Mens jeg venter på at flere av høstens nyheter skal bli tilgjengelige i butikk, får dere en post til om et produkt som kom for en stund siden. Möllers Tran Fruktsmak. Så vidt jeg vet har det eksistert i butikkene en stund, men det er først nå vi har gitt det en sjanse.

Og la oss bare være ærlige på det med en gang, vanlig tran luker ikke godt. Og ja, det er sikkert bra for oss, siden det inneholder både vitaminer og omega-3, men lukten er lite sjarmerende. Det samme kan man si om den der litt ekle gulpende følelsen man kan få etter inntak. Huffameg. Dermed må da dette her være et positivt produkt for dem som tar tran daglig? Men som er enige med meg hva duft og gjeising angår? Hvis man stikker nesa nedi her lukter det nemlig ikke så mye tran. I hvertfall ikke på langtnær så mye som den vanlige varianten gjør. Pluss for det.

På nettsiden til Möllers står det at denne her har en søtlig og helt naturlig fruktsmak. Dermed kan den falle i smak hos barn. Jeg syntes den hadde en litt ubestemmelig fruktsmak. Den minnet litt om grønn Extra. Tyggisen altså. Tenker jeg må karakterisere den som syntetisk jeg, selv om det står at den er naturlig. Men den var god til å være tran. Min minste lille testperson på fire år, som er vant til vanlig tran, mente den smakte som Sanasol blandet med vann og ikke noe mer. Han syntes den var bedre enn vanlig tran og kunne godt ta den hver dag. Det må jo være positivt. Og det der med “blandet med vann” kan jeg faktisk forstå. Konsistensen må jo være tynnere enn på vanlig tran? Eller er det innbilning fra min side?

Tenker dette var er helt OK produkt jeg. Og nå lurer jeg veldig på om noen har smakt (eller gitt barna sine) de der gelefiskene med omega-3 som Møllers har? Er de okay? Bør vi prøve de også? Gi meg i så fall et hint. Greit å vite nå som vi går inn i måneder med R igjen.

Gjenkjøp: Tja

Vi måtte nesten smake pølsekulene fra Rema. Likte så godt pølsekulene Prior hadde for noen år siden (innlegg her) og måtte sjekke om disse var noe av det samme. Forresten artig hvordan Rema pøser på med ferdige middagsprodukter til oss nå som hverdagen er i gang igjen. Kjølediskene deres bugner av lettvinte løsninger. Får ikke bestemt meg helt hva jeg synes om det.

Her er i hvertfall pølsekulene. Sammen med ternet svinebog, massevis av ferdigsupper på pose og mye annet.

Vi kjøpte ei pakke og tok den fram en dag vi skulle ha tomatsuppe. Greit å variere litt bort fra egg, makaroni/pasta og raspet ost, eller ha dem oppi i tillegg til alt det andre. Og nei, til info er ikke dette ferdigsuppa fra Rema, men den klassiske posen fra Toro. Det er bare den som gjelder her i huset.

Tja, disse smakte som småpølser flest. Litt slappe, helt okay småpølser. Med ordinær pølsesmak. Vi snakker ikke akkurat avansert pølsevitenskap, det er langt fra noe gastronomisk opplevelse, men de duger til sitt bruk. Oppi suppa, en lapskaus eller en gryterett. Kommer ikke på noen andre bruksområder. De frister ikke til noe særlig annet. Konsistensmessig kunne de gjerne hatt litt mer spenst, men det er sikkert ikke lett å få til når enhetene er så små. Lurer forresten på hvorfor de heter pølsekuler. De som Prior hadde i sin tid var runde, disse her er jo faktisk litt avlange. Hvis man skal være ordentlig pirkete burde de hatt litt annen fasong, alternativt et annet navn.

Nja, tror ikke vi gidder kjøpe disse igjen. Selv om de smakte greit var det noe litt udelikat over inntrykket de ga. Skal vi ha småpølser velger vi nok heller den lille pakken fra Gilde, eller bare skjærer vanlige wiener opp i biter.

Gjenkjøp: Tviler

Jeg kom faktisk med et lite gledesutbrudd da jeg så denne Spriteflasken før helgen. En nyhet til å smake på. Sprite mynte! Var innom en bensinstasjon, som egentlig er noe av det kjedeligste jeg vet, og der sto det flasker plassert flere steder i lokalet.

Pen blåfarge på etiketten, men de hvite illustrasjonene ga den et litt rotete preg.

