Mens vi venter på de helt, helt nye produktene, tenkte jeg å skrive om et som har vært på markedet en liten stund. Nemlig Tunfisk med tomat og basilikum fra King Oscar. Var så heldig å motta en pakke fra dem i posten for noen uker siden.

Jeg liker tunfisk, men kjøper det ikke så veldig ofte. Mye av grunnen er at det er fast ingrediens i salaten i kantina på jobben, og dermed får jeg dekket det meste av tunfiskbehovet mitt der. Der er det imidlertid bare helt ordinær tunfisk, denne med smak er jo noen hakk mer spennende.

Boksen var lett å åpne, ikke noe sprut eller griseri. Passe stor porsjon.

Fisken var som dere ser noe mer orange i fargen enn vanlig tunfisk. Jeg kunne også se biter av tomat her og der. -Bra. Det smakte faktisk også tomat av den, tomat og urter. Skal ikke påstå at jeg klarte å pinpointe at det var akkurat basilikum, men det smakte behagelig av urter sammen med noe litt sterkt. Hadde trodd det var en del pepper i den, men det sto ikke noe om det i innholdsdeklarasjon på boksen. Uansett, det var mye og tydelig smak.

Siden jeg ikke er typen til å spise tunfisk med gaffel rett fra boksen, prøvde jeg meg på en liten bruschettavariant.

Som dere vet er jeg veldig bestemt på at dette aldri skal bli noe oppskriftsblogg, men tenkte kjapt å fortelle hva jeg brukte:  Mellomgrovt, stenovnsbakt brød penslet med olivenolje, mozzarellaost, tunfisken så klart, plommetomater og ruccula. Man tager hva man haver.

Det ble faktisk overraskende godt og vi spiste opp alle skivene vi hadde laget. Kan definitivt anbefales. 😛
At tunfisken har smak av noe annet enn bare seg selv, bidro også veldig til  å fjerne den der kattematassosiasjonen man lett kan få fra tunfisk.

Det er forresten massevis av fristende oppskrifter på hjemmesiden til King Oscar – ta evt. en titt her.

Bare å prøve folkens, jeg skal i hvertfall lage det igjen!

Jeg har som nevnt fått boksene mine tilsendt, men jeg så nylig en sjokkselger på Rema hvor de hadde disse for 10,90 pr stk. Overkommelig det.

Noen flere som liker denne tunfisken?

Gjenkjøp: Ja

Enda to uker igjen å vente til produktslipp, men jeg antar at det kommer en og annen nyhet snikende inn i hyllene i dagene som kommer likevel. Det pleier jo alltid å komme noe litt på forskudd.
I går observerte jeg faktisk en serie med nye fiskesauser fra Toro da jeg var en rask tur innom Rema. Spennende!

Siden det var kjølevare og jeg ikke skulle hjem etter butikkbesøket, kjøpte jeg ikke med meg noen av dem, men skal definitivt gjøre det etter hvert. Gleder meg særlig til smake Sandefjordsausen. Ser ut som om man bare tilsetter fisken, tømmer over sausen og setter i oven – genialt!

Har også sett noen utskiftninger og oppgraderinger av emballasje de siste dagene. Det er jo alltid mange innpakninger som får en make over til produktslippene. Blir gøy å se hvilke det gjelder denne gangen.

Krysser fingrene for mange sniklanseringer i dagene som kommer! 😀

I dag lyste en ny sjokoladeplate mot meg på Ica: Frydefull Jelly popp fra Freia. Den hadde så klart blodpris, -det har jo gjerne sjokoladeplater når de er nye, men jeg måtte bare kjøpe en for det.

Dette er altså en sjokoladeplate på 250 g med biter av jelly beans, sjokoladelinser (ikke NonStop) og poppet sukker. Dere vet sånt som knaser og spraker i munnen. Jeg likte emballasjen, frisk og fin rosafarge, og dette med Frydefull var interessant. Det sto nemlig en liten tekst bak bretten på papiret, på baksiden av sjokoladen.

Mye tyder på at det kommer flere sjokolader i Frydefullserien. Det blir spennende å se hva som kombineres neste gang.

