På lørdag var det visst en eller annen fotballfinale, så da smakte vi på Maaruds nye EM-Gull. Har skjønt at det ikke er EM helt enda, men fotball er fotball for meg. Så da passet det jo uansett greit å spise det nærmeste vi kom fotballpotetgull. Og bare så det er klart, selv om fotball er fotball, synes jeg ikke at potetgull er potetgull. Langt i fra. Så her måtte det som vanlig testes og vurderes.

Dere har sikkert registrert at Maarud har sendt ut to typer EM-Gull til butikkene nå i vår, og vi smakte på den som heter 4Onion.

Navnet røper greit at det her er satt sammen smak fra hele fire ulike løkvarianter; rødløk, hvitløk, gul løk og ramsløk. Bare charlottlauken som mangler da jo. Jeg liker løksmak, og var følgelig svært optimistisk i forkant av poseåpning.

Da jeg sprettet posen fikk jeg veldig følelsen av at jeg hadde åpnet en pose med ost & løk. Disse flakene hadde imidlertid noen små, synlige løkspetter og duften var kanskje en anelse mer intens. Men jeg kjente ikke noe hvitløk. Pussig.

For å ta konsistensen først, så var den veldig som vanlig potetgull. Jeg liker egentlig bedre enten sånne grove flak som Røffe rifler, eller slike som er stekt i olje så de er småkrøllete og sprøere i konsistensen, men helt greit med slike plaine som disse også innimellom. Vi hadde jo dipp til og da går alt ned. Smakte så klart litt uten dipp først, og ja selvfølgelig kjente jeg løk. Masse løk. Men ikke så voldsomt og intenst som jeg hadde forventet, og på ingen måte sterkt. Og heldigvis slo det heller ikke inn så mye av dette litt søtlige preget som mange produkter med løksmak har. Den der søte ettersmaken synes jeg nemlig ofte ødelegger litt av løkopplevelsen, men her kjente jeg heldigvis heller overraskende mye salt. Og det var helt greit. Det passet inn.

I utgangspunktet syntes jeg dette potetgullet smakte ganske godt. Heiv innpå med iver og begeistring. Men ganske fort ble jeg liksom mettet, og det til tross for at jeg liker løksmak så god som jeg gjør. Jeg ga meg overraskende fort og lot heller de som likte å se på den der fotballen på TV få spise resten fra bollen.

Og ja, igjen viser jo dette meg hvor viktig det er å smake på et produkt i en reell setting, og ikke bare ta en to-tre flak og komme med en uttalelse. Etter de første flakene hadde jeg nemlig sagt ja til gjenkjøp, men etter å ha spist en relativt anstendig mengde må jeg nok heller si nei. Det ble bare for mye av det gode.

Gjenkjøp: Nei

Et produkt jeg skrev om i fjor som jeg faktisk har kjøpt igjen veldig mange ganger, er Cookieglede myk inni fra Freia. (Innlegg her.) Jeg pleier virkelig ikke la meg imponere så lett av kjeks, men akkurat de var det noe med. Har kjøpt dem igjen og igjen her hjemme, og har rett som det er hatt ei pakke liggende i skapet på jobben også. Dere vet, til de dagene man ikke har lyst til å være flink og spise frukt eller yoghurt når klokka er rundt 14, men heller er fysen på noe søtt og usunt… Vel, i forrige uke så jeg at nevnte kjeks hadde fått en slektning, Cookieglede Myk inni Mørk, så da heiv jeg meg gladelig over og håpet at den skulle være like god som den lyse.

Akkurat som i de andre pakkene (her og her) er det sju kjeks her også. Et ganske håpløst antall spør du meg. Hvem har funnet på det? Hvordan skal man kunne dele rettferdig når det er sju i pakka? Kan man ikke programmere pakkemaskinen litt annerledes? Helt greit med mindre enheter hvis man f.eks fikk åtte i steden.

Som dere ser var det rikelig med sjokoladebiter i hver kjeks. Veldig positivt. Synes det er så stusslig når det som er inni ikke samsvarer med bildet utenpå pakken, men her var alt på stell.