Jeg luktet litt først. Synes det duftet ordinær Sprite. Sprite med hint av noe småbittert ved siden av. Hadde trodd det skulle kjennes friskere.
Så smakte jeg og ble ikke så veldig imponert. Brusen smakte generelt veldig lite. Sprite er godt, men mynten var ikke med på å heve inntrykket. Ikke i det hele tatt. Man kjenner den, men den bare forstyrret den gode sitronsmaken. Jeg synes ikke det var spesielt leskende heller, til det var det for beskt. Mynten ble liksom malurten i begeret, og jeg tenkte ganske umiddelbart på blandevann. Og en drink. Kanskje Mojito? Jeg drikker omtrent aldri alkohol, så jeg er på gyngende grunn her, men minner ikke dette om mojito? Anyone? Smaken var i hvertfall ganske treg og på langtnær så minty fresh som jeg hadde forestilt meg. Og igjen, det smakte ikke veldig mye totalt sett.

Nei, dette var ingen høydare. Og som forbruker blir jeg litt oppgitt. Er en smule lei av at man bare tilsetter noen dråper essens eller en ny ingrediens i eksisterende produkter og kaller det nyhet. Blir for lettvint.
Denne brusen kommer jeg ikke til å kjøpe igjen. Har ikke drukket opp flasken jeg har her og tipper at resten går i vasken etter hvert. Noen som vet om det er en limited eller om den er ment å vare lenge? Gjetter at den forsvinner ganske fort uansett.

Gjenkjøp: Nei

På lørdag oppdaget jeg ei ny pølsepakke på Rema. Wienerpølser med 30% grønnsaker fra Leiv Vidar. Spenstig. Oppdaget jo et tilsvarende produkt tidligere i sommer; Pølsak med 40% grønnsaker, og nå ser det altså ut til at grønnsakspølseutvalget øker. Ikke dumt. Vi forbrukere liker godt utvalg uansett hvilken kategori det er snakk om. Gjør vi ikke?

Her var det så klart ingen tvil om jeg skulle teste. Er man fra Hønefoss er det obligatorisk å smake nyhetene fra Leiv Vidar, ferdig snakka. 😀 Og at man i tillegg får i seg litt grønnsaker når man spiser pølser er så klart en kjærkommen bonus.

Dette er altså pølser med 30% grønnsaker innbakt i deigen. Grønnsakene som er brukt er blomkål, gulrot og brokkoli. I tillegg er pølsene uten melk, egg og soya og de er glutenfrie. Hva mer kan man be om?
Jeg leste at det skal finnes tilsvarende grillpølser og middagspølser også, men foreløpig hadde de bare fått inn disse på Reambutikken jeg handlet i.

Jeg var selvfølgelig litt spent da vi skulle spise. Man kunne ikke unngå å se at det var noe spesielt her, og barna visste at vi skulle teste nye pølser. Det tok heller ikke lang tid før jeg fikk spørsmål om hva bitene inni pølsene var. Det fine var at da jeg svare “grønnsaker” fikk jeg ikke noe særlig respons. Bare noe sånt som “å ja”, og så fortsatte begge å spise. Jeg fikk overhodet ikke inntrykk av at de syntes det var rart med grønnsaksbiter inni pølsene. Etter hvert ble det litt fokus på hvilke grønnsaker vi kunne se, fargene på bitene var jo bevart ganske godt, og begge var overraskende positive til at de fikk i seg grønnsaker selv om de ikke lå i egne små hauger på tallerkenene. Ikke verst.

Jeg syntes pølsene smakte bra. De var ikke sterke, men hadde overraskende mye og tydelig pølsesmak. Selv om jeg vet at Leiv Vidar lager gode pølser fryktet jeg at disse skulle smake litt lite. De var jo både saltreduserte, fettreduserte og uten det ene og det andre. Heldigvis tok jeg feil. Videre antok jeg at grønnsakene skulle være finmost inn i farsen, men det stemte heller ikke. Selv om jeg ikke klarte å isolere ut de ulike grønnsaksmaken var det ikke noe problem å kjenne brytnngene i konsistens. Bitene har ulik størrelse, så det blir litt mer spennende å spise enn når man har helt glatte pølser. OK, pølsene er litt annerledes enn wienerpølsene vi er vant til. Kan ikke påstå noe annet. Men det var helt okay. Og hvis man ikke liker å kjenne bitene kan man sikkert bare strø på litt sprøstekt løk, og innbille seg at all tyggemotstand kommer derfra. Vi vet jo at noen barn synes det er ekkelt med “klumper” i maten. For dem gjetter jeg at disse krever litt tilvenning.

Dette synes jeg man kan kalle en positiv nyhet. Produktet møter behovet hos dem som vil lage middag i en fei, men ikke bare spise crap, i tillegg har jeg inntrykk av at det stadig blir mer trendy å erstatte kjøtt med grønnsaker. Fint å kunne bidra på miljøsiden samtidig som man spiser hakket sunnere, sant? Egentlig er det nesten så det vokser fram en ny produktkategori her. Diverse dagligvarer med en prosentandel tilsatte grønnsaker. Nå har vi pasta og vi har pølser. Hva blir det neste? Kanskje vi skal spekulere litt i det?

