Utvalget av ferdige middagsretter begynner å bli rimelig så stort rundt om i butikkene. Det må virkelig være et bra marked for den type løsning? Jeg tyr veldig sjelden til slike retter, men allikevel er det alltid moro å smake seg gjennom noe av det nye som blir lansert. Og nå har vi prøvd Stroganoff med potetstappe fra Toro. Synes bildet på pakningen var ganske så fristende.

Her er skålen som var innunder pappen. Ok, den så ikke helt lik ut som bildet pakka, men jeg var optimistisk. Liker faktisk ordentlig biff stroganoff veldig godt, så jeg håpet jo dette også skulle bli en suksess.

Skålen skal varmes i micro’n på full effekt i ca 3 minutter  -den piper når den er ferdig. Alternativt kan den varmes i kokende vannbad i 10 minutter.

Det står bakpå pakken at kjøttsaus og potetstappe ligger hver for seg slik at man kan blande gryteretten som man selv vil. Tja. Jeg oppfattet at det var noe som lignet på kuler av potetstappe rundt omkring litt nedi sausen, men for meg virket det veldig som om det meste var samlet i en stor masse. Greit nok, det skal jo blandes til slutt uansett.

Ok, det ga ikke verdens mest innbydende inntrykk dette her, det må jeg bare medgi, men smaken var okay. Hadde foretrukket at potetmosen og kjøttsausen ikke var blandet, men sånn er det nå engang med ferdigretter hvor alt kommer i samme lille balje. Man kan nesten ikke forvente at det skal holde seg adskilt.

Det var faktisk veldig klassisk stroganoffsmak her – det kunne gjerne vært litt mer champignon, og noen flere tydelige paprikabiter, men ellers OK. De kunne forresten gjerne brukt litt mindre salt. Porsjonen var veldig stor, og jeg klarte definitiv ikke spise opp alt alene. Barna mente det smakte som vanlig gryterett og spurte om hvorfor jeg trodde dette var nytt…
Vel, det blir nok ikke gjenkjøp av denne altså. Litt for tamt og stusselig rett og slett, selv om smaken var grei. Men det kan jo hende dere har en annen mening?

Er det noen som har testet?

Gjenkjøp: Njæi, trur ikke det

På tide å bevege seg bort i en av non-food hyllene igjen. Må nemlig bare skrive en liten post om dette skyllemiddelet: Fruity Dream fra Comfort. Dere har helt sikkert sett det i butikken.

Her i huset er vi egentlig ganske forsiktige med bruken av skyllemiddel. Bruker for det meste en av variantene for sensitivt hud, -av åpenbare grunner, og i tillegg synes jeg det er på grensen til kvalmende hvis klærne til folk oser av skyllemiddel på lang avstand. (Hallo, – det er ikke nødvendig å bruke en hel desiliter pr vask!) Men når jeg vasker håndklær og sengetøy, da spanderer jeg gjerne noen velduftende, kulørte dråper. Og nå de siste ukene har jeg altså brukt denne rosa drømmen, med hint av frisk frukt.

Det jeg synes var så forfriskende med dette skyllemiddelet, selvfølgelig i tillegg til de åpenbare egenskapene som å gjøre tøyet mjukt, redusere statisk elektrisitet og beskytte fibrene mot slitasje, var at det ga så deilig duft. Jeg ble nesten litt nostalgisk. Først gang jeg brukte det, og kom ned i gangen utenfor vaskerommet mens håndklærne var i tørketrommelen, skjønte jeg nemlig ikke helt hvor duften kom fra. Det luktet slik det pleide å lukte da jeg kom ned i kjelleren til mormor og morfar hver høst når de nettopp hadde satt ned flere kasser med nyhøstede epler der. Dere vet disse vintereplene som må stå og godgjøre seg noen måneder. Jeg hadde innbilt meg at skyllemiddelet skulle lukte av eksotiske frukter og blomster, slik veldig mange produkter gjør, så jeg koblet ikke epleduften til vaskerommet og skyllemiddelet med en gang. Ble bare stående å undre og snuse litt i gangen.

Det holder selvfølgelig ikke at et skyllemiddel gir god lukt i vaskerommet. Det er jo hvordan tøyet oppleves når det er tørt som er avgjørende. Og her var jeg som dere sikkert skjønner veldig fornøyd. Vasken blir mjuk, lett og luftig og heldigvis ikke elektrisk. Det lukter til info ikke like mye eple av selve tøyet når det er ferdig altså, ei heller om man tar av korken og snuser rett ned i flasken. Da er duften mer en litt ubestemmelige frukt-og-blomster-kombinasjonen. Men jeg likte den. -Selv om det var noe spesielt med det som sivet ut i rommet.

