Et lite snopeinnlegg tenker jeg er på sin plass nå som det nærmer seg helg. Og forrige lørdag smakte vi en pose med Maritime Fruktbåter. Jeg har sett dem i flere Menybutikker den siste uken. Søt liten nyhet.

Som dere ser kommer disse fruktbåtene i tre farger og de har smak av jordbær, ananas og appelsin. Posen inneholder ikke mer enn 100 gram, noe jeg synes er veldig bra, siden jeg liker trenden som stadig utvikler seg mot mindre poser med godteri og snacks. Selve designet på posen var ikke det mest spenstige synes jeg, men man ser i hvertfall greit hva man kjøper i det lille gjennomsiktige feltet nederst til høyre.

Det luktet ganske svakt av ordinært gelegodt da jeg åpnet posen, det kom ingen påtrengende sterk eim. Helt greit.

Utenpå posen er det bilde av båter i tre farger, men jeg var overbevist om at det var fire ulike sorter oppi der. At de som var klarest gule smakte sitron og at de som hadde litt mer orange i seg smakte ananas. Og at de ordentlig orange var de med appelsinsmak. Ble dog nedstemt av de andre, så vi får vel stole på at det som er oppgitt på posen stemmer.

Dette er som dere skjønner lakrisbåter uten lakris, så konsistensen er kjent. Glatt gele med matt overflate. Den med appelsinsmak var definitiv den beste. Ordentlig fruktig og saftig, -jeg kunne godt ha spist en hel pose av bare den. Men selvfølgelig var det færreste av den i vår pose. Jaja, det er bare helt typisk min (u)flaks. Antar at sammensetningen er litt tilfeldig og kan variere fra pose til pose. De gule og røde var som ganske vanlig fruktgodteri uten det helt store særpreget. Trygge og kjente smaker som alle de fire barna som testet syntes var gode, men det ble ingen stående ovasjoner og mas om å kjøpe flere når det var tomt. Men alt i skåla forsvant ganske raskt, og det sier jo sitt.

Selv om ikke disse var voldsomt spesielle var de gode nok til at jeg kunne kjøpt dem igjen. Tror dessuten de hadde gjort seg bra som pynt på et nautisk bakverk i et kommende bursdagskalas. Flere som kan se det for seg? Uansett, moro å smake og så blir det spennende så hvordan de slår an i markedet i tiden som kommer.

Gjenkjøp: Tror det

Hjemme hos oss er vi svake for såpe i skumform. Det var derfor ingen tvil om at denne nyheten fra Nivea måtte testes. Beholdere med dusjskum! De hadde to varianter på Meny på CC Vest der jeg handlet, og jeg valgte den lyseste som heter Caring Shower Silk mousse creme smooth.

Det sto Silk extract på beholderen, så da tenkte jeg skummet sikkert var ekstra mykt og behagelig.

Jeg har alltid litt småangst for at såper, vaskemidler og lignende jeg ikke får luktet på i butikken skal vise seg å lukte mann. Kjøpe en gang en meget kvinnelig deodorant med masse blomster på etiketten, men da jeg tok den i bruk satt jeg bare med følelsen av å lukte voldsomt barbarisk og maskulint. Huff, det ble en lang dag på jobb. -Selv om trolig ingen andre kjente noen ting. Håpet derfor virkelig dette skummet duftet feminint. Og det gjorde det. Heldigvis.
Stressa som jeg var i butikken så jeg nemlig ikke at korken hadde et lite klistremerke hvor man kunne skrape med neglen og få et hint om hvordan duften faktisk var. Jaja, nå vet dere det i hvertfall, og til info lukter det ordentlig rent og behagelig.

Og konsistensen her, den var fantastisk glatt. Så deilig! Det er virkelig ingen overdrivelse å kalle det silkeglatt. Skummet er ganske tett, men samtidig så lett, så lett og veldig behagelig å såpe seg inn med. Og det smelter ikke bort alt for fort heller, man rekker fint å fordele det godt utover slik som med alminnelig såpe. Egentlig minnet det veldig om barberskum synes jeg. Her snakker vi skikkelig softness!

