Må skrive en rask, liten notis om den andre store sjokoladeplaten som nylig dukket opp fra Minde Sjokolade. Den heter Spesial og har biter av salte mandler, macadamianøtter og cashewnøtter.
Kjøpte den samme dag som jeg fant Risplaten fra Minde (her), men det ble ikke til at jeg åpnet den før nå i helgen som var.

Synes det var så fint at de har brukt lyseblå farge på skriften i steden for å safe med hvit. Lekkert.
Det var litt kronglete å dele opp i ruter etter de angitte sporene i platen, kanskje rillene burde vært noe dypere? Eller ble det skakke biter fordi jeg holdt utenpå emballasjen mens jeg delte opp? Synes det er ehm… litt uheldig når folk holder rett på sjokoladeplater med hele håndflaten når de skal dele opp i ruter. Da blir det en god del nevjing og fingermerker kan man si…

Sjokolade med nøtter og salt er ikke noe nyhet i seg selv. Vi vet at kombinasjonen funker, og jeg hadde derfor trua da jeg åpnet denne. Og sjokoladen var god den, uten tvil, men jeg ble ikke så begeistret som jeg ble for den lilla. Denne forsvinner nok litt mer i mengden. Jeg synes faktisk også de hadde brukt lite nøtter. Det kunne godt vært tettere mellom bitene. Spørs om jeg ikke må tipse Mindemannen om å banke høflig på døra til Den lille nøttefabrikken og spørre om å få en pose til med nøttebiter han kan røre inn i sjokoladekjelen sin. Jeg liker jo at det bugner av nøtter. Men ren sjokolade er godt det også altså – så alt i skåla forsvant.

Er litt usikker hva gjelder gjenkjøp her, kanskje – kanskje ikke. Uansett liker jeg at Minde har kommet tilbake med sjokoladeplater – fint med noen som utfordrer Freia og Nidar.

Noen andre som har testet denne? Falt den i smak?

Gjenkjøp: Usikker

 

Jeg har alltid vært glad i ost. Og ikke et vondt ord om Norvegia og tubeoster, men innimellom er det godt med litt mer smak. Voksen smak altså. Enten til kjeks og tilbehør, eller bare på brødskiva. Og har dere sett at Le Rustique Camembert nå har kommet med lightvarianten sin her til lands? Mener den har eksistert nede i Europa en stund, men nå importeres den altså hit fra Frankrike av Ostecompagniet.

Liker den lette sponboksen og den lille rutete duken som omslutter ostestykket. Det minner meg om en hyggelig gammeldags landtur. Er ikke fullt så begeistret for den stramme odøren som følger med osten. Eimen kan kjennes fra handleposen allerede på vei ut av butikken, og når man kommer hjem fyller den kjøleskapet på en lite flatterende måte. Og hver gang man åpner kjøleskapdøra siver det ut en usynlig liten aroma som brer seg utover kjøkkenet. Heldigvis avtar lukten etter hvert, og jeg syntes faktisk den ble mye svakere så fort jeg hadde tatt hull på ostestykket. Har kjøpt den røde Camembert Le Rustique tidligere, den som ikke er light, men kan ikke huske at den har luktet like sterkt. Jaja, ikke noe big deal.

Jeg frekventerer ikke ostedisken så voldsomt hyppig, men de gangene jeg unner meg en ost som ikke skjæres med ostehøvel blir det som regel enten Brie eller Camembert. Okay, fettprosenten er høy, så det er litt luksus, men jeg har alltid tenkt at slike oster ikke vil smake like bra uten fettet. Så da må det til, må det ikke? Magrere varianter er selvsagt veldig velkomne, men jeg er ikke villig til å fire så mye på smaksopplevelsen. Og vet dere hva, det slapp jeg faktisk her. For denne var veldig god. Selv om den bare inneholder 11 % fett. Konsistensen innenfor skorpen var både glatt, glinsende og bløt, akkurat slik en hvitmuggost skal være. Skorpen var ganske mjuk og litt pusete, og hele osten var lett og kremaktig å skjære igjennom. Smaken sa absolutt fyldig og litt fløteaktig Camembert. Synes nok den kjentes noe skarpere enn den med røde ruter, men det følger sikkert naturlig med fettreduksjonen.

