Jeg er ikke typen som går på sopptur. Jeg eier ingen soppkurv av peddik, og får fint dekket soppbehovet mitt via blå plastkasser i frukt- og grønt avdelingen i butikken. Jeg hadde derfor bestemt meg for å stå over nypotetgullet med smak av Smørstekte kantareller & crème fraîche fra Maarud. Smakte varianten med Crème fraîche og gressløk for to uker siden (her), og tenkte at det fikk holde. Men så kom det så mange tips om at soppsmaken var godt, så da ombestemte jeg meg. Nyhet er nyhet.

-Og dessuten er det tydelig at selgeren fra Maarud har overbevist innkjøperen på Rema hjemme i Hønefoss – de hadde nemlig tatt inn drøssevis av poser. 🙂

Jeg fikk umiddelbart inntrykk av både fuktig høstskog og ekte kantarell når jeg spiste første flak. Smaken var virkelig autentisk! Det smakte sopp. Er bare å ta av seg hatten for produktutviklerne hos Maarud som har blandet seg fram til dette kantarellpulveret. Videre synes jeg smaken var litt syrlig og saftig, men jeg satt allikevel med en litt tørr følelse i munnen på utpust etter tygging. Crème fraîchen kjente jeg ikke noe til, -heldigvis, men smørdampingen det refereres til i navnet har de vært heldige med. Den kjentes. Syntes det smakte ganske godt og fyldig, men samtidig gjorde det helhetsinntrykket noe feitere enn hos varianten med gressløk.

Akkurat som forrige gang lot jeg meg sjarmere av det tidsriktige designet på posen. Det passet perfekt til både smak og årstid. Jeg likte også den matte overflaten og den hvite fargen på innsiden. Konsistensen på de riflede flakene er ganske ordinær, og fargen er lys, ren og delikat. Som sist må jeg også få poengtere hvor mye lekrere potetgull nypoteter gir, framfor det som lages av disse gamle grå og småseige klumpene som har overvintret i bingen.
OK, setter det litt på spissen nå, men dere skjønner hva jeg mener ?

Ti tross for autentisk smak blir det ikke gjenkjøp av denne posen fra meg. Potetgull med soppdryss ble litt for spesielt etter hvert som vi åt oss nedover i skåla, og det er fortsatt litt igjen her etter helgen. Det traff rett og slett ikke min gane. Tommel opp for kreativitet skal Maarud uansett ha, og pluss for bruk av nydelige poteter.

Har allerede forstått at mange liker dette? Noen som er enige med meg da?

Gjenkjøp: Nei

Har dere forresten sett at jeg har fått en slik del-på-Facebook-knapp nederst i innleggene mine?
Bare å bruke om dere vil spre det glade budskap. 😀

Begynner å nærme meg 20 små poster om Lambidesign her på bloggen, og jeg kan jo heller ikke la være å kommentere jubileumspakken som er i butikkene nå. Sikkert flere enn meg som ha kjøpt den.

Dette synes jeg var fint. Hjerter i sølv og gull vil jeg tro passer fint inn på de aller fleste bad. ♥

Blir spennende å se hvilket design Lambi kommer med til jul i år da. De må jo for all del ikke trykke “God jul” på dopapiret sitt her i Norge. Det sitter jo tross alt en dame i Horten som synes det er blasfemisk. Er det mulig? Kjøp den ensfargede varianten da vel!
Ikke ofte jeg kommenterer slike saker her på bloggen, men når jeg leste det sprøytet der fikk jeg veldig lyst til å be henne #getalife

Ja ja, tilbake til de ganske så nøytrale hjertene i sølv og gull.
Flere som har dem på badet nå?

Gjenkjøp: Ja

Jeg liker å ha rett. -Hvem gjør ikke det?
Og denne handlevogna full av Freias smoothieruller til 50% må da være en bekreftelse på at jeg får rett i mine antagelser fra i vår? Da jeg nærmest garanterte at rullene kom til å forsvinne fra markedet rimelig kjapt. Kan fem måneder kalles kjapt? Tror det altså.

Trist for Freia selvfølgelig. Massevis av bortkastede ressurser, men kanskje de burde testet produktet litt grundigere før lansering? Hadde de virkelig tro på dette her selv? Disse rullene smakte da virkelig ikke bra. Ingen av variantene. Var de i utgangspunktet ment å vare forever, eller bare som en limited edition? Noen som vet?

Og er det noen butikkansatte der ute som kan bekrefte eventuell forsvinning?

I april skrev jeg om Møllerens solsikkebrød i form, og nå har jeg også prøvd den andre varianten de lanserte, nemlig 100% grovt brød. Dette har altså vært i salg en stund, men jeg hadde ikke smakt før i dag.

