Må bare ta med noen tilleggsopplysninger etter forrige innlegg. Altså det rett under her om SaritaS Tandoori. Det finnes jo andre produkter i Saritas-serien også, og jeg vet ikke om noen av dere tilfeldigvis la merke til tipset oppå krydderlokket på Tandooriglasset? Hvis ikke, kan dere se det her igjen.

Nå finnes det altså pakker med egne SaritaS nanbrød, og vi testet selvfølgelig disse sammen med Tandoorisausen i dag.

Som dere ser finnes det to varianter; Original og Koriander og hvitløk. Det står på pakken at de er bakt i tandoriovn, – så bra da 🙂
Fant ikke produktene på hjemmesiden til SaritaS enda, kan derfor ikke linke direkte til næringsinnhold i skrivende stund, men det blir sikkert lagt ut der snart.

Vanligvis kjøper jeg nanbrød av den ganske enkle sorten, type halvstekt, vakuumpakket fra rundstykkehylla. Men disse her finner man faktisk i frysedisken.

Hver pakke inneholder 3 nanbrød, delikat pakket med et tynt mellomlegg i plast i mellom hver. Her er de frosne:

De skal steke i ovnen i 4 minutter på på 200°, og så er de klare.

De som lå i posen merket Original var helt okay. Saftige og fine, men ikke med så mye smak. Perfekt for de minste, men kanskje litt lite spennende for voksne. Men de med koriander og hvitløk var skikkelig gode! Det var hele biter av hvitløk bakt inn i brødet, men de smakte ikke for sterkt allikevel. Jeg er ikke så veldig glad i koriandersmaken, men selv om det ser ut som om det er en del strødd på disse her, var det faktisk ikke avskrekkende mengder. Bare akkurat passe, og det smakte veldig fint i kombinasjon med hvitløken.

Dere kan trygt teste disse hvis dere ser dem i frysedisken folkens. Og den med hvitløk og koriander blir det helt sikkert gjenkjøp av her i huset.

Er det flere enn meg som har sett disse?

Gjenkjøp: Ja og nei 

Det mest leste innlegget her på bloggen min noen sinne, er et jeg skrev om SaritaS Tikka Masala for nesten et år siden (her). Siden den gang har det jo kommet flere varianter av disse SaritaS-sausene, og nå har vi smakt den nyeste; SaritaS Tandoori. Her ser dere den:

Akkurat som på de andre glassene følger det med en beholder med krydder oppe i lokket.

Framgangsmåten er fortsatt enkel; man steker kjøttet litt, heller over krydder og steker dette litt inn, og koker inn sausen til slutt. Etter 10 minutter er den klar.

Er ikke helt overbevist om at dette krydderet man koker inn først utgjør så veldig mye forskjell sånn egentlig, eller om smaken drukner i smaken fra sausen, men jeg følger lydig bruksanvisningen uansett.

Synes det luktet karri underveis.

Ferdig:

Så var det bare å hive innpå. Vi lagde sausen med kylling og sopp, og hadde ris og nanbrød ved siden av. Og selvfølgelig mango chutney og litt matyoghurt så barna (og evt. noen voksne, he-he) kunne mildne smaken ved behov.

Denne Tandoorien var helt grei den. Ikke så god som Tikka Masalaen synes jeg, men det er jo to forskjellige smaker. Det smakte egentlig helt ordinær tandoori, kan egentlig ikke beskrive den på noen annen måte. Skal ikke skryte på meg at jeg kjente smakene av ingefær, spisskummen eller koriander separat, men tviler ikke på at krydderne var inkludert i den totale smaken. Sausen var ikke spesielt sterk, heller snill. Synes nesten det var rat at den var kategorisert som en medium sterk saus. Faktisk ble det nesten litt lite smak, så jeg måtte sprite den opp litt med mango chutney. Men da er det jo ikke noe problem å servere SaritaS til hele familien. Og det liker vi.

Når det gjelder gjenkjøp er jeg faktisk ikke helt sikker. For meg som ikke er så glad i asiatisk mat, og som velger glass med “snill” smak de gangene vi skal ha den type middag, passer den fint. Men hvis jeg først skal velge en type blir det antagelig Tikka Masalaen i steden for denne Tandoorien, -tror jeg.

Er det flere som har testet denne? Hva synes dere?

Gjenkjøp: Kanskje

Har dere sett de nye dipmixene fra Maarud? De var faktisk noe av det jeg gledet meg mest til å smake fra høstens vareslipp. Og i helgen testet vi første variant, nemlig Fresh dipmix Tex mex.

