Tror de fleste jeg kjenner liker Oreokjeks, og personlig synes jeg Double Oreo er helt fantastisk. Tenkte derfor at jeg også måtte smake den nye Oreo peanut butter flavour, sjøl om peanøttsmør egentlig ikke står på favorittlista mi.

Synes liksom kjeksene virket så små og puslete der de lå i pakka si, så jeg møtte tømme dem over i ei skål. De virket dog fortsatt litt spinkle. Jaja, greit nok. Man skal ikke skue hunden på disse velkjente, pjuskete hårene. Som dere ser er det i hvertfall klassiske Oreos, med et lysebrunt fyll. Verken mer eller mindre. De luktet peanøttsmør, og jammen meg smakte de slik også. Ganske så autentisk faktisk. Tror ikke jeg trenger komme med noe utdypende beskrivelse. Jeg syntes kombinasjonen ble før tørr, selv om de få salte innslagen som dukket opp ga kjeksen en fin snert.

Nei, dette ble for mye hastverksprodukt for meg. Litt sånn, vi-tar-noe-som-funker-hver-for-seg-og-klæsser-det-sammen-så-vi-kan-selge-enda-mer-kjeks-aktig. Helt greit at det er en limited edition, jeg kommer ikke til å savne den. Og så er det kanskje lov å håpe at Golden Oreo blir lansert her i landet etter hvert. Hadde vært veldig moro å smake på den.

Noen av dere som har smakt denne med penøttsmør? Noen som likte den?

Gjenkjøp: Nei

Jeg liker dipp, og kommer det en ny smak på markedet må den testes. Ingen diskusjon. Og på fredag blandet jeg en skål med Maaruds nyeste; Dipmix Sourcream & Onion. 
For en lekker blåfarge på pakken! Synes Maarud er flinke med fargebruken på emballasjen sin.

Siden jeg allerede har en soleklar favoritt i den som heter bare Onion dipmix (innlegg her), og jeg foretrekker å blande pulveret med rømme fremfor f.eks yoghurt naturell, lovet kombinasjonen Sourcream & Onion utrolig bra.

Jeg åpnet posen, og måtte som vanlig snuse litt for å danne meg et foreløpig inntrykk. Det minnet utvilsomt om oniondipen, men løklukten var helt klart kombinert med noe. Noe syrlig og fyldig som fikk meg til å tenke på skinn. Som i skinnjakker som henger i en butikk. Skjønner ikke helt hvor assosiasjonen kom fra.

Etter en god time i kjøleskapet var det bare å starte dippingen. Liker å bruke et ganske nøytralt potetgull når jeg tester dipp så vi hadde klassisk, rifla salt. Det også fra Maarud faktisk. Greit at ikke potetgull med alt for mye eller spesiell smak stjeler fokus fra dippen.
Her er det. -Var ivrig med kamera den kvelden. Posen hadde forresten en konkurranse på baksiden der man kan vinne reisegavekort. Sånt er alltid moro synes jeg.

Dippen smakte løk, men på en annen måte enn jeg hadde sett for meg. Hadde vel mer eller mindre ubevisst håpet på en dipp tilnærmet lik Onion, bare at denne var med rødløk. -Som er godt. Sourcreamsmaken hadde jeg ikke tenkt skulle være særlig merkbar. Høh, skjønner jo at det ikke er noe sjakktrekk for Maarud å lansere en dipp nesten identisk med en som allerede finnes i butikkhyllene, så denne var ikke så lik som jeg hadde innbilt meg altså.

Løksmaken var god. Veldig god. Synes i tillegg det smakte litt krydret og urteaktig, uten at jeg klarte å skille ut noen konkrete smaker. Sourcreamen gjør at det hele smaker surere og mer som ren rømme. Inntrykket minnet om noe utenlandsk. Kanskje som en dansk dipp? Synes virkelig navnet passet bra til opplevd smak. Og faktisk var smaken enda bedre dagen etter da den hadde satt seg litt. Siden vi hadde spist en del sushi før potetgullet kom fram ble ikke hele dipskålen tømt samme kveld som den ble laget.

