Hjemme hos oss sliter vi heldigvis ikke med matallergier av noe slag, men jeg synes allikevel det er interessant å teste allergivennlige produkter nå og da. Og i mai kom jo den klassiske leverposteien fra Stabburet i glutenfri utgave, så da måtte det bli en liten smak. Leverpostei spiser vi jo hele tiden uansett.

Jeg aner ikke hvor mange som har glutenallergi i Norge. Ei heller hvor mange som egentlig ikke har det men som allikevel påberoper seg det. Eller hvor mange som rett og slett har valgt bort gluten i kostholdet sitt av ulike årsaker. Uansett er vel antallet så høyt at det absolutt bør være marked for denne boksen? Vi ønsker den velkommen.

Boksen er akkurat lik den originale på størrelse, det lille plastlokket jeg har passet helt fint. Bra. Synes det er så dumt når man ikke spiser alt i boksen i en sleng, og det som er igjen står og blir halvtørt i kantene. Da frister den ikke like mye å smøre på brødskiva.

Utseendemessig var posteien litt heftigere i fargen enn den “vanlige”, og jeg innbilte meg at konsistensen var bitte litt mer kornete. Kan det stemme? Uansett var den veldig mjuk og superlett å smøre utover brødskiva. Og jeg syntes virkelig den både luktet og smakte helt vanlig. Spiste skivene mine uten egentlig å tenke over at jeg spiste noe glutenfritt, så da er det vel ikke noe særlig forskjell å snakke om? Så bra!

Leste på nettsiden til Stabburet at denne leverposteien heller ikke inneholder melk eller fisk. -Jeg er en av de som synes ansjos setter veldig god smak på en del matvarer, men det gjorde ingenting at det ikke var noe i denne. Den var fortsatt god. Videre er den nøkkelhullsmerket, den inneholder bare 9 % fett, og som all annen leverpostei er den en viktig kilde til jern, folat og vitamin B12. Veldig bra alt det der altså, men som dere vet er jeg mest opptatt av om smaken er OK.

Jeg er ikke sikker på om vi kjøper denne igjen, men det er selvfølgelig bare fordi vi tåler gluten. Ellers kunne jeg gjerne sagt ja til gjenkjøp. Synes det er veldig fint at utvalget til de med allergier stadig utvides. Så til dere produsenter og produktutviklere; keep up the good work.

Gjenkjøp: Nei (fordi jeg tåler gluten)

Dette var en ny variant! Tidligere har jeg jo skrevet om Fruit Shoot med både appelsinsmak og eple, men denne her, med Summer Fruits, må da være ny. I hvertfall i Norge?

Av alle ting fant jeg den på Meny på Jessheim, og det er ikke så ofte jeg er på de traktene. Har merkelig nok ikke sett flasken i noen butikker her i området. Verken Meny på Sandvika Storsenter eller CC Vest har den. Og særlig sistnevnte pleier å ha utvalget i orden. Merkelig.
Jaja, kanskje de tar den inn etter hvert? Dette var det de hadde på storsenteret. Bare grønn og orange. Den orange har til nå vært favoritt her i huset.

Drikken var i hvertfall veldig god! Og ja, selvfølgelig smaker den syntetisk, men veldig godt syntetisk. 😛 Man kjenner masse syrlig jordbær, nesten som en slags god jordbæryoghurt. Det står på flasken at den også har smak av eple og bringebær, men jeg syntes absolutt jordbærsmaken dominerte. De andre fruktene støttet liksom bare oppunder hovedsmaken. Frisk, barnlig og sommerlig. Fikk faktisk også rapport fra en 12-åring som hadde smakt, og han mente den var god og slukket tørsten bra. 🙂 Og så er det jo helt greit at den ikke er tilsatt sukker.

Hvis noen ser denne her på Sandvikasiden av Oslo eller i Asker så tips meg da.
Var ei i huset her som syntes den var knallgod!

Gjenkjøp: Ja, håper vi finner!

Tenkte å komme med en liten snackpost nå som vi går inn i helgen. For litt siden testet jeg nemlig en til av Maaruds mainyheter, Potetgull Creme Fraîche & Ramsløk.

Veldig så grønn og fin pose. Liker når produsenter tør å bruke synlige, klare farger.💚

Hadde noen venninner på besøk, og de fleste som besøker meg begynner å bli veldig vant til å stadig måtte smake på, og uttale seg om nyheter. Denne gangen var de også veldig ivrige da vi skulle ta bilder. Moro det. 🙂

Flakene her var klassisk lyse og helt glatte. De hadde et spredt krydderdryss, og egentlig ikke så mye smak. De minnet litt om det vanlige ost- og løkpotetgullet, samtidig som ramsløken er mer særegen og gir en litt mer spesiell løksmak. Skulle bare ønske den var litt sterkere og tydeligere. Men nå er jo jeg veldig glad i nettopp løksmak, så kanskje dette holder for dem som bare er gjennomsnittlig begeistret for løk? For meg ble det litt tamt. Når jeg tok flere flak i munnen samtidig kom smaken heldigvis bedre fram, naturlig nok, så det ble trikset etter hvert. Jeg synes Original Chipsen fra Maarud med samme smakskombinasjon er mer spennende i munnen, men der kan det jo være at chipstypen i seg selv også smaker mer. Forresten lenge siden jeg har sett den i noe butikk. Finnes den enda?
Syntes også flakene her kjentes litt saftige når jeg hadde tygget litt, slik som produkter med løksmak ofte gjør, og den heller diskret creme fraichen gjorde at inntrykket minnet litt om den grønne Pringlesen.