Som jeg har skrevet før har vi våre faste dusjfavoritter i Lano og Dr Greve her i huset, men det er alltid moro å bytte på litt innimellom. Dette skummet kommer jeg derfor til å kjøpe mer av en annen gang. Kanskje vi må prøve den andre varianten også?

Gjenkjøp: Ja

Tenkte jeg bare raskt ville vise frem denne nye Biolaen fra Tine. Har dere sett den? Eller i hvertfall alle reklameplaketene for den rundt omkring? Her er kartongen.

Som det lange navnet Biola Frukt+Grønt Rødbet/Eple/Lime forteller, inneholder denne Biolaen både frukt og grønt. I følge nettsiden til Tine er den faktisk den første smaksatte syrnete melken med grønnsaker, og det må jeg si var litt spenstig. Og sjøl om jeg av natur er litt skeptisk til slike spesielle, nesten sære nye kombinasjoner, synes jeg det er friskt at Tine tør satse og lanserer et slikt produkt. Og selvsagt ble jeg nysgjerrig. Biola med grønnsaker altså?

Og bare se. Fargen på den rosa drikken som vises på alle reklameplakatene er ikke overdrevet. Den er akkurat like lekker i virkeligheten. Dette må da være den vakreste Biolaen noen sinne?! – For oss som liker rosa vel å merke.

Egentlig var det ganske lurt å bruke rødbete som ingrediens her. Den er jo utrolig fargesterk, men har relativt svak smak. Eple og lime smaker mye mer, og det var antagelig de to jeg kjente da jeg tok meg et glass. Synes smaken var både frisk og syrlig og den minnet mye om grønt eple. Og vet dere hva? Jeg synes også den minnet veldig om jordbæryoghurt. Enda det ikke er et eneste jordbær i kartongen. Antagelig var det øynene som spilte meg et puss. Man tenker jo automatisk at noe i denne fargenyansen skal smake som et eller annet rødt bær. Det er vi liksom lært opp til. Jaja, god var det uansett.
Konsistensmessig kjentes den som Biolaer flest. Man blir litt sånn småtørr i munnen etter å ha svelget unna og litt tykk i halsen. Men det går fort over. Jeg må også ta med at denne varianten inneholder 30 % mindre sukker per 100 gram enn lignende produkter på markedet, uten at jeg syntes det kjentes på smaken. Positivt. Og så er den laktosefri.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si ja til gjenkjøp av denne her, men ser faktisk ikke bort i fra at jeg kan velge den igjen. Den var såpass frisk og god at den frister mer enn mange andre varianter. Og det til tross for at fargen var så sterk at jentene mine spurte om den var forhekset…

Gjenkjøp: Ja

Som jeg har skrevet før tåler jeg all mat. Jeg har ingen intoleranser eller allergier – heldigvis. Allikevel synes jeg det er fint at det stadig blir bedre utvalg i hyllene med allergiprodukter, og tester innimellom noe av dette også. Og på lørdag smakte vi Laktosefri Melkesjokolade fra Jacquot.

Dette skal være en sjokolade som produseres av svensk laktosefri melk, og jeg fant en svensk hjemmeside for sjokoladen her. I Norge importeres den av Galleberg.

Jeg har skjønt at etterspørselen for slike allergivennlige alternativer stadig er økende, og da skulle det bare mangle at det også fantes en plate med ren, lys melkesjokolade. Eller hur?

Jeg fikk med en gang assosiasjoner til noe utenlandsk da jeg åpnet emballasjen. Den hadde nemlig et sånt sart, delikat lag med folie innenfor det ytterste papiret. Sånn som sjokolade man kjøper på ferie har. Sjokolade i seg selv så ren og innbydende ut, og var inndelt i forholdsvis store ruter. Et lite øyeblikk minnet den meg om den der blå-hvite lyse kokesjokoladen man kunne kjøpe på Samvirkelaget for lenge, lenge side. Noen som husker den? Det er sikkert 25 år siden altså. Det fantes jo en hel serie med slike blå-hvite produkter hos det som nå er Coop. Tidlige ute med EMV må jeg si. Men tilbake til denne sjokoladeplaten her.

