I går så jeg endelig noen nyheter i meierihylla på Meny. En fargerik liten serie med erarly bird-produkter fra Synnøve Finden. Så spennende! De hadde både frokostdrikker og yoghurter, og jeg kjøpte et rosa yoghurtbeger. Og siden serien har det treffende navnet early bird hadde jeg egentlig ikke noe særlig valg. Jeg måtte stå opp ukristelig tidlig i dag og teste yoghurten til frokost. Gulp.

Og bare så det er sagt, så kommer det ikke til å bli en vane at jeg blogger før jobb om morgenene altså. Jeg er så B-menneske at det nærmest gjør fysisk vondt å stå opp. Jeg må formelig brekke meg løs fra sengen hver dag og vi har aldri mer enn akkurat tilmålt tid for å bli klare til skole og jobb. Og det går helt fint. Det er derfor svært stor sannsynlighet for at denne morgenbloggingen blir et engangstilfelle. Uansett, her er yoghurten jeg sto opp så tidlige for å smake.

Jeg likte den sterke fargen på begeret. Synlig, frisk og tydelig i hylla. Rosa er fint. Og en liten medfølgende skje under lokket er nærmest obligatorisk om man vil konkurrere med alle de andre begrene med spiseklare løsninger som finnes på markedet. Supert at den var på plass.

Når det gjelder konseptet var jeg litt mer skeptisk. Det sto at dette var Bircher Muesli. (-Aldri hørt om.)
En ferdig blanding av yoghurt, frukt og korn – et komplett lite måltid.
Jaja, greit nok, men at alt sammen var ferdig blandet virket litt tvilsomt. Ville ikke kornene da være blaute og dvaske? En av grunnene til at vi tømmer müsli og korn i yoghurtene våre er vel at vi ønsker litt tyggemotstand og crunch. Er det ikke?

Men det kjentes ikke så soggy som jeg hadde trodd. Det var rett og slett bare yoghurt med masse små korn. Havre, hvete og rug. Jeg kjente greit med struktur, selv om noen av kornene føltes litt glatte og linseaktig i munnen. Men det var så klart ingen knasing. Til de var bitene for små og bløte. Om man er ordentlig trøtt kan dette nesten bare se ut som yoghurt med rusk oppi.

Selve yoghurten hadde helt ordinær jordbærsmak. Jeg safet der og valgte smaken jeg liker best. Og den var så klart god. Forresten litt tynn. I disse tider hvor vi spise så mye gresk, fyldig yoghurt og kvarg, kjennes tradisjonell yoghurt på grensen til rennende. Rart det der med vaner.

Så vidt jeg vet finnes det to andre yoghurtsmaker i denne serien. Eple, som var i det grønne begeret på bildet øverst her, og så finnes det noe mystisk i et okergult beger. Noen som vet hvilken smak det er?

Det kan godt hende jeg spiser en early bird-yoghurt igjen. Det blir nok ikke førstevalget mitt, men den var helt okay. Jeg skygger ikke unna. Det står “En god start på dagen” på begeret. Tja, jo… det ble vel det da.

Gjenkjøp: Kanskje