Man skal virkelig ikke undervurdere nytteverdien av en frossenpizza. I hvertfall ikke når man kommer hjem litt for sent og litt for sulten en mørk høstkveld, og ikke orker lage noe annet. (Selv om man vet at mye annet også kan lages på de 10-15 minuttene pizza’n trenger i ovnen… -sorry, hjelper ikke det asså.) Heldigvis dukker det opp pizzanyheter i frysedisken i et imponerende tempo og dermed er det sjelden noe problem for meg å rettferdiggjøre en slik hastig middagsløsning for meg sjøl. Alt for bloggen, eller hur? Med det som unnskyldning, kombinert med latskap og lite energi testet jeg derfor nylig pizzaen med Spekeskinke & Mozzarella fra Pizzabakeriet.

Dette er en serie pizzaer som kom nå i høst og de selges bare i NorgesGruppens butikker. Det finnes så vidt jeg vet fire varianter, og alle er bakt med det spesielle Tipo 0-melet som det har vært litt blest om det siste året. Veldig pussig navn egentlig. Tipo 0. Hvem fant på det? Melet skal i hverfall gi en saftig og luftig bunn med sprø skorpe, og det passer vel den gjennomsnittlige pizzaspiseren bra. Jeg har faktisk bakt litt med slikt mel og kan skrive under på at det er veldig delikat. Det gir fine deiger som er lette å jobbe med.

Da jeg fikk spretta pappen kom det jammen meg seilende ut ei lita pakke med spekeskinke. Juhuu, for en genial liten overraskelse! Skinka skal tine på benken mens pizza’n steiker, og så kan man fordele skivene utover som topping etterpå. Likte konseptet!

Her er pizza’n uten plast.

Og her er den ferdig stekt.

Den ser ikke så spennende ut, men dette var en god pizza. Bunnen var virkelig lett og fin, og selv om den var luftig ga den et relativt fyldig inntrykk. Uten at det ble for kompakt. Litt vanskelig å forklare, men det smakte litt som bunner man kan få hvis man kjøper ferdig pizza ute.

Fyllet var noe mer anonymt. Tomatsausen smakte veldig ren og fin tomat, og fargen var klar. Men krydder kjente jeg ikke noe særlig av. Akkurat det bidro nok til at pizzarestene ikke var så veldig gode kalde, da ble det alt for lite smak. For pregløst. Men så lenge den var varm smakte det bra. På bildet ser det ut som om det er litt lite ost, men jeg synes det holdt akkurat.

Heldigvis var skinka som fulgte med helt topp. Virkelig! Skulle ønske det fulgte med dobbelt så mye selv om det egentlig var nok. De delikate sneiene var sirlig pakket med blank mellomleggsplast, og dermed var det kjempeenkelt å få skivene fra hverandre for jevn fordeling utover pizza’n. Ergret meg grådig over at den halvfulle posen med ruccola jeg hadde liggende i kjøleskapet var så trist og dau. Noen friske, spenstige blader hadde garantert vært prikken over i’en på denne pizzaen.

Ruccola eller ei, denne var god. -Men nå skal det sies et jeg er veldig svak for pizza med spekeskinke i utgangspunktet, og dermed relativt lett å imponere.
Barna likte den også, men noe annet hadde forundret meg siden det var så svak kryddersmak.
Må på tampen ta med at det salte i skinken gjør at krydderbehovet bortfaller litt. Samlet sett blir det nok smak, og bunnen er virkelig med på å løfte hele inntrykket. Jeg sier ja til gjenkjøp her, og kommer også til å smake flere av variantene i denne serien.

Noen flere som har smakt denne? Er noen av de andre sortene gode?

Gjenkjøp: Ja

Nå er det allerede over tre uker siden jeg la ut bilde av denne lille nyheten fra Nidar på Instagram. Men siden jeg vet at en del av dere som leser bloggen ikke er på Insta, måtte jeg bare legge ut posen her også. Følg meg evt, gjerne; @consumings (Snap: consuming.no)

Julemarsipanen pleier jo alltid å være tilgjengelig fra uke 40, og i år var intet unntak. Det er fortsatt veldig tidlig, men det er nå den er fersk, sant? Jeg kjøpte på Europris, men ser at de nå har fått den inn en del andre steder også.

