Nå som det er helg må jeg bare skrive et lite snopeinnlegg. Har dere sett disse rosa fristelsene av noen Hariboposer som er kommet i salg på Rema? Med masse deilig skum? Eller slafs som jeg pleier å kalle det? 😀

Jeg har vært superglad i marshmallowprodukter så lenge jeg kan huske, og har egentlig alltid ment at utvalget i Norge er for dårlig. Enige? Man finner alltids disse hvite standard kubbene (som alltid ligger på nederste hylle – har dere tenkt over det?), men om man ønsker en liten variasjon må man gjerne over i smågodtstativene. Og siden jeg stort sett synes snop i poser er mer hygienisk enn smågodt, ble jeg jublende glad over å oppdage denne Chamallows mixen.

Dette er ikke noe hokus pokus, bare deilig skum i mange fasonger dekket med et lag finkornet sukker. Kalles det ikke kandering mon tro? Eller er det bare når det er surt? Overflaten med litt struktur gjør i hvertfall at det knaser mellom tennene, selv om konsistensen er veldig lett og mjuk. Liker det. Smaken er vaniljeaktig og søt uten å være klissete, og jeg innbiller meg at det er litt ulikt fruktpreg på de forskjellige fargene. Men det er meget mulig det visuelle inntrykket spiller smaken min et puss også altså. Egentlig ikke viktig, alle bitene er gode og forsvant herfra på et blunk. Og så var de så fine. Om man ikke er noe superfan av smaken kan man jo nesten kjøpe en pose og sette fram i ei skål fordi det er dekorativt?

Pastelldrømmen koster ca en trettilapp på Rema hvis jeg husker riktig, (kan ikke si jeg har sett den noen andre steder enda faktisk,) og jeg vet at det blir mange gjenkjøp. Må på tampen også gi litt skryt for det fantastiske candydesignet på emballasjen. Som min venn HC sier: Rosa blir det kos av. 😀

Noen andre som har smakt disse enda?

Gjenkjøp: Ja

De nye ferske grønnsakspastaene fra Toro, er blant nyhetene jeg gledet meg mest til å smake fra åretes høstslipp. Dere har sikkert sett dem? Det er lansert tre ulike varianter, og jeg synes det har vært skrevet om dem i alle avisene som har omtalt høstens matnyheter. Jeg har testet Fersk GrønnsaksPasta Blomkål, varianten som ligner mest på ordinær pasta rent visuelt.

Synes ikke den var så lett å finne. Har for det meste sett de andre to variantene i butikk.
Rema på Bekkestua hadde den heldigvis.

Disse pastaene skal være unike ved at de bare inneholder naturlige ingredienser og har innbakt 40% grønnsaker i deigen. For en god ide! Egentlig rart at ingen har tenkt på det tidligere, jeg gjør jo akkurat det samme hver gang jeg lager potetstappe her hjemme. Moser alltid inn en halv blomkål for å sikre inntak av grønnsaker. -Og ingen merker noen ting.

Siden dette er fersk pasta er det greit å være obs på koketiden. Om man koker ferske varianter like lenge som tørkede blir det jo bare en veldig vassen mølje. Og denne her skal i følge pakken kun koke ett minutt.

Pastaen var klar på null komma niks, og så var det bare å spise middag.
Synes konsistensen var litt rar. Den var liksom ikke like elastisk som vanlig pasta, samtidig virket den noe limete. Og ett minutt var muligens bitte litt for kort tid i kjelen, alle remsene var nemlig ikke helt gjennomkokte. Tror jeg prøver meg på ett og et halvt neste gang. For ja, det blir en neste gang. Smaken var nemlig god, og veldig tilnærmet ordinær pasta. Hadde jeg ikke visst at dette var en nyhet hadde jeg nok ikke tenkt over annet enn den lille konsistensforskjellen. Og i hele måltidssammenhengen var den ganske minor. Jentene mine åt som om det var en hvilken som helst annen pasta, og ville på vanlig måte maule opp restene som lå igjen i dørslaget etter at vi var ferdige. Velkommen inn i varmen kjære blomkålpasta.