Jeg maulet først en bit, og så spiste jeg osten på brødskive med litt ruccola på. Da jeg var ferdig med den første skiva måtte jeg lage meg ei til. Og den karakteristiske ettersmaken satt igjen bak i munnen ganske lenge etterpå.

Skal ikke påberope meg å være en så god ostekjenner at jeg kan trekke fram de mest intrikate nyanser og detaljer her, men vil som en gjennomsnittlig og glad ostespiser si at denne var god. Ordenltig god. Jeg kunne fint satt den fram til gjester på en ostekveld. Og selv om det ikke akkurat er osten jeg velger å legge i kjøleskapet på jobben (gjett hvorfor?), er jeg helt sikker på at det blir gjenkjøp om ikke så lenge. Fin nyhet.

Er det noen andre som er glad i slike oster? Og som skal prøve denne?

Gjenkjøp: Ja

 

Det ser ut til å være in i tiden å lage chips av nypoteter, og i helgen testet jeg Sørlandschips sin variant med smak av paprika. Meny hadde stilt opp massevis av poser like ved kassa. Skikkelig lurt på en lørdag!

Må først kommentere posen. Den har nemlig illustrasjon av en stor etikett på forsiden. Der er det påført type potet som er benyttet for å lage chipsen, hvilken gård potetene er dyrket på, når de er høstet og hvordan været var den bestemte datoen, samt hvilken dag chipsen er produsert. Altså mye mer informasjon enn den vanlige best før-datoen. Interessant.

Som kresen forbruker synes jeg det er flott at man får vite mest mulig om innholdet i pakningene vi kjøper. Skeptikeren i meg reagerer dog umiddelbart. Det er jo sabla lett å bare masseprodusere poser med samme tekst og så ta en spansk en. Vi chipsetere har egentlig ingen garanti for at det de har skrevet er sant. Men inntil det motsatte er bevist må man vel ha tillit til at den påtrykte potetinformasjonen stemmer. Og hvis potetene som er brukt her ble høstet den 17.08, som bare er en knapp måned siden, må dette kunne kalles imponerende fersk chips.

Hvis jeg skal fortsette å være kritisk, må jeg få påpeke at denne digre etiketten ikke er særlig pen. Den forstyrrer og overskygger det idylliske bildet av potetåker og gård nederst på posen. Hvorfor kunne ikke infoen bare trykkes på baksiden? Det hadde holdt i massevis, og posen hadde blitt koseligere, ryddigere og mer innbydende.

Jeg ble heldigvis positivt overrasket da jeg åpnet posen og tittet nedi. Til tross for at chipsfargen var ordentlig orange, var inntrykket veldig rent og delikat. Det var minimalt med grums, bøss og sår i flakene. Påstanden om bruk av nypoteter er med andre ord absolutt troverdig. Det er lenge, lenge siden jeg har spist Søralndschips nå, men jeg tenker alltid på det som litt rustikt med et gråaktik skjær over seg. Det var ikke tilfelle her. Disse flakene var bare fristende. Konsistensen var heller ikke så hard og knasende som jeg hadde innbilt meg, men passe sprø, og lett og fin å tygge.

Vi vet alle hvordan deilig paprikachips smaker, og dette var ordentlig godt. Jeg kjente ikke noe skarpt eller sterkt som forstyrret den runde, snille smaken, det var akkurat passe mye paprikadryss. Perfekt ved siden av sjokolade. Og siden dette er chips jeg ikke dipper er de helt okay at flakene er såpass små og sammenkrøllede som de er også. De utgjør passelige munnfuller. Jeg ble muligens litt mer fettete på fingrene enn jeg setter pris på, men ikke så mye at det var plagsomt.