Litt tvilende til gjenkjøp. Eller jo, om jeg ikke finner Onion, kan det nok hende. Men da må det være på tur, på besøk eller lignende. Har nemlig alltid liggende en 5-6 poser med Onion og Tortilla i nammiskapet mitt, og synes begge de smakene er bedre en denne. Ja, jeg spiser masse dipp, både til potetgull, til grønnsaker og som nødsaus til ulike middager. Er litt dippoman. Men for all del, det er absolutt verdt å prøve denne her, og siden den har sourcream i navnet, gjetter jeg at den kommer til å selge mer enn vanlig Onion. Hva tror dere? Noen andre som har smakt?

Gjenkjøp: Kan hende

Har dere sett at Barilla har kommet med en ny pastasaus med smak av Hvitløk & Urter?
I havet av nye produkter som lanseres til hvert slipp er det lett å overse nyhetene som ikke frontes intenst av alle nettavisene, men denne sto altså i hylla på Meny for halvannen uke siden. Jeg nevnte den så vidt i innlegget Septemberslipp 2, og nå har vi smakt.

Jeg kjøper innimellom den klassiske pastasausen fra Barilla, og er veldig fornøyd med den. Og siden hvitløk og urter er to smaksrike ingredienser som pleier å passe godt sammen, var det lett å la seg friste. Kan jo også ta med at sausen er tilberedt uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler, og så er den glutenfri. Veldig bra at det stadig blir flere alternativer for de som har ulike allergier og matintoleranser.

Jeg smakte først litt på ei eggeskje rett fra glasset for å få et førsteinntrykk. Synes det smakte typisk pastasaus. Jeg kjente så klart hvitløken, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg følt meg en smule lurt, men det var det ikke så mye at jeg automatisk ville omtalt dette som “den der hvitløkssausen”. Urtene og tomatsmaken var nemlig også fint tilstede. God balanse her.

Jeg blander alltid slike pastasauser fra glass med kjøttdeig. Alternativt kan den bare varmes og helles direkte over nykokt pasta, og så kan man ha valgfritt kjøtt ved siden av. Fristende det også, men vi sverger altså til den klassiske kombinasjonen med kjøttdeig, eller aller helst karbonadedeig. Lot den småkoke litt og så var vi klare for middag.

Akkurat som da jeg smakte rett fra glasset var inntrykket av den ferdige, varme sausen bra. Det smakte ordentlig pastasaus. Man kjenner hvitløken og krydder, men sausen er slettes ikke sterk. Jeg hadde faktisk forventet mer og fyldigere smak, men denne vil jeg heller karakterisere som snill, litt tynn og relativt forutsigbar. -På en positiv og trygg måte.
Jentene mine likte den veldig godt begge to, ingen skepsis å spore mht. hvitløksmak eller urter, og det er veldig bra. Har man barn i hus må middagen funke for alle, sant?

Mmm, må alltid ha litt parmesan på toppen for å gjøre måltidet komplett.

Tror det kan bli gjenkjøp av denne her jeg. Selv om den ikke var så voldsom på smak, var det en fin vri med hvitløk og litt urter sammen med den ordinære tomatsmaken. Da blir plutselig pastamiddagene litt mer spennende for voksne også.
Noen andre som har sett glasset og skal smake?

Gjenkjøp: Ja

Siden det er lillelørdag, og denne posen har fristet fra så mange butikkhyller de siste dagene fant jeg ut at jeg like godt måtte teste. Prøver å være flink og holde potetgullsmakingen til helgene, men er dessverre ikke alltid like prinsippfast. He-he, sikkert helt greit for Maarud. Dette er altså deres siste smaksvariant i serien med Original Chips; Crème Fraîche & Ramsløk.