Må bare kommentere det fantastisk artige ordspillet En form for baking igjen. Synes det var så kreativt – og så utrolig treffende. Dette er virkelig en form for baking både billedlig og bokstavelig talt. Hele bakeprosessen foregår jo i aluminiumsformen bakemiksen kommer i. Snedig.

Akkurat som på solsikkebrødet tilsetter man vann, rører rundt, setter til heving og steker. Jeg liker virkelig konseptet. Det går så fort, og det blir ikke noe rot eller griseri.

Ferdig hevet.

Så er brødet klart – bare å spise.

Usj, dette falt litt sammen – ble ikke så høyt som sist. Nei nei, det kan ikke bli like bra hver gang, og det har heldigvis ikke noe å si for smaken. Og smaken på dette likte jeg. Ble faktisk positivt overrasket. Hadde trodd at jeg skulle like solsikkebrødet best, men faktisk var dette hakket bedre. Det kjentes ikke like grovt som det ser ut, men samtidig var det grovt nok til å ha bra med smak. Frøene og kornene man ser kjennes ikke noe særlig, derfor er dette også et ganske child proof brød. Næringsinnhold kan leses her.

Konsistensen var overraskende saftig. Jeg kjente muligens en svak antydning til industrisvamp, men siden skorpa var såpass sprø, knasende og kompenserende, ble det med antydningen. Ikke var det for tungt heller. Brød som blir for kompakte og tette faller sjelden i smak hos meg. Heller kjøpekneipp enn hjemmebakt betongbrød.

Jeg tror jeg må si ja til gjenkjøp av dette. Lettvint å lage, god smak og allright konsistens. Og deilig med servelat på.
Og så er jeg veldig spent på hva Møllerens evt. kommer med til neste slipp. De pleier jo alltid å ha noe nytt å presentere. Håper de kommer med ‘En form for brownies’. Det hadde vært noe. 😛

Gjenkjøp: Ja

Det er ikke ofte jeg skriver om meg selv her på bloggen, men akkurat dette er det faktisk litt moro å dele. For meg er det nemlig ikke dagligdags å komme på trykk i en bransjeavis.

I tiden som kommer skal jeg samarbeide med Dagligvarehandelen.
De kommer til å trykke noen av produktanmeldelsene mine i avisen sin, og jeg synes det er veldig stas at de har oppdaget min noe sære nisjeblogg.
Så får vi bare krysse fingrene for at det snart begynner å lekke nyheter fra høstslippet. Nå er det ei hel uke siden jeg fant forrige nyhet, og for en dagligvarenerd som meg er det så lenge at det nesten fremkaller abstinenser.
Har dere sett noe enda?

🙂

Jeg venter stadig på at det skal dukke opp noen nye matvarer i butikken, men siden de foreløpig lar vente på seg må det bli nok et innlegg om snop. Bedre det enn ingen innlegg, sant?

På lørdag smakte vi de nye Crispokulene fra Nidar. Kjøpte dem samtidig med Smashkulene jeg skrev om for noen dager siden, og må innrømme at det var disse jeg gledet meg mest til å teste.

Forutsigbart og litt masete Crispodesign på posen. Det spilles virkelig på gjenkjennelseseffekten, noe som er fullt forståelig. Helt greit. Ser det står uten palmeolje – veldig bra. Palmeolje er avleggs.

Hmm, må innrømme at jeg ble litt skuffet over disse. Så dumt. Crispo er en av mine absolutte favorittsjokolader, og det er ganske lenge siden jeg hørte rykter om at den skulle få en slektning i pose. I mitt stille sinn hadde jeg sett for meg noen små, snertne kuler på størrelse med peanøtter, og gledet meg til å nibble på noe med masse knas og deilig cripsosmak. Men kulene som trillet ut av posen her var jo store! I hvertfall mye større enn jeg hadde innbilt meg. Syntes de lignet på Malteesers, dog med en noe blankere overflate. Som dere skjønner går det ikke så mange slike i en pose på 80 gram.

Smaken var god den, uten tvil, men det kjentes mest som ordinære maiskuler. Slike man kan kjøpe fra smågodtstativet. Crispopreget kom først som en ettersmak, og da måtte jeg legge godviljen til. Tenker at Nidar nesten like gjerne kunne benyttet et annet merkenavn fra basen sin.

Selv om det ikke var samsvar mellom forventning og faktisk opplevelse her, fortjener på ingen måte Crispokulene slakt. Hvis man nullstiller seg og legger forventningene til side duger de definitivt som lørdagsgodt. -Og hverdagsgodt på kontoret. Hadde bare ønsket meg noe litt mer unikt. Kan forresten ta med at begge jentene mine ble superbegeistrede for disse her og ønsket at det ikke hadde blitt tomt i skåla så fort.

