Denne fristende brusen med smak av både eple og pære fra Oskar Sylte og har jeg hatt stående i kjøleskapet nesten en måned. Den kom i februar, men det tok litt tid før den var tilgjengelig lokalt her jeg bor. Da jeg fant den og fikk kjøpt ei flaske, satte jeg den i kjøleskapet, og så har den av en eller annen grunn bare blitt stående. Helt til i dag. For etter ei fantastisk varm og fin helg kom jeg plutselig på den da behovet for noe leskende meldte seg.

Og det er akkurat det denne brusen er. Leskende. Den har en litt ubestemmelig smake av eple og pære hvor jeg vil si at eplesmaken dominerer. Det lukter friskt og en anelse syrlig når man tar av korken, og Mozellassosiasjonene melder seg raskt. Allikevel kjenner man at det ikke er ren eplebrus man drikker, men å skille ut pæreinnslaget er vanskelig. Jeg nok hadde ikke umiddelbart klart å og identifisere at det var pære om det ikke hadde stått på etiketten.

Brusen har mye kullsyre, faktisk så mye at minstemor mente den var for sterk i munnen. Ti info demper den seg ganske mye etter at man har tatt noen slurker, og den kjennes bare perlende.

Selv om dette verken er fugl eller fisk, altså verken ren eple – eller pærebrus, var den god. Og hadde man tilsatt noen volumprosent party hadde den sikkert fungert strålende på grillfest også. 😀

Det kan godt hende jeg kjøper den igjen hvis jeg plutselig får lyst på en forfriskning.
Hmm, kanskje den er god til reker?
Flere Oskar Sylte-fans der ute?

Gjenkjøp: Ja