Siden det fortsatt er minimalt med matvarenyheter å oppdrive, fortsetter jeg med litt oppdateringer innen Snop/Snacks-kategorien. Dere leste kanskje innlegget mitt om Dent Oi Bringebær? Vel det har også kommet en Dent Oi Lakris & Pære. For en artig kombinasjon!

Da jeg så posen tenkte jeg umiddelbart saltpastill. Den gule fargen er jo ganske så synonymt med Dent saltpastill, sant? Tenker kanskje det hadde vært koselig med ei lita grønn pære nede i hjørnet på posen også?

Akkurat som Bringebærvarianten, er pastillene ganske store, litt seige og drysset med kandering.
Med en gang man tar en i munnen smaker det salt. Men etter et nanosekund kjenner man et friskt lite pæreinnslag sammen med det salte. Kombinasjonen var litt uvant, men faktisk helt okay. Pæresmaken er ganske svak, og jeg synes den kommer og går litt etter hvert som pastillen fortæres. Kan tenke meg mange vil hevde dette kun smaker saltpastill, men jeg er sikker på at om man hadde tatt en ren saltpastill i munnen etter denne, ville man merke forskjell. Å identifisere friskheten som pæresmak er imidlertid ikke så lett. Hadde jeg ikke visst hva pastillen het, hadde jeg antagelig bare tenkt saltpastill med innslag av et eller annet. Uansett var den ganske god, så det er bare å prøve.

Hmm, er litt usikker når det gjelder gjenkjøp. Selv om de var gode, tror jeg nok at jeg holder meg til vanlige saltpastiller. Men hvem vet?
Og så fikk jeg plutselig litt lyst på rene pærepastiller. Finnes det?

Er det flere av dere som har smakt disse?

Gjenkjøp: Kan godt hende

Se her – på lørdag fant jeg Supercheese fra Maarud i butikken!

Og som den ostepopentusiasten jeg er, måtte jeg selvsagt unne meg en pose.

Som dere ser er dette et nytt tilskudd til Maaruds serie med Superprodukter. Interessant.
Ostepopen består av både vanlig mais og fullkornsmais, og blandingen gjør at Supercheese inneholder 35% fullkorn. Ikke verst det. I tillegg har den mindre fett -antagelig enn annen ostepop, og skal dermed være en litt sunnere variant. Passer jo bra i disse tider, sant? Det er ikke såå lenge siden vi skrev ned nyttårsforsettene om å trene mer og spise sunnere.

Tja, jeg ble nok ikke helt overbevist her, selv om de det absolutt er ikke noe gæærnt med produktet. 🙂
Ostepopene er rettere enn vi er vant til, og det er så klart helt i orden. Og konsistensen er så lett, så lett. Hver ostepop er superluftig, og samtidig ganske knasende. Og kanskje litt for tørre? De minnet meg litt om Knertenostepopen (her), husker dere den? De var også veldig lette og sprøe. Men mye mindre i størrelse.

Smaken her var litt annerledes enn forventet. Det smakte så klart ostepop, men med en gang tenkte jeg det smakte litt vagt av en anelse chili også. Selv om ikke chili står nevnt i varedeklarasjonen. De er ikke sterke, men har smak av nacho cheddar og dermed gir de et litt skarpere inntrykk enn den milde, mer ordinære ostepopen vi er vant til. Man tenker nesten litt tex-mex ostepop – uten at det er det. Er dere med?

I rettfedighetens navn må jeg ta med at selv om jeg ikke ble sånn superbegeistret for smaken, var den ikke helt dum heller. Og jeg ble ubevisst sittende å stappe nedpå den ene ostepopen etter den andre slik man gjerne gjør når man har åpnet en pose snacks. Ouch. Og jeg ble faktisk ikke så grisete på fingrene av denne varianten heller, og det er et stort pluss! Må også ta med at produktet (heldigvis) er laget med solsikkeolje.

Jeg kjøpte posen min for kr 26 på Kiwi, så da vet dere hvor dere skal lete hvis dere vil smake.
Er spent på hva dere synes? Kommer disse til å bestå virkelighetsprøven? Let me know. 😛

Gjenkjøp: Tviler…

Jada, jeg har smakt Coca Cola life. Denne mye omtalte colavarianten som er søtet med sukker og stevia. Og jeg kan jo ikke ha en blogg som denne uten å skrive om det.

