Siden jeg be så imponert over Maaruds nyhet Nøtt & Sprøtt Original Salt (her), måtte jeg selvfølgelig teste posen som heter Nøtt & Sprøtt Paprika Chili også. Ser masse reklame for den rundt omkring om dagen, og har sett den i ganske så mange butikker den siste tiden. Liker når nyheter får god listing så de er lett tilgengelige for oss.

Akkurat som i den gule posen, er det også her en blanding av potetsnacks og nøtter. (Næringsinnhold her.) Og igjen må jeg få si at jeg blir så glad av sånne små innovasjoner. Hvorfor har ingen tenkt på å blande potetsnacks og nøtter før? Nøtter og tørka frukt har jo vært blanda ca en zillion ganger. Bra noen endelig kom på det!

Potetsnacksen minner veldig om Sprømix i miniatyr. Nå finnes vel forresten ikke Sprømix lengre, men vi har jo Supermix. Omtrent samme greia. Paprikasmaken er i alle fall trygg, kjær og forutsigbar. Nøttene i miksen river litt mer enn de som var i den gule posen. Både de innbakte og de som bare er krydrede. Man kjenner hintet av chili, selv om det definitivt ikke er av den sterkest sorten. Kombinasjonen med paprika gjør heldigvis smaken snillere og litt rundere, og helhetsinntrykket blir folkelig spicy. Bra for krydderpyser som meg det. Medsmakeren min var enig.

Som sist åt vi opp potetsnacksen først. Så gikk de innbakte nøttene og til slutt lå det igjen 7-8 peanøtter til dagen etter. Er det ikke alltid sånn? Uansett hvilke typer blandinger man spiser? Selv om man liker alle delene blir en liten konsentrasjon av en bestemt bit liggende igjen å vake i bunnen av skåla.

Må forresten gjenta det lille ønsket mitt fra forrige Maarudpost også. Det hadde vært så knall med egne små poser med bare disse potetsnacksene. Supermix mini, Supermix jr. eller hva med Minimix? Er vel ikke sikkert det hadde slått an, men det er alltids lov å håpe. Jeg hadde kjøpt!

Med tanke på gjenkjøp er jeg absolutt positiv. Tror allikevel jeg ville gått for den gule fremfor denne røde posen, fordi den var mildere, og heller valgt denne om den gule var utsolgt.

Noen av dere som har smakt denne mixen da?? Eller som skal teste?
Håååper det og at dere stemmer for gjenkjøp. Jeg vil nemlig veldig gjerne at den skal vare. 😀

Gjenkjøp: Ja

Hvis det er en produkttype som kan konkurrere med snacks når det gjelder nyhetshyppighet, så må det være yoghurt  – og tilsvarende produkter. Helt utrolig hva produsentene klarer å tenke ut!
Det er nye smaker, konsistenser, pakninger, grad av sunnhet og kombinasjoner med sauser eller tilbehør. Mye forsvinner kjapt eller lanseres forståelig nok som limited editions. Skulle alt blitt værende i sortimentet måtte mange butikker skaffet større kjøledisker, og vi måtte nok spist adskillig mer yoghurt enn vi gjør i dag. Allikevel synes jeg da virkelig det totale utvalget har blitt  betydelig større de siste årene?
Helt OK for meg altså, jeg spiser mye yoghurt i perioder, og for litt siden testet jeg en av de nye smakene fra Yoplait som kom til høstslippet; Double 0% Protein Plus eple og ekte vanilje.

Double 0% Protein Plus yoghurt i andre smaker har så vidt jeg vet eksistert siden i vinter, og den har en fyldig og ganske fast konsistens. Den inneholder også som navnet tilsier ekstra mye protein. Likte forresten bildene på emballasjen. Synes grønne epler er et av de mest ultimate symboler på syrlig friskhet. Får nesten lyst til å dytte bort skrifta så jeg kan se mer epler.