Kjeksene kan varmes noen sekunder i micro’n før man spiser dem, men siden det var så varmt ute spiste vi dem bare som de var rett fra pakka.
Ordinære, var det første jeg tenkte da jeg hadde tatt en bit. Veldig ordinære sjokoladecookies. Jepp, sånne som det går 13 av på dusinet. De var gode, bevares, men jeg vil ikke akkurat kalle det en innovasjon. Riktignok skiller de seg litt fra mengden i og med at kjernen er mjuk, men nå er liksom ikke det så nytt lengre heller. Dessuten skulle jeg gjerne hatt dem enda litt seigere. Forskjellen mellom det knasende rundt og det mjuke i midten burde kanskje også vært tydeligere? Kan hende at jeg bare var uheldig med akkurat den ene jeg spiste altså. Etter hvert som jeg åt meg innover i kjeksen syntes jeg sjokoladesmaken nesten var i mørkeste laget. Det holdt derfor med bare en. Jentene mente de smakte brownies og likte dem tydeligvis bedre enn meg. Ikke så gode som de lyse, mente de, men gode nok til at de ville jeg skulle skrive gjenkjøp. Jeg tror allikevel jeg sier nei. Holder meg til de lyse enn så lenge og er spent på om disse blir værende i butikkhylla.

Gjenkjøp: Nei

Jeg har nesten alltid et glass med fetaost stående i kjøleskapet. Særlig nå i sommerhalvåret. ☀ Bruker for det meste den klassiske Apetinavarianten, (den har jo så god lake også!) og innimellom varierer jeg med den snerte snackpacken deres som inneholder soltørkede tomater. Synes de små ostebitene passer til så mye. De kan f.eks løfte enhver salat, og det er fantastisk at denne småsalte grekeren har blitt så godt integrert i våre norske kjøleskap. Tror ikke jeg kjenner mange voksne som ikke liker feta. Og ja, jeg vet at dette ikke er ordentlig fetaost slik som man får i Hellas, men det er helt greit. Det er fetaaktig nok for meg her oppe i nisseland.  Og se her folkens, på lørdag oppdaget jeg til min store glede et nytt glass på Meny. Chilli & Garlic Limited Edition fra Arla.
Måtte jo bare kjøpe.

Var bedt bort på søndagsmiddag i går, og tok like godt med meg glasset så flere kunne smake. Alltid moro å høre flere meninger.

Synes forresten ikke etiketten var så fin. Skjønner at designet er mente å være greskinspirert, men jeg syntes det så mer inka-aktig ut. Skulle gjerne sett litt friskere farger også. Disse så ut som sofaen på hytta til en av tantene mine.

Akkurat som jeg pleier åpnet jeg glasset for å lukte litt før vi skulle smake. Forventet å trekke inn en skarp og tydelig duft, men neida. Kjente jo ingenting jo?! Det luktet bare svakt av vanlig feta, men mildere enn originalen som i det minste har en fin liten kryddereim sivende opp fra laken sin. Kjente ikke noe chilli og ikke noe hvitløk. Besynderlig. Måtte få flere til å lukte i tilfelle jeg plutselig skulle ha fått svekket luktesans, men ingen kjent noe mer enn meg. Vel, jeg satte min lit til smaken. Det er jo den som er avgjørende. Men smaken var akkurat like fraværende som duften.

Siden det sto chilli & garlic på etiketten hadde jeg faktisk forventet et lite crescendo i munnen, men det uteble totalt. Disse ostebitene smakte virkelig nesten ingenting. Man kjenner så klart at det er feta, den vanlige småsalte og syrlige smaken var der. Dog ganske dempet. Men hvor ble det av resten? Det var ingen av de andre heller som syntes det smakte noe særlig her, og chili skal man da kjenne? Jeg begynte nesten å lure på om det var noe feil med glasset jeg hadde kjøpt? Skulle inntrykket virkelig være så anonymt?
Konsistensen var forresten fin. Bløt og litt tørr uten å være kornete, og mjuk og fin å bite igjennom. Allikevel foretrekker til og med jeg noe som sparker fra litt mer. Dette her bidro jo ingenting smaksmessig til måltidet.

For min del gjør det ingenting at dette er en Limited Edition. Er fristet til å kalle det et overflødig produkt, og nei, det blir så klart ingen gjenkjøp i løpet av sommeren.

Er det noen andre av dere som har smakt og som sitter igjen med samme inntrykk?
Eller kjøpte jeg faktisk et glass hvor de hadde glemt å tilsette den tilmålte smaksdosen?

Gjenkjøp: Nei

Det begynner nesten å bli en tradisjon at det kommer sommervarianter av Dent Oi. I år har jeg sett flere stativer med lilla og orange poser, og her om dagen kjøpte jeg meg en orange en. Den har smak av frisk appelsin.

Angret nesten litt etter at jeg kom hjem. Solbær er jo også utrolig godt. Jaja, får heller kjøpe den neste gang.

Jeg har jo skrevet veldig mange ganger hva jeg synes om pastiller i pose. Med kandering utenpå. Dårlig kombinasjon nederst i veska det altså. Endrer ikke mening der, nok om det.