Men tilbake til Jelly popp. Selfølgelig var sjokoladen god; vanlig Freia melkesjokolade. Og jeg er superbegeistret for sånt sukkerpulver som spraker og smeller i munnen, mye mer enn barna mine, he-he, så akkurat det slo helt klart an. Bitene ev jelly beans, eller gelebønner om du vil, var faktisk også overraskende gode i kombinasjon med sjokoladen. Konsistensen minnet meg litt om rosinene i Fruktnøtt, men smaken var så klart søtere og mer syntetisk. De smakte ordentlig barnlig godteri. Disse sjokoladelinsene de også har dyttet inn oppfattet jeg derimot som forstyrrende elementer. De dominerte ganske mye, og stjal for mye fokus fra gelebønnene. Skallet var også for knasende. For meg hadde det helt klart holdt med gelebønner og poppende sukker, da hadde sjokolade vært optimal. Men hver sin smak.
Jentene mine ble faktisk ikke videre begeistret. Det var både for mye “popsing”, og “den derre  gelegreia” var heller ikke så god. Men ei lita venninne som var på besøk likte den supergodt.

Til slutt må jeg nevne oppdelingen her. For noen håpløse biter! Jeg pleier alltid å dele opp sjokoladeplater mens papiret fortsatt er på, men det er jo umulig her. Skulle ønske de hadde laget symmetriske ruter. Nå må man jo nevje med hver eneste bit rett på sjokoladen for å få delt den opp i biter. Uhygenisk.

Artig nyhet, men jeg er skeptisk til om den varer. Kan tenke meg at mange fristes til å prøve, ikke minst grunnet den rosa skriften på emballasjen, men hvor mange som kjøper den igjen er jeg mer usikker på. Må også si at jeg synes den ligner mistenkelig på Jelly popping candy  fra Cadbury, men sånn er det jo når man er i samme sjokoladefamilie.

Bilde lånt fra cadbury.co.uk

Veldig usikker på om det blir gjenkjøp her altså, kanskje til et barneselskap eller lign.?
Hva tror dere om denne? Er det noen som har smakt? 😛

Gjenjøp: Skeptisk

Denne Glutenfrie Lasagnen fra Toro er ikke lenger noen nyhet, den kom i butikkene i mai. Tenkte likevel jeg ville lage en post om den, synes nemlig det er så flott at det kommer et bredere utvalg av glutenfrie varer! Her i huset er det ingen allergikere, men det går jo fint an å spise glutenfri mat for det.

Pakken inneholder pastaplater og mix til sausen, akkurat som den ordinære pakningen gjør. Fremgangsmåten er også den samme.

Det er en familiepakning, så en vanlig kladd med 400 gram karbonadedeig ble egentlig litt snaut. Sluttresultatet ble nemlig litt rennende. Vil nok bruke mer hvis jeg lager den ved en senere anledning. Jaja, ingen big deal, smaken var uansett veldig god. Jeg kunne faktisk ikke kjenne forskjell på denne og den ordinære varianten. Ikke at vi har lasagne så veldig ofte, men jeg vet jo hvordan Toros ordinære lasagne smaker.
Jentene mine kunne ikke skjønne hvorfor jeg tok bilder denne gangen. De er vant til at jeg knipser når vi tester nyheter, men dette var da ikke noe nytt?! De mente den smakte akkurat som lasagne pleier. Betryggende. 😀

Vanligvis pleier jeg å pimpe lasagne fra pakke med diverse grønnsaker, men denne gangen brukte jeg bare blandingen som den var. Sånn for å få et helt riktig inntrykk. Konkluderer med at den helt trygt kan anbefales. Fin og troverdig smak fra Toro 🙂

Pastiller dukker opp hele tiden, og forrige uke kjøpte jeg disse posene med Läkerol Xtreme.
Smakene er Raspberry Liquorice og Salmiak. Er de nye? Eller har de bare new wrapping?
(En liten edit her; det er bare nye poser. -Men jeg lar innlegget stå for det jeg. Så kan dere jo svare hva dere synes om denne grinebiteren hos Narvesen)

Synes begge variantene luktet litt hostesaft da jeg åpnet posene. Øh, ikke verdens mest fristende duft. Heldigvis smakte de på ingen måte medisin

Salmiak var helt okay, og egentlig veldig lik gul Fisherman. Jeg synes ikke den skilte seg ut på noen måte, selv om den var sterk og klar i smaken. Sikkert fin hvis man er forkjøla eller har vondt i halsen. Pastillene er som dere ser spettete, og disse spettene kjennes svakt ruglete i munnen. Antar at hver liten spett inneholder en ekstra dose smak. Morsomt.

