På onsdag fant vi en liten pose med Smørbukk i kuleform på Meny.

Må si jeg synes dette var en artig nyhet. Morsom og uventet. Når man er en dagligvarenerd som meg er det ingenting som slår følelsen av å plutselig oppdage nyheter i butikken, og da spesielt nyheter det ikke har blitt hintet om i forkant av produktslipp. Og på onsdag fikk vi et slikt lite øyeblikk på Meny på Bærums verk. Kjøpte så klart en pose – den kosta 30 kr. Er det forresten bare jeg som synes det er litt mye? Hm, egentlig er det vel ikke så spesielt. Snop er rådyrt.

Her har vi altså en pose med mange små karamellkuler, overtrukket med lys melkesjokolade. Ikke noe hokus pokus, ingen overraskelser. Og smaken er akkurat slik man tror den er. Det smaker bare Smørbukk med sjokolade. Ikke noe annet. Liker man Smørbukk i utgangspunktet vil man helt sikkert synes dette er en god nyhet, gjør man ikke, uteblir begeistringen. Og det gjorde den hos meg. Forklaringen er dog enkel, jeg er ikke spesielt glad i Smørbukk og kjøper det tilnærmet aldri. Men det er ikke noe galt med produktet av den grunn. Synes forresten kulene minnet ganske mye om Toffin.

Selv om ikke smaken traff meg helt, likte jeg størrelsen pr enhet ganske godt. Kulene er små og snertne, og faller de i smak er det sikkert digg å ta to-tre i munnen samtidig. Konsistensen var forresten litt pussig. Noen av kulene var så smørmjuke at tennene nærmest gled igjennom, og kulen smeltet i munnen, mens andre var så harde at man kunne bite tvers over uten at kulen ble det minste sammenpresset eller mistet form. Snodig. Må si de mjuke var best ja.

Det kan godt hende dette er en nyhet folk liker, og den gjør seg sikkert fint i godterihylla sammen med Smashkulene og Crispokulene Nidar kom med i høst. Er forresten veldig spent på neste kulelansering. -Hvis det kommer noen. Hva blir det tro? Moro å leke med tanken. Hadde det kanskje vært godt med Bamsemumskuler? Mumsekuler kunne de hett. De hadde jeg kjøpt. Eller hva med Troikakuer? Kanskje litt vanskelig å få til?

Hang meg bitte litt opp i at navnet på disse var litt knotete. Skjønner så klart at de må hete Smørbukk Kuler, men det var ingen schwung over det. Tre K’er etter hverandre klinger ikke så fint. Det ble litt tungt. Vel, navnet skjemmer ingen og disse kulene er det sikkert mange som vil like. Jeg tar med resten av mine på jobben.

Gjenkjøp: Nei

Innimellom det nye som duker opp i disse dager, må jeg bare ta med en liten pølsepost. For en stund siden prøvde vi nemlig denne pakken med Kyllingwiener fra Finsbråten. Mener den kom i februar.

Jeg pleier ofte å velge kyllingpølser når vi skal ha wienerpølser her hjemme. Liker smaken, men synes samtidig tanken på at slike pølser ofte inneholder MUK er ganske ekkel. Men se hva det står på denne pakken her: 90% kjøtt av filet og lår. Og når jeg leste over hele innholdsfortegnelsen på pakka sto det faktisk heller ingenting om MUK. Det må da bety at disse pølsene er fri for MUK? Det er jo fantastisk bra. (Korriger meg gjerne om jeg konkluderer feil her.)

Som dere vet er ikke jeg den som er mest opphengt i næringsinnhold, ingredienser og ernæring generelt. Liker så klart å ha et normalt, sunt kosthold, men det er i utgangspunktet ikke det som er hovedfokuset her på bloggen. Her handler det mest om å dele nye oppdagelser jeg gjør i butikken sammen med litt subjektiv synsing rundt innpakning, smak og konsistens. Allikevel er det greit å vite noe om produktene man spiser. Det tror jeg de aller fleste setter pris på. Og tanken på høy andel av rent kjøtt er unektelig bedre enn tanken på høy andel MUK.

Konsistensen på disse pølsene var ganske tett og fyldig. De var ikke på noen måte dvaske eller slappe. I tillegg kom den en fin knekk når vi bet over, og det synes jeg er en god indikator. Det må være litt spenst. Liker ikke pølser som er så seige at de bare bøyer unna når man forsøker å knekke dem. Smaken var også helt fin, og jentene mine mente at disse pølsene var så gode at de absolutt kunne brukes som bursdagpølser. 🙂 For oss som bare er tre i husholdningen var også størrelsen på den lille pakken perfekt – her holder 6 pølser i massevis. Som dere skjønner likte jeg disse her, og har allerede kjøpt pakken igjen.

