Jepp, da har jeg smakt Melkesjokolade med Japp fra Freia.

Har ventet noen uker i spenning, og siden den nå endelig har dukket opp på Rema, måtte jeg bare kjøpe et eksemplar. Og til de som lurer; den kostet 37 kroner.

Må vel si at dette var en god sjokolade. Den var dog ganske annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Hadde håpet det var et syltynt vannrett lag med karamell og kakaomarengs inni hele sjokoladen, liksom litt jappinnhold i miniatyr, men det var det ikke. Dette er faktisk ei sjokoladeplate med masse småbiter av Japp strødd rundt omkring. Det tok noe tid og flere biter før jeg klarte å identifisere at det faktisk er Jappbiter ut i fra smak. Hadde jeg ikke visst det kan det faktisk hende jeg hadde trodde det var biter av noe annet. Den minnet bitte, bitte litt om både smil, boble og fruktnøtt.

Sjokoladen gir et ganske søtt inntrykk og etter noen biter var jeg fornøyd. He-he, men så tok jeg den fram igjen ti minutter etterpå og tok noen biter til. 😛
Det er meget mulig det blir gjenkjøp av denne. Og så blir det superspennende å se om den varer. Hvor tror dere? Og er det flere som har smakt?

Lurer forresten på hva slags storplate Nidar kommer med til dette vinduet. Noen som vet?

Gjenkjøp: Antageligvis

Mmmm, i dag har jeg testet en ny Dent Oi-variant, -med smak av bringebær.
Dere som kjenner meg har kanskje gjettet at jeg var solgt allerede da jeg så posen?!
Rosa blir det kos av – som min venn HC alltid sier.  🙂

Dette var forutsigbare og gode pastiller. Her fikk jeg det jeg håpet.

Størrelsen på hver enhet er som på de andre Dent-Oi-variantene, og overflatene er dekket med en passe syrlig kandisering. Og da mener jeg altså ikke så sur at man må rynke brynene, eller at man kjenner det kniper inne i kjakene.
Bringebærsmaken er tydelig og kjær, og selv om kandiseringen etter hvert smelter bort i munnen, slutter ikke pastillen å være syrlig. Fiffig. Smaken minnet egentlig mye om Dent Oi Wild fra i sommer (innlegg her), men så klart uten innslag av rabarbra.

For meg var dette en type pastill som jeg bare ville ta en til, og en til av. Det minnet nesten mer om snop enn en pastill – på en bra måte. Ser for meg at det kan bli noen gjenkjøp -selv om jeg ikke er så glad i pastiller i pose. Disse blir trolig spist opp så fort at posene ikke rekker å bli slitte nede i lommer eller på bunnen av veska.

Er det noen andre som har smakt disse?
De kommer så vidt jeg vet i matbutikkene i uke 8, men er allerede å finne i en del kiosker og på bensinstasjoner. Hurra for at det kommer nyheter!

Gjenkjøp: Ja

– – –

Følg meg gjerne på Instagram folkens; @consumings
Forhåpentligvis dukker det gradvis opp mer nytt fram mot uke 8, og selv om jeg ikke kjøper og tester alt, kan jeg i hvertfall ta bilder av noe av det jeg finner. 🙂

En stund siden forrige innlegg nå, men plutselig dukket det opp så mye på en gang her. Og når dagene er så travle og stappet med aktiviteter at man helst skulle hatt noen ekstra timer i døgnet, må bloggen dessverre bare vente.
Nå kjente jeg imidlertid tendensen til bloggabstinenser, he-he, og heldigvis begynner det å løsne litt hva nyheter angår. Noe har begynt å dukke opp i butikkene, jeg har fått noen spennende mailer med tips og forespørsler, og jammen har det kommet noen spennende pakker i posten også. Både spiselig produkter og litt annet. Jubel i heimen.

Her om dagen observerte jeg også at de store posene til Maarud med heilnorskt stikkegenserdesign er tilbake. Norsk Gull. Så hyggelig. De hadde det for salg i fjor på disse tider også (innlegg her).

Ser at de har en konkurranse der man kan vinne en TV eller turpledd også. Liker! Jeg kjøpte ikke med meg noen pose denne gangen, men kommer nok til å gjøre det til neste helg. Siden vi har en TV som egentlig hadde gjort seg best på teknisk museum, skulle jeg gjerne vunnet den der Samsungen altså.

Noen som har observert noe annet spennende enda da?
Fortell, fortell. 😛

Det er jo januar, så selv om jeg hadde mest lyst til å spise julemarsipan til halv pris i 14-tiden i dag, åpnet jeg heller en bar fra Allévo. Nermere bestemt Lavkaloribar Toffee. Jeg holder jo på å smake meg gjennom alle disse barvarientene som finnes, og blir stadig positivt overrasket.