Raspberry Liquorice var litt mer spennende. Den er også sterk og frisk, men bringebærinnslaget gjør den så klart mer fruktig. Smaken var på en måte litt morsommere, og dette er nok en pastill man også kan ta for å kose seg, ikke bare for å få friskere ånde eller klarne halsen.

Ingen av smakene var for sterke, men de gjorde ikke så voldsomt inntrykk heller. Synes de forsvinner litt i pastillmengden og jeg gjetter på at de forsvinner om ikke så alt for lenge. Jeg kommer i hvertfall ikke til å kjøpe dem igjen.

Lurer forresten på hva det er med den ene mannen som jobber hos Narvesen der jeg kjøpte disse. Surpomp. 🙁 Jeg har blitt ekspedert av vedkommende før, og er rimelig sikker på at kundeservice er et fremmedord for ham. Jeg blir lettere irritert når jeg møter på sånne; – hvis de ikke liker kunder kan de vel finne seg en annen type jobb? I en krok på et kontor?

Gjenkjøp: Nei

Jaja, da må det blir et sjokoladeinnlegg til da dere, for nå har jeg endelig fått smakt den nye Pollybaren fra Nidar. Etter å ha fått masse tips har jeg vært på utkikk etter den de siste 14 dagene, og i dag dukket den heldigvis opp på Kiwi.

Når man ser hva denne sjokoladen er satt sammen av, tenker man lett at det må være som en norsk Snickersvariant. Den mangler bare den lyse nougaten. Snickers er ikke en av mine favoritter, men siden den store platen med Pollysjokolade er tilnærmet magisk, måtte jeg jo gi denne lille nyheten en sjanse også.

Pollybaren var helt okay. Den smakte som forventet egentlig; ferskt, mjukt, søtt og salt. Og en liten anelse tørt.
Hele baren er fylt med peanøtter, og disse er omgitt av en behagelig type karamell. Karamellen er ikke spesielt hard, men heller ikke for klissete. Den smaker ikke så mye, men den omslutter peanøttene på en veldig naturlig og fin måte. Peanøttene er selvfølgelig gode i seg selv, og jeg likte at man kunne kjenne noen salte innslag fra dem her og der. Da jeg hadde tatt den første biten tenkte jeg umiddelbart at sjokoladen var saltere enn forventet, og det på en god måte. Artig å sitte igjen med en lettsaltet smak i munnen etter at man har tygget ferdig en bit. 🙂 Sjokoladen som omslutter det hele var selvfølgelig førsteklasses, og når alt sammen i tillegg var helt ferskt, ble smaksopplevelsen slett ikke dum.

Hvis jeg skal trekke fram noe negativt må det være palmeoljen. Søørn. Synes det er innmari dumt at det utvikles og lanseres nyheter med palmeolje. Hvorfor kan ikke produktutviklerne bruke noe annet?
Og så synes jeg faktisk sjokoladen skulle hatt et bedre navn. Et snertent, catchy et. Jaja, navnet skjemmer ingen.

Kanskje litt overraskende, men jeg er ikke sikker på gjenkjøp her. Dette er ene og alene fordi jeg så utrolig sjelden kjøper sjokoladebarer, ellers hadde jeg ganske sikkert valgt den igjen. Kan godt tenke meg at mange liker Pollybaren, og jeg er ganske sikker på at den kommer til å okkupere hylleplass i butikkene en god stund framover. Hva tror dere?

Gjenkjøp: Kanskje

Kom nylig over denne limited editionen av en sjokolade; Daim Mint fra Freia.
Fant ut at den har vært i salg en stund, men jeg hadde faktisk ikke sett den før.

Den glade tjejen bak disken fortalte at den var jättegod og at hun hadde spist mange selv!
Jaja, vi kunne jo ikke gjøre annet enn å kjøpe en vi da. Ha!, det kunne jeg spart meg.

