I utgangspunktet skulle det være litt tidlig å lete etter høstnyheter i butikkene enda, men tidligere i uken så jeg jammen meg at Coop hadde fått inn en ny sjokoladeplate. Melkesjokoalde med Daim og salt lakris fra Freia. Fantastisk at det endelig kommer litt nytt å smake på og skrive om!

Det komiske var at jeg så tilsvarende plate fra Marabou litt tidligere i sommer da jeg var på ferie på Kypros. Tenkte at den sikkert kom til å komme i Freia-versjon litt senere i høst, eventuelt over jul, men samme kveld svisjet det fordundre meg inn et bilde fra en tipser hjemme i Norge som hadde sett denne i butikk. Moro.

Antar at jeg ikke er den eneste som begynner å bli oppgitt over at Freia stapper det ene etter det andre inn i sjokoladeplatene sine for å skape nyheter? Galskapen vil liksom ingen ende ta. Og nå som de har brukt opp de fleste andre sjokoladesortene og kjeksene de har tilgang til, prøver de seg altså med kombinasjonen av to tilleggsingredienser inni platene. Melkesjokolade med bare Daim har vi jo fra før. Hvor blir det av innovasjonene lurer egentlig jeg på? Den nyskapende kreativiteten? Skjønner at mye hos Freia er Mondelez-styrt, men allikevel?
OK, skal ikke klage mer, jeg har jo faktisk latt meg friste til å kjøpe denne her.😏

Som dere ser lyser både de mørke lakrisbitene og Daiminnslagene gjennom sjokoladeoverflaten. Et øyeblikk minnet utseende litt om den der Rock en Rull’en som kom i 2014. Når jeg tenker etter har vel den forsvunnet fra butikkhyllene igjen? Kanskje ikke så overraskende.

Og så da. Hva med smaken på denne platen? Tja. Egentlig som forventet. Det smaker sjokolade med Daim, som jo er ganske godt, og så kjennes denne lakrisforstyrrelsen i varierende grad avhengig av bit. Lakrisen er ikke like fremtredende i hver rute, altså er den ikke jevnt fordelt, men strødd litt tilfeldig rundt. Noen ganger kjenner man bitene fysisk når man tygger, andre ganger fornemmes lakrisen mer gjennom pusten i nesa. Uansett syntes jeg kombinasjonen var litt snål.  Det salte i lakrisen var nesten ikke merkbart, og smakene var bare ikke helt i harmoni med hverandre. Kanskje ikke så overraskende.

Er helt sikker på at det ikke blir gjenkjøp av denne. For meg skriker hele plata litt av desperasjon etter å finne på noe nytt, og kombinasjonen av smaker ble faktisk for snål og for rotete. Ikke at det smakte vondt altså, men det finnes mye annen sjokolade som er mye bedre. Jeg tipper også at de som i utgangspunktet elsker kombinasjonen lakris og sjokolade vil synes at denne smaker for lite av nettopp lakris og at totalen er for søt. Eller tar jeg feil?

Så beklager Freia. Melkesjokoladen deres er nydelig, men dette var ikke innertier. Helt greit at platen kommer i begrenset opplag for min del. Og hva blir egentlig det neste dere kommer med? Det er jeg spent på. Kanskje Melkesjokolade med Mandelstang? Det tror jeg hadde vært veldig godt! 😀

Gjenkjøp: Nei

Her er forresten linker til noen andre innlegg der Freia har puttet div ingredienser inni sjokoladene sine.

Melkerull med Oreo kjeksbiter

Firkløver med mørk sjokolade -Den kom på denne tiden i fjor.

Melkesjokolade med Japp

Jelly Popp – Dumt den forsvant, den var god!

Rock en Rull

Melkesjokolade med Oreo

Boble Karamell

Melkesjokolade med M – Heisann, den hadde jeg faktisk glemt.

Salte Jumbomais

Melkesjokolade med Toppris

Sjokolade med søt kjeks

Sjokolade med salt kjeks

Og tor det eller ei, platen som kom i vår, den som heter Bærfrisk, har jeg faktisk liggende her uåpnet enda. Den frister av en eller annen grunn ikke.

