Man skal virkelig ikke undervurdere nytteverdien av en frossenpizza. I hvertfall ikke når man kommer hjem litt for sent og litt for sulten en mørk høstkveld, og ikke orker lage noe annet. (Selv om man vet at mye annet også kan lages på de 10-15 minuttene pizza’n trenger i ovnen… -sorry, hjelper ikke det asså.) Heldigvis dukker det opp pizzanyheter i frysedisken i et imponerende tempo og dermed er det sjelden noe problem for meg å rettferdiggjøre en slik hastig middagsløsning for meg sjøl. Alt for bloggen, eller hur? Med det som unnskyldning, kombinert med latskap og lite energi testet jeg derfor nylig pizzaen med Spekeskinke & Mozzarella fra Pizzabakeriet.

Dette er en serie pizzaer som kom nå i høst og de selges bare i NorgesGruppens butikker. Det finnes så vidt jeg vet fire varianter, og alle er bakt med det spesielle Tipo 0-melet som det har vært litt blest om det siste året. Veldig pussig navn egentlig. Tipo 0. Hvem fant på det? Melet skal i hverfall gi en saftig og luftig bunn med sprø skorpe, og det passer vel den gjennomsnittlige pizzaspiseren bra. Jeg har faktisk bakt litt med slikt mel og kan skrive under på at det er veldig delikat. Det gir fine deiger som er lette å jobbe med.

Da jeg fikk spretta pappen kom det jammen meg seilende ut ei lita pakke med spekeskinke. Juhuu, for en genial liten overraskelse! Skinka skal tine på benken mens pizza’n steiker, og så kan man fordele skivene utover som topping etterpå. Likte konseptet!

Her er pizza’n uten plast.

Og her er den ferdig stekt.

Den ser ikke så spennende ut, men dette var en god pizza. Bunnen var virkelig lett og fin, og selv om den var luftig ga den et relativt fyldig inntrykk. Uten at det ble for kompakt. Litt vanskelig å forklare, men det smakte litt som bunner man kan få hvis man kjøper ferdig pizza ute.

Fyllet var noe mer anonymt. Tomatsausen smakte veldig ren og fin tomat, og fargen var klar. Men krydder kjente jeg ikke noe særlig av. Akkurat det bidro nok til at pizzarestene ikke var så veldig gode kalde, da ble det alt for lite smak. For pregløst. Men så lenge den var varm smakte det bra. På bildet ser det ut som om det er litt lite ost, men jeg synes det holdt akkurat.

Heldigvis var skinka som fulgte med helt topp. Virkelig! Skulle ønske det fulgte med dobbelt så mye selv om det egentlig var nok. De delikate sneiene var sirlig pakket med blank mellomleggsplast, og dermed var det kjempeenkelt å få skivene fra hverandre for jevn fordeling utover pizza’n. Ergret meg grådig over at den halvfulle posen med ruccola jeg hadde liggende i kjøleskapet var så trist og dau. Noen friske, spenstige blader hadde garantert vært prikken over i’en på denne pizzaen.

Ruccola eller ei, denne var god. -Men nå skal det sies et jeg er veldig svak for pizza med spekeskinke i utgangspunktet, og dermed relativt lett å imponere.
Barna likte den også, men noe annet hadde forundret meg siden det var så svak kryddersmak.
Må på tampen ta med at det salte i skinken gjør at krydderbehovet bortfaller litt. Samlet sett blir det nok smak, og bunnen er virkelig med på å løfte hele inntrykket. Jeg sier ja til gjenkjøp her, og kommer også til å smake flere av variantene i denne serien.

Noen flere som har smakt denne? Er noen av de andre sortene gode?

Gjenkjøp: Ja