Akkurat som en vanlig Daim inneholder pakken to enheter, og utseendemessig var det virkelig ingenting å utsette. Fristende!

Det luktet mint med en gang jeg sprettet emballasjen. Dessverre ikke fristende frisk ismint, mer en litt innestengt, småkvalm variant. Akkurat slik jeg husker det kunne lukte ved noen av godtehyllene i tax-freebutikkene på danskebåten da jeg var liten. Der maxipakkene med tyggis lå. Usj, det fikk meg til å tenke på sjøsyke her jeg sitter. 😮

Dere har sikkert skjønt at den ikke falt i smak. Kombinasjonen knekk og mint ble helt feil for meg. Unaturlig. Mintinnslaget var ikke spesielt sterkt, bare helt malplassert. For hver bit jeg tok, ønsket jeg at det skulle smake vanlig Daim. Noe det selvsagt ikke gjorde. Jentene mine ga den også en nokså lunken mottagelse. De mente det luktet After Eight, men smakte noe annet.

Det meste ligger fortsatt igjen i papiret sitt i skapet her. Regner med at det havner i søpla om en stund.

Synes heller ikke emballasjen var så tiltalende. Blåfargen var for blass, og sammen med alle de andre fargene i logoen, ga det hele et ganske rotete inntrykk.

Helt greit for meg at dette er en limited edition, for denne kommer jeg ikke til å kjøpe igjen.
Hva synes dere om den da?

Gjenkjøp: Nei

Da har jeg smakt den tredje varianten i årets Fredagsduell fra Kims, den med smak av Vårløk & Creamy Pepper .

Stusset litt over navnevalget her. Vårløk & Creamy Pepper?? Hvor kom det ene engelske ordet fra? En smule malplassert spør du meg, særlig i selskap med Persille & Trippel Paprika og Havsalt & Friske Urter. (Innlegg om de sistnevnte to smakene kan leses her.) Jaja, det er jo en forbruker som har kommet med forslag til både navn og smak, så jeg skal ikke legge ansvaret på Kims for akkurat det.

Konsistensen på denne chipsen er den samme som den med Havsalt & Friske Urter. Altså ordinære potetgullflak uten rifler. Helt greit.

Vårløk er en av mine absolutte favorittgrønnsaker, har det alltid i kjøleskapet og synes smaken er helt fantastisk. Har imidlertid ikke så mye erfaring med potetgull med vårløksmak. Må derfor si jeg synes det var et veldig godt påfunn. Var mer skeptisk til dette creamy pepperet. Ville det være så sterk at det tok all fokus slik pepper på chips ofte gjør? Eller har de brukt nevevis med kvalmende rømmepulver for å understreke creamy?

Ingen grunn til bekymring folkens. Her var peppersmaken mild og diplomatisk, og absolutt ikke for dominant. Vårløken var heller ikke så sterk og jeg synes de to smaken komplementerte hverandre veldig bra. Men så var det dette creamy da. Det lille rømmeaktige innslaget de har tilsatt. Søørn. Har sikkert skrevet det 20 ganger før her på bloggen at jeg ikke er fan av kunstig fremstilt rømmesmak. 🙁 Heldigvis kjennes det bare i begynnelsen og ganske svakt. Altså mest når man tar første flak. Når man er i gang og spiser kontinuerlig blir akkurat den smaken borte i det andre krydderet. Når man tar en pause, og så begynne på igjen om litt, kjenner man  naturligvis rømmetendens ved første flak igjen, men det vedvarer ikke. Dermed kan jeg si at dette potetgullet var mye bedre enn jeg hadde forventet. Hadde ikke creamy vært der er jeg usikker på om denne eller den med Havsalt & Friske Urter hadde vært min favoritt. Men siden creamy faktisk er der, går stemmen min til den grønne posen.

Her kan man stemme på sin favoritt.

Lurer forresten på hvorfor Kims har valgt å kalle det Fredagsduellen når det er med tre konkurrenter hvert år? Så vidt jeg vet er en duell en konkurranse eller strid mellom to parter, ikke tre. Jaja, kanskje det bare høres bra ut?

Ser at i skrivende stund at Havsalt & Friske Urter har en liten ledelse. Det blir spennende å følge med utover høsten.
Noen flere som har fått en favoritt enda?