Vet at jeg flisespikker litt nå, men jeg tenkte ganske umiddelbart etter første smak at denne chipsen fortjener en finere pose! En klarere pose som skinner litt mer. Og den behøver slettes ikke være blank og glossy, bare penere. En stiligere pose som roper “velg meg” tydeligere enn denne her gjør. Skjønner dere hva jeg mener? Smak og konsistens er veldig overbevisende, men om ikke emballasjen er appellerende nok kommer mange kanskje aldri så langt at de får oppleve det. Noen som er enige?

Dette ble plutselig et mye lengre innlegg enn planlagt, så jeg får avslutte med å si at det alt i alt var en god chipsopplevelse. Jeg utelukker absolutt ikke gjenkjøp.
Hva med dere? Er det noen som har smakt? Og hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp:  Ja

 

Når man har to døtre, hvorav den ene fortsatt er i Frostalder, kan man ikke bare gå forbi esker som disse i matbutikken.

Her har altså Kellogg’s kommet med frokostblanding med Frostdesign, og det både inni og utenpå pakka. Pakken inneholder noen lyse, små enhetene utformet som snøkrystaller og snøballer, og de bidrar selvfølgelig til å gi et helhetlig vinterinntrykk. Veldig søtt.

Og det er ikke bare utseendemessig dette er søtt. For her var det sukker ja. Det både luket og smakte litt vaniljeaktig, og konsistensen kjentes litt grøvre enn puffa ris. Jeg syntes fort det ble litt kvalmende og det falt visst ikke så voldsomt i smak hos husets person i målgruppen heller. De små bitene var greie å maule tørre, sånn tre, fire av gangen, men med melk på ble de fort litt blaute og vasne. Ser det står at produktet inneholder fullkorn, men det bidro dessverre ikke til å gi meg noe sunnhetsfølelse når jeg spiste.

Ingen tvil om at dette er et produkt som henvender seg til barn. Har inntrykk av at man kunne solgt friterte kattehår bare ved å feste et Frostklistremerke på pakka. Og jeg skjønner veldig godt at Kellogg’s hiver seg på bølgen og benytter sjansen. Business er business. Jeg har imidlertid mine tvil vedrørende varigheten til produktet, her i huset blir nok ikke alt spist opp en gang. Antagelig blir boksen stående i skapet et halvt års tid, og så kaster vi den ut.

Hva tenker dere? Noen andre som har kjøpt og smakt?

Gjenkjøp: Nei

 

Da var det endelig tid for produktslipp igjen, og i dagene som kommer fylles forhåpentligvis butikkhyllene opp med masse nytt og spennende vi kan teste. (Husk at ikke alt kommer til å være på plass alle steder i morgen da – det tar gjerne litt tid.) Jeg sprang litt rundt og tittet i går, og fikk tatt bilder av noe. Lørdag formiddag er virkelig ikke den beste dagen å snikfotografere på, da kryr det jo av både kunder og ansatte mellom reolene, men jeg fikk i hvertfall foreviget noe. Og noe måtte jeg enn så lenge gå pent forbi.

Makrell med ekstra pepper – den må nok prøves.

Blåbærfyll fra Mors hjemmebakte. Så mye finere pose enn de har hatt på fyll til bakst tidligere.

Aldri et slipp uten ny kjeks, er litt usikker på om jeg kommer til å teste disse to. Kanskje Sjokoladerutene.

Gleder meg veldig til denne pastaen!

Denne osten her har jeg faktisk kjøpt allerede. Spent på å smake.

Litt fra meieriskapet.

 

Non food er alltid spennende. Nyhetene i denne hylla hører man jo veldig sjelden noe om på forhånd.
-Men se her da. Dette var interessant: Bløtleggingspulver fra Zalo! Det kommer jeg nok til å prøve etter hvert.

Og når vi er inne på Zalo må jeg bare ta med at den rosa drømmen med duft av orkide og kirsebærblomst er observert i flere butikker den siste tiden. Betyr det at den er tilbake og kommet for å bli? Håååper det! Innlegg om den fra november i fjor kan leses her. (Den dufter himmelsk – skulle ønske Jif kjøkken kunne lukte like nydelig.)