Denne baren kan i likhet med de andre jeg har skrevet om brukes som måltidserstatter, eller som mellommåltid når man trenger litt påfyll. Som jeg altså gjorde på kontoret i dag. Den inneholder alle næringsstoffene, vitaminene og mineralene man trenger, men man får i seg bare 210 kalorier. – But who’s counting? Egentlig ikke jeg. 🙂

Baren har en ren, safe smake av toffee og var helt okay. Men jeg synes den hadde litt lite smak. Det gjorde den en smule anonym. Egentlig var det helt greit, for akkurat toffeesmaken er jeg i utgangspunktet ikke så glad i. Så for meg ble det altså nok smak. Men om man venter seg en fullverdig, silkemyk toffeenytelse blir man trolig bitte litt skuffet. Men la oss ta den for det det er.

Som de tidligere barene jeg har skrevet om var også denne utrolig mettende og jeg synes det tok en liten evighet å tygge hver bit. Bra det. Så varer den lengre. Det tynne laget med melkesjokolade som omslutter baren er passe søtt, og jeg synes det bidrar til å gjøre totalkonsistensen litt mindre tørr. -For de er jo ganske tørre disse barene. Jeg får altid behov for å drikke en del vann ved siden av når jeg spiser dem.

Selv om denne var okay, tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Det var absolutt ikke noe galt med den, men jeg likte bare de to andre variantene jeg har smakt bedre. (Innlegg her og her.)
Men mine preferanse stemmer ikke nødvendigvis med deres?
Er det kanskje noen som har denne som en favoritt?

Gjenkjøp: Tror ikke det 

Siden jeg ikke har funne flere nyheter enda, kommer det her et innlegg om en saus fra høstslippet 2014. Nemlig Mild saus til Laks fra Toro.
Har hatt den liggende og glemt den litt, men da vi skulle ha fiskemiddag i dag, og jeg plutselig oppdaget at jeg ikke hadde den vanlige sausen liggende, ble denne redningen.

Det står jo på pakka at den kan brukes til hvit fisk og fiskekaker også, så da måtte det vel være greit.

Fremgangsmåten er enkel – akkurat som for alle andre Torosauser. Tøm pulveret i en kjele, tilsett væske, kok opp, spis saus.
Det luktet litt som svak fiskesuppe mens jeg ventet på oppkok. Skjønte hvor det bar smaksmessig.

Denne sausen er veldig trygg å servere. Den smaker ikke så mye, men er akkurat så mild, fin og forutsigbar at jeg tror alle liker den. Lillemor her mente at “den smaker som pasuasaus bare at til fisk”. Og den har det nødvendige lille fiskepreget som gjør at den ikke bare er vanlig hvit saus. Helt greit når man vil ha saus til fiskemiddagen, men ikke vil at smaken fra sausen skal stjele fokus eller dominere for mye. Er dere med?
Jeg er helt sikker å at jeg kjøper denne igjen til fremtidige middager. Veldig greit å ha et par poser liggende i tørrmat-skuffen.

Gjenkjøp: Ja

Må nesten skrive et innlegg om broren til sjokoladen jeg skrev om på onsdag. Nemlig Sjokolade med søt kjeks fra Freia. Her er den:

Dette er jo akkurat samme type produkt som den med Ritzen, men nå er kjeksbiten av merke LU. Altså en søt variant.

En like detaljert beskrivelse av utførelsen som i forrige innlegg tenker jeg er overflødig. Dere ser bildet, og kan evt lese den forrige posten igjen. Men smaken må jeg si litt om. Og sjokoladen var okay den. Faktisk bedre enn forventet. Jeg hadde trodde den skulle bli litt kjedelig sammenlignet med Ritz-varianten, men det var den ikke. Lukjeksen er som dere vet søt, ganske kompakt og nesten litt kokosaktig (uten å inneholde kokos tror jeg), og for meg smaker den typisk som kjeks man kjøper på ferie i utlandet. Synes kombinasjonen var fin. Og her synes jeg det var passe mengde kjeks i forhold til sjokolade også.

Igjen må jeg sette et lite spørsmålstegn ved formatet. Er veldig usikker på hvem og når etc. Hva har de tenkt hos Freia? Eller har de bare blitt pådyttet en lansering siden sjokoladen allerede er i Mondelez-systemet?

Jeg tror nok ikke jeg kjøper den igjen selv om den var all right. Skulle jeg gjort det, måtte det i så fall bli til jentene mine som likte den veldig godt. Ikke til meg selv.
Vel, tiden vil vise om den slår an eller ikke.
Hva tror dere?

