Jeg skriver hele tiden om disse nye produktene som kommer og går, men i dag tenkte jeg faktisk å slå et slag for et veldig gammelt produkt. Nemlig Viking Melk.

Trodde alle visste hva det var, inntil jeg nylig kom i prat med en nabo ang. julebaksten. I en bisetning nevnte jeg Viking Melk og hun så ut som et digert spørsmålstegn.
Så, i tilfelle det finnes flere der ute som ikke kjenner til produktet fant jeg ut at jeg måtte tipse dere.

Viktig Melk er altså kondensert melk, og det har eksistert så lenge jeg kan huske. Mamma hadde det alltid stående i skapet da jeg var liten, hun har det sikkert fremdeles, det er vel derfor jeg alltid har visst hva det er. Det finnes i to former, flytende kondensert melk i en liten boks, og helmelkspulver i eske. Og det er dette pulveret jeg innimellom bruker. Jeg har bestandig bare kalt det tørrmelk.
Det er tre poser pulver i esken. Veldig bra, siden en åpnet pose har mye kortere holdbarhet enn en som fortsatt er forseglet og det er et litt dyrt produkt.

Pulveret er ganske delikat å se på faktisk. Veldig finkornet og det lukter bare mild uskyldig melk.
Leste på nettsiden deres at det er laget at frisk flytende melk. Man bare fjerner vannet og sitter igjen med tørrstoffet. Mer info (og oppskrifter) her for dere som er interessert.

Selv om produktet opprinnelig er veldig gammel, må man da kunne si at dette er ganske tidsriktig? Ingen tilsetningsstoffer og lavt fettinnhold. Det ryktes faktisk at Fritjof Nansen hadde med seg Viking Melk på sin første ekspedisjon til Nordpolen på slutten av 1800-tallet. Artig med litt trivia, og ikke minst artig med et produkt som overlever så lenge! Det aller, aller meste jeg skriver om forsvinner jo innen få år.

Jeg lagde årets første porsjon sjokoladetopper i helgen og da måtte esken fram.

Julebaksten er definitivt bruksområde nr en for meg, men jeg bruker også gjerne pulveret i vaffelrøre faktisk. Perfekt når vaffelcravingen melder seg og man ikke har nok melk i huset. Andre oppskrifter her.

Nå var det ikke meningen at denne posten skulle bli så lang, men jeg måtte bare tipse.
Er det flere som kjenner til Viking Melk, eller er jeg rett og slett litt gammeldags siden jeg har det stående i bakeskuffen min? Hører gjerne hva dere evt. bruker det til. 🙂

Gjenkjøp: Jada, stadig vekk

Tenkte jeg måtte komme med en liten chipspost igjen. I helgen smakte jeg nemlig enda en Sørlandschipsvariant som kom i høst; Trippel Løk.

Denne chipsen skal ha smak av både gul løk, hvitløk og ramsløk. Skal si ramsløk er i vinden for tiden. Litt snodig at så mange produsenter har satset på akkurat den smaken samtidig. Jaja, sikkert bare tilfeldig. Eller kanskje en motegreie?

Som dere vet er jeg veldig glad i løksmak på chips, så jeg var ganske positivt innstilt når jeg skulle teste. Bra utgangspunkt. Det luktet merkelig nok ikke noe særlig løk fra posen synes jeg. Kjente mest det der karakteristiske oljeinntrykket som går igjen hos alle sørlandschipsvariantene. Men når jeg smakte, da kom løken fram ja. Indeed.

Her var det åpenbar og tydelig løksmak, men jeg vil ikke kalle den intens. Den var heller ikke spesielt søtlig, -heldigvis, og ikke sterk. Bare passe behagelig krydret for en rolig løkchipsopplevelse. Jeg var litt overrasket over at hvitløken var så diskret, hadde forventet at den skulle være litt tydeligere. Men helt greit at den ikke var det altså. Konsistensen er klassisk Sørlandschips. Sprø, knasende og litt rustikkaktig. Det høres at man tygger for å si det sånn.

Chipsen var riktig god den, men samtidig var det akkurat som om noe manglet. Et særpreg eller den siste lille piffen. Det ble litt platt i lengden, og jeg ventet liksom på at noe sterkere skulle kjennes i ganen, men det kom aldri. Helt greit forsåvidt, men det  blir nok ikke gjenkjøp av denne posen. Ikke noe gæærnt, men det finnes så utrolig mye god chips der ute, og da må man velge bort noe.

Noen andre som har smakt denne chipsen? Enige med meg?

Gjenkjøp: Nei

Da var pepperkakebollene tilbake igjen i butikken, og siden min lille assistent var med på handleturen i dag ble det til at vi kjøpte med oss noen.

Fargen er litt mørkere enn på vanlige hveteboller, men konsistens er det helt lik. Luftig og fin.

