Det ble litt baking på oss i helgen, og vi fant ut at vi ville teste den nye ferdigmiksen fra Møllerens: Fylte Muffins med vaniljekrem. Spennende med en liten vri.

Pakken inneholder pulver for mufinsrøre og viljekrem, samt en liten stabel med muffinsformer. Bare å sette i gang.

Som med så mange andre bakemikser gikk dette utrolig kjapt og greit. Passer med andre ord bra for de utålmodige. Først skal man lage vaniljekremen og så kakerøern. Begge deler krever minimalt med tilsetninger, bare kaldt vann og olje/flytende margarin.

Først fordeler man litt røre i formen, så legger man på en dæsj vaniljekrem og så mer røre.
Her er vi i gang med å fordele vaniljekremen, og det var ikke så lett å få den på plass på midten, men det viste seg å ikke være så farlig. Det ordnet seg fint under stekingen.

Disse smakte veldig typisk lyse ferdigmuffins. Slik som de aller fleste barn elsker, men som vi voksne bare synes er helt greie. Dere kan helt sikkert tenke dere smaken. Trygg og kjent. Konsistensen var heldigvis også ok, jeg frykter alltid et litt industriaktig svampeinnslag når jeg baker med ferdigmikser. Disse hadde helt fin muffinskonsistens. Vaniljekremen er ganske fast og kjennes ikke så veldig annerledes enn resten av muffinsen. Den smaker ganske lite. Allikevel merkes det at der er noe der, noe som skiller seg ut på en søt og litt glatt måte. Jeg var litt skeptisk til om mine to små medsmakere ville vegre seg litt for å teste siden de inneholdt dette fremmedelementet med vaniljesmak, men det var ikke noe problem. Muffinsene ble svært godt mottatt.

Ser ikke bort fra at det blir gjenkjøp av disse selv om det ikke er de aller beste muffinsene jeg har smakt. Når man ikke engang trenger å ha egg i hus for bake, er boksen en sikker vinner å ha i skuffen til overraskende gjester. Eller bare til oss selv en regnværsdag. Og for dere som ikke er så glade i vaniljekrem går det helt fint å lagde muffinsene uten også. Vi gjorde det på de tre siste og de ble også mjuke og gode selv om de var uten fyll i midten. Veldig bra – må si dette var en litt artig nyhet.

Er det flere som har testet?

Gjenkjøp: Ja, mulig

En av mainyhetene jeg har gledet meg til å teste en stund er Kaldrørt saus hvitløk og urter fra Toro.

Som dere ser er det en ganske typisk posesaus, men her trengs ingen koking. Pulveret skal bare røres ut med en rømmebutt, alternativt med creme fraiche, akkurat som en dipp. Veldig enkelt. Skvatt forresten litt da jeg så grønnfargen på pulveret. Skikkelig hulken! 😛

Miksen var ganske lettrørt og det gikk raskere å blande den jevnt enn det gjør med en dipp. Satte den i kjøleskapet så den kunne godgjøre seg litt til resten av middagen var klar. Fargen på den ferige sausen ble heldigvis dus, sval og delikat, og definitivt ikke så irrgrønn som jeg hadde fryktet.

Denne var som forventet god. Det smakte ikke så voldsomt mye, den var mildere enn en dipp, men nok til at jeg fikk dekket sausebehovet til middag. Både hva gjelder konsistens og smak. Planen var selvfølgelig å teste den til grillmat, men siden det bøttet ned ute fikk kylling fra steikepanna duge.

Urtesmaken var mest fremtredende, hvitløken kjentes mer som en vag ettersmak. En god en altså. Kjente faktisk mer innslag av vanlig løksmak. Synes også den hadde et eller annet nesten syrlig over seg og jeg fikk også en litt fjern fornemmelse av noe bearnaiseaktig i små øyeblikk. Snodige greier.