For de som lurer kan jeg opplyse om at jeg kjøpte posen på Statoil til 34 kroner. Blir spennende å se hvordan produktet blir mottatt når det kommer i butikk. Er nemlig ikke helt overbevist om at disse kulene består virkelighetsprøven. Selv om de var gode. Hva tror dere?  Skal vi gi dem to år?

Gjenkjøp: Kanskje

Mens vi venter på flere nyheter i matbutikkene, tenkte jeg å skrive et lite innlegg til om en nyhet fra helsekosten. Gikk nemlig forbi denne utstillingen her om dagen, og har nå smakt Lentil Creamy Dill Chips fra Eat Real. Chipsen distribueres av Lime Nordic her i Norge. 

 Dere husker kanskje innlegget mitt der jeg skrev om Hummuschipsen med samme smak? Vel, disse smakte ganske identisk.

 Som dere vet er ikke dill yndlingssmaken min på chips, men i noen sammenhenger synes jeg det gjør seg. Og da særlig når man spiser sjømat. Akkurat som på hummuschipsen var dillsmaken her ganske diskret og jeg synes innslaget av “creamy” var noe  mindre dominerende enn ved den forrige. Det passet smaken min bra. Man kjenner også litt salt, og det var akkurat som jeg kunne ane noe løkaktig innimellom også. Det passet fint inn med dillen. Leste forresten nylig noe om at svensker er mer glad i dillsmak enn nordmenn, og dermed var det litt artig at min svenske venninne som smakte sammen med meg syntes disse var knallgode! 

Jeg likte faktisk både konsistens og utseende enda bedre på disse enn på hummuschipsen. Trodde ikke jeg skulle merke forskjell, men disse var lysere, renere og virket ikke så grove. Inntrykket ble liksom litt lettere. Bra. Spørs om linser er tingen! Chipsene er glutenfri og siden de er bakt gir de ikke så fettete inntrykk som de som er badet i olje.

Merker at det krever litt aktiv innsats for å venne seg til at det finnes et chipsalternativ i helsekosten. Liker imidlertid at de angivelig skal inneholder mindre fett en vanlig fritert chips, så jeg skal prøve så godt jeg kan å huske på det. Helt greit å ikke føle seg så tung og stappet etter å ha spist noen never. 

Siden det finnes massevis av varianter fra Eat Real med andre smaker enn dill blir det ikke gjenkjøp av disse fra meg. -Men min svenske venninne kommer garantert til å handle dem inn. Gleder meg til å smake litt flere varianter .

Hva med dere da? Noen flere som har smakt linsechips?

Gjenkjøp: Nei

Så var de endelig her. Smashkulene jeg har ønsket med siden februar 2013. Fantastisk!

Dere husker kanskje at Toro for en stund siden solgte en vaffelmiks der en liten pose Smashkuler fulgte med i pakka? (Innlegg her) Den gang lot jeg meg begeistre av både konsistens og flott finish i høyglans, og håpet i mitt stille sinn at kulene skulle komme for salg uavhengig av vaffelmiksen. Ser også at jeg nevnte dem da jeg skrev om Smashisen fra Diplomis i april samme år (her). Og nå har jeg altså fått det jeg ønsket meg.

Som dere ser er overflaten mye glattere enn hos original Smash! Foretrekker virkelig denne varianten. Det ble så mye mer delikat enn de matte, vanlige trekantene. Når man så tar noen kuler i munnen venter absolutt ingen overraskelser. Det knaser som det skal og smaker god Smash tvers igjennom. Synes gjerne de kunne vært litt saltere, men det er kanskje ikke plass til så mye salt pr kule når de er så små? Det var uansett utrolig lett å forsyne seg igjen og igjen. Ikke fordi de var så vanvittig spesielle på smak, men fordi størrelsen var tilnærmet perfekt og fordi de nesten føltes litt vanedannende.

Jeg liker snop som kan deles og jeg liker små enheter. Synes det er mye hyggeligere å sette frem noe i ei skål, framfor å kjøpe en stor sjokolade til bare meg. Dermed scoret dette produktet ganske høyt allerede før jeg hadde smakt. Videre har jeg alltid likt Smash, selv om jeg må innrømme at jeg en periode ble litt oppgitt over hvordan Nidar melket merkenavnet nesten til det uanstendige, og lanserte nye varianter til hvert produktslipp.
Allikevel ble jeg ikke overvettes begeistret her. Vet ikke helt hvorfor. Kom posen for sent? Er det jeg som har gått lei? Eller er storhetstiden til Smash! forbi?

Det blir spennende å se om posen varer. Jeg kjøpte min på en bensinstasjon, og betalte 34 kr for 70 gram. Lurer på hva prisen blir når de kommer i dagligvarebutikkene? Den bør bli noe lavere, ellers er jeg redd det blir litt for dyr moro i lengden. -Selv om de var gode.
Hva tror dere da? Har vi trua? Er dette en stayer?

Gjenkjøp: Kanskje