Jeg kunne godt spist dette potetgullet igjen, men det blir nok ikke noe nytt førstevalg. Det var absolutt okay, men det er også mye annet jeg liker bedre. Og om man ønsker masse creme fraichesmak bør man kanskje også velge et annen sort, for det innslaget var heller beskjedent. For meg som ikke setter så stor pris på akkurat den smaken, var mengden imidlertid helt optimal.

Jeg er litt usikker på om det er plass til denne varianten her i butikkene på sikt. Vi får vente og se…

Gjenkjøp: Muligens

Nå må jeg få komme med et lite hjertesukk.
Handlet ganske nylig i en Rema 1000-butikk, og skulle blant annet ha dipp. Og siden min ultimate dippfavoritt Onion dessverre har gått ut av produksjon igjen, kjøper jeg for det meste den som heter Tortilla. Men hva møtte meg på Rema? Pakke etter pakke med Holidaydipp. Ikke noen annet. Og ja, den er god den også, men hallo? Hva er vitsen med å bare ha en zillion pakker med Holiday? På rekke og rad? Hvorfor ikke ta inn flere sorter når man åpenbart har ganske god plass til dipp? Besynderlig.

Se her. All denne holidaydippen er fra samme Remabutikk. Det er jo helt komisk.

Det er åpenbart ingen fare for at de blir tomme med det første i alle fall.
Vet ikke om det er en innkjøper, butikksjef eller et kjedekontor som har bestemt at det bare skal selges én type dipmix i denne Remabutikken, men det var åpenbart en ganske dårlig avgjørelse. Det blir kundelekkasje av sånt, jeg dro heller innom Coop på veien hjem og kjøpte dipp’en min der. Noen som vet hvorfor det er sånn? Burde ikke vi forbrukere ha muligheten til å velge blant litt flere sorter når butikken har plass? 😖😯

YUP. Synes navnet på disse pastillene er så festlig å si. Nesten like morsomt som å si navnet til den der Joop!-parfymen. Og den igjen minner om den der Rädda Joppe – död eller levande-serien. Artig. Jaja, kan vel ikke starte innlegget med digresjoner her, så jeg får ta meg inn igjen. Dere leste kanskje innlegget jeg skrev om cola-YUP’en i april, og nå har vi smakte det nyeste varianten; YUP Melon Sour.

Akkurat som cola-YUP’en er dette mjuke tyggepastiller med et surt strøbelegg på utsiden. Kandering er det visst mange som kaller det. Colavarianten har vi kjøpt igjen mange ganger, og jeg håpet selvfølgelig at også denne smaken skulle være en skikkelig innertier.

Det luktet ordentlig fruktgodteri da jeg åpnet posen. Vil ikke kalle det utpreget melonduft egentlig, mer generell, fruktig goderiodør. Helt OK det. Jeg er ikke sånn superbegeistret for produkter med melonsmak i utgangspunktet, så en mer udefinerbar fruktkombinasjon var helt okay.

Som dere ser var det ikke så voldsomt mye strø utenpå hver pastill. Dermed var de ikke så voldsomt sure heller. Akkurat som den med colasmak var de syrlige nok til at de kan kalles sour utenpå posen, men ikke så sure at man må vrenge hele fjeste hver gang man putter en i munnen. Behagelig det. Smaken hadde selvfølgelig mye melon i seg, og jeg syntes særlig jeg kjente det oppe i munnen og når jeg pustet ut etter å ha spist opp hver pastill. Det smakte ikke bare vannmelon, kjente like mye honningmelon og “noko anna” jeg ikke klarer å sette ord på. Er ikke så bevandret i melonenes verden at jeg klarer å pinpoite hver eneste lille nyanse. Men pastillene smakte okay de, litt over midt på treet vil jeg si, og man får smaken man er lovet på posen.

For min del blir nok ikke denne noen ny favoritt. Er derfor litt usikker hva gjelder gjenkjøp. Velger heller sorten med cola hvis jeg skal ha en pose YUP. Den likte barna bedre også. Når vi er inne på pose må jeg forresten gi litt skryt sånn på tampen. Liker at posen ikke er av papir og at den har zip lock øverst. Veldig praktisk. Helt fantastisk at man slipper å få bunnen av veska full av surt strø slik man kan få fra andre pastillposer. Fine farger hadde den også.