Den blå posen med Original Chips, den med havsalt, er en av mine potetgullfavoritter. (Innlegg her) Liker konsistensen så godt. Gledet meg derfor veldig til å smake denne her. Synes posen var så innbydende. Moro at emballasjemannen hos Maarud har valgt en slik klar og tydelig grønnfarge. Er ikke så mange andre grønne potetgullposer, så den skiller seg fint ut i hylla.

Som jeg har skrevet før er jeg ikke superbegeistret for Crème Fraîche-pulver. Var derfor litt spent på om det kom til å dominere smaken eller bare få fram det beste i ramsløken. Ja ja, bare å forsyne seg.

De første to-tre første flakene hadde veldig mye smak. Syntes også de kjentes i overkant salte. Men så ble smaksløkene på et vis herdet, og vips kjentes potetgullet slettes ikke for salt eller voldsomt lengre. Litt rart, men veldig bra. Crème Fraîchesmaken var der med en gang man fikk flakene i munnen, men den dominerte ikke. Synes bare den gjorde inntrykket passe fyldig og at den passet sammen med all ramsløken. Eller ramslauk som jeg liker å kalle det. Og det er MYE saftig og syrlig løksmak her altså. Så er du ingen løkspiser er det bare å styre unna. Heldigvis etterlater ikke ramsløken denne altfor søte ettersmaken om en del annen løk gjør, snarere noe mer urteaktig. Synes potetgullet var veldig godt jeg.

Kan ta med at konsistensen var like snill som på havsaltvarianten. Sprø og knasende, men ikke så hard at man får kjeveproblemer eller sår i ganen. Synes også det var lekkert med det grønne krydderdrysset på de lyse flakene. Designet på posen er egentlig veldig representativt for hva som venter inni. Tenker at denne posen også gjør seg fint f.eks på hyttetur eller andre steder der man ikke gidder lage dipp. Smaken står stødig og godt alene.

Jepp, en godkjent og smaksrik potetgullnyhet dette her. Blir spennende å se om den varer. -Jeg kjøper den gjerne igjen. Noen andre som har testet?

Gjenkjøp: Ja

Jeg synes det var en utrolig god ide å fylle Skyr i en liten pose med kork. Veldig bra av Q-Meieriene! Må si de er flinke med emballasje.

Her suger man altså i seg Skyren på akkurat samme måte som man gjør med smoothie og annen barnemat i tilsvarende poser. Hvorfor har ingen tenkt på dette tidligere? Det er jo praktisk for litt større barn også.

Selv om vi her i huset foretrekker vanlig yoghurt fremfor Skyr måtte jeg kjøpe en for å teste. Den finnes i banansmak også, men jeg fant ut at jordbær var tryggest. Det gikk helt greit å få den i seg og det smakte vanlig Skyr. Synes egentlig det er dumt at ingen har laget tilsvarende små poser med yoghurt. Hvis noen hermer nå blir de vel beskyldt for industrispionasje eller noe sånt?

Skjønner selvfølgelig at produktet med sitt ugledesign og nette størrelse er ment for barn, og jeg leste på baksiden at tuben til og med tåler å ligge i fryser’n. Perfekt. Da kan man jo bare ta den opp om morgenen og så tiner den i matboksen innen det er spisetid i barnehagen. Skyren vil da sikkert fortsatt kjennes passe avkjølt og sval.

Jeg er virkelig positiv til denne posen her, og synes derfor det er litt leit at det ikke blir noe gjenkjøp. Skulle gjerne lagt slike i matboksene med jevne mellomrom. Men sorry, ingen i huset liker Skyr noe særlig. Smaken er okay, men det er noe med konsistensen jeg bare ikke venner meg til. Og ikke de som er i målgruppen her heller. Det blir for tørt og for rart i halsen. Må uansett gi mange tomler opp til Q-meieriene for deres lille innovasjon. De har jo også kommet med en større slik pose med 800 gram vaniljeyoghurt. Tror jeg må kjøpe den etter hvert og se om det funker. Og så går det kanskje an å ønske seg vanlig yoghurt i små poser til neste vindu?