Disse luktet så og si ingenting, jeg kjente verken odør eller duft fra posen. Så da var det bare å smake.

Konsistensen var akkurat slik som jeg husker fra andre Dent Oi-pastiller. Ganske hard, presset gele. Det kjente mønsteret hadde de også gitt.

Så var det smaken da. Og jeg tenkte faktisk oi da jeg tok den første i munnen. Ha ha, artig. Disse var nemlig syrligere enn jeg hadde trodd, og det sure satt også på lengre enn forventet. Men når kanderingen endelig var smeltet, da kom en klar smak av appelsin fram. Eller egentlig er det riktigere å kalle det klementin. Pastillen var i hvertfall frisk og fruktig, og ikke dum i det hele tatt. Er sikker mange som like denne.

For meg ødela dessverre den syrlige kanderingen litt, og jeg kjente meg også litt nummen inni kjakene etter å spist 2-3 stykker. Likte ikke det. Tror derfor ikke det blir gjenkjøp, selv om smaken på selve geleen var god. Kanskje jeg må smake på den med solbærsmak i steden? Noen som vet om den er like sur?

Gjenkjøp: Nei

Jeg er kjempeglad i Japp. Det er faktisk en av de få sjokoladene jeg kan kjøpe til meg selv i egostørrelse. Altså at jeg kjøper en bar til bare meg selv, ikke en pose eller plate jeg kan dele med andre.
Så da jeg oppdaget denne limited editionen med peanut butter for noen uker siden måtte jeg så klart bare kjøpe. Men vips kom det div friperioder og langhelger, og sjokoladen ble bare liggende i nyhetsesken min. Helt til i dag. Sjøl om det bare er mandag. Men ingen sladrer vel på meg?

Egentlig er jeg ikke spesielt glad i peanøttsmør. Liker det ikke i det hele tatt faktisk, noe som er litt rart siden jeg er så glad i nøtter. Men greit nok, det kunne jo funke i sjokoladen for det, sant?

Liker at Japp alltid har to i pakka. 😀

Det lukta skikkelig Snickers da jeg åpnet. Hmm, en liten mismatch mellom duft og forventning? Det skal jo ikke lukte Snickers av Japp? Men ikke noe rart egentlig og ikke noe problem. Og selvfølgelig var sjokoladen god. Fersk og mjuk, og en fryd å sette tennene i. Det kjentes dog ikke ut som om det var peanøttsmør i den. Fikk heller inntrykk av at mange små peanøttbiter var strødd utover inni den mjuke marengsen. Og sånn så det ut på bildet jeg tok også. Positivt for meg som liker konkrete nøttebiter bedre enn smørvarianten, kanskje ikke så kult for de som forventer et lag med peanøttsmør inni sjokoladen sin. Det kan jo forresten være at de har blandet litt peanøttsmør inn i selve sjokolademarengsen, men det kjentes mest ut som vanlig Japp ispedd litt peanøttbiter. God var den i hvertfall, men ikke så god som den Japp All Nuts som kom i mai i fjor. (Innlegg om den her) Og mot slutten ble det en anelse kvalmende. Ganske mektig også. -Men fortsatt okay.

Ikke dumt med ein slik ein på en mandag, men trur nok ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Er så mye annet som frister enda mer. Moro å ha smakt, og helt greit at det er en limited edition.

Lurer på hva slags Japp som kommer neste vår?

Gjenkjøp: Tviler

En liten påleggsnyhet igjen. Har dere sett denne? Reker & Cottage Cheese fra Denja.

Og se her, den har skrulokk. Og boksen var stødig og fin.

Det er ikke så ofte jeg kjøper påleggsalater. Synes det er godt i små mengder, men veldig ofte blir konsistensen litt for mye av det gode for meg. Ender opp med å kaste resten av boksen etter at jeg har spist ei skive. Blir liksom mettet for lang tid av den litt glatte, fete, oljete konsistensen. Og nettopp derfor må jeg si at dette var en spennende nyhet. Å blande inn cottage cheese var en genial vri. Har aldri vært borti det før.

Konsistensmessig så salaten litt småknudrete ut. Man får altså inntrykk av at det ligger små klumper fra cottage cheesen her og der. Men jeg syntes ikke jeg kjente disse bitene noe særlig da jeg spiste. De forsvant antagelig inniblant alle de andre bitene i salaten. Ikke noe problem det.

