På min lille snuserunde på Meny i går fant jeg disse Whhoopies’ene fra Drømmebakeriet.
Så artig å se sånt i Norge.

De hadde tre ulike smaker og jeg måtte så klart kjøpe med meg en. Valgte lett den brune med vaniljefyll. Sjokoladekake med vaniljekrem er nemlig en av de mest optimale smakskombinasjonene jeg vet om. Jeg baker faktisk Opp-ned-kake uten nøttebunn noen ganger jeg, bare fordi jeg synes den brune kaken er så utrolig god sammen med den lyse vaniljekremen.

OK, hadde egentlig ikke tenkt å blogge om denne her. Bare snike den i meg i et ubevoktet øyeblikk midt mellom to måltider her hjemme. Men siden dere nå engang leser denne bloggen, og den faktisk handler om nyheter i butikken, fant jeg ut at jeg ikke kunne snyte dere for en liten beskrivelse. Selv om det innimellom er litt pes å måtte stoppe og ta bilder før man kan spise. Så da ble det noen raske bilder med mobilen da, før jeg kastet den i meg i store jafs.

Whoopies er små, mjuke kaker, egentlig i samme gate som cupcakes, men de består av to deler som ligger mot hverandre og så er det kremfyll i midten. Det ser ut som en liten kakebolle. Og jeg må si at jeg syntes dette var godt. Kjøpekaker i knitrende cellofan er slett ikke slik en sørgelig opplevelse som det var for 30 år siden. Denne lille lekkerbiskenen smakte som en vellykket, fersk ferdigkake. Litt sånn som ferdig innpakkede muffins man kan kjøpe i tilsvarende type pakning. Heldigvis var de små kakebunnene fine å bite igjennom og totalt frie for svampekonsistens og industripreg. -Selv om man fortsatt kjenner at det er ei kjøpekake. Kremen inni var deilig søt, og hadde ganske lik glatt konsistens som kremen man bruker oppå gulrotkaker. Den smakte vanilje ispedd litt melis, og jeg ble litt tørst av å spise den. Mengdeforholdet mellom kake og krem var forøvrig veldig bra tilpasset. Totalinntrykket ble derfor ikke for søtt og klissete. Tommel opp til Drømmebakeriet. Herlig navn på et bakeri by the way.

OK, man må nok like søte kaker i utgangspunktet for å nyte en slik Whoopie, men det er vi jo mange som gjør, sant? Min forsvant i noen store munnfuller, og jeg fikk lyst på en til. -Men jeg hadde bre kjøpt én da gitt.

Vet ikke hvor ofte jeg kommer til å kjøpe slike igjen, men om jeg går forbi en stabel, enten i butikken eller f.eks på en Narvesen eller tilsvarende skal det nok ikke mye til før jeg sniker en ned i handlekurven altså. God var det.

Gjenkjøp: Ja