Nå har jeg jo ikke smakt de andre to grønnsaksvariantene enda, men basert middagsopplevelsen min tenker jeg at Toroselgeren må stå på litt for å få flere butikker til å ta inn denne blomkålvarianten i tillegg til de to andre. Blomkål er jo stadig en up and coming grønnsak, så det burde være mulig å overbevise noen flere innkjøper? Jeg vet det er rift om hyllemeterne, men allikevel?

Synes dette var en god nyhet jeg. Og jeg er veldig, veldig spent på om den varer. Håper absolutt det.
Har dere smakt enda? Eller er det noen som kan anbefale en av de andre smakene?

Gjenkjøp: Ja

Siden jeg ble såpass positivt overrasket over pakken med Langtidskokt Svinenakke, har jeg fortsatt min lille ferd gjennom Fjordlanduniverset. Og en av de andre nyhetene som ble lansert fra dem nå i september er Kylling Sweet Chili med grønnsaker og ris. Jeg har smakt. 😀

Dette er altså en rett som skal spises direkte fra skålen. Hm, måtte humre litt for meg selv. Tenker jo veldig sånn american TV-dinner fra 80-tallet her da. Artig det.

Retten består av kyllingbiter og grønnsaker i chilisaus sammen med en fin porsjon ris. Det hele varmes i micron i 3-4 minutter, evt. i et småkokende vannbad i 15-18 minutter. Etter varming er det bare å fjerne folien, røre rundt og dig in.

Ikke dårlig dette her. Den tynne sausen var veldig sur-søt i smaken, egentlig mest søt, og selv om den ikke var råsterk var det ingen tvil om at den inneholdt chili. Man kjenner det stikker litt på tunga etter hvert. Fint å kunne døyve det med litt av risen i det andre kammeret. Før jeg begynte å spise tenkte jeg egentlig at det kom til å være alt for mye ris i forhold til retten i saus. Sånn “litt sleipt å pøse på mye av det billige tilbehøret, og så får man ikke nok av selve retten”. Men der tok jeg feil. Man trenger nemlig såpass mye ris for balansere mot chilismaken i sausen.

Videre var grønnsakene her faste i konsistensen og særlig vannkastanjene var krispe og fine mellom tennene. Skulle nok ønske det var litt flere av både dem og minimaisen, men det varierer sikket litt fra boks til boks. Kjøttbitene smakte også bra, men et par stykker var litt tørre. Særlig de største bitene. Kan jo hende det også varierer fra produksjon til produksjon? Mett ble jeg i hvertfall. Det var mer enn nok mat i begge kammer.

Siden dette er en type rett jeg liker ganske godt, men aldri lager selv fra bunnen sier jeg ja til gjenkjøp. Spiser som kjent ikke mye ferdigmat, men kan altså gjerne velge denne ved neste ferdigmatanledning. -Og da tømmer jeg maten over på en tallerken. Blir litt hyggeligere å spise da synes jeg.

Og så må jeg ta med en ting til når jeg først skriver om Fjordland. Synes nemlig potetmosen som fulgte med den langtdiskokte svinenakken smakte så utrolig godt. Har tenkt litt den altså. Noen som er enige? Skulle faktisk ønske Fjordland solgte poser med bare potetstappe. Kanksje 2-3-4 poser i en pakke eller noe sånt? Da hadde jeg kjøpt. Ofte! 😛

Jaja, tilbake til Sweet Chilikyllingen. Er det noen av dere som har smakt? Tror vi den er kommet for å bli?

Gjenkjøp: Ja

Må bare skrive et bittelite innlegg om Sørlandscips igjen. Dere leste kanskje det jeg skrev om nypotetchipsen med paprikasmak? (Innlegg her) Det var nok den beste sorten Sørlandschips jeg har smakt noen gang. Tommel opp – nydelig paprikasmak! 😀 Jeg ville derfor også teste den salte varianten av nypotetchips. Dere har sikkert sett den blåaktige posen i butikken.