Oppsummert var dette en sommerlig og grei pastill, -som sikkert mange liker, men det ble ikke noen ny favoritt hos meg.

Gjenkjøp: Tviler

Den siste tiden har jeg faktisk prøvd mer av den store Dr Greveserien som kom i vinter. Har vært fornøyd med den parfymefrie serien deres, og den “vanlige” dusjsåpen, og siden det nå har vært så sommerlig ei stund tenkte jeg det passet bra å teste produktene som inneholder aloe vera. Det har jo gått så masse reklame for dem på TV den siste tiden også. Jeg har flere ganger forsøkt å ta et bilde av skjermen når reklamen ha dukket opp, for å lime inn her, men har alltid knipsa litt for seint. Ja ja, her er i hvertall dusjsåpen og body lotionen.

Skulle liksom få til et sånt typisk sommerlig bloggbilde ute i gresset, men bomma helt på lyset på tuben. Jaja, det er tydeligere bilder lengre ned. 🙂

Dusjgeleen har nesten like deilig duft som den som står ved siden av på bildet under her. (Innlegg om den her.) Men denne her er på en måte friskere. Og selv om den overhode ikke lukter mint, får jeg lyst til å si at den er freshere på en nesten minty måte. Pussig. God er den i hvertfall. Deilig, sval og glatt konsistens, og det lukter så delikat og rent når man kommer ut av dusjen. Produkter som inneholder aloe vera pleier jo å ha en kjølende effekt på huden, dermed passer den glimrende når man skal dusje etter å ha vært en stund i sola. Så langt er vi i hvertfall veldig fornøyde, og nå er vi halvveis i flasken.

Det eneste jeg tenker kunne vært litt annerledes var fargen på selve geleen. Synes ikke den hadde den fineste grønnyansen i verden. Skjønner at den må være sånn, det er jo liksom troverdig aloe vera-aktig, men jeg liker så mye bedre den noe mindre gusjegrønne fargen som Dr Greve har på intimvaskene sine. Jaja, bare bagateller egentlig. Og mest sannsynlig blir det mange gjenkjøp av denne her.

Planen var at dette innlegget bare skulle handle om dusjsåpen. Men siden jeg også har brukt body lotionen i samme aloe vera-serie en stund, tenkte jeg å kjapt nevne den også. Det passer liksom inn. Den har nemlig også en frisk, men mild duft, og er veldig lett og fin å smøre utover. Og selv om jeg som oftest tenker det er best å bruke den parfymefrie kremen er det deilig med en diskret duft innimellom. Synes den kjennes var sval og glatt og den trekker veldig for fort inn. Stort pluss. Fargen var også bedre enn på dusjsåpen synes jeg. He-he, den minnet meg litt om wasabimajones.

Vi likte disse produktene her i huset. Tenker jeg skal forsøke tuben med aloe vera-geleen også etter hvert (her), pleier alltid å ha ei tube i hus hver sommer. Jeg er superstreng på solkrem, her smøres det flere ganger om dagen og i rikelige mengder, men de gangene man allikevel føler at huden gløder litt mye når kvelden kommer er det veldig greit å kunne smøre på litt lindring. Tips meg gjerne hvis noen av dere har prøvd og anbefaler den.

Gjenkjøp: Ja

Okay, det er EM-tid. Og siden jeg allerede har skrevet om den ene posen med EM-Gull fra Maarud (her) må jeg vel skrive litt om den andre også. Og den andre er nærmere bestemt denne her, med smak av Crème fraîche & Paprika.

I utgangspunktet hørtes dette ut som en smaksvariant for meg. Virkelig. Jeg foretrekker gjerne paprikapotetgull, og synes ofte riflede flak er bedre enn glatte. Crème fraîche er jeg ikke så begeistret for, men jeg har lært meg at det er stor forskjell på hvor fremtredende akkurat den smaken er. Noen ganger kjennes den nesten ikke i det hele tatt. Håpet i mitt stille sinn at paprikaen skulle dominere innholdet i posen her. Fargen indikerte i hvertfall tydelig paprika.

Og se på flakene. Perfekte rifler og akkurat passe tykkelse. Lovende…
Men smaken likte jeg dessverre ikke. For hvor var paprikaen? Smakte nesten ingenting til den jeg. Egenltig var det ganske lite smak all over. Veldig rart. Maarud pleier jo å være så flinke med paprikakrydderet. Flakene kjentes heller litt syrlige, men de hadde ikke noe særpreg. Og crème fraîchen syntes jeg bare gjorde at det smakte smør. Nesten meierismør. Isj, det var da ordentlig dumt.

Hadde virkelig trua her, og synes det er veldig kjedelig å bli skuffa over potetgull. Men greit nok, ikke en gang en storspiser av potetgull som meg kan like alle sorter som dukker opp. Venninnene mins som var på besøk da jeg åpnet posen ble heller ikke spesielt imponerte, så det er helt greit at dette bare er en EM-variant. Det blir nok ikke noe gjenkjøp. ⚽ ⚽ ⚽

Gjenkjøp: Nei