Det begynner å bli en stund siden forrige sjokoladeinnlegg, så nå må jeg bare skrive litt om denne artige saken: Nóa Kropp sjokolade. Hvor komisk er ikke det navnet på en sjokolade?

Dette er en bar av islandsk melkesjokolade, og inni er den fylt med ganske harde, knasende maiskuler som buler ut på baksiden.

Nå har jeg faktisk spist en slik to ganger, og må med en gang si at mengden maiskuler har vært veldig varierende. De har også vært litt ujevnt fordelt. På denne her synes jeg de var ganske pent strødd utover, men den forrige jeg spiste hadde kulene sine veldig konsentrert på den ene siden.

Sjokoladesmaken synes jeg var typisk utenlandsk. Den minner kanskje litt om Hval sin og litt om annen islandsk sjokolade. Søt og god, men den har en bitte liten bismak av noe fremmed. -Men fortsatt god. Maiskulene var litt tette, og de nærmet seg grensen til kjeks, men de holdt seg heldigvis på godterisiden av linjen.

Selv om baren ikke er så stor, (den er på 55 gram,) er den såpass kompakt at størrelsen holder i massevis. I hvertfall syntes jeg det.

Jeg likte denne her jeg, og jentene mine ble veldig begeistret. Og igjen må jeg si det er ganske festlig at den heter Kropp. Navnet funker heldigvis selv om det er islandsk. Det finnes jo en del eksempler på produkter med navn som ikke alltid blir like heldige når de lanseres i andre land enn der de kommer fra…

Jeg liker de små utfordrerne. – Her blir det gjenkjøp.

 Gjenkjøp: Jada

Når vi er inne på dette med ny emballasje, må jeg bare følge opp med et innlegg til. Og denne gangen skal det handle om te. Jeg drikker ikke så voldsomt mye te, men de gangene jeg lager meg en kopp velger jeg som regel ulike varianter av frukt-te. Og har dere sett her? Serien med grønn te fra Twinings har fått nye, oppgraderte bokser. De var jo mye finere enn de gamle. Her er min med smak av blåbær og bringebær.

Og i tilfelle dere ikke husker hvordan de gamle så ut, så tok jeg et bilde av den også. – I en småstøvete butikkhylle. Usj da.

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det før jeg så både ny og gammel boks ved siden av hverandre i butikken, men de gamle hadde en mye mer orientalsk font. I tillegg synes jeg resten av designet så litt rotete ut. Sikkert fordi den nye var så stilren og ryddig.

I tillegg til at ny emballasje alltid er moro, må jeg påpeke en annen liten detalj også. Teposen var uten stift.
Nå er det jo veldig mange andre varianter av te-poser som også kommer uten stift, så stiftfrie teposer i seg selv er ingen nyhet. Men har ikke disse her hatt stifter før? Noen som vet? Og om så stemmer, og de nå er fjernet, er jo det veldig bra. Jeg aner ikke hvor mange slike te-pakker som selges pr år, det må jo være mange millioner på verdensbasis, og det er ganske mange stifte spart.

Og hvis noen ikke har smakt akkurat denne tevarianten kan jeg ta med at den dufter veldig friskt, er fruktig og fin i smaken, og jeg kjøper den stadig vekk. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Har dere sett at melkekartongene til Tine har tatt i bruk firkløvermotivet fra 60-tallet igjen?
Så det på noen småkartonger før påskeferien, og i dag så jeg at også literkartongene hadde fått designet. Veldig koselig.

Synes forresten det er litt artig med disse Tinereklamene som går på TV om dagen, der det trekkes fram ulike matvarer folk liker å drikke melk til. Jeg synes melk er supergodt til sjokoladekake og gjærbakst, det er det vel mange som synes, og i tillegg liker jeg veldig godt melk til pizza, potetklubb og pannekaker.
Noen av dere som må ha melk til noe spesielt?

Vet at mange var spente på den nyeste Nugattien, Nugatti Zero før produktslippet i vinter. Nugatti har jo nærmest blitt et ikonisk produkt, og det er ganske utrolig hvor mange varianter av dette sjokoladepålegget som har dukket opp i årenes løp. Jeg fikk faktisk en liten sniksmak på Nugatti Zero allerede i januar, og nå i påsken måtte vi ha en egen boks her også.

Nugatti Zero er, som vi forstår ut fra zeronavnet, uten tilsatt sukker. I stedet er det brukt noen søtningsstoffer som heter sucralose og maltitol. Man får altså søtsmaken fra noe annet enn sukker. Skjønner at det er fristende å ri på zerobølgen, og salgsmessig får man sikkert mye gratis ved å velge akkurat det navnet, men jeg skulle ønske de hadde våget å komme med noe helt nytt og catchy.