Jeg smakte selv og testet også litt på en som er forsiktig med laktose. Vil ikke si intolerant, men kanskje vi kan si laktose-svak? 😀 Greit å få meningen til noen som er litt mer i målgruppen enn meg. Og ja, vi var ganske enige her, dette smakte melkesjokolade. Okay, det er et såkalt “fri for”-produkt, så jeg synes ikke det kan måle seg helt med the real thing, men den var ikke dum. Den var ganske søt, glatt og fin i konsistensen og hadde heldigvis ingen underliggende usmak eller bismak etter svelging. Ikke var den kornete heller. Vil kanskje si den var litt anonym? En smule karakterløs? Jeg hadde nok ikke klart å kjenne den igjen i vrimmelet av alle andre gode melkesjokolader på markedet, men den kan fint passere likeverdig som en i mengden. Altså om vi holder Nidar og Freia sine utenom. Begge de har jo massevis av særpreg.

Den laktosesvake medsmakeren sa det ikke var noe problem å spise opp den her, (platen forsvant,) og mente at det var et fint alternativ til dem som er intolerante. Jeg sier bare nei til gjenkjøp fordi jeg tåler laktose, men det er bare å prøve om du trenger et laktosefritt alternativ. Glutenfri er den også.

Gjenkjøp: Nei (fordi jeg tåler laktose)

Mmmm, det er alltid moro å teste saft, og denne nyeste sorten fra Fun Light ble jeg nesten litt glad av å drikke. De har nemlig kommet med noe så trivelig og tradisjonelt som Husholdningssaft. Så folkelig!

Før jeg skulle skrive dette innlegget tok jeg et raskt søk på bloggen for å se hvilke andre Fun Light-varianter jeg har smakt meg igjennom i løpet av de siste årene. Og det har jammen meg vært en del. Mange har vært gode og leskende, mens andre har vært noe spesielle. Men denne her, den var bare god. Den smaker så kjent og koselig som navnet tilsier og det var litt deilig med en saft som ikke streber etter å være eksotisk, mystisk eller trendy. Smaken var litt back to basic. Så herlig!

Vi smakte den forrige uke til risengrynsgrøt, og da vi spontant ble invitert på grøtfest på lørdag som var, tok jeg like godt med meg flasken for å la enda flere få en smak. Og her var både voksne og barn enige om at denne passet perfekt til grøt. Den smaker ganske enkelt god, rød saft, som frukt og bær fra norske hager, og den var passe søt og bittelitt syrlig. Likte at den hadde såpass mye smak uten å bli for søt og så var fargen så utrolig frisk og klar. Vi blandet opp en hel mugge, og jeg irriterer meg litt over at jeg ikke tok bilde av den til dere, for der kom den vakre nyansen enda bedre fram.

Merker at jeg kanskje virker litt vel entusiastisk over denne her, og jeg likte den ordentlig godt. – Kanskje fordi jeg er litt lei slike fancy smaker og frukter jeg aldri har hørt om i diverse produkter hele tiden? Og det gjelder ikke bare i saft. Jeg skal allikevel gi et lite minus nå på slutten. Og det er er fordi det ikke står oppgitt på etiketten hvilke frukter man skal kjenne smaken av. Jeg skjønner så klart at dette er en kunstig fremstilt drikk, men det hadde vært koselig med en hentydning mot epler, solbær eller hva det nå er ment å smake som. Man har jo hentet inspirasjon fra et eller annet sted. Kanskje de kunne vise til bestemte frukter? Uansett, denne kommer vi til å kjøpe igjen. Uten tvil. Og det skal sikkert mange andre også nå som vi nærmer oss den store grøtsesongen.

Gjenkjøp: Ja

I dag har jeg smakt det jeg tror må være det snodigste pålegget jeg har vært borti. Se her, Smørbar Tunfisk Meksikansk fra King Oscar.