Gjenkjøp: Ja

Hurra, da var det endelig flere nyheter å oppdrive. Se her – Melkerull med Oreo!
Den hadde jeg ikke hørt om.

Som dere ser er dette en helt vanlig Freiarull, med helt vanlig Freiastørrelse. Den lå liksom lett henslengt sammen med de andre Freiarullene i sjokoladehylla, og var egentlig ikke spesielt synlig. Det var faktisk et av barna mine som oppdaget den. Supert det, og når det kommer en nyhet, sånn rett før et produktslipp, da spiller det ingen rolle hvilken ukedag det er. Vi måtte kjøpe og smake.

Det luktet ganske vanlig, deilig melkesjokolade når vi pakket opp. Kanskje med hint av noe halvmørkt?

Utseendemessig var bitene akkurat som forventet. Glatt sjokolade uten noe mønster. De små, mørke kjekspartiklene var ganske synlige over hele sjokoladebiten og gjorde det lett å se at dette ikke var ren melkerull.

Smaken var helt okay, men ikke spesiell. Det kjentes som ordinær melkerull med kjeksbiter. Ikke rart, det er jo akkurat det det er. At de mikroskopiske bitene kommer fra Oreokjeks var ikke så lett å kjenne. De kunne godt ha vært fra annen mørk kjeks også. Kanskje de er det? Neida, vi får vel stole på at Mondelez har stappet ekte vare inni sjokoladen. Må ta med at selv om kjeksbitene smaker greit, og totalen også er god, føler man seg bitte litt snytt. Halve gleden med en Oreokjeks er nettopp det hvite kremfyllet, og akkurat som hos Oreoplaten til Freia ser man ikke snurten av det her. Tenk så digg om de heller hadde laget rull hvor bitene hadde hatt tilsvarende fasong som hos Smil og Melkebart? Med Oreofyll inni? Kjekssmulene kunne fortsatt ha vært blandet inn i sjokoladen rundt.

Siden barna ble veldig begeistret for denne her, (mye mer enn meg,) blir det sikkert gjenkjøp. Vi er jo veldig glade i sjokolade i rull her i huset.

Morsom nyhet, og jeg tipper den kommer til å selge bra på Oreonavnet.

Gjenkjøp: Ja

Se her! Denne nye Grandiosaen observerte jeg i butikken tidligere i dag. Fullgod! Så kult navn.

Kjøpte ikke med en siden jeg bare var innom butikken en rask tur i lunsjen for å kjøpe jordbær, men må nok dra innom igjen og kjøpe en ganske snart. Har absolutt lyst til å prøve denne.

Er så moro med slike oppdagelser!

Mmm, vi har spist mer snop i helgen vi. 😛 Dere leste kanskje de to innleggene jeg skrev for litt siden om surt godteri fra Haribo? (Chat her og Flower her) Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om den tredje varianten, Dino Zourr, men siden posen nå heger på display i tilnærmet alle butikker jeg er innom, måtte det bli et innlegg allikevel.

Dette skal være den sureste varianten av de tre. Bare se nederst på posen – den har alle fire sitroner dekket. Gulp.

Som dere vet er jeg ikke sånn superglad i surt snop. Er litt for gammal til å sette pris de mest ekstreme smakene, men OK, nysgjerrig er man jo allikevel, så det fikk briste eller bære.

Posen her inneholder ulike dinosaurer av gele, små søte sådan, og alle har syrlig kandisering på utsiden. Dermed blir nok dette posen som har mest like biter av de tre Sour-posene, selv om det er forskjellig farge og smak på geleen.

Mmm, det luktet friskt gelegodt.

Så laget vi like godt en liten oppstilling til ære for bloggfotografen.

Hjææælp tenkte jeg da jeg skulle smake på den første. Fire sitroner måtte da gjøre forferdelig vondt inni munnen? Men dere, disse var slett ikke så sure. Jeg synes faktisk de var mer behagelige å ha i munnen enn bitene fra Flower-posen. Så rart. Og så bra.

Det er ganske tett, fin gele gjennom hele biten, og den er ikke spesielt seig. Kanskje det er nettopp tykkelsen som er med på å bidra til at inntrykket ikke var så avskrekkende surt? Kandiseringen på utsiden er syrlig, ja, men ikke i så sterk grad jeg hadde innbilt meg. Dessuten forsvinner den ganske fort så biten kjentes behagelig i munnen.

