Ok, fargen er lekker. Så rosa da gitt.
Og her var det virkelig emballasjone som fikk meg til å kjøpe. Jeg liker nemlig ikke Kick noe særlig, men jeg liker rosa.

Dette blir et kort innlegg, for denne synes jeg ikke var så god. Konsistensen var nesten mjuk som smør, altså ordentlig ferskt og fin. Stort pluss. Men selv om den het Raspberry smakte det i overkant mye lakris for meg. Og lakris er ikke det beste jeg vet. I hvertfall ikke den sorten der. Jeg satt igjen med en del ettersmak av bringebær, men i øyeblikket jeg spiste kjente jeg absolutt mest lakris. Skulles å ønske det var mye mer bringebærsmak. Tenk om hele hadde vært rosa da. At den var helt uten lakris. Åååå, det hadde vært godt!

Skuffende lite rosa inni der altså.

Blir ikke noe gjenkjøp fra meg, men det er sikker mange Kick-spisere der ute som kommer til å falle for denne. Eller er den for søt? Let me know!

Gjenkjøp: Nei

Fant disse posene med ovnsristede nøttevarainter fra Polly i butikken på lørdag. Spennende ny serie.

Kjøpte faktisk ikke, men lurer veldig på om dere har smakt?
Er de gode? Verdt å teste? Den der med frukt fristet litt altså.

Dette var et innovativt og artig påfunn!
Liker så godt når jeg snubler over nyheter jeg ikke har hørt noe om på forhånd, og på lørdag oppdaget jeg plutselig dette kreative brødet fra Møllerens i butikken: En form for baking Fint Solsikkebrød.

Aller først må jeg gi kred til Møllerens for fantastisk ordspill. 🙂 Måtte trekke på smilebåndet da jeg sto foran butikkhylla.
All trinnene i bakeprosessen skjer som dere skjønner i aluminiumsformen, og jeg kunne ikke la være å kjøpe med meg et eksemplar.

Formen inneholder ferdig melblanding, og man skal kun tilsette lunken væske.
Deigen røres så sammen oppi formen, hever en times tid i formen, og stekes i ovnen i formen. Ergo, tilnærmet ingen oppvask.

Her har jeg tilsatt væskemengden og det gikk veldig fint å blande det sammen med melet uten at det skvulpet over kanten.

Her er deigen ferdighevet etter 45 minutter, klar for steking.

Og vips hadde vi et ferdig brød.

Og dette brødet var godt! Saftig og mjukt med fin, krisp skorpe. Konsistensen er passe tett, uten å være tung. -Og jeg skal love at den skiva her var god!

Nybakt brød er jo godt nesten uansett, og i tillegg var jeg skrubbsulten da brødet var ferdig, men allikevel vil jeg gi tommel opp her altså.

Synes egentlig det er litt dyrt med 28 kroner for et sånt lite brød, men det var da et artig konsept. Det kan faktisk godt hende jeg kjøper en slik form igjen en gang eller to. Den finnes i en grovbrødvariant også forresten, kanskje jeg må prøve den neste gang?

Er det flere som har prøvd en form for baking?

Gjenkjøp: Ja

Endelig! Favoritten over alle favoritter er tilbake: Onion dipmix fra Maarud! Jippiiiiii!

Fikk meg en veldig gledelig overraskelse på fredag da jeg hørte at den skulle komme tilbake. Og jeg ble om mulig enda gladere da jeg fant den på Coop allerede på lørdag.

Jeg regner med at det er flere enn meg som husker denne?
Den har vært en favoritt hos meg så lenge jeg har visst hva dip er, og jeg nevnte den flittig da jeg startet opp bloggen her for snart 5 år siden (blant annet her og her). Det var derfor en skikkelig nedtur da den forsvant – og tilsvarende opptur nå når den kom tilbake.

Og nå håper jeg virkelig den har kommet for å bli. Det som nemlig er så genialt med denne dippen, er at den passer til absolutt alt! Selvfølgelig som tilbehør til potetgull, og den er også veldig god å dippe rå gulrotstaver og blomkålbuketter i. Den er super til grissini og piccoli, og andre type bread sticks, og den passer kjempefint til kyllingvinger og grillmat. Skjønner dere? Mer allsidig dipp skal man lete lenge etter.

Kan også ta med at nesten hver eneste gang jeg lagde denne til gjester som ikke hadde smakt den før, fikk jeg spørsmål om hva det var for en god dipp. Så nå er det bare å håpe at enda flere blir oppmerksomme på denne herligheten, og bidrar til at den får fast hylleplass i alle butikker i lang, lang tid framover.

Heldigvis har de brukt den originale oppskriften også. Jeg fryktet et øyeblikk at den skulle smake som Oniondipen til Estrella, siden pakken har fått samme gulfarge som den. Men altså ingen grunn til bekymring, smaken er fortsatt den gamle gode.

Og sånn for ordens skyld så legger jeg ved et bilde av kassalappen min fra lørdag. Jeg skriver altså ikke dette på noe oppdrag for Maarud, og jeg tjener ikke ei krone på å skryte dippen deres opp i skyene. Det er bare kort og godt min ultimate favoritt. 😀

Er det flere som deler min begeistring?

Gjenkjøp: Jaaaaaaaaaaa

Har dere sett at den skinnfrie makrellen i tomat fra King Oscar er kommet i porsjonspakninger?