Som dere ser står det på flasken at ny teknologi gir frisk duft i over 2 uker. Jeg bytter alltid håndklær etter max ei uke, og i håndkleskapet synes jeg alltid det er en svak nyvasket eim uansett hvilket skyllemiddel jeg har brukt. Men om man bruker dette på plagg hvor man gjerne vil bevare friskheten, er det jo en helt supert bonus med 2 ukers varighet!

Jeg liker å variere litt mellom ulike dufter når jeg velger skyllemiddel, og velger ofte forskjellig fra gang til gang, Allikevel er jeg sikker på at det blir gjenkjøp av denne rosa drømmen. 🙂  Mmm, fint å kunne fremkalle litt epleminner innimellom. Må dessuten gi et lite pluss for den metalliske effekten på etiketten. Hurra for slike glamorøse hverdagsdetaljer.

Er det noen andre som har testet Comforts Fruity Dream? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Ja   

Når jeg først er i gang og skriver om produkter fra Maarud, (-jeg mener altså dippinnlegget rett under her,) kan jeg kjapt ta med en bitte liten post om potetgullet deres også. Som dere kanskje fikk med dere smakte jeg på dippen sammen med klassisk salt potetgull, – det jeg i barndommen kalte “vanlig” potetgull, og Maarud har faktisk oppgradert potetgullet sitt nå i høst. -Så dermed måtte det testes. Og ja, jeg kjente at noe var annerledes. Pussig. Smaken var ganske lik, lettsaltet og ren, men jeg synes konsistensen var blitt sprøere. Hvert flak var liksom fastere i fisken. Mindre daut. Ikke så lett å forklare egentlig, men det var krispere og knaste mer, selvom det selvfølgelig var sprøtt før også altså.

Veldig så shiny den posen var. Ikke det beste utgangspunktet når man tar bilde med blitz.

I tillegg til at det nå er mer å kose seg med i posen, 275 gram for å være eksakt, har de tatt i bruk en slags ny, mystisk teknologi og forbehandler potetene før de kuttes. Synes flakene var så riktig tynne og delikate, men kanskje jeg var ekstra heldig med min pose?

Jaja, uansett hva denne hemmeligheten til Maarud er er så gir det oss godt potetgull og det liker vi. Jeg er veldig opptatt av at klassisk salt potetgull ikke skal smake som, eller minne om papp, og dette er heldigvis milelangt unna. Puh. Som jeg nevnte i innlegget om Gullpapp tidligere i høst, har de fiksa litt på posedesignet sitt også. Før hadde de potetgullet i de der spesielle bollene sine, men nå ser jeg at skålene som er avbildet er gjennomsiktige. Jeg synes de gamle bollene var kulere. De nye ble litt anonyme og gjorde posene litt kjedeligere, men de skal vel ikke ta fokuset vekk fra chipsen da antar jeg. Er uansett bare snakk om smak og behag – en liten detalj. 🙂

Er det noen andre som har merket forskjell på potetgullet fra Maarud? Eller har jeg oversensitiv gane hva potetgull gjelder?

Gjenkjøp: Jada

Siden jeg allerede har skrevet om den nye Fresh dipmix Tex mex fra Maarud, tenkte jeg at jeg kunne skrive et bitte lite innlegg om den andre varianten også, nemlig Fresh dipmix Holiday.

Akkurat som Tex mex-varianten er også denne laget av fryste grønnsaker og urter, noe som skal gjøre at den gode smaken bevares. Den nesten flytende basen skal blandes med et rømmebeger og så er den good to go.

Som dere kanskje leste i det forrige innlegget (her), likte jeg tex mex-dippen veldig godt. Var følgelig veldig spent på om Holiday’en kom til å treffe like bra. Men det synes jeg dessverre ikke den gjorde. Jeg synes smaken ble litt for ubestemmelig, og jeg kjente absolutt ikke igjen den kjære holidaysmaken. Jeg slet egentlig litt med å få ordentlig tak på hva det smakte. Det kjetens mest som en slags svak slasalignende masse, en skygge eller tam lillebror av den gode tex-mexdippen. Og så var den for salt. Jeg prøvde den med klassisk salt potetgull, kanskje for mye av saltet derfra trengte igjennom og ødela noe av smaksopplevelsen? Sannelig om jeg vet, men jeg er helt sikker på at jeg velger pulvervarianten neste gang jeg vil ha ekte Holidaysmak.

Hva med dere folkens?

Gjenkjøp: Nei

Siden svenskene feirer Kanelbullens dag i dag, og været var heller grått, bestemte vi oss for å bake litt.
Og hva passet vel bedre enn å lage en gjærdeig og teste det nye Bakeklare Kanelfyllet fra Mors hjemmebakte?

