema. Til 26,90. Det var jo en mye bedre pris. Så da vet dere hvor dere evt. kan lete. 🙂

Hva synes dere om Ink? Noen som har testet de andre smakene?

Gjenkjøp: Nei

Se her folkens, Sjokoskruene fra Rema 1000 har fått en aldri så liten make over!

Posen har som dere ser fått nytt design og smaken er forbedret. Og så er de helt uten palmeolje. Bra!
Jeg har fått posen tilsendt, og var selvfølgelig spent på å smake. Ville jeg kjenne noe forskjell?

Her er de gamle posene – snikfotografert på Rema, -i tilfelle noen lurte på hvordan de ser ut. Må jo si jeg synes det nye designet er hakket freshere.

Som dere vet kjøper jeg gladelig produkter fra butikkjedenes egne labels. Ofte kan de fint måle seg med de originale merkene, og prisen er vanligvis lavere. Dette er på en måte Remas Smash. Smash i alle sine størrelser og formater synes jeg forøvrig er kunstig høyt priset, -selv om man handler på Rema.

Dette er maissnacks med salt overtrukket med sjokolade, og dermed vet man i det store og hele hva man får. Smaken er selvfølgelig god, og selv om det er en stund siden forrige gang jeg spiste slike skruer, er det akkurat som om sjokoladen ikke lengre er like stek som jeg husket. Kan det stemme? Eller har bare smaken min utviklet seg? Egentlig ganske uvesentlig siden de absolutt smakte bra. Det kunne forresten gjerne vært litt mer salt pr bit. På noen av skruene var det litt vanskelig å kjenne saltet, og da nærmer man seg fort grensen til kjeks. Og for meg er det viktig at grensen mellom kjeks og snacks er tydelig, he-he.

Konsistensen på skruene er litt hard. altså er det rikelig med knas og krønsj. Hvis de hadde vært bitte litt mer porøse, og en anelse mer seige hadde de vært optimale. Kan det ha noe med fasongen å gjøre? Størrelsen pr enhet er helt super, men kanskje ikke skruer er helt rett form? De gir et litt tett og kompakt inntrykk. Kunne man hentet noe på å endre fasong? Hva med noen små, porøse puter eller ruter med luft i midten? Egentlig bare en liten detalj. Skulle man endret fasong ville det jo dratt med seg navnebytte også – alt for mye styr.

Oppsummert synes jeg dette er et godt og greit produkt. Og hadde jeg ikke hatt Smash! som referanse, hadde jeg muligens vært enda mer begeistret. 🙂 Ser ikke bort fra gjenkjøp.

Vet at dette er et favorittprodukt for mange av dere som leser bloggen. Noen som har rukket teste dem ut i “new and improved” versjon enda?

Gjenkjøp: Mulig