Jeg synes denne var midt på treet. Helt grei. Jeg foretrekker så absolutt Pepsi Max framfor Cola Light eller Cola Zero, og hvis jeg først skal ha noe fra The Cola-Cola Company vil jeg helst ha the real thing. Med rød etikett.
Synes smaken på denne var veldig lik både light og zero. Altså litt hul, platt og tam cola. Typisk lightsmak. Er den kanskje bitte bitte, litt spenstigere enn zero? Jeg er ikke sikker. De er temmelig like. Synes life har en anelse av noe syrlig/citrusaktig og er ørlitegrann kvassere, og jeg antar at det er steviaekstraktet som virker inn på smaken.

Jeg er ikke overbevist, men for de av dere som liker zero og light blir kanskje denne en hit?

Coca Cola life selges allerede nå hos Narvesen, og fra uke 8 i dagligvarebutikkene.

Kommer den grønne etiketten til å fenge? Har dere trua?

Gjenkjøp: Nei

Tar en liten avstikker bort til non food-hylla igjen, og kommer med en liten post til dere om Bio-Oil.
Ingen nyhet, men jeg hadde faktisk ikke prøvd den før nå i høst.

Første gang jeg tok flasken ut av esken ble jeg positivt overrasket over fargen. De fleste oljer jeg har brukt tidligere har vært i ulike nyanser av brun. Denne var mer fersken/rosa-farget, altså noen hakk freshere.

Bio-Oil er en hudolje rik på både vitaminer og planteekstrakter. Den kan f.eks brukes på arr, strekkmerker, ujevn hudtone og type skikkelig tørr hud slik man kan få på albuene. Oljen skal være fuktgivende og bidra til at huden blir jevn og glatt. Har også hørt at mange masserer den inn i huden på magen under graviditet. Sikkert deilig.

Jeg er heldig og har ingen strekkmerker etter svangerskapene mine. -Men tørr hud om vinteren; ja så absolutt. Så jeg bruker oljen i første rekke på albuene og på hudpartiet mellom tommeltotten og pekefingeren. Lurer på hvorfor jeg blir så tørr der? Det skjer hver eneste vinter. Jeg syntes ikke det holdt med baljevis av håndkrem, så da tenkte jeg at jeg måtte forsøke med olje. Det viste seg å være lurt. Tar på noen dråper hver kveld før jeg legger meg, og så prøver jeg å huske på å påføre en gang til når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg har også brukt den hælene, på øvre kant av leppene, og på neglebåndene til lillemor nå når luften er så tørr.

Et lite søk hos o store Google avslørte drøssevis av andre bruksområder for denne oljen også, så her er det vel nesten bare kreativiteten som setter grenser. Jeg forsøkte faktisk noen dråper i hårtuppene en gang jeg var helt tom for hårolje, men synes ikke den egnet seg noe særlig der. Det ble liksom litt for klissete. Ikke rart, det er jo en hudolje.

Konsistensen synes jeg er ganske lett og tynn til å være en olje. Den trekker relativt raskt inn i huden, og blir heldigvis ikke liggende som et sånt seigt belegg utenpå. Det forteller meg vel at huden sårt trenger de dråpene den får.

Det som var litt snodig var at første gang jeg åpnet flasken og dro inn duften fra oljen, syntes jeg det luktet litt for krydret. Jeg har ganske velutviklet luktesans, og er veldig var for dufter som er for sterke. Naturlig nok ble jeg en smule skeptisk. Orket ikke gå rundt og stinke krydder. Men ingen grunn til bekymring. Det dufter mye svakere krydder når man tar på noen dråper, og en liten stund etter at oljen er gnidd inn lukter det ikke lengre krydret, bare sart, rent og svakt av diffuse blomster. Puh.

Denne oljen selges i noen store dagligvarebutikker, og finner dere den ikke der vet jeg at den også selges hos Vita. Jeg har allerede kjøpt den igjen, og mener å huske at jeg betalte rundt 110-120 kr for den. Synes ikke det er så ille.

Flere som bruke Bio-Oil? Og i så fall til hva?

Gjenkjøp: Jada

Trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg så årets lilla eggekartonger fra Freia i går.
Siden jeg er godt voksen klarte jeg å holde tilbake det som nok hadde blitt et pinlig utrop, men jeg måtte snike meg til å ta noen bilder av den velfylte hylla.

Selv om gjensynet var gledelig, kjøpte jeg ikke en eneste kartong. Hallo – det var 31. januar!!
Tror det må være det tidligste jeg noen gang har observert påskegodt.

Noen flere som har sett disse enda?