Posen inneholder noen veldig søte smågriser av marsipan i forskjellige farger. Noen heldekket, andre halvdekket med melkesjokolade. Navn har de også fått. Peggy, Pelle og Gompen. Artig det, og tegningene var sjarmerende, men jeg synes de kunne klart å finne på noe annet enn Gompen. Nå tenker jeg bare at de har hermet etter Godte Gompen til Brynild. Men for all del. Det er ikke uvanlig at flere har samme navn, men såpass likt? På godteri? Kom igjen a.

Marsipanen forsvant uansett rimelig kjapt da vi endelig fikk åpnet posen. Dere vet hvordan den smaker. 😉 Jeg er overbevist om at det blir en del gjenkjøp fra mot jul, gjerne sammen med de små marsipanstengene som var nye i fjor (her). De dukker forhåpentligvis opp i år også.

Noen flere enn meg som har latt seg friste av smågrisene enda? 😁

Gjenkjøp: Jada

Dere som er innom bloggen her fast vet at jeg er litt pinglete hva gjelder sterke smaker. Dere har kanskje også fått med dere at jeg føler meg litt på gyngende grunn hver gang jeg skriver om asiatisk mat. Allikevel synes jeg det er moro å teste, så da hiver jeg meg utpå igjen. Nå har jeg nemlig sett serien med produkter fra Masalamagic i alle Menybutikkene jeg har vært i den siste tiden. Moro det – jeg liker når små aktører utfordrer de store og får innpass hos kjedene.

De har også kommet med en ny Tikka Masala, så da måtte det bli innlegg. Og når man får besøk av noen som er veldig glad i indisk var det jo rett anledning for å teste. Stilig glass forresten.

Denne sausen er laget uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. Den er også gluten- og laktosefri. Og jeg skal love at det luktet ekte indisk og ganske så sterkt da jeg åpnet lokket! Bra det, siden dette skal være et autentisk alternativ til nordmenn som liker ordentlig indisk mat.

Sausen blandes med litt crème fraîche og fløte, og selvfølgelig kyllingbiter. Så var det bare å la det trekke til kjøttet var gjennomkokt. Det luktet indisk restaurant fra kjelen på komfyren mens det sto og putret.

Synes det var lett og greit å lage, men instruksjonene bakpå glasset kunne godt vært litt lettere å lese. Teksten var veldig liten og fargen var litt blass. Og sånne som meg som ikke bare lager dette på gefühlen trenger litt veiledning. Det gikk uansett greit, så da var det bare å sette seg til bords.

Det første jeg tenkte var at her var det mye smak. Msalamagic holder det de lover. Riktignok står det hot på glasset, men jeg antok likevel at fløten og crème fraîchen skulle gjøre det litt mildere enn det faktisk var. Dette rev rett og slett litt i ganen min, og jeg måtte være raus med raita og det andre tilbehøret for å nøytralisere inntrykket litt. Kjente at jeg nesten ble litt snufsete i nesa. Til tross for at det var sterkt var det ikke noe problem å kjenne at det var mange gode smaker her. Synes det var godt satt sammen. Muligens litt mye spisskummen, men det er jo bare smak og behag. Jeg har aldri vært i India og spist, men kan ikke skjønne annet enn at dette smaker autentisk? Besøket mitt ble veldig begeistret og gjorde ikke noe av den rause mengden chili. Greit å få bekreftelse fra noen som er litt mer krydderbarske enn meg på at dette smakte bra.

Jeg er litt usikker på om det blir gjenkjøp. Og ikke fordi det var noe galt, men det ble bare litt i kraftigste laget for meg. Kanskje jeg evt. lager det til gjester igjen? Moro å ha smakt uansett.