Jeg likte disse jeg, og kjøper faktisk heller disse igjen enn Flower-posen. Men Chat er fortsatt nr 1. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Noen ganger skulle jeg ønske bloggen hadde lyd. Da hadde det vært så mye lettere å formidle ordentlig glede, glød og begeistring. I går gjorde jeg nemlig en fantastisk oppdagelse: Ostepop fra Maarud! Den er tilbake!

Siden jeg hadde fått tips om en ny potetgullpose som bare skulle selges hos Spar, var vi kjapt innom Sparbutikken på Sundvollen. Potetgullet jeg lette etter er forøvrig også fra Maarud og har smak av Aioli. (Ja, jeg fant det, innlegg kommer etter hvert.) Det er faktisk ingen Sparbutikker i nærheten her jeg bor, men siden vi skulle hjem til Hønefoss en tur var det veldig enkelt å ta en rask pause på Sundvollen. Og mens jeg hastet rundt og gransket alle butikkens hyllemeter etter nevnte aiolipose, lyste altså denne gule herligheten mot meg. Jeg ble så glad!

Posen er temmelig lik originalen vi husker fra 80-tallet, men den hvite bunnfargen er erstattet med gult. Retro font og design forøvrig er heldigvis på plass, og jeg ble nesten litt nostalgisk der jeg sto. Kjøpte selvfølgelig en pose, men siden vi ikke var hjemme i går, ble det ikke til at vi smakte før i kveld.

Det luktet ikke så veldig mye da jeg åpnet posen. Helt greit det, vi vet vel alle at skarp ostepopodør ikke er spesielt sjarmerende. Så skulle det smakes, og dommen var ganske unison. Denne likte vi!

Det blir lett narurlig å sammenligne med cheez doodles som er det jeg vanligvis kjøper, og da må jeg først si at disse er noe mer orange i fargen. Bildet er litt mørkt, men de er uansett mer orange, cheez doodles har en noe gulere nyanse. Men jeg tror ikke disse er riktig så skarpt orange som jeg husker Maaruds ostepop fra da jeg var liten. Hver enhet er heller ikke like tykk. Konsistensen er litt luftigere og spørere enn cheez doodlesen, følgelig virker også hver ostepop litt lettere i hånden.

De tre-fire første jeg spiste syntes jeg ikke smakte så mye. De føltes nesten litt tørre. Men folkens, her er det bare å ha en liten porsjon tålmodighet. Ganske snart satte nemlig smaken inn, og det var akkurat som om den modnet litt i munnen. Vips var jeg hekta. Dette var fin, behagelig ostepop, om ikke så sterk på smak. Allikevel var smaken tydelig, og definitivt så god at jeg hele tiden fikk lyst på en til og en til. Ekte cheddar gir ekte smak. Jentene mine delte som nevnt begeistringen, og det tok ikke lang tid før skåla vår var tom. Jeg er så glad for at Maarud ikke gir opp på ostepopfronten, men kjører på med lansering igjen og igjen. Håper virkelig denne posen blir en stayer. For evig og alltid.

Jeg har vært i fire andre matbutikker i helgen også, men foreløpig ikke sett posen noe annet sted enn hos Spar. Allikevel får vi da tro at den blir å oppdrive hos flere kjeder i aller nærmeste fremtid? Kan umulig tenke meg noe annet. Jeg kommer til å kjøpe posen igjen og igjen! Den kosta forresten 12.90, -helt overkommelig pris.

Flere som deler min begeistring over denne ostepopen?
(I så fall er det lov å bruke deleknappen nederst her) 😀

Gjenkjøp: JA

Følg meg forresten gjerne på Snap – la ut denne posen på My Story da jeg fant den i butikken i går. consuming.no heter jeg der.
På Instagram heter bloggprofilen min @consumings 

Bare ei uke igjen til vårslipp – jeg blir stadig glad for tips! ☀

🙂 🙂

For en stund siden smakte jeg på de nye, bakte knekkebrødene med Urter & Havsalt fra Kornmo, og de var veldig gode. Innlegg her.
Nå har jeg testet den andre varianten som har kommet også, den med Havre & Solsikke.

Disse er bakt med havregryn, solsikkekjerner, hvetekli, linfrø, og akkurat som på den andre pakken står oppskriften på baksiden. Synes det er veldig generøst av Sætre at de deler. Tommel opp.

Esken inneholder 10 knekkebrød, delikat innpakket i cellofan, akkurat som hos pakken med urter & havsalt.