Fargen på denne her er litt mørkere enn hos originalen. Jeg synes nesten det minnet litt om Sjokade selv om den ikke er så mørk som den. Konsistensen var ganske glatt, altså ikke nevneverdig kornete slik jeg synes originalen har en tendens til å virke, og det gikk lett og fint å smøre utover.

Smaken er som en tilnærmet vanlig, dog litt tam Nugatti. Kanskje litt mer kakerøreaktig i smaken og ikke riktig så søt. Jeg synes ikke det nøtteaktige kom noe særlig fram. Bra for meg som ikke er sånn superfan av nøttesmak på sjokoladepålegg, men kanskje bittelitt nedtur for de som liker dette innslaget. Men helt greit. Totalt gir Nugatti Zero en helt OK følelse av å spise sjokoladepålegg, men samtidig er det akkurat som om noe mangler. Og det hjelper ikke å ta ei skive til, for noe av sukkerhungeren sitter fortsatt litt i. Minstejenta mi mente det var godt, men litt sterkt på tunga til å være sjokoladepålegg.

Jeg tror nok ikke jeg kjøper denne boksen igjen. Her i huset har vi fortsatt Nugatti Melkesjokolade som favoritt (innlegg her). Og så lurer jeg litt på om det er marked for både Nugatti Zero og Nugatti Max? Jeg tror en etter hvert blir stemt ut. Hva tror dere? Blir det i så fall Max’en som må gå?

Gjenkjøp: Nei

Da var jeg i gang igjen. 🙂
Har vært uten nett det meste av påsken, noe som har vært helt OK og veldig avslappende, men jeg har ikke tatt fri fra smaking og testing for det. Så nå blir det flere innlegg. Begynner forresten nesten å få litt småpanikk. Det kommer nye varer 1. mai, altså om bare en drøy måned, og jeg har fortsatt lyst til å skrive om mye mer av det som kom til vinterslippet. Skulle så gjerne hatt litt mer tid. Jaja, jeg får lage de innleggene jeg rekker.

I palmehelgen ble jeg invitert til årets første grilling, og jammen ble det da anledning til å smake en liten nyhet også. Se her, en variant til av alle de morsomme pølsenyhetene fra Finsbråten; Brooklyn Dogs.

Dette er litt New York-inspirerte stekepølser med 80% oksekjøtt. Ikke noe tull her altså, og det kunne man nesten både se og kjenne på pølsene. De var nemlig ganske faste og kompakte i konsistensen og det luktet typisk voksenpølse. Ikke noe dvaske, pregløse greier dette nei. Fargen var ganske mørk til å være pølse og det var ganske tydelig at det var mye mat i dem.

Siden jeg var på besøk fikk jeg ikke tatt bilder av pølsene før steking eller på grillen, men slik så de ut rett etter at de var ferdige.

Bak på pakken sto det at pølsene har smak av røkt chili, hvit pepper, fennikel, hvitløk ost og en BBQ-marinade av tomat og hickory. En herlig sammensetning der altså og det første jeg tenkte da jeg tok en bit, var at disse hadde en ganske markant røyksmak. De var saftige og aromatiske, men samtidig ikke så fyldige i smaken som jeg hadde trodd. De tre av oss som smakte syntes alle pølsene var gode, og vi var enige om at de heller ikke var for sterke. Det er fint, så kan de serveres til både store og små.

Vi brukte disse nærmest som tilbehør, men jeg kan tenke meg at de er gode alene bare i ei lompe, eller f.eks i en salat eller til tapas også. Kan veldig gjerne kjøpe slike igjen jeg. Bra grillsesongen nærmer seg.🌭

Gjenkjøp: Gjerne

Fant denne posen på Coop noen dager før påskeferien, men endte opp med å ikke kjøpe. Noen som har smakt?
Ser at flakene kan varmes litt på grillen for ekstra smak, hvordan får man til det sånn rent praktisk? Uten at de bare forsvinner ned mellom rillene? Og gir det ekstra smak?

😎

For en stund siden testet jeg den nye greske yoghurten Flow bringebærdrøm fra Synnøve Finden (her). De var ganske god, så jeg fant ut at jeg måtte gi den andre Flow’en, den som heter Kremet Mint, en sjanse også. Synes forresten fortsatt Flow er et kult navn.

OK, i utgangspunktet var jeg litt skeptisk til denne kombinasjonen. Tenker at et sted går grensen for hva man smakssetter yoghurt med. After eight er After eight, supergodt i sitt format, men man trenger ikke akkurat den smaken i yohurtform. Eller hva?

Jeg gikk likevel på med åpent sinn, og snuste inn duften av sjokoladeprikkene som lå under folien i lokket. Deilig, fyldig mørk sjokolade der, ikke noe hokus pokus. Tok meg en smak også, og kan bekreftet at det smakte ekte og godt. Sjokoladen var på grensen til bitter og ikke spesielt søt.