Næh, synes ikke de var noe særlig gode i år heller jeg altså. Det er en slags mismatch her. Pepperkakesmaken passer bare ikke inn i all verdens rare formater. Dette her smaker pepperkakedeig, men ikke på den riktige, gode måten. Mener jeg tenkte akkurat det samme i fjor.

Neste år skal jeg definitivt styre unna.
Ha, -men antagelig har jeg glemt det når forespørselen om å kjøpe kommer…. 🎅🏻🎄

I dag ble det fredagsmuffins på oss. Fant ut at det var på tide å teste esken med Melkesjokolade Mini-muffins fra Freia. Den har nemlig stått i bakeskuffen siden september, og egentlig blitt litt glemt.

Fin Freiagul eske, akkurat som eskene med Melkesjokoladecookies og Melkesjokoladebrownies. Jada, jeg skjønner at Mondelez spiller på den heilnorske nostalgien, og det virker på meg. -Sjøl om disse tre eskene er til forveksling like hverandre. Kanskje hver og en av dem burde hatt en anelse mer særpreg? Har jo sett at esker har vært blandet og stått om hverandre i butikkhyller. Ikkje bra

Her er innholdet; sjarmerende små muffinsformer, muffinsmiks og sjokoladeperler.

I utgangspunktet er fremgangsmåten på disse muffinsene enkel. Og slik skal det være når man baker med miks. Man blander sammen ett egg, tre ss melk og 85 gram smeltet margarin, og deretter rører man inn muffinsmiksen. Men hallo? Det var da et pussig mål margarin? Litt av poenget med å bruke bakemikser er at det skal være kjapt og fryktelig enkelt. Hvorfor ikke be om 100 gram og ha med en knivsodd mer melmiks? En liten detalj, men det har noe å si for helhetsinntrykket. I hvertfall om man er en litt kritisk forbruker.

Det luktet utrolig godt av melmiksen. Søtt og vaniljete. Men den ferdige røren smakte egentlig veldig lite. Den var overraskende anonym, i hvertfall om man sammenligner med de lyse muffinsene fra Toro.

Før man skal fordele røre i formene skal halvparten av sjokoladedråpene blandes inn. Resten skal strøs oppå muffinsene.

Det sto at formene skulle fylles halvfulle. Jeg gjorde det først, men da var det massevis av røre igjen. Fylte dermed på litt mer i alle, og fortsatt kunne jeg nok fylt 2-3 former til. Litt rart at ikke deigporsjonen og antall former er bedre tilpasset. Må forresten gi et stort pluss for at konsistensen på røren var så fast. Den var lett å fordele uten drypping og søl.

Etter 12-13 minutter var de ferdigstekte, og de fløt selvfølgelig litt utover sine bredder. Jeg burde jo forutsett det når jeg pøste på med så mye røre i hver form, men det føltes så feil å skulle kaste det som ble til overs, og jeg hadde ikke noen flere slike små former liggende.

De ferdige muffinsene smakte like lite som røra. Det som var av smak var OK, men også temmelig kjedelig. Man kjenner mer konsistens enn smak. Sjokoladedråpene var imidlertid veldig gode og bidro til å løfte inntrykket en del. Men det var ikke nok. Det samme synes jeg var tilfelle med Freias Melkesjokoladebrownies. Sjokoladen løfter totalen, mens baksten utenom er pregløs.

Nå er det en gang sånn at jeg ikke kjøper slike pakker med muffins for å bake bare til meg selv. Det er så klart mest for de yngre medlemmene i husstanden. Og de var åpenbart av en helt annen oppfatning enn meg. Muffinsene gikk unna på høykant, og jeg fikk beskjed om å skrive gjenkjøp…. 🙂

Gjenkjøp: Tja, kan nok hende

Snart helg igjen folkens, så da passer det bra med en post om Saritas Tikka Wrap Kit. Måtte jo teste det, særlig siden jeg leste et eller annet sted at indisk skal forsøke å ta opp konkurransen med det mexicanske på fredager for oss nordmenn. Hmm, er vel ikke overbevist om at det skjer så store endringer hva gjelder fredagstaco’n i overskuelig fremtid, men wrap kitet måtte uansett prøves.

Jeg liker sånne ferdig sammensatte pakker. Det er så behagelig med alt som er ordnet og tilrettelagt av andre. Og her ser dere innholdet i esken; rotilefser, marinade til kjøttet, en pose chutney og en pose raitamiks.

Fremgangsmåte er humoristisk beskrevet på baksiden, så da var det bare å sette i gang.

Først skal man brune kylling og tilsette marinaden. Tok ikke så mange bilder underveis denne gangen, men her er i hvertfall kyllingen stekt og tilsatt marinaden. Det luktet behagelig, tilpasset indisk fra panna mens det sto og surret.

Og mens kyllingen sto og godgjorde seg, var det tid for å kutte opp grønnsaker og blande posen med raitamiks med matyoghurt.