Bakpå pakken tipses det om hvordan man kan bruke miksen som et utgangspunkt for tzatziki, det tror jeg at jeg må forsøke neste gang. Spiser litervis med tzatziki hver sommer.  Som dere skjønner blir det gjenkjøp av denne, og jeg skal også teste meg gjennom de to andre smaksvariantene som er lansert.

Må forresten benytte anledningen til å ønske at Toro får en litt bedre hjemmeside. Synes bestandig den er så tung å laste når man beveger seg bort fra forsiden, og webredaktøren er alltid så treg til å oppdatere med nye produkter. -Der har dere grunnen til at jeg ikke har linket direkte til næringsinnhold denne gangen; jeg fant det ikke på siden deres. Hadde jeg jobbet som webansvarlig hadde jeg da sittet klar og trykket publiser på sekundet hver gang nye produktet var lansert. Så mye som folk bruker nettet som oppslagsverk i disse tider. Jaja, en digresjon der.
Tilbake til sausen. Har dere smakt denne? Eller noen av de andre smakene?

Gjenkjøp: Ja

Alltid moro å snuse litt rundt på Deli de Luca, og på lørdag så denne Snickers Intense Chock i hylla.

Har dere sett den?
Den skiller seg fra den originale varianten ved at sjokoladen er mørk. Tenker automatisk at det da er en noe mer voksen utgave av sjokoladen. Spennende å prøve.

To biter i pakka passer meg bra.

Ingen stor overraskelse meldte seg når jeg satte tennene i denne. Det smakte veldig likt originalen (og dere vet alle hvordan Snickers smaker), men ikke riktig så søtt. Positivt. Synes egentlig ikke jeg kjente så veldig godt at fyllet var dekket av mørk sjokolade, bortsett fra på endebitene. Der var det ganske tydelig. Og siden pakken inneholder to små barer blir det faktisk fire endestykker hvor man kan nyte den mørke sjokoladesmaken litt ekstra. -Med mindre man deler med noen. De er heldigvis ikke mørk sjokolade av den bitre typen så det kjentes på ingen måte sterkt. Og så så mjuk karamellen var. Mmmm 😀

Det eneste jeg ikke jublet over her var innpakningen. Synes den var litt for mørk og dyster, og slangemønster er definitivt ikke noe jeg instinktivt forbinder med digg. Skjønner symbolikken i kombinasjon med navnet og hele Snickerskonseptet, men isolert sett appellerte det ikke noe særlig til meg. Jaja, ingen stor greie siden produktnavnet dekker så mye av overflaten uansett.

Oppsummert synes jeg dette var en god sjokolade jeg – og jeg kan gjerne kjøpe den igjen.

Hva med dere? Flere som har smakt? Det er en limited edition, så hurry hurry.

Gjenkjøp: Mulig

Dette blir nesten bare en liten notis, men husets lille yoghurtspiser har testet Sprett Yoghurt PLUSS fra Tine.

Dette er altså yoghurter med fancy navn som Bananza, Blåmagi, Vanilladilla og Tuttifrutti. Yoghurten er tilsatt D-vitamin, den er helt uten E-stoffer, den har lite sukker og den er laktoseredusert. Too good to be true?

Vel, jeg tok ikke separate bilder av de ulike boksene etter hvert som vi prøvde, men kan med en gang avsløre at de ikke falt i smak. Overhodet. Sikkert flott at det skal være så sunt og naturlig, men jeg synes heller ikke det var spesielt godt. Det ble for tamt liksom. Platt og noe manglet i fht yoghurtsmaken jeg er vant til. Ha, vedder på at det er sukker… De er to beger av hver smak og vi endte med å gi bort resten faktisk. Jaja, så mye hjalp det med fine bokser og fancy navn, men Tine skal ha for forsøket.

Gjenkjøp: Nei

Jeg er skikkelig blodfan av Grand Prix, så på lørdag satt vi selvfølgelig klare foran TV’n med rikelige mengder av snacks og dipp.
Og for første gang smakte vi på den nye posen fra Maarud som heter Fried Chicken. Har dere sett den?