Og dette må da være en ny Comfort-variant? Mener å ha ganske god oversikt over skyllemiddel, men kan ikke huske å ha registrert denne før.

Og en sjokkisplate til fra Minde. Denne har jeg kjøpt og smakt, innlegg er rett om hjørnet.

Laktosefri risgrøt – Kan det virkelig smake like godt som den vanlige?

Og så var det snacksen da. Utrolig så mye nytt det har kommet denne gangen. Jeg kommer sikkert til å smake på alt. 😛

Og her var det en ny dipmix fra Maarud. Den skal jeg helt klart teste. Og så bare krysser jeg fingrene for at den ikke rydder yndlingsdippen min av veien. Det må da være plass til begge?

Denne muffinsmixen har jeg kjøpt – må nok bake til neste helg.

Og ei flaske melkesjokoladesaus. Vi bruker svært lite slik saus, så jeg kommer nok ikke til å kjøpe den. Fortell meg gjerne om den er god.

Og til slutt må jeg gi litt kred til Gilde som har oppgradert designet på kjøttpålegg og andre produkter igjen. Så bra. Veien har vært litt kronglete, men nå snakker vi.

Okay, da er det bare å brette opp armene å begynne og smake. Innlegg kommer!

 

Som jeg skrev i innlegget under her, måtte jeg kjøpe med meg en pose med Nidars nye fartøy da jeg så den i butikken før helgen. Eller Skipper Salte Ubåter som de heter.

Tok like godt posen med meg som godis på Stjernekamp.

Jeg er veldig glad i vanlige lakrisbåter, og hadde håpet at dette skulle være litt samme greia, bare med en annen fasong og salt smak. Det var det ikke. Dette er noen helt mjuke, nesten litt lealause små rakkere, med samme matte konsistens tvers gjennom. De har altså ikke en slik fast skorpe som vanlige lakrisbåter har. Ikke er det glatt gele inni heller. Disse føltes egentlig litt som noen sleipe slappfisker i munnen, og det samsvarte ikke helt med forventingen jeg hadde når de heter ubåter og er en del av Nidars Skipperfamilie. Mer spenst, tyggemotstand og mystikk hadde vært bra.

Smaken var imidlertid veldig god. Akkurat passe salt, og passe mye salmiakk. Barnevennlig og ufarlig. Hvis man legger vekk lakrisbåtforventningen, duger de fint som harmløs mjukgodis.

Det var forresten litt mørkt i Stjernekamplokalene, så jeg tok med meg posen hjem for å ta et bedre bilde av restene. Artig ubåtfasong på bitene. Til forveksling lik små hvaler.

Har dere forresten sett at de vanlige lakrisbåtene til Nidar har fått ny pose? Den står jo fint i stil til ubåtposen.

Jeg velger merkelig nok ofte en pose lakrisbåter hvis jeg skal kjøpe meg bilgodt, og kommer nok til å fortsette med det. Ubåtene får navigere videre til en annen havn.
Hva med dere? Noen som har smakt enda? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Tviler

 

Det var nesten litt komisk å traske rundt på Coop og se etter nyheter i går. Fant jo Fun light’en dere kan lese om rett under her, og noe som så ut som et nytt spennende kit fra Toro. Kjente i hvertfall ikke det lilla designet på boksen fra før. Boksene sto i midlertid så langt ned i stabelen med varer som skulle plasseres ut at jeg ikke bare kunne gå og grafse meg fram til dem for å få knipsa et bilde. (Kan det ha vært noe Thai?) Resten av det jeg fant var godteri. Ingen tvil om at godteribilen hadde vært der med levering!

Fant endelig storplaten med Stratos Melky. Den må jeg nok bare prøve. Den lille sjokoladen var jo knallgod (innlegg her), og jeg mistenker at den store smaker like nydelig.

Smashkulene (her) og Cispokulene (her) var kommet inn. Irriterer meg over at jeg glemte å sjekke prisen på posene. Da jeg kjøpte dem på Statoil syntes jeg de var litt vel dyre.