Dere vet hvordan vaniljeyoghurt smaker, så jeg trenger ikke greie voldsomt ut om det. Jeg må imidlertid fortelle hvor bra med smak det er her totalt sett. Når man leser “uten tilsatt sukker” og “0% fett” fryktet man så klart for inntrykket, i hvertfall gjør jeg automatisk det, men på denne er det overraskende mye smak. Heldigvis. Den inneholder også en del tiny eplebiter som småknaser fint i munnen og etterlater forbausende mye smak. Og ettersmak. Eplebitene gjør egentlig hele inntrykket ganske syrlig, mye syrligere enn ren vaniljeyoghurt. Det er ingen tvil om at det er eple man kjenner, og det skal heller ikke legges så mye godvilje til før man tenker på eplekake med vaniljeis til. – Dog i en sunnere form. 😛

Om man liker helt rene, ryddige smaker på yoghurten blir kanskje ikke dette noe førstevalg, men om man har sansen for kombinasjoner er det bare å kjøre på. Jeg likte den godt, men de små her i huset rynket litt på nesa. De vil ha yoghurten sin uten klumper (les. eplebiter med tyggemotstand).

Jeg har spist flere begre av eplekakeyoghurten og synes jeg blir passe mett av porsjonen. Det er en fin størrelse til frokostbruk! Ser for meg gjenkjøp av denne her jeg, og er spent på om den bli værende.

Er det flere som har smakt? Hva synes dere? Og hva tenker dere om yoghurtutvalget nå kontra bare noen år siden?

Gjenkjøp: Ja

Har dere sett disse grønne posene fra Pågen med Gifflar Mandel? Om enn ikke i Sverige, må de da være nye i Norge?Jeg hadde i hvertfall ikke sett dem før, så vi kjøpte en pose på Mega.

Her i huset kjøper vi utrolig sjelden ferdige giffler i pose. Jeg liker å fikse gjærbaksten min sjøl jeg. Fra bunnen av. Og til tross for at jeg ikke er så superbevisst på næringsinnhold og tilsetningsstoffer i maten, synes jeg det er en smule unaturlig med boller som har flere ukers holdbarhet. Eller hur? De gifflene mugger jo ikke.
Allikevel måtte vi teste, og tok like godt posen med oss på tur på søndag. -Derav litt sløve bilder i denne posten.

Siden de heter mandel, ante det meg hva de ville smake. Og yes, dette er boller med marsipanfyll. Ingen kanel i svingene, bare mild og deilig marsipan. Det var heldigvis ikke slik tørr, nesten besk marsipan som gjør at man får litt ekkel følelse oppe i ganen, konsistensen her var mer mjuk og saftig. Jeg liker marsipanboller, slike som man får kjøpt hos enkelte bakerier, så jeg syntes disse var ganske gode. Mandelmarsipansmaken passer fint sammen med gjærdeigen. Men hvis man forventer seg kanelgiffler med mandlerbiter i tillegg blir man trolig noe skuffet.

Denne lille karen som her gjør sitt beste for å holde gifflen i ro så jeg fikk tatt bilde, sa bare at det var deilig fyll inni bollen og at den var god. 🙂

Tok et bilde av en rest da vi kom hjem, slik at dere ser det litt bedre. Kanskje ikke så lett å skimte marsipanen siden fargen er så lik resten av bollen, men jeg garanterer at den er der.

Tror nok ikke vi kjøper disse igjen. De smakte helt allright, men som sagt foretrekker jeg å bake marsipanbollene mine sjøl. Noen andre som har testet disse da?

Gjenkjøp: Nei

I sommer ble jeg svært begeistret over at Tine lanserte en softisløsning for hjemmebruk. (Innlegg her) Liker når det kommer ordentlige, overraskende nyheter, spesielt når både smak og konsistens er overbevisende og autentisk. Veldig bra. Når det nå har kommet en tilsvarende Pianomiks der man kan lage sin egen vanlige is er det ikke like revolusjonerende, men line extentions er alltid velkomne. Selvsagt måtte jeg teste.

Fremgangsmåten er den samme som for softisen; pisk, bland, frys.
Man heller altså den kjøleskapskalde sausen over i en bolle og mikser i tre minutter. Det spruter ganske mye, så det er lurt å legge et kjøkkenhåndkle over mixmasteren så lenge den er på. Greit å slippe full kjøkkenvask bare fordi man skal lage is.
Sausen får fort en fyldigere konsistens når luft vispes inn, og fyller følgelig mer av bollen.