Da jeg så pakningen i butikkhylla tenkte jeg umiddelbart at dette var en new and improved Chicken pomm’s – uten pommsen. -Og det er vel til dels rett. Posen var forresten skikkelig kul. Den minnet om den der gamle Chicken pommsposen som var lilla. Eller husker jeg helt feil? Den som kom før den som var lyseblå?

Som dere ser er dette formpressede kyllingklubber mistenkleig like de som var i Chicken pommsposen. Men jeg mener de er bittelitt lysere i fargen? Kan det stemme? Uansett er det krydret med grilkrydder og saltinnholdet skal være redusert i fht hva det var i Chicken Pommsen. Veldig bra. (Næringsinnhold her)

Det luktet svakt tomataktig da jeg åpnet posen, kombinert med en forventet duft av gatekjøkken.
Og de smaker akkurat slik man tror de gjør. Altså ganske forutsigbart – og ganske godt.
Jeg ble faktisk litt positivt overrasket her siden jeg ikke hadde så voldsomme forventninger i forkant. Jeg var nemlig aldri noen stor Chicken Pommsfan, mener dog å huske at jeg likte pommsene best.

Sånn i bakhodet har jeg videre alltid tenkt at dette ikke er en optimal snackvariant for meg. Ikke noe galt altså, men jeg foretrekker potetflak fremfor disse formpressede variantene. Allikevel var det forbausende godt med dipp på, og innholdet i den skåla forsvant først! (Men som dere vet synes jeg nesten alt blir godt med Oniondip.)

Skal ikke utelukke gjenkjøp av disse her, for de er jo gode – men det er det så mye annet som også er digg! Og siden det finnes så mye annet godt å velge fra snackshylla er ikke gjenkjøp selvsagt. Men vi får se. Øhh, kan jo i farten bekjenne at vi klarte å spise opp to skåler med dipp i løpet av kvelden også. Som dere kanskje skjønner har jeg påtatt meg oppgaven å sørge for at Oniondippen bli værende i butikkene for evig og alltid, og kjøpte likegodt inn 7 poser på Mega på Bekkestua på lørdag. Sånn for å make a statement. 🙂

Hva synes dere om disse da? Har dere smakt?

Gjenkjøp: Kanskje

Var kjapt innom Meny i dag for å kjøpe laks, og oppdaget denne sjokkselgeren med godbiter fra Hval sjokoladefabrikk.

Visste ikke at disse småposene hadde kommet, og siden jeg veldig godt vet hvordan Hval marsipan smaker kjøpte jeg en pose. Det er jo fredag. I tillegg fikk jeg instinktivt et ønske om å støtte opp om en liten produsent som Hval. (Regner med at flere enn meg ble oppriktig opprørt over det som kom fram i Brennpunkt på NRK 17. mars i år? Og for dere som ikke har sett programmet anbefaler jeg at dere setter av en time og tar en titt her.)

Siden det var bilde av hvaler med både helt og halvt sjokoladetrekk utenpå posen trodde jeg den inneholdt begge deler. Det gjorden den dessverre ikke. Har var det bare totalovertrukne biter. Egentlig bitte litt nedtur siden jeg synes de med halvt trekk er de aller beste, men det var like fullt veldig godt. Og så så ferskt!

Likte at de kom i en slik liten pose, og selv om ikke 150 gram virker som så voldsomt mye er de såpass mektige at det holder fint til to ved siden av kaffekoppene. Nam.

Vet at det blir gjenkjøp av disse. Håper butikken tar inn posen med skumhvaler også etterhvert. Visste ikke at Hval hadde nettbutikk faktisk, eller skumhvaler, oppdaget det nå når jeg satt og skrev dette innlegget. Her er den. Må nok bestille meg litt hvis jeg ikke finner det jeg vil ha i butikk i nærmeste fremtid. Så at det var gratis frakt også hvis man bestilte fire produkter. Nice. 🙂

Flere som liker Hval marsipan? Har dere sett disse posene?