Selv om det var en smule uvandt med disse bitene, gir jeg tommel opp for pølsene som kommer “From Hønefoss with love”. ❤ Barna likte dem så da blir det gjenkjøp. Blir veldig spennende å se om de varer i markedet.

Gjenkjøp: Ja

Pastiller er godt. Jeg spiser det stadig vekk og har alltid en eske eller to liggende i veska. Har visst noen i skuffen på jobben også, og noen i reserve i nammiskapet hjemme. Greit å ikke gå tom, sant?
Min udiskutable favoritt er lilla Läkerol, tett etterfulgt av Dent Trio. Men jeg synes det er fint å variere litt med noen andre smaker innimellom også. Det var derfor ikke noe å lure på da jeg oppdaget to nye IFA-esker i går. Måtte kjøpe.

Som dere ser har den ene sorten smak av fruktig acerola og de andre salt lakris. Synes det var litt rart. Smaker ikke den vanlige hvite IFA’en også salt lakris? Hvorfor trengs det en eske til? Kan aldri tenke meg at den hvite klassikeren skal forsvinne. Denne her hadde riktignok et mer tidsriktig design og en mer snerten størrelse på esken, men allikevel? Kanskje dette skal være det sukkerfrie alternativet? Det kan jo hende. Jaja, jeg smakte nå uansett og kan ikke si annet enn at innholdet i den blå esken smaker nettopp saltpastill. Verken mer eller mindre. Pastillen var god den altså. Fersk og mjuk i konsistensen, men jeg satt ikke med opplevelsen av å ha smakt noe nytt.

Den som hadde fruktig smak av acerola og et hint av jordbær var overraskende mørk i fargen. Hadde sett for meg noen lekre, bordeauxfargede enheter, men her var det bare svarte pastiller en gang til. Smaken var fruktig på en litt voksen, nesten krydret måte og jordbærinnslaget kom fram liksom bak lakrisen og acerolasmaken. Jeg måtte forøvrig google acerola. Tror aldri jeg har sett det i en enste fruktdisk. Ikke en gang i de mest velassortert. Fint, så lærte jeg noe nytt.
Pastillen var all right den, men jeg synes den manglet litt særpreg. Det ble litt ubestemmelig, verken fugl eller fisk. Kanskje det er ment å være en lakrisfruktpastill for voksne? Jeg tar nok heller en ordinær saltpastill eller en med renere og mildere fruktsmak enn denne her. Men esken var stilig.

Veldig moro med nye IFA-smaker, og det kan godt hende jeg kjøper den blå igjen. Saltpastiller er alltid et trygt valg. Men er det egentlig plass til enda en variant i hyllene? Blir ikke saltpastillmarkedet også mettet? Vi får vente og se. Den røde har jeg dessverre ikke helt tro på. Blir spennende å se om den varer.

Gjenkjøp: Ja til blå, nei til rød

I dag fant jeg endelig de to nye sortene med chips fra Kims i butikken. Sesongens smaker.
Posene ble presentert sammen med mainyhetnene, men jeg hadde allerede da en mistanke om at de ikke ville bli sluppet før nå på sensommeren/høsten. Kjedelig å vente, men nå er de altså her. En med Rømme & Ramsløk, og en med Røkt Paprika & Urter. Jeg kjøpte sistnevnte.

Rømmesmak på chips synes jeg ikke er så godt. Når det fantes et paprikaalternativ var valget derfor enkelt. Her er det obligatoriske se-inn-i-posen-bildet. 😀

Synes flakene hadde fin farge. Jeg er veldig glad i paprikapotetgull, men de sortene som er for mørke i fargen blir på en måte litt skumle. Da tror hjernen min instinktiv at det smaker voldsomt sterkt og jeg vegrer meg litt. Dessuten blir man lett så grisete og orange på fingertuppene av det. Her var nyansen lys og ren, og grønne urtespetter var sprinklet lett over flakene. Konsistensen var ytterst ordinær, og det det samme gjelder størrelsen på flakene. Helt okay det.

Det aller først jeg tenkte var at det var noe røkt og grilla over smaken. Og det stemmer jo unektelig bra med smaksangivelsen på posen. Det smakte paprika, og egentlig litt syltet soltørket tomat også. Urtene kunne også kjennes, men jeg klarte ikke definere eksakt hvilke sorter som er brukt. Ikke at det er så viktig, smakene passet uansett greit sammen. Videre syntes jeg det var noe mataktig over inntrykket. Flakene kjentes nesten fyldig i munnen selv om jeg ikke spiste mye om gangen. Jeg fikk litt assosiasjoner til grillmåltider og røkt kjøtt.