Sesongprodukter er alltid veldig stas synes jeg, og her om dagen spiste vi en pose med Sommergull Dill fra Maarud. Så idyllisk pose! Emballasje har virkelig noe å si for kjøpsavgjørelsen.

Tidligere år har man jo alltid måttet dra over grensa til Sverige for å få kjøpt dillpotetgull, så jeg vet at mange jubler når vi nå har det tilgjengelig hos oss om somrene. Om det så enn bare er for en begrenset periode.

Som jeg har skrevet før er jeg ikke sånn superglad i dillsmak på potetgull. Akkurat dette har imidlertid såpass rund og fin mengde salt i tillegg til dillkrydderet at det duger. Til og med for en dillskeptiker. Jeg ble sittende å spise flak etter flak sammen med de andre utover kvelden, helt til det var tomt. At flakene er rifla er selvfølgelig også et veldig stort pluss. -Men akkurat disse synes jeg ikke passer sammen med dipp, da blir det bare et kaos av smaker.

Alltid ekstra moro med sesongnyheter fra Maarud, og slike poser kjøper jeg nok flere av i løpet av sommer’n til kvelder hvor jeg skal ha besøk. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Tenkte bare å legge ut et lite bilde av disse pølsene her, har dere sett dem?
Fantastisk! Pølsak – grillpølser med 40% grønnsaker. Veldig god ide! 😀

La ut bildet på Instagram for en stund siden, men siden jeg vet at en del av dere som leser bloggen ikke er på Instagram, måtte jeg bare poste det her også.

Er det noen som har smakt dem? Hvordan er de i så fall?

I dag har jeg smakt denne lille baren fra Nutrilett; Coco & Oat Snack Bar .
En veldig lett liten bar som i følge pakken inneholder mye protein og fiber. Ikke verdens mest fristende innpakning kanskje, litt freshere farger hadde gjort seg.

Baren er sammensatt av quinoa, havre, mandler, kokos og sjokoade, og skal være helt fri for palmeolje. Var ikke den verste kombinasjonen det. Artig å ta en smak, kokos er godt.
Er forresten ikke helt sikker på når den kom i salg, men det kan da ikke være så innmari lenge siden? Må være siste halvår? Eller tar jeg helt feil? Jeg hadde i hvertfall ikke prøvd akkurat denne før. -Enda så avhengig jeg er av å ha en bar eller to veska

Da jeg åpnet den minnet den mistenkelig om en sånn sagflis/halm-bar. Sånn som det allerede finnes mange av. Men da jeg snudde den rundt, oppdaget jeg et fint lite kokosstrø på overflaten. Og om man lukker øynene og virkelig legger godviljen til, kan man nesten innbille seg at man kjenner duften av en sjokoladekake i langpanne med kokos  på toppen.

Konsistensen her var overraskende seig. Vet ikke het hva det er som limer ingrediensene sammen, men antar at det er rørsukkeret. Det smakte nemlig ikke noe honning. Ellers var smaken helt okay, ikke akkurat langpannesjokoladekake, men bedre enn forventet. Den var ikke så tørr som antatt heller, og sammen med et stort glass vann var det ikke noe problem å få den ned. Jeg må alltid ha vann sammen med slike barer. Blir alltid så tørst.
Det kunne godt vært litt mer kokos synes jeg. Siden den har kokos i navnet. Jeg satt mest igjen med følelsen av å ha spist en havrebar, så noen litt større kokosflak, ikke bare den pynten på toppen, hadde gjort seg. Ellers; bestått. Kom forresten til å tenke på en ting. Tenk om de hadde spandert et tynt lag sjokolade under hele kokosstrøet? Hvor digg hadde ikke det vært? Men da går vel kaloriantallet opp. Vet jo at noen holder på å telle sånt.
Det kan uansett godt hende jeg kjøper denne igjen. Litt traust og kjedelig, men passe søt og slett ikke dum når man skal ha noe veldig lett på farten.

Gjenkjøp: Kan hende

– – – –

Følg meg forresten gjerne på Snapchat: consuming.no eller på Instagram @consumings
Litt mer liv der enn her på bloggen nå om sommer’n.  ☀

– – – –

Dere vet de dagene når man skal noe på kvelden? Som innebærer mat? Og så er det litt lenge å gå helt fra lunsj og til det sene måltidet så man trenger en liten snack i mellomtiden? Tidligere i uka hadde jeg et slikt tilfelle, så da prøvde jeg den vesle Grandiosa Pizzaslicen med kjøttdeig og løk som kom i mai.