Gjenkjøp: Ja

Siden jeg var så godt i gang med å skrive om disse tortillapizzaene fra Santa Maria (innlegget rett under her), må jeg også kjapt nevne pizzasausen vi brukte. Pizza Sauce Tomato & Herbs, også den fra Santa Maria. Må jo være gjennomført. 🙂

På hjemmesiden deres står det at dette er en Pizzasaus med smak av meksikanske urter.
Når jeg leste det tenkte jeg automatisk at den skulle smake som salsa, men det gjorde den absolutt ikke. Heldigvis. Da hadde jo bruken begrenset seg en god del og pizzaopplevelsen blitt noe pussig.

Man trenger ikke legge spesielt mye godvilje til for å kjenne at denne smaker som en helt fin allround pizzasaus, som kan kombineres med fyll fra hvilken nasjon man vil. Den er krydret og har bra med smak, men kjennes ikke sterk. Altså safe og barnevennlig. Liker at den er på en slik praktisk spruteflaske, -som er morsom å sprute med hvis man er barn…. obs obs he-he, og det er lett å porsjonere ut rett mengde uten for mye gris og klin.

Hvis jeg skal være litt kritisk kunne jeg ønsket at fargen var litt klarere rød, men det er egentlig bare en bagatell. Den er litt brunere enn den ser ut på bildet her. Den funket uansett kjempefint på tortillapizzaene vi lagde, og i helgen skal jeg prøve den på ordinær pizzabunn også. Spent på det.

Flere som lar seg begeistre av slik praktisk emballasje? Har dere smakt denne?

Gjenkjøp: Ja

Siden det nå endelig nærmer seg helg igjen, tenkte jeg å tipse om disse Pizza Tortillaene fra Santa Maria. Har dere sett dem?

Dette er altså ei pakke med fire ekstra tykke tortillalefser som kan brukes som pizzabunner. Vi prøvde dem forrige uke som et alternativ til fredagstaco’n og det var utrolig kjapt og enkelt.

Man legger lefsene på plata, smører på pizzasaus, og legger på det fyllet man vil. Jeg tenkte automatisk at man burde lage noe litt tex-mexinspirert, siden bunnene faktisk kommer fra Santa Maria, men der tok jeg litt feil gitt. Bunnen i seg selv smaker nemlig ikke tacoaktig, så egentlig kan man bare lage akkurat den pizzasorten man ønsker. Vel, det falt meg ikke inn før etter at jeg hadde smakt, så jeg la på kylling stekt med tacokrydder sammen med løk, sopp og selvfølgelig ost.

Etter bare 5-6 minutter i ovnen på 250 grader var de klare til spising.

Jeg må innrømme at jeg bare var sånn passe entusiastisk når vi laget maten, men ble positivt overrasket over resultatet. Liker når det det skjer.

Bunnen er ganske tynn og kjentes sprø og crispy når den var ferdigstekt. Og det smaker faktisk som en helt vanlig, tynn pizzabunn. Så bra. Tenkte egentlig mer italiensk enn mexicansk. Og selv om den var tynn og sprø smakte den ferskt. Heldigvis ikke tørt eller kjeksaktig. Siden den var såpass tynn tenkte jeg at den ikke kom til å mette all verdens, men det holdt faktisk med en til meg. Jeg ble god og mett. Jentene mine orket ikke en hel hver en gang. Kan jo være fordi smeltet ost er rimelig mektig, og selvfølgelig mengden fyll. 🙂

Disse kommer vi til å kjøpe igjen. Utrolig lettvint, og ikke minst greit at alle kan legge på det de ønsker på sin egen pizza. Så at det var flere oppskrifter på hjemmesiden til Santa Maria (nederst her), så der går det jo an å hente seg litt inspirasjon.

Flere som har smakt disse?

Gjenkjøp: Jepp