Gjenkjøp: Tvilsomt

Endelig, der var årets første nyhet på plass: Sjokolade med salt kjeks fra Freia. Eller sjokoladesandwich med Ritz om du vil. Så moro!

Dette er altså en sjokolade med innslag av salt kjeks, og selv om det kanskje ikke kommer så godt fram på bildet er den ganske liten. 35 gram står det på pakken. Størrelsen virker faktisk å være identisk med disse små eventyrsjokoladene som også kommer fra Freia.

I hver plate er det markert fire ruter, og hver rute har en søt, liten kjeksbit både på oversiden og under. Dermed blir hver bit som en liten sandwich, der kjeksen er “brødet” og sjokoladen pålegg. Morsomt.

Denne sjokoladen føyer seg inn i rekken av produkter der søtt kombineres med salt. Og selv om ideen begynner å bli ganske oppbrukt, er det noe tiltalende med smakskombinasjonen som gjør at man hele tiden får lyst på en bit til, og en til. Sant?
Sjokoladen var god den. Man kjenner  at det er Ritzkjeks, og for første gang siden jeg begynte å skrive om produkter, skulle jeg ønske at det var litt mer kjeks. Ikke motsatt. Det ble litt mye søtt i forhold til det salte, og kjeksdelen ble liksom spist opp litt fortere enn sjokoladen. Sjokoladen varte på en måte lengre i munnen.

Og ikke overraskende finnes sjokoladen i Mondelez-systemet allerede også. Se her:

Er dette et produkt som kommer til å vare?
Tja, er ikke så sikker på det. Tror i hvertfall ikke det blir noen klassiker. Skal vi gi den noen år? At man inkluderer merkenavnet Ritz gir sikkert litt drahjelp, i hvertfall i starten, men holder det?
Er litt usikker på målgruppen også egentlig. Størrelsesmessig passer den jo fint for barn, men de er vel ikke like glad i søt/salt-kombinasjonen som vi voksne?

Når det gjelder gjenkjøp så tviler jeg. Sjokoladen var god, men formatet passer liksom ikke helt for meg.
Som jeg har skrevet før liker jeg bedre noe i pose, eller store plater som kan deles med flere. Slike egoporsjoner kjøper jeg veldig sjelden. Å utelukke gjenkjøp kan jeg imidlertid ikke. Den smakte jo okay. 🙂

Hva tror dere om denne da folkens? Flere om har smakt?

Gjenkjøp: Kan hende

Mens vi venter på nyheter i kiosk og butikk, tenkte jeg at jeg ville tipse dere som bor i Oslo-området om denne fantastisk gode eplemosten. Den kommer fra Epleslang, og ser slik ut:

Epleslang er et er faktisk Oslos egen eplemost, og drikken kommer fra epler fra mange snille hageeiere i Oslo.

Kort fortalt er Epleslang en bedrift som tilbyr jobb til mennesker som har ulike utfordringer, enten fysisk, psykisk eller sosialt. Hos Epleslang får de en jobb de kan mestre; de reiser rundt og plukker epler og nedfallsfrukt hos gavmilde hageeiere som har flere epler enn de trenger selv.
Så lages det det svært kortreist eplemost. Eplene blir presset og pasteurisert, og drikken blir tappet på flasker. Her på innsiden av omslaget som er rundt flaskene kan man lese litt mer om konseptet.

Eplemosten er laget av 100% epler, den inneholder altså ikke noen form for tilsetningsstoffer. Og dette både kjenner man, og ser man. Det blir nemlig liggende litt bunnslam nederst i flasken, så den må vendes litt opp og ned før bruk. Veldig bra. Fint med noe som ikke er syntetisk!

Jeg smakte min første flaske for en liten stund siden, og ble umiddelbart imponert over smaken. Det første jeg tenkte var at dette smakte like friskt og ekte eple, som hjemmelaget nypresset appelsinjuice smaker appelsin. Hvis dere skjønner hva jeg mener? Nydelig smaker det.

Siden innholdet i de ulike flaskene kommer fra epler fra forskjellige hager, varierer smaken litt fra flaske til flaske noe. Alle blir unike. Noe most kan ha mye sødme, mens innholdet i andre flasker er mer syrlig. Veldig spennende. Så langt synes jeg alle jeg har drukket har smakt fortreffelig, og jeg er i utgangspunktet ikke mer enn gjennomsnittlig begeistret for epledrikk.

Her kan dere se listen over utsalgssteder i tillegg til Ultra i Sandvika. Så vidt jeg vet finnes det flasker i to forskjellige størrelser.

Synes Epleslang er et veldig bra konsept, tar av meg hatten.

Hva tenker dere?
Flere som har smakt?