Så ble det et gledelig gjensyn med disse posene! Kongen av Danmark og Bringebærdrops fra Brynild. De må da ha vært borte en stund? Eller? Må nok kjøpe de også etter hvert. Ble nesten litt nostalgisk da jeg så dem. Mamma hadde alltid Kongen av Danmark i anorakklomma da vi gikk skitur!

Og så disse salte ubåtene. Kult! De har jeg gledet meg til. Kjøpte faktisk med meg en pose, innlegg kommer sikkert en av de nærmeste dagene.

Og så har Maarud fikset på forsiden av potetgullposen med de salte riflede flakene. Ser ut som om det er en slags konkurranse der også, det kommer vel sikkert info på hjemmesiden deres snart. Fant ikke noe i skrivende stund.

IFA-pastillene med fruktsmak var på plass. Antar at jeg styrer unna dem faktisk. Jeg er mer en Läkerol og Dent-person. Posen står i alle fall ikke øverst på lista over nyheter som skal prøves. Men hvem vet? Det var spennende smaker de har kommet med.

Må nok ut og snoke mer de nærmeste dagene altså. Veldig moro. Håper jeg snart finner noe mat også – ikke bare digg. 😛 Og så håper jeg at jeg finner litt mer som jeg ikke visst om fra før. Slik som den Risplaten fra Minde. Liker overraskelser. Noen av dere som har sett noe som ikke allerede har vært presentert i en eller annen nettavis?

Var innom en Coop jeg vanligvis aldri handler på i dag, og der hadde til min store begeistring satt fram noen nyheter allerede. Og lett henslengt, på et sted hvor de 99% sikkert ikke kommer til å stå når de ansatte har rydda i butikken, sto disse søte flaskene med Fun Light Squeeze.

Dette er altså høykonsentrert saft på en bitte liten flaske. Man trenger bare 2-3 sprut oppi glasset så har man fullverdig saftsmak. Dere husker kanskje at jeg har skrevet om tilsvarende produkt tidligere også; de små MIX&GO-saftene fra Teisseire (her og her). De har jeg kjøpt igjen mange ganger, synes de er utrolig kjekke. Jeg visste dermed på forhånd hvor genialt konseptet er, og nå er det altså Fun Light som har kommet med sine varianter. Tror det er bare bra for segmentet at det kommer flere merker. Vi valgte å kjøpe med oss den smak av appelsin og mango.

Flaska er utrolig liten. Måtte lage en liten illustrasjon så det rette inntrykket kommer fram.

Det står at det holder med 1-2 sprut til et glass på ca 2 dl vann. Under her har vi litt mer enn 1,5 dl vann, og jeg syntes egentlig vi trengte tre små sprut før det smakte så sterkt jeg ønsket. Er vel opp til hver enkelt å finne fram til et blandingsforhold tilpasset egen smak, samt at det variarer med hvor mye konsentrat man spruter ut pr klem på flaska.

Akkurat som hos de andre slike safttypene, la konsentratet seg litt på bunnen av glasset. Jeg måtte røre opp med ei skje for å få en jevn blanding. Det lønner seg altså å sprute saft i glasset først og heller fylle på vann etterpå. Akkurat slik man gjør når man skal blande seg vanlig saft.

Smaken her var forutsigbar, helhetlig og ordentlig god. Det smaker akkurat så fruktig som det gjør av den vanlige, lavkonsentrerte saften fra Fun Light. Har ikke de forresten hatt en “vanlig” saft med samme smak da tro? Mener bestemt det. Eller er det bare i Sverige?

Jaja, dette er uten tvil et genialt produkt. Perfekt å ha med seg på tur, og egentlig perfekt å ha hjemme også. Flaska tar jo minimalt med plass i skapet.
Jeg vet at det blir gjenkjøp av denne smaken, og etter hvert må jeg nok forsøke den andre varianten også.

Flere som skal teste?

Gjenkjøp: Ja