Jeg sneik meg til en smak da den var ferdig og syntes det kjentes som en slags blanding av is og vaniljekrem. Nam, veldig godt var det. Kan tenke meg at det hadde vært digg å mikse litt slik blanding inn i vaffelrøre. Da jeg hadde helgejobb på gatekjøkken i min ungdom, pleide vi alltid å få med softismiks hjem når maskinen skulle tømmes og vaskes hver uke. Lagde alltid vafler av det. Nydelig!

Så var det bare å vende jordbær og mini marshmallows forsiktig inn i ismassen, sette på lokk og plassere bollen i fryseren til neste dag.

Klar for testing neste kveld.

Ble ikke skuffet her heller jeg altså. Isen var blitt fast og fin i konsistensen uten å virke for tett og tung. Det smakte også helt ekte vaniljeis, og jeg er sikker på at den kunne passert som ferdigkjøpt is fra en toliters boks om man ikke hadde sett at den kom fra en bakebolle. Nå kan man jo selvsagt lure på hvorfor man skal ta seg bryet med å piske og fryse, styre og ordne når smaken er så lik ferdigkjøpt is. Vel, med denne løsningen kan man jo tilsette akkurat det man vil. Vi valgte som nevnt mini marshmallows og jordbærbiter og det var kanskje ikke det aller smarteste. Marshmallowsene passet ypperlig inn, jordbærene… ikke like heldig. Den litt syrlige bærsmaken var en fin motvekt til den søte isen, men konsistensen: ouch. Det kjentes som steinharde isbiter. Burde jo ha forutsett det, det er jo en del vann i jordbær, men det slo meg virkelig ikke at de skulle bli såå harde. Jaja, da har vi lært det. Neste gang blir det sjokoladebiter eller jelly beans i steden.
Totalen her var veldig vellykket uansett den altså. Dessuten smeltet ikke isen like kjapt som den hjemmelagde softisen gjorde. Stort pluss!

Ser for meg at det kan bli gjenkjøp av denne jeg altså, og da først og fremst fordi det er veldig artig å lage is og tilsette akkurat det man vil. Moro for unga. Håper kartongen er kommet for å bli.

Noen andre som har forsøkt denne? Eller varianten med sjokolade? Gode forslag til hva man kan tilsette mottas gjerne.

Gjenkjøp: Ja

Da var høstferien og noen dager med bloggfri over, og i morgen kveld kommer det innlegg som vanlig igjen. Men til dere som ikke er på Instagram må jeg bare kjapt vise bilder av disse pastilleskene fra Brynild som sto ved kassa på Coop. Se da! Snakk om nostalgi.

Jeg husker at jeg pleide å like Mio da jeg var liten, men husket ikke at de var slike som disse. Mener det var bare runde, ganske knall orange pastiller i esken. Disse her er nok litt annerledes, men de var supergode! Nam nam. Jeg har i mange, mange år hatt Gomp som fruktpastillfavoritt, og det er ikke tull at jeg fint kan knerte en 3-pack i bilen på vei fra A til B. Altså, hvis jeg er aleine i bilen. Pleier å ta meg sammen hvis det er andre tilstede 😛 Nå tror jeg faktisk at Mio blir min nye bilpastill for en stund. Må virkelig benytte sjansen så lenge esken er i salg. Fantastisk tuttifruttismak. Får litt småpanikk av at den bare skal selges i en begrenset periode, kanskje hvis den selger veldig, veldig bra nå, så kan den få bli permanent?

Og se her da. Lacryl husker jeg også veldig godt. En typisk spise-på-jobben-pastill. Har allerede åpnet esken, og gjetter at resten forsvinner på kontoret i morgen. Smaker akkurat slik en saltpastill skal smake.

Når jeg begynner å tenke etter er det egentlig flere dropsesker og pastiller jeg skulle ønske kom tilbake. Øverst på lista står Tusenfryd fra Nidar. Noen andre dere kommer på?

Flere som er glade for gjensynet med Mio og de andre nostalgiske eskene?

Gjenkjøp av Mio: JA