Så tok jeg en skje av yoghurten som egentlig bare luktet småsyrlig yoghurt. Men der kom minten settende gitt. Med en eneste gang. Synnøve har vært raus med peppermyntedråpene vil jeg si, men de overdøvet ikke den syrlige yoghurtsmaken. Man kjenner begge deler. Synes kombinasjonen var utrolig uvandt og ganske snål. Så rørte jeg forsiktig inn sjokoladeprikkene og begynte å spise. Jeg ble ikke videre imponert. Det ble bare mismatch for meg, jeg syntes definitivt ikke mintsmak passet i yoghurt. Mintsjokolade er noe godt man koser seg med til kaffen, eller man smaksetter tyggis og pastiller med mint. I tillegg passer smaken perfekt i diverse tann- og munnpreparater. Men dessverre ikke i et beger med gresk yoghurt.

Jeg skjønner at dette er ment som en koseyoghurt man f.eks spiser til dessert eller når man har lyst på noe godt, men jeg klarte ikke spise opp alt her. Det blir ikke gjenkjøp heller. Beklager, men jeg kan umulig tenke meg at denne varer.

Gjenkjøp: Nei

Da kommer det et lite non food-innlegg igjen. For en stund siden fikk jeg nemlig tilsendt denne flasken med Listerine Advanced White for testing. Og selv om jeg i utgangspunktet er utrolig skeptisk til slike hjemmeremedier, skadet det jo ikke å gi den en sjanse. Tanngarden min er ikke akkurat Hollywoodhvit, så hvis den kunne lysnes en nyanse eller to hadde det vært helt okay.

Dere som har lest bloggen her en stund har sikkert allerede gjettet at jeg ikke kommer til å legge ut noe før- og etterbilde av tennene mine. Det blir for langt utenfor komfortsonen min. Men jeg skal i hvertfall fortelle dere hva jeg synes om blekemiddelet. Her ser dere flaska.

I følge produsenten inneholder Listerine Advanced White en teknologi som fjerner misfarging uten å slipe tennene. I tillegg dannes en beskyttende hinne som forhindrer ny misfarging. Produktet skal også inneholde fluor og eteriske oljer som bidrar til en renere tannoverflate, og så får man frisk ånde på kjøpet. Og på bare to uker skal tennene bli hvitere. Det hørtes jo unektelig flott ut, så jeg gikk ivrig i gang med testingen.

Som med veldig mange andre munnskyllemidler skal man bruke dette både morgen og kveld. Væsken er helt blank, og lukter rent og friskt. -Typisk tannskyllduft kan man vel kalle det.

De første gangene syntes jeg nesten den var litt sterk. Det prikket både på tungen og på leppene. Men egentlig synes jeg ofte det er litt slik uansett når man ikke har brukt tannskyll på en stund, eller når man bytter merke. Etter hvert kjente jeg ikke mer til prikkingen, men smaken var fortsatt sterkt og mintfrisk. Og nesten litt salt akkurat i det man får den inn i munnen.

Man skal bruke 5 ml, ca en teskje hver gang, og i begynnelsen var jeg nok litt for raus med mengden. Fikk nesten følelsen av at det skummet i munnen når jeg splæsha væsken rundt, men etter hvert fikk jeg tilpasset mengden og da kjentes det bare som rolig tannskyll.

Og ja, tja, nei, njo,  jeg vet ikke helt om jeg synes tennene har blitt noe hvitere nå etter at jeg nå har kommet langt ned i flaska. Kanskje litt? Hvis jeg legger godviljen til? Det føles i hvertfall som om noe av gulskjæret er borte. I tillegg kjennes tennene både glatte og rene etter hver skylling og man sitter igjen med en frisk og god smak i munnen. Noen ganger synes jeg smaken har kjentes så sterk at jeg egentlig kunne tenke meg å skylle med vanlig vann etterpå, men jeg har klart å motstå fristelsen.

Om det blir noe gjenkjøp av denne her tviler jeg på. Jeg kommer til å fortsette å skylle morgen og kveld til flaska er tom, men med mindre det skjer en dramatisk fargeendring nå på slutten, er ikke virkningen stor nok til at jeg gidder holde på. Jeg er nok litt lat, for jeg synes fint det holder med tannskyll en gang pr døgn i tillegg til alt annet tannstell. Antagelig er jeg ikke forfengelig nok heller til å orke å prioritere skylling på travle morgner etter tannpussen. Men hvem vet? Jeg kan jo ombestemme meg.

Hører gjerne fra dere hvis noen har prøvd denne her. Den skal ha blitt en suksess i Sverige etter at den ble lansert der i fjor, og det må jo være en grunn til det? Noen som synes den virker mer enn det jeg synes? Eller er det andre tannblekemidler for hjemmebruk dere har forsøkt som dere synes virker? Og er det egentlig sånn at veldig mange der ute er misfornøyde med fargen på tennene sine?

Gjenkjøp: Tviler