Før jeg testet nevnte paprikachips hadde jeg ikke spist Sørlandschips på veldig lang tid. Når jeg så åpnet denne posen med havsalt fikk jeg umiddelbart flashbacks til hvordan jeg husket at Sørlandschips var for mange år siden. Ganske ordnære, småkrøllete flak i en litt dus farge. Greit det altså, man kan i grunnen ikke forvente en revolusjon når man åpner en pose chips med havsalt. Men der jeg lot meg begeistre over renheten til paprikavarianten ble jeg nok litt desillusjonert her. Flakene var noe gråere i nyansen enn jeg hadde antatt de ville bli ved bruk av nypoteter, og noen av dem kjentes nesten litt mjuke. Trodde de skulle knuspe og knase like mye som de med paprika? Det kan faktisk være at posen jeg hadde ikke har vært helt luftett altså. Har en liten mistanke om det. Smaken var uansett fin den, men jeg fikk ikke akkurat følelsen av å spise noe nytt. Dessuten kjente jeg smak av peanøttoljen chipsen er stekt i tydeligere her. Vet mange liker nettopp det, mens jeg foretrekker nok andre varianter av salt chips. Det var uansett ikke noe problem å spise opp innholdet i posen her, selv om noen av flakene var litt blaute.

Må kommentere posen litt sånn på tampen. Synes det er flott å få info om potetene som er brukt til å fremstille produktet, men skulle igjen ønske trykket sto på baksiden. Bildet av idyllisk åker og gård er jo så koselig, tenker det burde få spotlightet alene. Men som vanlig er dette bare min subjekteive mening.

Er man glad i den originale salte Sørlandschipsen er dette definitivt et trygt valg. Jeg for min del kjøper nok heller posen med paprika. Hva synes dere da? Enige med meg ang. posen?

Gjenkjøp: Nei

Har dere sett at Maggi har lansert en ny serie med økologiske fonder? De kommer i tre ulike varianter og skal inneholde bare økologiske ingredienser. Jeg testet likegodt kjøttfonden til lørdagsbiffen i helga.
Stilren flaske forresten. Synes etiketten passet til produktet.

Jeg er ganske så gjennomsnittlig på kjøkkenet og skal være den første til å innrømme at saus er vanskelig. Og da mener jeg ikke posesaus, men ordentlig saus man lager fra bunnen av. OK, alle kan få til å lage saus, -med eller uten klumper, men å lage en saus med god smak er et kunststykke. Og sorry, dere som bare tilsetter en neve sellerisalt og en desiliter fleskefett og tror det gjør susen imponerer ikke meg. -Selv om jeg nok høflig ville sagt det smakte godt. Jeg vil ha ekte gjennomgående smak. Og hva er vel da bedre enn at det finnes lekre flasker med hjelpemidler så man kan jobbe seg fram mot drømmesmaken?

Jeg har faktisk ikke brukt fond på denne måten før, har sverget til de gode, gamle buljongterningene. Dette ble derfor en artig ny erfaring. Visste at fond er en konsentrert smaksforsterker og at den skulle blandes ut med vann, men træla litt med å finne blandingsforholdet. Tenker at Maggi absolutt må forstørre mikroskriften på etiketten på baksiden et par hakk. Som en liten tjeneste til dere som evt. også skal prøve, kan jeg opplyse om at anbefalt blandingsforhold er 1 ss til 5 dl vann. 🙂

Fonden luktet ordentlig kjøttkraft, ganske så sterk sådan. Lovende det, og selvfølgelig ble duften svakere etter at jeg hadde blandet den ut med vann. Sausen ble laget å gamlemåten og så smakte jeg til med fonden etter hvert. Den smakte autentisk kraft, dog faktisk en del svakere enn jeg hadde trodd. Det var heller ikke slik at smaken på sausen var komplett selv om jeg hadde tilsatt de oppmålte desiliterne med fond. Men det blir forsåvidt ikke saus laget med vanlig buljong heller. Etter å ha piffet opp med diverse dæsjer og knivsodder ble imidlertid smaken fin, og det var bare å nyte måltidet.