Smaken her var overraskende OK. Jeg hadde egentlig ikke forventet at det skulle være så voldsom forskjell fra andre påleggssalater, også denne inneholder nemlig olje (rapsolje), men den kjentes forbausende lett og frisk. Den inneholder agurk, og jeg hadde trodd at det kanskje skulle gjøre inntrykket litt bløtt og vassent, men det knaste faktisk fint da jeg spiste. Rekene var faste, og  jeg fikk nesten litt tzatzikifølelse av helheten her. Ah, så sommerlig. ☀🍀🌿

Den var slett ikke dum denne salaten her altså. Veldig lur kombinasjon.
Det er nok ikke et pålegg jeg kommer til å kjøpe ofte, men jeg utelukker definitivt ikke gjenkjøp.

Gjenkjøp: Mulig

Må bare komme med et lite oppgitt sukk.
Husker dere innlegget mitt om Nora syltetøy med 70% bær fra februar? (Her er link)

Da skrev jeg om det med bringebær, men vi har også smakt jordbærvarianten.

Kom aldri så langt at det ble eget innlegg av det, men det smaker like nylaget, friskt og godt som det med bringebær. Og jeg har kjøpt det igjen, og anbefalt det til flere jeg kjenner. Men så er tilbakemeldingen alltid den samme. Det er ikke så se i butikkhyllene. Og jeg er faktisk helt enig. Syltetøyet er ordentlig vanskelig å finne. 😭

Det er jo en kjølevare, så kanskje ikke butikkjedene noe standard for hvor det skal stå? Jeg har i hvertfall funnet det (etter leting fram og tilbakbåde sammen med ost og kjøttpålegg. Og det er de få gangene jeg har vært så heldig å finne det. Der jeg kjøpte sist sto det rett ved siden av leverposteien, men det var ikke lett å oppdage.

Og neida, det er ikke noe krise. Jeg klarer fint å leite litt, poenget er bare at jeg skulle ønske produktet var mer synlig. At butikkene klarte å trylle frem en slags naturlig plass til det. Så flere kan finne det og kjøpe det – så det blir værende. Og for min egen del så jeg slipper å lete og lete og alltid rope på betjeningen når jeg trenger et nytt glass. Det må jo også være i butikkenes interesse det?

Så kjære dere som har produktansvar for dette syltetøyet, kan ikke dere ta en prat med de som selger det i butikkene sine? Og finne en god plasseringsløsning? De er vi mange som blir glade. 😀

Dere som leser bloggen her fast vet at jeg er ganske varsom med bruken av parfymerte vaskemidler og tøymyknere. Dels fordi vi heller bruker uparfmerte varianter her i huset, av åpenbare grunner, og dels fordi jeg nesten brekker meg når folk stinker skyllemiddel på flere meters avstand. Det er nesten like ille som når folk overøser seg med flere desiliter parfyme hver dag og trur det lukter godt. Nei takk, alt med måte tenker nå jeg. Og man trenger virkelig ikke ei halv flaske skyllemiddel pr vask. Men når man doserer forsiktig, og bare får en diskret duft i tøyet sitt, da synes jeg det er helt OK. Jeg bruker hovedsakelig parfymert tøymykner når jeg vasker sengetøy og håndklær, og den siste tiden har jeg brukt denne flasken, Comfort Tropical Dream fra Lilleborg.

Jeg tror den kom i februar, kan det stemme? Det er i hvertfall en god stund siden jeg kjøpte den, men det er først nå nylig jeg har tatt den i bruk. (Måtte bruke opp den gamle først.) Og den lukter så godt! Tenkte derfor jeg måtte komme med tips til dere her.

Det står på flaske at den har hint av tropisk frukt og blomster, uten at det er spesifisert noe nærmere. Og egentlig er det ikke så viktig akkurat hvor de har hentet inspirasjon til å fremstille duften fra. Det er noe sommerlig og tropisk over den, men jeg synes også jeg kjenner igjen duftet av viskelærene vi sparte på da jeg var liten. Dere som vokste opp på 80-tallet skjønner hva jeg mener. Akkurat slik det luktet nedi viskelærposen min, dufter tøyet etter at jeg har brukt dette skyllemiddelet på vasken. Ah, så deilig. Og jeg blir i så godt humør når jeg kjenner duften. 😀 Og så kjennes det litt ut som søt frukt og litt som smågodt. Og det som er så fint er at den deilige eimen sitter i en stund. Så sengetøyet bevarer duften i flere dager selv om det er tatt i bruk. Nice.

Jeg er egentlig veldig glad i både Miloskyllemiddelet (himmelsk duft!!) og comfortvarianten som heter Creme Soft Cotton (her), men liker å variere med litt andre dufter innimellom. Og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å kjøpe denne flere ganger i løpet av sommeren. ☀

Gjenkjøp: Ja