Dette er altså en dipmix laget av fryste grønnsaker og urter, noe som skal gjøre at den gode smaken bevares. Miksen i pakken er tilnærmet flytende og inneholder bare naturlige ingredienser. Miksen skal blandes ut med 3 dl rømme akkurat som pulvervariantene, og så er den klar. En spennende liten innovasjon. (Klikk her for ingredienser og næringsinnhold.)

Her ser dere dipmixen før den er blandet ut. Jeg snek meg til å smake bittelitt på den, og det kjentes egentlig bare som en litt sterk, konsentrert salsa.

Og her er den klar.

Hmm, dette var artig. Husker dere da Vidal Sassoon lanserte Wash and go-shampoen på 80-tallet? For dere som er for unge til å huske det, kan jeg fortelle at det var litt av en sensasjon. Man fikk nemlig for første gang shampo og balsam i ett. Og jeg fikk plutselig veldig assosiasjoner til den kampanjen da jeg smakte denne nye dippen. Den smaker nemlig som salsa og rømme i ett. Skjønner dere hva jeg mener? Som f.eks hvis man har en dæsj rømme og en dæsj salsa ved siden av hverandre på en tallerkenen, og disse flyter litt i hverandre. Hvis man så dypper en tortillachips akkurat der rømmen og salsaen møtes, har man denne smaken. Ordenltig, klassisk Tex -mex. Navnet her synes jeg dermed var veldig riktig. Er dere med?

Som dere ser er det noe tekstur i konsistensen, og man kjenner at dippen er litt chunky når man spiser. Dette er fordi den inneholder grønnsaksbiter. Min glade svenske venninne som var på besøk, mente at den smakte skikkelig fresht og at hun kunne tenke seg å blande ut en slik dipp å ha sammen med fredagstacoen neste gang. Ingen dum ide. Er sikker å at den er kjempegod ved siden av guacamole.

Jeg synes den smakte bedre på tortillachips enn på vanlig potetgull, men det er vel bare smak og behag.

Er spent på hva dere synes om denne? Har jo fått hint fra noen allerede.
Ser forresten det er mange lesere her på bloggen om dagen, men stille på kommentarfronten. Hører gjerne fra dere. 😀
Noen som har smakt?

Gjenkjøp: Ja

Pizza blir aldri feil på en lørdag, og i går testet vi Toros nye Pizzabunn – Italiensk type.

Innholdet i posen skal blandes ut med vann og olivenolje, og blir til en stor eller to mindre, runde pizzabunner. Og her er det snakk om pizzabunn av den italienske typen, altså ekstra tynn.

Mmm, det luktet nesten litt focaccia da jeg hold på å bake den sammen. -Så klart på grunn av olivenoljen.

Etter at ingrediensene var blandet sammen skulle deigen hvile i 15 minutter. Så var den klar for utkjevling. Jeg laget én stor pizza denne gangen, men synes vel egentlig at italiensk pizza passer best som rund. Får evt. lage to runde neste gang.

Synes deigen var fin og smidig å jobbe med, og lett å kjevle ut. Bunnen ble faktisk veldig tynn, men heldigvis røk den ikke for det. Bra. Blir så irritert på sånne deiger som bare revner og ikke tåler at man snur dem rundt.

Så var det bare legge på fyll da. Vi brukte serranoskinke, kylling og champignon, og selvfølgelig ost på toppen. Vet at man gjerne kan legge den typen skinke på etter at pizzaen er stekt, men det funker ikke for meg. Jeg foretrekker alt fyllet stekt.

Ikke noe å si på smaken her, bunnen var riktig god den. Mener den smakte veldig likt de andre pizzabunnene fra Toro. Konsistensen var også fin, og egentlig var det litt rart at den kjentes såpss mjuk og luftig, når den var så tynn. Jeg ble kanskje litt skuffet over at den ikke var sprøere i skorpen. Hadde trodd den skulle være litt mer knasende, særlig siden den ble stekt nederst i ovnene på så mye som 275°. Jeg hadde muligens for mye fyll på helt ut i kantene. Besøket mitt mente at en annen slik ferdigbunn, en sånn man ruller ut, faktisk blir helt knasende, men side ikke alle er like opptatte av dagligvaredetaljer som meg, visste ikke vedkommende hvilket merke dette var. Uansett ikke viktig, for pizzaen vår ble riktig god den. Og det er vel egentlig vanskelig å få ordentlig knasende skorpe uten pizzasten.

Kan godt hende det blir gjenkjøp av denne. Kommer helt an på settingen pizzaen skal serveres i og hvem jeg skal dele med. Tusen takk for denne prøven, Toro.
Er det noen andre som har smakt?

Gjenkjøp: Ja

Denne Freiaposen var en ev nyhetene jeg absolutt ikke hadde hørt om før årets vareslipp. Plutselig lyste den mot meg på Ica og jeg tror det var begeistringen over å bli overrasket, mer enn innholdet som fikk meg til å kjøpe den. Etter å ha hatt den liggende halvannen uke, åpnet vi den endelig her om dagen.