Hva synes dere om denne her? Regner med at mange har prøvd?

Gjenkjøp: Nei, dessverre

Jeg måtte så klart teste det nyeste medlemmet i sildefamilien til Malaco: Fruktsild. En søt liten nyhet, og selvfølgelig ble det ekstra moro fordi jeg ikke hadde hørt om posen før sjefstipser Elin fant den.

Jeg liker når det kommer nyheter fra Malaco, og her har vi en relativt liten godtepose med fristende kombinasjonsgodteri. Silda har skum på den ene siden og fruktgele på den andre. Fiskene kommer i tre smaker; banan, bringebær og fersken. De minnet meg egentlig litt om Jogger, og om Ahlgrens Bilar i Fruktkombiutgave. Sistnevnte er forresten veldig gode, kjøper dem stadig vekk.

Det luktet skikkelig fersken da jeg åpnet posen. Litt kunstig, gummiaktig fersken blandet med skum og andre fruktige dufter. Ganske typisk for poser med denne sorten snop egentlig. Konsistensen var ordentlig mjuk, slik den selvfølgelig skal være på skum- og gelegodt, og det var ingen tvil om at innholdet var ferskt.

Disse fiskene smaker akkurat slik man forventer at de skal smake. Fruktig, søtt og syntetisk. Jeg er veldig glad i denne typen godis, men for meg ble de nesten hakket for kunstige. Samtidig var de gode – og nesten vanedannende, for det var ikke lett å stoppe når man først hadde forsynt seg med en. Og to og tre.

Går forresten ut i fra at jeg ikke er i primærmålgruppen for produktet, og kan bekrefte at de yngre medsmakerne i husstanden virkelig fikk seg en ny favoritt. Posen inneholder bare 100 gram, noe som egentlig holder i massevis for en snopepose, men i smaksøyeblikket i helgen skulle vi vel alle ønske at den hadde inneholdt dobbelt så mye.

Ser nok for meg at det kan bli gjenkjøp av Fruktsild – om ikke annet passer den ypperlig som kinogodt. 😛

Har dere smakt?

Gjenkjøp: Ja

Tenkte jeg måtte fortelle dere om Gulosten til Berit Nordstrand. Kjøpte den på Rema for ei ukes tid siden, og nevnte den i det første innlegget om ny varer nå i september (her). Nå har jeg spist opp hele pakka, siste snei gikk på RugSprø til frokost i dag tidlig.

Dette skal jo være en serie med produkter hvor “råvarer er nøye utvalgt og satt sammen slik at produktene gir smarte byggeklosser til kroppen”. Flott det, selv om jeg ofte blir litt skeptisk når mer eller mindre kjente personer skal fronte produkter og bruke fjeset sitt for å selge noe. Spiller ingen rolle om man er lege, idrettsutøver eller tegneseriefigur.

Testet osten første gang på brødskiva forrige uke.

Det som var litt pussig var at jeg nesten umiddelbart glemte at jeg satt og testa en ny vare. Jeg spiste som om det var ei helt vanlig skive med ost og paprika. Smaken skilte seg åpenbart ikke ut på noe vis. Osten var god den altså, bevares, tydelig og fin smak uten å være for feit, men vanligvis når jeg tester noe nytt pleier jeg å være veldig bevisst, og smake og kjenne etter hele tiden når jeg spiser. Det glemte jeg altså her. Kanskje er det positivt? Jeg får i meg en helt okay ost med ekstra D-vitamin og mindre salt, uten å måtte ofre noe på smakssiden. Veldig bra det. Men kanskje er det litt synd også? At den ikke skiller seg ut litt mer?

Konkluderer med at jeg likte osten til Berit jeg, og at det godt kan hende jeg kjøper den igjen. Hva med dere?

Gjenkøp: Kanskje