Synes dette var veldig enkelt og greit, og så var det så fint at porsjonene ikke var større en nødvendig. Det luktet litt syrlig da jeg blandet raitaen. Og friskt. Jeg brukte yoghurt, men man kan evt. blande ut med rømme i steden.
Som dere ser hadde jeg også kjøpt koriander for anledningen, så da var det bare å knipe av og pynte litt i farten. 😀

Det tok nok litt lengre tid enn kyllingens fem surreminutter å kutte opp grønnsakene, blande raita, tømme chutney i skål og varme lefsene, men alt i alt synes jeg det gikk ganske radig å tilberede alt sammen. Så var det spisetid.

Det blir automatisk til at man sammenligner litt med fredagstaco’n her, og det første jeg vil påpeke er at disse rotilefsene har mer smak enn tortillalefser. De er ikke sterke, bare krydrede og de falt i forbausende god smak hos barna. Veldig bra. Synes de var saftige og fine i konsistensen. Det burde imidlertid vært åtte i pakken. Ikke bare seks. For oss tre som er en liten familie holdt det jo fint, men er man to voksne og to barn, bør det være så alle får to lefser hver.

Smaken på kyllingen var ganske standard norsk-indisk. Den var behagelig og gjenkjennbar fra de andre Saritasproduktene. Intensiteten i marinaden er helt klart tilpasset oss nisser på berget, og det var helt greit for meg. Helhetsinntrykket var absolutt positivt, og dersom noen vurdere å prøve denne boksen er det bare å kjøre på. Ungene spiste uten problem, det eneste var faktisk at chutneyen var litt kvassere enn forventet. Men det utjevnet vi med litt ren matyoghurt på, så ble det heller ikke noe videre tema. Men det er kanskje greit å være klar over om man har barn som ikke er spesielt vant til, eller begeistret for sterk mat.

Hmm, jeg vet virkelig ikke om det blir gjenkjøp her. Det var godt og praktisk, så det kan nok hende, men ikke sånn veldig regelmessig. Selv om slike wraps angivelig er populær streetfood i India, skal det litt til å overbevise meg helt. Hva med dere?

Gjenkjøp: Vet ikke

Det kom en hel liten serie med produkter fra Berit Nordstrand nå i høst. Altså som hun hadde utviklet i samarbeid med diverse produsenter selvfølgelig. Og gulosten hennes som jeg skrev om i september har jeg kjøpt igjen flere ganger. Den var god. Kom imidlertid på at jeg ikke har skrevet noe innlegg om hennes Nøttemiks naturell med gresskarkjerner, så det kommer her.

Savner å rekke å ta bilder ute i dagslys.

Posen inneholder cashewnøtter, mandler, paranøtter, hasselnøtter, valnøtter og gresskarkjerner. En riktig så variert blanding. På nettsiden står det at miksen inneholder gode byggeklosser fordi den er en naturlig kilde til umettet fett, vitaminer og mineraler. Det er jo vel og bra det, men det må også smake okay for at man skal ha lyst til å spise dem, – og få i seg alle disse næringsstoffene.

Det ser veldig fristende ut, men dette var nok ikke miksen for meg. Selv om det er bra variasjon i innholdet ble totalinntrykket for tørt, trått og kjedelig. Nøttene er ikke tilsatt salt, og selv om det er bra rent sunnhetsmessig, gjør det smaken mer pregløs. Skulle så gjerne hatt noe innimellom her som spritet opp litt. Kanskje noen biter tørket frukt? Kokos eller noe annet litt søtlig? Eller noen salte peanøtter?
Må ta med at cashewnøttene var veldig gode. Ferske og fine. Jeg be sittende og plukke ut dem, og resten ble vel ikke helt spist opp.

Tanken her er sikkert veldig god, men så lenge man bare får lyst på en annen snack etterpå blir det liksom ikke så “smart nytelse” allikevel. Da kan man like gjerne la være å kjøpe posen. Men tommel opp for forsøket. Hører forresten at smøret i denne serien er så bra. Er det noen som har testet det? Og er det noen som liker denne nøtteblandingen? Herfra blir det dessverre aldri gjenkjøp.

Gjenkjøp: Nei

Vet ikke om dere husker at jeg skrev et bitte lite innlegg om noen store påleggspakker fra Gilde rundt skolestart? Som jeg ønsket meg hele året? (Kan evt. leses her.) Vel, nå ser det ut som om Gilde har samarbeidet med Rema igjen, for nå så jeg at de hadde samme pakninger med roastbeef! Verdens aller beste pålegg. Og det var til og med juleroastbeef. Eller roastbiff som de skriver.

Å lykke. Kommer nok til å kjøpe meg ei pakke eller to av denne i ukene fram til jul altså. Ellers må jeg si jeg synes det er forbausende lite julenyheter i år. Mange juleprodukter ja, både snop og mat, men jeg har fremdeles til gode å se en juleinnovasjon anno 2015.  Sånn bortsett fra lakrisyoghurten fra Tine og Smågrisene fra Nidar da.

Noen av dere som har sett noe spennende som er nytt i år?