Jeg prøvde ikke med dipp denne gangen. Selv om jeg absolutt foretrekker chips med dipp fremfor uten.
Tenker imidlertid at hvis man skal spise chipsen med dipp bør det være en med relativt nøytral og svak smak. Ellers er jeg redd det blir både kræsj, for mye av det gode, og alt for mange kontraster i munnen samtidig.

Til slutt må jeg gi skryt for det nydelige, nasjonalromantiske bildet på emballasjen. Egentlig syntes jeg begge posene var pene, men fikk naturlig nok sett best på den jeg kjøpte. Å hildrande du så heilnorskt!

Selv om smaken her var både kreativ og all right, tviler jeg på gjenkjøp av posen. Det er nok mye annet jeg velger fremfor denne. Det er for øvrig ikke synonymt med at det er noe galt, så det er for all del bare å prøve. Chipsen er en limited edition, så den blir ikke tilgjengelig i uoverskuelig fremtid. Jeg kjøpte posen min på Mega på Holmen.

Gjenkjøp: Tviler

Kom på at jeg ikke har lagt ut noe innlegg om denne isteen fra Tine. Limonade Sitron heter den. Den kom i vår og det er en limited edition, men de har den fortsatt på Kiwi. Vet ikke når den forsvinner, men tipper at det ikke er så lenge til.

Det er garantert mange av dere som har drukket denne i løpet av sommeren. Innlegget her blir derfor ikke så langt. Synes bare smaken er så koselig at jeg ville den nevne den. (Hvis man kan bruke et slikt adjektiv om en smak.) Isteen smaker nemlig ordentlig limonade. Litt sånn som når man fikk sitrondrikk i Syden som barn. Eller som en litt syntetisk sitronbrus man fikk i bursdagsselskaper. Noen som er enige?

Videre synes jeg den smaker litt bitter lemon, men søtere. Naturlig nok siden den er uten bitter. Allikevel er den ikke for søt, men behagelig, frisk og leskende.

Eneste jeg ikke gir tommel opp til er fargen. Til akkurat denne smaken hadde det passet bedre med en gulere og mindre brun farge. Men så lenge man drikker rett fra flasken er det egentlig ikke så farlig.

Prøver nok å få kjøpt denne et par ganger til før det blir tomt på Kiwi.

Gjenkjøp: Jada, har kjøpt den flere ganger i løpet av sommeren

Nei nå står itte væla tel påske. To nye sjokoladeplater med begrenset opplag fra Freia før ett og samme produktslipp?! Hvor fantastisk er ikke det? Det er ikke mange ukene siden Coop fikk inn platen med Daim og salt lakris, og nå har Kiwi fått inn en som heter Sjokomais. Skal si Freia er på offensiven.

På pakningen står det at denne sjokoladen inneholder knasende sprø biter av salte mais. Høres lovende ut det. En fin kombinasjon i teorien. Kanskje det ville kjennes litt som platen med biter av Kvikk Lunsj? Eller som sjokolade med Pops i? Jeg hadde flere ulike ideer om hvordan den kunne smake. Allikevel spøkte en annen mistanke i bakhodet mitt. En litt kjedelig en. Var dette rett og slett bare Salte Jumbomais all over again? Bare en måte å finne ut det på. Sjokoladen måtte åpnes, selv om det var hverdag.

Her ser dere baksiden. Maiskornene buler ut.

Jepp, etter smaking viste mine bange anelser seg å stemme. Her må jo Freia bare ha hentet fram en gammel oppskrift fra arkivet sitt. Dette er Salte Jumbomais. Same s**t, new wrapping.

For dere som ikke har smakt Salte Jumbomais kan jeg fortelle at sjokoladen inneholder ganske store, tørkede maiskorn. Kornene er ordentlig harde, på grensa til upoppa popcorn, men med litt bevisst innsats går det helt greit å tygge dem. Smaken er egentlig ganske god. Man sitter igjen med en fin ettersmak av maiskrisp, og sjokoladen er som vanlig upåklagelig. Litt mer salt kunne de imidlertid ha spandert. På noen av bitene kjentes nemlig ikke saltet i det hele tatt.

Oppsummert er jeg er usikker på hva jeg egentlig mener om hele sjokoladen. Får ikke bestemt meg. Smaken er god, men konsistensen gjør at hele opplevelsen blir litt skummel. Litt som å gamble med tanngarden som innsats. -For å overdrive litt. Og det faktum at det er en reprise av en lansering fra januar 2013, gjør at jeg ikke bobler over av begeistring. Helt greit for meg at platen kommer i begrenset opplag. Men kanskje noen av dere jubler over gjensynet?

Innlegget om Salte Jumbomais fra 2013 ligger forresten her.

Gjenkjøp: Tror ikke det

Del gjerne på Face, og send meg tips om dere ser andre nyheter. 🙂🙂🙂