Disse snertne små boksene kom til slippet i februar og jeg er allerede blitt fast bruker. De er jo så utrolig praktiske. Hver boks inneholder 5 små porsjoner, og jeg har alltid en eske liggende sammen med knekkebrødpakka på jobben.

Den skinnfrie makrellen til Kong Oscar er jo ikke noen nyhet i seg selv. Enhver nordmann vet hvordan makrell i tomat smaker, og jeg skrev faktisk innlegg om den sukkerfrie varianten deres i september i fjor (her). Men at den nå også finnes i porsjonspakninger er jo en ekstra liten gladsak.
Og dere, den er glutenfri.

Hvert beger inneholder en helt perfekt tilpasset mengde til ei brødskive.

Jeg liker at det ikke er noen forstyrrende skinnbiter på fisken, og at det ikke er for mye olje i tomatsausen så konsistensen kjennes vassen. Da blir det ikke så mye gris og klin heller. Bra.

Mmm, nydelig med et glass iskald melk.

Det eneste jeg ikke er så begeistret for, er faktisk designet på emballasjen. Som nå går igjen på alle makrell- og tunfiskboksene til King Oscar. Ser jo at det er et mønster av glade fisker, og jeg synes blåfargen er lekker. Men så mye småstreker gir for meg et litt rotete inntrykk. En mer heldekkende, babyblå farge hadde gjort seg. Jaja, bare en smakssak selvfølgelig, og egentlig helt uvesentlig så lenge innholdet er mer enn tilfredsstillende. 😀

Flere som bruker disse porsjonspakningene?
Og visste dere at de er glutenfrie?

Gjenkjøp: Ja, massevis

.

Det er NonStop i rødt, hvitt og blått. Tralalala…. 

Vi visste jo at den skulle komme, og jeg måtte bare kjøpe en pose i går. Selv om vi egentlig ikke trengte NonStop. Jaja, skal nok alltids få brukt den.

Observerte faktisk ganske mange nyheter i hyllene i går, selv om det fortsatt er ei snau uke til 1. mai.
Fint at butikkene ikke er like strenge på datoen som de var til februarslippet. Fant for det meste varer jeg visste om, men jammen meg dukket det opp en og annen overraskelse også. Veldig bra. Synes det er så kult når produsenter har klart å holde helt tyst før lansering, og vi kunder får oss et ordentlig moment of surprise når vi ser nyheten i butikk. Enige?

Innlegg komme de nærmeste dagene, bare jeg får smakt. Spennende tider!

Da har vi smakt på årets smak fra FUN Light, nemlig Mango Lime. Dere har sikkert sett flasken i butikkene, den har vært i salg i to måneders tid.

Jeg skrev jo om FUN Light Sitrusfest i mars (her), og siden vi nettopp har blitt ferdige med den flasken blir det naturlig å sammenligne de to smakene litt.

Denne her med mango og lime lukter sterkere enn Sitrusfest når man tar av korken. Inntrykket er både fyldigere og noe “tyngre”. Når man blander seg et glass smaker det selvfølgelig verken tungt eller sterkt, men jeg er tilbøyelig til å kalle den litt fyldig. I hvertfall fyldigere enn Sitrusfest.

Den er videre både frisk og leskende, og kanskje noe mer eksotisk i smaken enn den med smak av sitrus. Man kjenner absolutt mest mangosmak, men limeinnslaget gjør at man kanskje kan kalle det en litt avansert gul saft.

Saftelskeren i familien mente det smakte ekte saft, og var veldig fornøyd med et leskende glass i varmen.

Vi skal nok ikke ha noe problem med å fullføre flasken før det blir ordentlig sommer. Blir nok sikkert ei flaske til eller to på oss også etter hvert. Hører forresten rykter om at det skal komme enda en FUN light nå 1. mai. Spennende. – Håper den har like fresh etikett som varianten med smak av vannmelon som kom i 2013. Liker når det shimrer litt. 🙂

Noen andre som har testet denne her?

Gjenkjøp: Ja

Litt travle dager her, men jeg må bare komme med en mikropost om en saus til dere.
For noen uker siden skrev jeg nemlig om Toros nye klassiske pastasaus (her). Og siden jeg syntes den smakte litt lite, fant jeg ut at vi også måtte prøvde den ekstra krydrede varianten som har kommet.

Fremgangsmåten er den samme som hos den andre; man bruner kjøttdeig, strør over pulveret, tilsetter vann og koker opp. Kjapt og greit. Sausen er klar etter 5 minutter koking.

Og ja, denne smakte mer enn den klassiske. Når man tar en munnfull kjennes smaken som ganske standard pastasaus, men så fort man har svelget unna river og småbrenner det litt i munnhulen. Egentlig ikke så rart da denne inneholder blant annet svart pepper, chilipepper og kajennepepper. Det gikk med en del vann ved siden av, det skal jeg ikke legge skjul på.

Barna syntes faktisk denne var for sterk. Vi prøvde å legge på litt mild parmesan for å dempe krydderet, men det ble uansett for spicy for små ganer. Jeg syntes den var ok, og faktisk ikke for sterk, men det er lite sannsynlig at jeg kjøper den inn og lager pastamiddag til bare meg selv i fremtiden. Blir nok heller den klassiske varianten som barna likte. Må allikevel gi kred til Toro for å ha laget en slik smaksrik saus.  🙂

Noen andre som har smakt denne?

Gjenjøp: Nei