Ser at Freia virkelig satser på denne Et-eller-annet med venner-serien sin, og nå er det altså Daim som har puttet noen kompiser ned i en knitrende godtepose. Foruten en del Daimbiter, inneholder posen noen runde karameller med sjokoladetrekk, sure ringer med fruktsmak, sure colaflasker og sure ormer. Som dere ser er alle daimbitene emballert separat, men egentlig synes jeg heller de burde gjort dette med karamellbitene. Noen av dem var nemlig mer eller mindre klemt i stykker i posen. Følgelig hadde karamellen klint seg utover veldig mange av de sure bitene og det var kliss på en del av de små Daimpakkene også. (dere ser det hvis dere titter etter på det nederste bildet, selv om jeg forsøkte å dandere bitene etter beste evne, så minst mulig av klisset skulle være synlig.

Når det gjelder smak ble jeg veldig positiv overrasket. Alt det sure snopet var ferskt, godt og passe surt. God kvalitet og ingen ekle bismaker. Det var bare litt dumt med karamellklinet som gjorde at noen av bitene var helt fastklistret på innsiden av posen, så de bare måtte skrapes ut i en klase og hives. Nesten så jeg vurderte å sende en liten mail til Freia faktisk, men lot det være. Uansett klin; hadde det sure snopet vært til salgs i en egen pose, uten Daim og karamell hadde jeg helt sikkert kjøpt. Som dere vet er jeg ikke så begeistret for karamell, men siden det er noen andre små her i huset som er det, var det ikke noe problem å få fortært de bitene heller.

Antagelig blir det ikke gjenkjøp av denne posen, men jeg skal ikke utelukke det helt. Jentene mine syntes mye av det sure faktisk ble for surt, men mamma’n likte det. 😛

Andre innlegg jeg har skrevet om denne serien finner dere her:
Japp med venner, Melkesjokolade med venner, Julevenner, Påskevenner.

Er det noen andre som har testet denne? Og hvis det er det, lurer jeg å om karamellbitene var hele eller skviset i deres poser?

Gjenkjøp: Usikker

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering på hvordan det har gått med DAB-radioen jeg fortalte om i sommer. (Forrige innlegg her)

Jeg mottok altså en DAB-radio i posten, som skulle prøves ut i forbindelse med en kampanje via LikenShare. Jeg har nå hatt den i nesten 3 måneder, og begynner å bli en dreven DAB-lytter.

Vi vet jo at FM-båndet stenger en gang i 2017, og dermed tvinger ny teknologi seg fram. Det er ønskelig at radiolyttere, både de i hus og heim og de som hører radio i bil, skal over til DAB. FM-nettet er snart fullt, mens DAB har plass til flere kanaler. Eller for å si det på en annen måte, FM-nettet er begrenset, altså finnes det bare et begrenset sett frekvenser å bruke, derav søknader om konsesjoner etc. DAB er «ubegrenset», litt sånn som IP-adresser (selv om man sikkert når et tak der en gang også). Og til de som fortsatt lurer så står DAB altså for Digital Audi Broadcasting.

Så langt er jeg kjempefornøyd med DAB-radioen min. Virkelig. Den har fått sin faste plass på kjøkkenet. Lyden er helt ren og klar, og det er superlett å finne nye kanaler. Man trenger ikke fikle og justere og lete selv, radioen tar seg av hele søket for deg. Og så er det jo så mange kanaler å velge mellom! Liker også at det står i displayet hvilken sang man hører på i øyeblikket. Kanalene kan jo legge ut både sitt eget navn, programmets navn, hvilken melodi og artist som spilles, kanskje hva som blir neste sang osv. En kanal som heter Popradio har definitivt blitt en av mine favoritter. For oss osm var unge på 80 og 90-tallet er det jo bare godlåter der! Og så dukker den kjente og kjære stemmen til HC Andresen opp innimellom. Får litt sånne tidlige P3-vibes.

For mer info om fordelen med DAB kan dere lese her på siden til Radio.no, eller på mine forrige to innlegg her og her. Der har jeg også tatt med noen hovedpunkter.
Hvis jeg skal trekke fram en ting som jeg ikke er 100% fornøyd med, så er det av/på-knappen på toppen av radioen. Den responderer ikke så lett som jeg skulle ønske. Men fjernkontrollen funker raskt og fint altså.