Egentlig helt utrolig at jeg faktisk har kjøpt en sånn pose (ref. dette innlegget fra september). Nesten på grensa til flaut. Men nyhetene må jo testes.

Fyllet var ganske tykt, og litt seigt i konsistensen. Det kunne gjerne vært lettere å smøre ut synes jeg.
Vel, vi fikk da fordelt det utover etter hvert, selv om laget ble litt tykkere enn jeg hadde tenkt. Det ble ganske klinete da vi skar opp deigpølsa til passende skillingsboller, mye kliss på både benken og kniven.

Her er de i hvertfal klare for etterhveving.

Og her er de ferdig stekte.

Ser jo ikke så verst ut ved første øyekast. Hadde egentlig forventet at fyllet skulle renne litt mer utover sine bredder, siden det ble litt mer enn jeg hadde tenkt å ha på, men det holdt seg fint på plass i svingene. Bakefast står det på posen. Fyllet var fortsatt ganske fast og tett i konsistensen når det var ferdigstekt, og fortsatt småseigt. Så var det bare å lage melis og sett tennene i det ferske bakveket for å teste smaken.

Men hallo, det smakte jo ingenting, mente en av mine små hjelpere. Og jer er enig. Dette fyllet smakte svært lite. Mye svakere kanelsmak enn om man pensler med margarin og sprer utovet et lite dryss fra krydderboksen. Det var noe marsipanaktig over det, og innholdsdeklarasjonen avslørte at fyllet inneholder mandelmasse. Akkurat ja. Det forklarer også den litt snodige duften som kom da vi åpnet posen. Litt syntetisk. Synes også fyllet fortsatt var klissete selv om det var stekt.

Nei, dette var ikke noe for oss. Vi lagde et brett med kanelknuter med vanlig kaneldryss også,↑ og det var de som gikk unna. De fleste av bollene med marsipankanelfyll står fortsatt urørt. Niks kniks, det blir garantert ikke noe gjenkjøp av bakeklart kanelfyll fra vår side. For mye jobb å få det utover, for mye klin og for lite smak. Lurer på om det kommer til å overleve i bakehylla – har mine tvil…

Er det andre som har brukt 30 kr på en sånn pose? Hva synes dere i så fall?

Gjenjøp: Nei

Som flere ganger før fant jeg årets første julemarsipan på Mega.
En passe diskret, ganske lav sjokkselger var fordundre meg på plass i kasseområdet.

Jeg gikk rolig og behersket videre etter å ha tatt de obligatoriske bildene. Selv om fersk marsipan er fantastisk godt, venter jeg av prinsipp til midten av november i hvert fall. Tror jeg…

Er det noen som har smakt allerede kanskje? 😛

Det er ikke bare nye matvarer og ny godis som dukker opp i dagligvarehandelen når det er vareslipp. Butikkene har jo også mange andre produktkategorier, og jeg snuser like gjerne ivrig rundt i non-food hyllene for å se om det har dukket opp noe jeg ikke har prøvd. Og her for rundt to uker siden observerte jeg en ny variant i shampohylla på Rema; Bamboo Volume Shampoo og Balsam fra Define. Som vanlig snek jeg meg til et raskt bilde, og håpet et ingen i butikkuniform så meg.

De siste årene har jeg prøvd meg gjennom mange varianter av både shampo, balsam og andre hygieneprodukter fra dagligvarebutikkene. Synes faktisk mange av dem er vel så gode som de dyre prestisjemerkene, og jeg har gradvis konkludert for meg selv med at det finnes mye bra kvalitet til en litt rimeligere penge der ute i produktjungelen. Veldig bra!

Og de nye Definevariantene måtte så klart prøves.

Det sto på flasken at produktene er egnet nordisk, tynt og flatt hår, at de inneholder naturlig bambusekstrakt og at de er silikonfrie. Akkurat det med flatt hår er det vel lett for mange av oss nordboere å relatere til. Særlig i vinterhalvåret når luften er så tørr. Noen dager henger jo håret bare rett ned, og det føles som om man har gått med lue, selv om man ikke har hatt det på. Dere kjenner følelsen? Aka playmohår. Jeg har veldig typisk nordisk hår, altså veldig mange hårstrå, men hvert av disse er ganske tynne. -Og så er det er vel heller ikke til å stikke under en stol at det skjer noe med hårmanken etter to svangerskap. Noe av fylden og volumet jeg hadde før er nok lost and gode forever, uten at det er noe big deal. Men man prøver jo gjerne produkter som kan hjelpe til litt i riktig retning. Sant?