For dere som liker sterk mat er det virkelig bare å kjøre på og prøve. Kan love at dette ikke er pingleindisk. Er det kanskje noen som ha testet allerede? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Kanskje

I sommer og tidlig i høst skrev jeg om noen av snacks-variantene fra Eat Real. Da var de bare i salg hos helsekostbutikkene. Men nå i forbindelse med høstslippet har de jo blitt å få tak i hos matbutikkene også – så bra! Har sett dem både på Mega og Meny. Skjønner at damene hos Lime Nordic har stått på.🙂

Tidligere innlegg kan leses her, her og her, og nå har jeg jammen smakt en variant til. Denne gangen er det linsechipsen med smak av tomat og basilikum. Og det må jeg nok si er den beste av de jeg har testet til nå.

Chipsene smaker ganske mye tomat med en gang man får dem inn i munnen, sammen med noe krydret og litt søtlig. Kanskje ikke så lett å kjenne at krydderet er basikum, men det smaker behagelig italiensk og pizzaaktig. I tillegg kommer en ganske tydelig, dog ikke så sterk peppersmak fram etter hvert som man tygger og svelger unna. Synes også ettersmaken var veldig god, rimelig italiensk den også. Konsistensen er lett og det kjennes akkurat som en hvilken som helst annen chips laget av potetmasse. Det er alså ikke mulig å smake seg til at dette er laget av linser. Ganske fiffig egentlig. Skulle bare ønske de var en anelse saltere, ellers var jeg superfornøyd.

Som de andre variantene fra Eat Real jeg har skrevet om er også disse chipsene bakt i steden for fritert. Man blir dermed ikke så fettete og grisete på fingrene. Glutenfrie er de også, er jo greit for noen å vite sånt.

Synes det er supert at posene er blitt så lett tilgjengelig, og dette er jo noe jeg stadig kjøper igjen.
Hva med dere? Har dere smakt denne varianten?

Gjenkjøp: Ja

Må bare skrive en liten post til dere om disse nye vaskekapslene til Blenda Sensitive. Dere husker kanskje at jeg la ut bilde av posen i innlegget Septemberslipp 2?
Synes det var en artig nyhet, og nå har jeg brukt ca halve posen her.

Posen inneholder 18 parfymefrie vaskekapsler som ser ut som små puter, og de var så glatte og deilige å ta på. Fikk instinktivt lyst til å klemme hardt på en for å se hvor mye den tålte før den sprakk, på samme måte som man får lyst til å klemme på bobleplast, men klarte å motstå fristelsen. Det hadde vel blitt fryktelig mye søl på vaskerommet hvis jeg tok for hardt i. Posen har en ordentlig kraftig zip-lock funksjon øverst, så man kan lukke den ordentlig igjen. Kanskje greit med tanke på hva som kunne skje hvis små barn plutselig skulle få tak i den? Kan godt skjønne at de små putene virker fristende å leke med. Eller putte i munnen. Det står til og med at kapslene inneholder et bitterhetsmiddel på overflaten som skal bidra til å forhindre at barn spiser dem. Lurt. Slik se de ut:

Når man skal vaske legges en kapsel direkte i bunnen av trommelen. Deretter fyller man på med tøy.
En kapsel inneholder 24,5 ml og man skal bruke en kapsel til 3-4 kg tøy, og to til 5-8 kg.

Dette var utvilsomt veldig lettvindt. Og litt morsomt. Det går superkjapt, det blir overhodet ikke noe griseri, og det ligger ikke igjen noen liten plastfille og slenger i bunnen av maskinen når programmet er ferdig. Klærne jeg har vasket til nå har blitt rene og pene, og de kjennes også mjuke og lette når de er tørket. Det at det faktisk er Blenda Sensitive er også et pluss når man må ta hensyn til nettopp sensitiv barnehud.
Allikevel er jeg redd dette er et litt overflødig produkt. Tviler på om det blir gjenkjøp herfra. Synes egentlig ikke det blir så mye søl av vaskemiddelet man fyller i kammeret på maskinen, enten det er pulver eller flytende, og det gjør meg heller ikke noe særlig å vaske dette kammeret for de restene som er innimellom. Men dersom du synes akkurat den vaskingen er drepende kjedelig, er dette definitivt produktet for deg.