Var moro dette her, og jeg gleder meg til å teste ut fond i flere typer sauser i tiden som kommer. Skal også prøve de to andre variantene; økologisk kyllingfond og grønnsaksfond. Tenker det kanskje også kan være spennende å sprite opp litt supper med dem. Eller hur?

Blir ikke gjenkjøp av denne flasken med det aller første, siden det nok tar en god stund før den er tom, men jeg kjøper den gjerne igjen om en stund.

Noen andre som har prøvd denne enda? Eller som har noen gode fondhemmeligheter å dele med meg? 🙂

Gjenkjøp: Ja, etter hvert

Når det en sjelden gang kommer nyheter i frukt & grøntavdelingen må de så klart testes. Kjøpte derfor dette lille begeret med Kiwibær på Meny og tygde i vei.

Synes de var utrolig små og søte. De smakte som en slags blanding av kiwi og stikkelsbær med noe bittelitt eplete som slo inn innimellom. Smaken var bare søt, ikke syrlig. Konsistensen på kjernen var bløt med mange frø som kjentes litt for tydelig, og skinnet var en anelse seigt. Helt greie, men det ble altså ikke stormende jubel rundt kjøkkenfjøla. Tror nok ikke det blir noe gjenkjøp. Det som er litt dumt med slike nye og til dels eksotiske frukter er at man ikke vet når de er overmodne og når de er kart, slik som man lett merker på kjent frukt og bær.

Det har forresten også dukket opp mye annet spennende på Meny i det siste. F.eks utrolig dekorativt med slik stripete paprika.

Og så var det mye annet eksotisk:

Moro med nye smaker, om enn det bare er i salg akkurat nå i høstukene. Tror vel ikke alt dette er kommet for å bli året rundt. Helt okay det, vil liker sesongprodukter vi, ikke sant?

Se her var det dukket opp noe nytt i godtehylla på Mega.
Poser med Síríus Konsum Chocolate & Lakkrís.

Dette er altså poser med lakris- og sjokoladekuler i ulike kombinasjoner, og etter en henvendelse til o store Google fant jeg ut at den kommer fra islandske Nói Sirius. Spennende med nye merker i butikkene. Posen som ligger i handlekurven min heter Chocolate & Lakkris Licorice Powder, eller sjokolade og lakris med lakrispulver om du vil.

I tillegg til denne her finnes det tre andre varianter; Original, Coconut og Candy Shell. De to siste har jeg foreløpig ikke sett i noe butikk, kanskje de kommer etter hvert?

Jeg er i utgangspunktet ikke en lakriselsker, og kjøper sjelden ren lakris. Når det gjelder salt lakris, salmiakk og lakris i kombinasjon med noe annet, stiller det seg med en gang annerledes. Hadde faktisk også besøk av en ordentlig lakrisperson da jeg testet denne posen for å få en mer kvalifisert uttalelse enn min slette lakriserfaring kan gi alene.

Som dere ser er kulene dekket med fint salmiakkstøv. Det lukter også veldig salmiakk kombinert med en svak, ren lakrisduft. Liker man med andre ord ikke salmiakk er det greit å styre unna. Når man biter tvers igjennom kjenner man at tennene passerer “noe”, før man kommer inn til kjernen av søt lakris. Dette “noe” er selvfølgelig melkesjokolade, men jeg synes ikke jeg kjente sjokoladesmaken så veldig tydelig før etter at jeg hadde tygget ferdig. Salmiakkstøvet og lakrissmaken fra kjernen dominerer altså smaken. Hvis man derimot tygger litt strategisk, forsiktig på skrå, kjenner man sjokoladen mye bedre. Da var kulen ganske god og kombinasjonen av smaker kom bedre fram.