Jeg er superglad for at jeg hart oppdaget DAB-universet og ergrer meg veldig over at jeg ikke har DAB i bilen i tillegg til hjemme.  Må vel nesten bare skaffe meg ny radio der etter hvert. Eller kanskje rett og slett skaffe meg en ny bil med ferdig DAB-radio montert.  😀 Eller er det lov å håpe at neste kampanje fra LikenShare  blir å teste nye biler? 😛

Må til slutt bare si tusen takk til LikenShare for at jeg ble valgt ut som ambassadør i denne kampanjen.

Synes denne sjokoladenyheten fortjener en egen post; Kina Waffer fra Fazer.
Kjøpte den på Meny forrige lørdag, og emballasjen hadde så klar og fin rødfarge.

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i Pops, og Kina fra Fazer er jo tilnærmet det samme. Hadde derfor litt forhåpninger til denne nyheten. Kinakuler i plate, tenkte jeg automatisk. Det lyder jo bare helt fantastisk!

Som dere ser hadde platen naturlige skiller, slik at den kunne deles opp i fire biter. Nyttig.

Tja, denne var god den. Sprø og knasende, med et ganske tynt lag sjokolade ytterst. Vaffelkjeksen var porøs, sprø og knasende, og smaken var kjent. Men så var det dette nougatfyllet mellom kjekslagene da. Hmm. Jeg er ikke sånn kjempebegeistret for nougat, så det er nok detaljen som står i veien for gjenkjøp. -Selv om laget var ganske tynt. Sjokoladen var også ganske så søt, så jeg ble fornøyd lenge før jeg hadde spiste en hel bar. Helt greit det altså.
Jentene mine var litt delte i sin oppfatning. En ga tommel opp og en ned.
Egentlig minnet dette veldig om en slags krysning mellom Kvikk Lunsj, Kit Kat og Sjokoklem, men den var litt tettere konsistensmessig, uten å være kompakt.

Antagelig blir det ingen gjenkjøp av denne. Litt dumt med den der nougaten. Jaja, bare å krysse fingrene for en Kinaplate med ren sjokolade mellom lagene neste gang. 😉

Noen andre som har smakt denne?

Gjenkjøp: Nei

I ettermiddag prøvde vi oss på den nye posen med Hveteboller fra Toro som jeg nylig var så heldig å få tilsendt. Denne deigen gir akkurat nok boller til et stekebrett. Så smart!

Det luktet faktisk bolledeig da jeg åpnet posen. Lovende.
Vi er en skikkelig gjærbakstfamilie, og jeg har alltid boller eller kanelknuter i fryser’n. Baker alltid søt gjærbakst fra bunnen, så dette ble en litt ny erfaring. Moro.

I kjent Toro-stil skal man blande innholdet fra posen med vann og smeltet margarin, og noen tunge minutter med knaing seinere har man en søt og liten porsjon ferdig bolledeig. Jeg har ingen fancy kjøkkenmaskin, og fikk dermed gleden av å kna med ekte husmormuskler. Det står at man skal holde på i 8-10 minutter, -lang og god elting er nemlig bakerens beste råd for perfekte boller.

Klar for heving:

Da eltetiden var ute, satte vi deigen til heving i 10 minutter, og delte den deretter opp i passende emner for hveteboller.

Deigen var forbausende lett og fin å jobbe med. Smidig og ikke klissete. Vi fikk 13 boller, og puttet sjokoladebiter i 5 av dem. Så var det tid for etterheving. Bakpå posen sto det at de skulle stå ca 1 time, og jeg tror vi ga dem ca 50 minutter. Da var dagens porsjon med tålmodighet oppbrukt.

Her er de ferdig etterhevet:

Etter hevingen ble bollene penslet med egg, og stekt i 10 minutter. Mmm, det er vel ingenting som slår duften av nystekte boller? Jo forresten, duften av nystekte vafler 😉

Mine små hjelpere syntes bollene ble gode, men ikke som gode som “ordentlige boller”. Jeg er hjertens enig. Ble nemlig ikke videre imponert.
Konsistensen var det ikke noe å si på. Bollene var både luftige og saftige, og riktig så mjuke å bite igjennom. Men de manglet en del på smak. Jeg synes de var pregløse og litt for kakete i smaken. Måtte faktisk titte etter for å undersøke om det var bakepulver i dem, men niks. Bare tørrgjær. Tror faktisk jeg hadde foretrukket dem litt søtere for å få mer smak, disse vippet nesten mot salte. Det hjalp litt å ha sjokoladebiter inni, mens de uten bare ble kjedelige. Det var selvfølgelig ikke noe problem å spise opp både en og to stykker, men de gjorde ikke noe inntrykk. Karakteren manglet.

Beklager så mye, og tusen takk til Toro for prøveposen, men det blir dessverre ikke gjenkjøp av disse. Baker fra bunnen neste gang igjen.

Er det noen andre som har testet denne mixen? Eller baker dere også boller fra scratch?

Gjenkjøp: Nei