Jeg hadde halvveis bestemt meg for at den andre sorten kom til å være best. Urter setter alltid god smak på produkter og havsalt er en safe løsning for å gi en ekstra liten piff. Men etter å ha smakt disse er jeg neimen ikke sikker på hvilke som er best. Disse var nemlig også veldig gode. Konsistensen var tilnærmet lik den andre sorten, altså ikke så voldsom eller hard som utseende egentlig kan gi inntrykk av. De er ganske lette å knekke over, og man blir ikke sår i ganen av å tygge dem. Jeg kan vel ikke kalle et knekkebrød saftig, men det var absolutt ikke så tørt som jeg hadde innbilt meg heller. Med en gang jeg tok en bit i munnen var det akkurat som om jeg kjente noe søtlig, men det forsvant ganske fort. Er nok den lille dæsjen med honning som sørger for det. Videre synes jeg sammensetning av frø var fint balansert og man kan nok si at disse ga et mer ordinært inntrykk enn de med urter og havsalt. Og da mener jeg på en positiv måte. Det er vel helst det ordinære vi vil ha, ikke sant? Det som er trygt og kjent. I hvertfall er det ofte sånn her i huset. Etter at vi har prøvd og testet litt mer spesielle produkter, havner vi lett tilbake til de mer “vanlige” smakene og konsistensene.

Jeg ble faktisk også servert disse på en ost & kjeks-kveld forrige helg, og de passet veldig godt inn på kjeksfatet. Helt greit med et litt sunnere alternativ enn disse crackersene som er badet i olje.
Til slutt må jeg ta med at de ga en fin metthetsfølelse, noe jeg synes var veldig bra. Da trenger man ikke så mange.
Fin nyhet, disse kjøper jeg helt sikkert igjen.

Gjenkjøp: Ja

Etter å ha spist taco hver fredag i det uendelige snek jeg meg unna akkurat i dag. Barna fikk så klart den obligatoriske oppdekkingen, mens jeg heller prøvde en nyhet som kom i februar. Her er den; Filodeigpai med skinke, ost og cherrytomater fra Stabburet.

Likte at emballasjen var så lett å åpne.

Paien skal steke i 20-25 minutter og så er den fiks ferdig. Det står bak på esken at den er perfekt sammen med bladsalat, sukkererter og vårløk, og det stemmer helt sikkert. Innholdet i grønnsakskuffen min var imidlertid heller vissent og stusselig i dag, ergo ikke mye å lage en frisk og spenstig salat av der. Dessverre
Men jeg hadde timian – min yndlingsurt. Og det passet helt supert ved siden av. Jeg skar av en passelig kvast.

Siden dette er en filodeigpai har den ganske annerledes bunn enn de klassiske paiene fra Stabburet. Filodeig er nesten som tynne ark av deig som ligger lagvis oppå hverandre og de danner en knasende og fast ramme for paifyllet. Smak er det imidlertid ikke så mye av i en slik bunn. Den kan ikke inneholde så mye annet enn mel og vann. Jeg synes nesten den minnet om Kapteinkjeks. Og litt som slike små paier man kan kjøpe over disk i utvalgte storkiosker. I små, avlange papirposer. Skjønner dere hva jeg mener? Bunnen funker bra den altså, selv om smaksopplevelsen er relativt dempet.

Fyllet her er også annerledes enn man er vant til. Det er ikke noe eggestand å spore, i steden er det brukt en blanding av crème fraîche, tyrkisk yoghurt og parmesan. Og kokken har fått til en ordentlig fin konsistens på blandingen. Luftig, lett og nesten kremet. Det er litt snodig, men konsistensen (ikke smaken) minnet meg litt om slik lett melkekrem som er inni sjokoladeegg. Komisk.

På toppen ligger det som dere ser skinke, biter av cherrytomat og hvitost. Det kunne gjerne vært noen flere skinkebiter hist og her, men det er sikkert et kostnadsspørsmål. Smaken var i hvertfall god, både på skinke, tomater og det hvite fyllet rundt, og selv om konsistensen kjentes ganske lett, var smaken mer fyldig. Heldigvis uten å kjennes direkte tykk eller kvalmende. Jeg fikk også følelsen av å sitte igjen med et litt syrlig preg i munnen mellom hver munnfull. Egentlig ikke så rart med tanke på bestanddelene i fyllet.

Den var god denne her altså, absolutt, allikevel satt jeg igjen med et litt ubestemmelig inntrykk etter å ha spist opp alt. Jeg ble ikke ubehagelig stabba eller stinn, heller lett mett på en god måte, men det var akkurat som om jeg ikke var helt tilfreds for det. Vet ikke hvorfor. Var det noe som manglet?
Er litt tvilende til gjenkjøp akkurat nå, men det kan godt hende jeg ombestemmer meg.

Gjenkjøp: Tviler