Dette var ganske mektig godteri, så posen varte lengre enn jeg hadde trodd. Bra det. For min medsmaker og meg var det i alle fall ikke slik at den ene kulen bare avløste den andre, men heller at man tok en og annen med jevne mellomrom utover kvelden. Kan jo også ta med at medsmaker mente det var fin kvalitet på lakrisen, men at salmiakkstøvet kanskje stjal litt for mye av oppmerksomheten. Vi var vel i grunnen ganske enige der.

Tror ikke det blir gjenkjøp av denne posen med mindre det er spesifikt til gjester. Synes det var et ganske unikt produkt, men igjen; jeg er ikke så glad i lakris. Uansett moro å smake, og medsmakeren min kommer nok til å kjøpe den igjen.

Noen andre som har smakt disse kulene enda? Eller den andre posen et er bilde av øverst? Fortell meg gjerne hvordan den er.

Gjenkjøp: Nei, fordi jeg ikke er en lakrisperson

Her forleden var jeg i selskap, og ble sittende på skrå ovenfor en dame jeg ikke hadde truffet før. Det viste seg at hun var lidenskapelig opptatt av surdeig, og fortalte engasjert om deigklumper, avleggere, gjærsopper og ikke minst påstått helsebringende effekt på magen. Alltid gøy å lære noe nytt.
Jeg har spist surdeigsbrød ved et par anledninger tidligere uten å tenke noe særlig over selve fremstillingsmetoden, og synes forsåvidt det smaker godt. Surdeigsknekkebrød hadde jeg imidlertid ikke smakt før. Men siden jeg nå fikk slik en grundig innføring i fenomenet bestemte jeg meg for å smake på knekkebrødet Surdeg Gourmet fra Wasa. Og ja, det skreves sånn på pakka. Det er ikke et nytt produkt nå, men det har fått ny pakning, og da kvalifiserer det fint for et blogginnlegg fra meg.

Vi spiser mye knekkebrød her i huset, og det går for det meste i Frukost, Husman og min definitive favoritt RugSprø Original. Synes allikevel det er fint å variere med noen andre sorter innimellom. Dette her er i følge nettsiden til Wasa “et tynt og delikat rugknekkebrød med en rik og distinkt smak av surdeig”. Lovende det, selv om jeg i mitt stille sinn tenkte at denne surdeigen muligens er litt oppskrytt.

Jeg ble faktisk litt overrasket over hvor tynne knekkebrødene var. Delikate? Ja det stemmer det. Tenker de helt klart kan settes fram på et ostefat uten å skjemme ut det andre kjeksene og brødsortene som evt. måtte ligge der. Den runde fasongen var imidlertid litt kronglete. Man må bryte av en passende bit, men har ikke helt kontroll på hvor knekket går eller akkurat hvor stor biten blir. Ingen big deal altså, men jeg foretrekker nok de som har ferdige porsjonsstørrelser.

Konsistensen er knasende og sprø i munnen uten å være for hard. Jeg ble videre litt overrasket over hvor mye smak det faktisk var her. Når man først vet om det kjenner man lett igjen surdeigssmaken, og ellers smakte det bare veldig knekkebrød. Litt fyldig knekkebrød egentlig. Kjent og ganske forutsigbart. Det irriterte meg en smule at det noen steder var stekt så hardt at kantene smakte på grensen til litt svidd. Det forstyrret resten av inntrykket. Håper ikke det er representativt for alle pakker med slike knekkebrød, og at jeg bare hadde ørlite grann uflaks med akkurat noen av disse her.

Synes dette var et godt knekkebrød jeg, og har bestemt meg for å kjøpe det igjen når pakken er tom. Har også skjønt at surdeig  er noe vi kommer til å se mer av i tiden som kommer – synes derfor det er bra at smaken er okay.

Noen andre som liker dette her? Hva tenker dere om den runde formen? Er det bare jeg som kløner med å brekke av representative biter?

Gjenkjøp: Ja, tror det