Morsom nyhet, men lurer nå litt på om de kommer til å vare i markedet.
Er det noen av dere som har prøvd? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Tviler

Var litt moro å se Raider igjen. Blir nesten forbauset over hvor mange jeg høre kommentere rundt omkring…. den ligner på Twix… Ja, dette er Twix. Twix het Raider før (da jeg var liten), men så byttet den navn. Altså same shit, new wrapping.

Husker alle reklamefilmene med avsluttende slogan Raider, the take-a-break snack.
Se evt. reklame fra 1987  her hvis du ikke er gammel nok til å huske.

Flere enn meg som husker at Twix het Raider?

Nostalgisk gjensyn. 🙂

Tenkte jeg ville komme med et tips til lørdagsgodt denne uken også. Dere har kanskje sett de nye sjokoladeplatene med Smarties fra Nestlé i butikken? Synes de har så klare, glade farger. Måtte jo bare smake.

Dette er en 100 grams sjokoladeplate med massevis av miniatyr-smarties inni. Liker at platen ikke er større enn den er, (ja til mindre enheter!) og utenpå står det faktisk at tre ruter tilsvarer en porsjon. Morsomt. Prøv å åpne en slik plate og legge den vekk etter tre ruter…

Jeg forbinder i utgangspunktet Smarties med sommerferier og turer på danskebåten da jeg var liten. Vi fikk alltid sånne store rør med en farget propp i plast i enden, eller så ble det kjøpt poser med mange småesker oppi. Praktisk når man skulle dele med fetter og kusine.
Nå kjøper vi gjerne de små rørene som lørdagsgodt innimellom, men denne sjokoladen har jeg ikke sett før nå i høst.

På innsiden av det ytterste papiret ligger det et tynt lag sølvpapir som nærmest var sveiset sammen i skjøtene. Likte ikke det noe særlig. Det spjæra nemlig i alle retninger da jeg forsøkte å åpne sjokoladen på en ryddig måte. Høh, var visst bare å glemme å få til pene, rette kanter til bildet. Ikke at det er så viktig altså. Men litt. 🙂

Synes ofte sjokolader med sånne fargede linser av ulike slag inni blir litt tunge og tette. Kanskje har det noe å gjøre med hvordan konsistensen må være for å få linsene til å sitte fast?

Vel, her ble jeg heldigvis positivt overrasket. Sjokoladen rundt Smartiesene var ikke så kompakt som jeg hadde trudd. Og fordi Nestlé ikke har laget en sånn megastor, massiv plate på 200-250 gram, men har holdt seg til taktiske, fornuftige 100 gram, er heller ikke tykkelsen så voldsom. Dermed kjennes bitene bare lette og fine i munnen. Og veldig fristende. Det smaker liksom litt internasjonalt. Å legge bort platen etter en tilmålt porsjon på tre biter var ikke noe alternativ for noen av oss. Smartiessmaken på linsene kom også ganske tydelig fram sammen med sjokoladen, og de små skallene knasete så fint mellom jekslene. Nesten synd man ikke ser alle de fine fargene der inne i sjokoladeinnfatningen. Skulle forresten ønske det kom poser eller bokser i salg med bare disse små Smartiesene. Det finnes da det i andre land? Synes de egner seg så godt som kakepynt!

Tror ikke platen trenger noe ytterligere beskrivelse. Den var overraskende god og forsvant i en fei. Eldstejenta mi ble også veldig begeistret og mente jeg måtte si gjenkjøp til bloggen. Så da gjør jeg vel det da. 🙂

Noen andre som har smakt denne?

Gjenkjøp: Ja

Må bare legge ut et bilde her til dere som ikke følger meg på Instagram. (Følg meg gjerne; @consumings)
Dette må jo være tidenes beste vareplassering!

Masse kred til Rema 1000 for en fantastisk smart idé. Snakk om å se salgspotenisale. Tommel opp!

😀