Som dere ser er både shampoen og balsamen svakt dus rosa i fargen.

Shampo:

Det blir ingen bilder av meg som vasker håret altså folkens, men jeg skal fortelle dere hva jeg synes. Har nå brukt både shampoen og balsamen i rundt to uker, og det er produkter jeg gjerne kan kjøpe igjen. Shampoen er fin og glatt i konsistensen og den er veldig lett å fordele rundt i håret. Akkurat det at den er lett å fordele synes jeg er viktig, for hvis shampoen er for fast eller for seig og treig å fordele rundt, ender man opp med på ta en dæsj til fra flasken og sånn sett blir den fort udrøy i bruk. Det er heldigvis ikke noe problem med denne her. Kan jo også ta med at den dufter svakt av en slags fin renhet.

Balsam:

Balsamen har samme litt sarte rene duft, og også den var lett å fordele i håret. Akkurat balsamen kunne jeg egentlig ønsket meg bitte litt fastere i konsistensen. Den gled litt raskt mellom fingrene, så man må være litt obs når den skal fordeles. Antagelig bare en overgang og en vanesak, siden balsamen jeg brukte før jeg begynte med Define sin var en del fastere og tettere i konsistensen.

Oppsummert føles håret både lett, luftig og glatt etter bruk. Og selv om jeg ikke har fått like flott manke som damen i TV-reklamen ↑ er jeg absolutt fornøyd. Som dere vet er jeg såpass voksen at jeg ikke tror på mirakler av noe slag, og har dermed ganske realistiske forventninger til type eksotiske ingredienser i hygieneprodukter. -Men jeg synes i hvertfall det er flott at håret ble så glatt av en shampo som ikke inneholder silikon. Tommel opp. Så får heller effekten av bambusekstraktet følge med som en bonus. 😉

Hvordan er det med dere folkens? Flere som har forsøkt denne?
Nå er jeg faktisk litt nysgjerrig – bruker dere butikkshampo eller kjøper dere i salong? Og hvorfor?

Gjenkjøp: Ja, gjerne det  

Alltid moro når noen små ivrige hjelpere vil bidra ved fotograferingen 😉

Det er en kjent sak at det alltid lanseres mange snacksvarianter når det er produktslipp, og her er en av høstens nyheter fra Maarud; Tortilla Mucho Pepper & Sourcream. Oi sann, var det første jeg tenkte da snille Maarud sendte meg denne posen. Dette måtte da være verdens sterkeste tortillachips ever! Posen så nesten litt skummel ut. I hvertfall veldig maskulin!

Dette er altså et nytt tortillachips-konsept, der hele pepperkorn er bakt inn i hvert eneste flak for å gi ekstra mye smak. I tillegg er chipsen krydret med et sourcream & pepperkrydder – er det rart jeg ble litt skeptisk? Skal love at jeg hadde vannglasset veldig klart rett før smaking!

Men her var det ingen grunn til bekymring folkens. Puh. Da jeg åpnet posen strømmet det ingen flammer ut, og det luktet heller ikke veldig sterkt. Jo, jeg kjente så klart eimen av pepper, men det luktet faktisk mye mer mais og vanlig tortillachips.

Chipsen var faktisk riktig så smakfull og akkurat passe sterk. Og jeg tror ikke alle de svart prikkene er pepper. (Jo det er det faktisk, har Maarud informert meg om nå etter at innlegget ble publisert. Men det er ikke en veldig sterk type pepper, naturlig nok.) Pepperen kjennes, men sourcreamen kjennes mer. Den ligger som et slags dempende motvekt til pepperet, og gjør at chipsene er helt greie å spise. De er på ingen måte ubehagelige. Og som dere vet er jeg ganske pinglete hva sterke smaker angår. Det skal ikke mye til før jeg synes det etser i tannkjøttet.

Fargen her er litt mørkere enn hva vi er vant til på tortillachips, så visuelt sett kunne de sikkert passert som en slags variant av helsechips. Kanskje noe med fullkorn? Eller havre?

Synes dette var en artig nyhet, og vi ble litt ubevisst sittende å spise fra skåla utover kvelden. Venninnen min som var på besøk den dagen og smakte sammen med oss ble helfrelst, men så er hun også en selverklært pepperoman. Hun skulle gjerne hatt enda mer smak av pepper. Hun lovet uansett gode salgstall for denne i Hønefoss i tiden fremover, he-he. 🙂
Hva gjenkjøp angår for egen del er jeg ikke helt sikker. Synes de var gode, men foretrekker nok fortsatt ordinær tortillachips. Men skal aldri si aldri. Blir spennende å se om de varer.

Hva med dere? Har dere smakt? Har vi trua?

Gjenkjøp: Usikker