I følge nettsiden til King Oscar skal dette være et lettvint og smakfullt tunfiskpålegg. (Næringsinnhold her.) Interessant det. Jeg blir stadig imponert over hvor kreativ man kan være med tunfisken.
Pålegget finnes i tre ulike smaker, Mild Curry, Tomat & Oliven og Meksikansk som jeg ble mest nysgjerrig på.

Som dere ser har boksen et sånt lokk som man bare drar av for å åpne. I tillegg hadde den et gjennomsiktig plastlokk oppå, som man kan bruke dersom man ikke spiser opp alt fra boksen på en gang. Praktisk løsning. Så var det innholdet da. Jeg hadde ikke lest noe særlig på boksen, så jeg ble litt paff da jeg åpnet. Det må jeg bare innrømme. Oppi her var det nemlig både mais og kidenybønner. Og de var omgitt av en lys orange, glatt tacomos, og det luktet mistenkelig tex mex. Ikke fisk.

Jeg smurte utover brødskiva og tok meg en bit. Og dette var pussig. Det smakte faktisk ganske mye taco og veldig lite tunfisk. Det kjentes mer som en slags fyldig salsa, og at det som ga massen struktur var tunfisk kunne bare så vidt anes når man pustet ut etter å ha svelge unna biten. Å si at det smakte fisk vil være å overdrive. Flott for de som vil spise tunfisk uten å egentlig kjenne at det er fisk de spiser, kanskje litt nedtur for de som gjerne vil kjenne tunfisksmaken.

For meg ble dette litt for spesielt å ha på brødskiva. Jeg synes mais og bønner passer bedre i andre sammenhenger. Kanskje man kunne smurt blandingen inni en tacolefse, lagt til litt grønnsaker og fått en OK wrap? Det finnes sikkert mange muligheter om man er kreativ. Herfra tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Men det kan hende jeg forsøker en av de andre variantene etter hvert. Sånn av ren nysgjerrighet.

Gjenkjøp: Tviler

Mine barn er ikke helt små lengre. Jeg er ferdig med mating, nattevåk og bleieskift og alt som tilhører babytiden. Og ja, jeg innrømmer at det er utrolig deilig. Men våtservietter, det bruker vi fortsatt. Synes det er så praktisk, og jeg har pakker liggende overalt. I veska, i bilen, i tursekken og på kjøkkenet. Og derfor er det artig at det innimellom dukker opp nyheter i den butikkhylla også. Og se her, nylig oppdaget jeg en oppgradert pakke fra Natusan; First Touch Extra Sensitive Wipes. Guri for et langt navn. 😀

Dette skal være en forbedrede utgave av våtserviettene fra Natusan. Og som dere vet liker jeg det som er “New and improved”. I følge pakningen er serviettene helt fri for parfyme, såpe og alkohol, og jeg ser også at de er Svanemerket. Og selv om jeg ikke lengre bruker disse på supersart babyhud, gjør det ikke akkurat noe at de er milde og skånsomme mot huden. Slike som er så sterke at man blir helt tørr og stiv inni hendene etter å ha tørket seg velges raskt bort her i huset. Og for dere som bruker disse i forbindelse med bleieskift er jo definitivt skånsomheten viktig.

Vi tok med pakken på tur. Erfaringsvis blir det alltid behov for å tørke av hender og fingre både før og etter nistespising.

Tja, jeg kan ikke si jeg merket så voldsom stor forskjell på disse og andre våtservietter. De føltes helt ordinære å tørke seg med. De var ikke helt gjennomvåte i pakken og det var bra. Liker ikke de som er så gjennomdynket at det drypper av dem. Men de må ikke være for tørre heller. Da gjør de ikke nytten sin. Siden denne pakken var så ny var imidlertid ikke fuktighetsgraden noe problem. Og skitne hender ble rene de, alt i orden.

