Siden jeg allerede har smakt to andre varianter fra Pizzabakeriet, fant jeg ut at jeg også måtte forsøke den som heter 3 oster. Det er jo så trendy å kutte ut kjøtt på mandager, så da teller det vel at jeg spiste kjøttfri pizza i går? Sånn hvis jeg vil være en av den kule gjengen altså? Her er esken:
Her er pizzaen i frossen utgave.
Og se, det fulgte også med en liten pose parmesan. Den tiner fint på benken mens pizzaen er i ovnen. Liker så godt når det følger med noe ekstra. Det føles alltid som en gledelig liten bonus.
Pizzaen skulle stekes på rist, på varmluft.
OK, jeg går med på varmluft, men det er så langt jeg strekker meg. Hvis jeg skal steke mat på rist tror jeg noen må komme med grove trusler om å frata meg alt av nyheter i ikke overskuelig fremtid eller lignende.
Etter ca ti minutter var maten klar. Det som er litt annerledes med denne kontra mange andre rene ostepizzaer, er at den i tillegg til mozzarella er toppet med blåmuggost. Og slapp av dere som nå automatisk kjenner skepsisen spire; man trenger slettes ikke være en ihugga blåmuggostspiser for å like det på pizza. Det gir bare en ekstra liten piff til smaken. Akkurat som når man bruker det i saus.
Bunnen her er nydelig. Ordentlig lett, luftig og god. Og det blir den jo når den er bakt med det litt sarte, delikate tipo 0-melet. Skal medgi at det ikke gir verdens tyngste metthetsfølelse, men jeg sier ikke nei takk til litt innbydende vomfyll innimellom heller jeg altså.
Tomatsausen her er fryktelig anonym. Den er klar og rød å se på, men smaker ikke noe særlig mer enn svak tomat. Kan ikke si at den er særlig krydret. Greit nok, antagelig er det ostene som skal sørge for smaksopplevelsen her. Og med masse parmesan smaker denne pizza’n overraskende godt. Det kunne gjerne fulgt med mye mer parmesan her for min del, men jeg har heldigvis alltid en stick på lur i kjøleskapet som kan hentes frem når det trengs litt ekstra.
Kulene med blåmuggost kjennes innimellom den andre osten som noen litt småskarpe, salte innslag. Men jeg synes ikke det smaker ren blåmugg. Langt i fra. Med andre ord er dette en veldig trygg pizza å servere. Og ja, – jentene mine likte den også. Er forresten ikke mer kjøttfri-mandag-trendy enn at jeg begynte å drømme om denne her med store slicer av spekeskinke på i tillegg. Mmm, det hadde vært noe det.
Oppsummert tenker jeg at denne pizzaen kanskje duger bedre som en litt krydderløs snack på kveldstid enn som en fullverdig middag. Ser uansett ikke bort i fra gjenkjøp.
Gjenkjøp: Mulig