Denne voldsomme sjokoladen, Creamy Biscuit fra Marabou, kjøpte jeg i Sverige helt i begynnelsen av ferien. Den har bare blitt liggende i matkjeller’n til nå, men i dag smakte vi på litt av den.

Platen var rimelig diger, hele 300 gram! Trur aldri jeg har kjøpt ei så stor plate før? Panserplate!
Designet på kjeksbokstavene på emballasjen ga meg umiddelbart assosiasjoner til bokstavkjeks. Ikke akkurat det mest spennende man kan unne seg, eller hur?

Så fine hjerter og stjerner!

Som dere ser på bildet under består sjokoladen av et solid kjeksstykke med litt hvit melkekrem oppå, og så er det hele dekket med vanlig melkesjokolade. Det kunne kanskje vært en killer combination, men for meg ble blandingsforholdet litt feil. Synes det var for mye kjeks. Kjeksdominansen gjorde det vanskelig å dele opp platen i pene biter, rutene bare skled fra hverandre og endte opp som uryddig smulder. Huffda. Det visuelle er alltid en viktig del av snopeopplevelsen for meg, så når det ble småkaos i skåla dalte poengsummen umiddelbart.

Til tross for smulder og litt rotete biter, var smaken var helt ok. Sjokoladen var selvfølgelig klassisk, og melkekremen – som det kanskje var litt lite av, var søt, glatt og bløt. Kjeksen smakte helt gjennomsnittlig lys kjeks. God den også, men som dere sikkert har skjønt tok den vel mye fokus pr bit. Hele greia var faktisk ganske mektig. Egentlig er det litt rart at det ikke smakte salt av kjeksen. I disse dager er det jo så trendy å blande salt og søtt, så ganen forventet nærmest å kjenne noen salte innslag i kjeksdelen. Det var uansett ikke mange bitene jeg orket, men heldigvis hadde jeg veldig god hjelp. -Bor nemlig i vedens hyggeligste og mest sosiale grend. 😀

Trur ikke det blir gjenkjøp av denne på neste Harrytur, selv om begge jentene mine ga den tommel opp. Den var helt allright, men smakte for mye kjeks til at den passet å spise når man egentlig har lyst på sjokolade. Kan se for meg at mindre enheter hadde fungert bedre. F.eks små porsjonspakker a la alle de engelske chocolate biscuits. I en stor pakke med 6 eller 8 små sammen. Og så kunne de vært plassert i kjekshylla. Men da ville de jo igjen blitt veldig like Freias Sjokoklem. Kanskje heller kjeksen burde vært mjukere? Sånn som kjeksen i Jaffa Cakes? Mmmm, det hadde sikkert vært kjempegodt! 😛

Det jeg åpenbart er veldig spent på nå, er om det kommer en tilnærmet lik variant av Creamy Biscuit fra Freia i nærmeste framtid? Kanskje allerede nå i september? Eller i februar? Hva tror dere? Blir i så fall veldig spennende å se hvilken profil de velger. Om de kombinerer den med noen av de andre kjente merkene sine eller gir den et annet navn? Vi får vente og se.

Gjenkjøp: Nei

Snart slutt på ferien dere, og endelig en nyhet å skrive om!
Måtte leite litt før jeg fant årets konkurrenter i Kims Fredagsduell som ble lansert 1. august, men en stor Rema 1000 jeg var innom litt tilfeldig hadde massevis av poser.

Jeg kjøpte like godt alle variantene. Å velge en favoritt hvis man ikke har smakt alle blir liksom ikke helt gjennomført.

Først smakte vi på Persille & Trippel Paprika. Artig at noen tar i bruk persille i potetgullsammenheng.

Skal innrømme at jeg var rimelig forutinntatt da jeg åpnet posen. Jeg var vel egentlig overbevist om at dette kom til å bli favoritten. -Riflet paprikapotetgull er jo et av mine absolutte yndlingsprodukter gjennom tidene. Ferdig snakka! -som Håvard ville sagt.

Innledningsvis smakte det ganske ordinært paprikapotetgull. Fin konsistens, optimal tykkelse og bra bølger. Nice! Paprikasmaken var fyldig og god, og persilletendensen kunne anes helt i starten når jeg pustet ut gjennom nesen. Etter hvert druknet nok persillen i paprikaen, men det var ikke så nøye.
Men så, etter å ha tatt en 2-3 flak samtidig kjentes potetgullet sterkt. Det brant litt på leppa og i munnen, og jeg fikk inntrykk av at flakene var ganske godt pepret. Måtte titte bakpå posen og fikk bekreftet at jeg her spiste både hvit pepper og chilipepper. Greit nok det, men det var nok en smule for mye av det gode for meg. Sammen med dipp fungerte det fint, og selvfølgelig smakte det godt, men altså ikke helt som forventet.

Så smakte vi på varianten med Havsalt & Friske Urter. Likte designet her.

Når jeg åpnet denne posen luktet det sitron. Veldig merkelig – har aldri hørt om sitronchips før. Kult. Jeg hadde ikke lagt merke til sitronen som var avbildet i bakgrunnen på posen, men tok en titt da duften åpenbarte seg, og måtte smile litt av at jeg hadde kjent lukten uten å vite at den skulle være der. Lovet bra for smaken.

Konsistensen på disse flakene var ganske gjennomsnittlige. Ikke så tynne at de ble knust bare man tømte innholdet oppi skåla, men heller ikke spesielt tykke. Helt vanlige altså.
Smaken var frisk og god, og jeg ble faktisk ganske positivt overrasket. Chipsen var nemlig mild og fin, men samtidig smaksrik uten at det ble sterkt. Det smakte bare friskt og godt krydret, og jeg likte sammensetningen av urter. Hintet av sitron ga den ekstra lille piffen og gjorde det ørlite syrlig. Dette var faktisk en veldig god kombinasjon, -tommel opp!

Som dere skjønner er dette min foreløpige favoritt. Jeg har imidlertid ikke testet den siste smaken i konkurransen enda, og er veldig spent på den. Vårløk er jo en av mine yndlingsgrønnsaker… rømmesmak på potetgull er jeg generelt mer skeptisk til.
Vi får vente og se, skal skrive eget innlegg så fort jeg har åpnet posen.

Hva synes dere om årets smaker i Kims konkurranse? Noen som har fått en favoritt enda?