Jeg synes stadig det kommer nye produkter for hjemmebaking av pizza. Er det flere som har tenkt over det? Kan jeg trekke slutningen at det fortsatt bakes veldig mye pizza rundt om i de tusen hjem? At take away enda ikke dominerer totalt? Vi baker i hvertall pizza nå og da, og for litt siden forsøkte vi oss på den nye posen med Pizzadeig fra Pizzabakeriet.

Det kom jo tre ferdigpizzaer fra Pizzabakeriet i høst (innlegg om to av dem her og her), og nå har vi altså muligheten til å bake våre egne, tilsvarende bunner av samme type mel. Tipo 0 som det heter.

Denne posen inneholder nok mel til å lage to pizzaer. Man trenger bare tilsette olje og vann og så er man i gang.

Jeg liker Tipo 0-mel. Synes det er så rent, delikat og tandert. Denne blandingen her var så finkornet og sart at det nesten minnet om pulveret man bruker når man blander morsmelkerstatning.

🙁 Kjenner forresten alltid behov for å sukke litt når jeg leser i ulike oppskrifter og bak på diverse bakeposer at man kjapt og greit kan elte deigen i en kjøkkenmaskin x antall minutter. Jeg eier ingen fancy Kitchen Aid. Her i huset røres og knas det derfor fortsatt på gamlemåten. Ved hjelp av tradisjonell, rå husmorkraft.

Etter at deigen var ferdigblandet skulle den formes til to like store boller og deretter settes til heving. Synes deigen gikk lett og fint å blande, men den ble bitte litt klissete. Mente selv vi var ganske nøyaktig med målene på væskemengden, men det måtte altså et dryss hvetemel til så ikke deigen skulle klistre seg fast på benken. Ikke noe problem det altså, og så var det bare å vente 30 minutter hevingstid.

Mens deigen hevet forberedte vi topping, og fant ut at vi skulle lage en pizza med pepperoni og en med skinke. Greit med litt variasjon.

Så ble det tid for utbaking, og her gjaldt det å jobbe kvikt. Deigen tåler ikke for mye nevjing, da blir den kort. Bare legg de ferdig hevede bollene på et litt melete underlag og form dem varsomt utover til pizzabunner med en diameter på ca 25 cm.

Okay da. Vi jukset litt og brukte kjevle. Barnekjevle faktisk. Funker som en drøm når man skal lage slike bunner. Jeg er absolutt ikke proff bok til å fikse alt med hendene. Deigen kjentes ganske tynn, nesten så jeg var redd den skulle ryke, men den holdt.

Ser at jeg ikke tok noe bilde etter at vi hadde fordelt fyllet, men kan fortelle at pizzaene skal stekes på høy varme. Bak på pakken står det at man skal legge en og en pizzabunn på forvarmet pizzastein eller stekebrett og deretter legge på toppingen raskt. Og her må man være forsiktig, det blir fryktelig varmt. Når pizzaen er klar trenger den bare kort tid i ovnen med den sterke varmen, og vips så er den ferdig!

Etter noen minutters avkjøling var det spisetid, og jeg må si at både konsistens og smak ble forbausende lik bunnene på de ferdiglagde pizzaene fra Pizzabakeriet. Altså må vi ha gjort noe rett. Bunnen smakte slik lett, tynn og nesten skjør pizzabunn man får om man kjøper pizza ute, gjerne fra sjapper i utlandet der de har ordentlig peiling. Den er fortsatt luftig, men langt i fra fyldig. Smaken alene biter ikke så mye fra seg, det er heller snakk om en følelse og en konsistens, men så lenge pizzaen er varm er den slettes ikke verst. Når den ble kald syntes jeg bunnen kjentes litt kjedelig og anonym.

Jeg har alltid likt pizza med middels til fyldig bunn bedre enn slike tynne “kem ha spydd på lefsa mi?”-varianter, så litt uti måltidet fant jeg ut at jeg nok kom til å skrive usikker på gjenkjøp. Da ble jeg imidlertid møtt med heftige protester fra begge de andre pizzaspiserne her. De mente bunnen var så god at slike pizzaer måtte serveres i fremtidige barnebursdager og ved diverse overnattingsbesk etc. Jaja, da blir det vel gjenkjøp da. Er det ikke rart hvor ulikt vi definerer pizzaperfeksjon? Har sett at det også finnes en familiepose med slik deigmix, samt en egen pose med Tipo 0-mel fra Pizzabakeriet, så det blir nok til at jeg forsøker dem også etter hvert. Så kan jeg kanskje mixe og trikse meg til litt tykkere bunner allikevel.

Gjenkjøp: Ja