Det som kanskje var det mest positive her var faktisk pakningen. Egentlig ikke rart, den skal jo være forbedret slik at den er mer praktisk i bruk. Veldig ofte synes jeg åpne/lukke-klaffen på slike pakker blir litt slapp, og limet sitter heller ikke noe særlig bra etter at den først er åpnet. Men enn så lenge virker dette limet å holde bra. Vi har ikke brukt opp alt enda. Hele åpningsområdet er stivet av litt så klaffen skal holde seg på plass, og det var lurt. Videre henger ikke serviettene fast i hverandre så man får ut en hel remse på 8-10 stk hver gang man skal ta ut en. Riktignok henger de sammen, så en ny serviett er klar straks man har revet til seg den ene man skal bruke, men de er ikke klistret helt fast. Stort pluss for det.

Tenker jeg sier gjenkjøp til denne her. Vi kan like gjerne kjøpe en pakke Natusan som noe annet neste gang vi skal ha våtservietter. Og igjen, det var faktisk emballasjen som gjorde det største utslaget.

Gjenkjøp: Kan godt hende

Vi må vel offisielt kunne kalle høsten 2016 for den store popcornhøsten. For makan til mange popcornnyheter til et og samme produktslipp kan jeg ikke huske å ha opplevd før. Men popcorn er godt det, så jeg gleder meg til å teste meg igjennom flere av sortene etter hvert.

I kveld har vi smakt denne varianten her; Poppa popcorn havsalt fra Sørlandschips.

Det første jeg må kommenter er definitivt posen. Dere har sikkert sett at hele Poppa-serien har fått en ordentlig make over? Og at alle posene nå kommer i duse, delikate pastellfarger? Så lekkert. Det som imidlertid er litt komisk er at Sørlandschips ikke er de eneste som har valgt ensfarget pastellemballasje til produktene sine. Trenden er ganske så tydelig. Det vil nok dukke opp flere lyse poser her på bloggen etter hvert. Men enn så lenge skal det altså få handle om denne matte, lyseblå lettvekteren.

Jeg åpnet posen og kjente en svak, men helt ordinær popcornduft. Heldigvis merket jeg ingen påfølgende eim av fett slik man kan kjenne fra enkelte andre popcornsorter. Og det er vel litt av vitsen? Siden denne Poppaserien skal være snacks man kan nyte uten å få dårlig samvittighet?

Som dere kanskje la merke til står det oppgitt antall kalorier på fremsiden av posen – for dem som er opptatt av det. Men obs. Disse 121 kaloriene gjelder én porsjon, og posen inneholder 3 porsjoner. Greit å vite om man planlegger å stappe i seg alt alene.
Dette popcornet er forresten poppa i kjele i små porsjoner, slik at man skal få en sånn ekte og hjemmelaget popcorn-opplevelse når man spiser det. Bra det. Nå tror jeg ikke akkurat at noen har stått og rista kjeler og poppa helt manuelt der på fabrikken altså, men de har kanskje noen maskiner som gir tilsvarende effekt?

Da jeg tok de 2-3 første popcornene tenkte jeg at det smakte litt lite. Det kjentes som helt vanlig popcorn, men totalen var litt tam. Akkurat som om det manglet noe. Allikevel ble jeg overaskende fort fortrolig med at det var slik det smakte, og vips satt jeg og gomlet i vei som om det skulle vært helt vanlig popcorn.

Saltsmaken var også litt svak. Popcornet kjentes egentlig salt nok, men når et produkt heter noe med havsalt får man fort forventninger om en mer markant saltsmak. Uansett var det godt, og vi klarte fint å tømme det meste som lå i skåla. – Selv om planen i kveld egentlig var å spise bare grønnsaker og dipp.

Oppsummert synes jeg dette var et helt greit produkt. Jeg kjøper ikke så veldig ofte ferdigpoppa popcorn, men om jeg skal ha en pose kan jeg godt velge denne igjen. Om den klarer seg i markedet over tid er jeg derimot litt usikker på. Blir den for anonym på smak? Jeg vet ikke. Hva tror dere?

Gjenkjøp: Kanskje