Hadde innbilt meg at det var en calzone, slik som de der Hold-it’ene, så jeg ble bitte litt overrasket da jeg tok pakken nærmere i øyesyn og så at det faktisk var et lite pizzastykke. OK, jeg burde så klart oppfattet det ut i fra navnet, pizzaslice, og det tydelige bildet, men noen ganger bare lager hjernen seg egne små forestillinger. Helt fint med en liten minipizza altså, og som vanlig kan man velge om man vil varme den i micro’n eller stekeovnene. Jeg valgte den kjappeste løsningen denne gangen. Man bare river et lite hull i det ene hjørnet og varmer pakken i 2,5 minutter.

Det luktet egentlig litt skarpt mens den snurret der inne i micro’n. Hmm, kjøttdeig og løk skulle jo ikke gi slik en sterk eim? Jeg måtte ta en ekstra titt på pakken og skjønte ut i fra bildet at noen jalapeños på toppen var årsaken. Etter en titt på listen over ingredienser måtte jeg korrigere litt, det var fefferoniringer som var strødd på som topping.

Så var slicen klar, og jeg må si jeg ble positivt overrasket over mengden fyll. Tommel opp for både kjøttdeig og ost selv om det var litt konsentrert til midten av stykket.

Bunnen smakte helt okay, men var typisk småseig og microaktig i konsistensen. Pizza’n må altså spises når den er nyvarmet, hvis den blir stående blir den for hard og tørr i kantene. Smaken på fyllet var også helt greit, men totalen med de der fefferoniringene gjorde at det ble noe spissere og sterkere enn jeg setter pris på. Det småprikket litt i både tunga og leppene, og da ble deler av den andre smaken forstyrret. Litt dumt. -Men som dere vet skal det ikke så mye krydder, pepper eller chili til før jeg synes mat blir for sterk. Sikkert veldig mange som synes denne er akkurat passe.

Jeg hadde ikke noe problem med å spise opp denne her altså, men velger nok noe med hakket mildere smak en annen gang. Uansett var det et OK produkt og jeg må gi et pluss for fin størrelse. Jeg ble akkurat passe mett. Kanskje vi kan håpe på en annen smak til neste produktslipp?

Gjenkjøp: Nei

Det er litt sommerstille her på bloggen, -slik det alltid er i ferien, men før helgen smakte vi den nyeste sennepen fra Heinz. Og den kvalifiserer for et lite innlegg. Den er forresten ikke helt ny lengre, den kom i februar, men det er jo nå det er høysesong for pølser, sant?
Sennepen heter Yellow Mustard Sweet, den er New York deli style, og de hadde den på Coop.

Jeg er egentlig ikke så glad i sennep, men når man skal ha mange gjester på grillpølser bør man jo ha ei flaske på bordet.

Leste at denne sennepen er laget på gule sennepsfrø, og de skal være mildere enn de brune og de svarte. Videre har smaken litt sødme fra honning, derav Sweet i navnet.

Vi var flere som smakte, og var ganske enige om at dette absolutt var en snill sennepsvariant. Den smaker ikke så mye, men er mild og barnevennlig. Et av bana på besøk var definitivt enig. Tenker den kan kalles en sennep for beginners, eller for de som ikke er så glad i den utpregede sennepssmaken, men som allikevel liker litt å kjenne et sennepsnev. Smaken var litt søtlig ja, og den kjentes på en måte litt glatt og uskyldig.

Flasken hadde litt for stort hull syntes jeg, så det kom litt store mengder sennep om man ikke var obs og konsentrert. Men det er sikkert bare en tilvenningssak. Mange av oss er jo så vant til den smale tuten på Idun sine flasker, men om man er litt forsiktig klarer man å få rett mengde her også.

Ja, ikke dum nyhet dette her. Og selv om denne flasken sikkert varer en halv evighet her i huset kan jeg godt kjøpe den igjen den dagen vi trenger mer sennep.

Gjenkjøp: Mulig