Nå har det allerede gått to uker siden jeg kjøpte den nye lettvarianten av julebrusen fra Hamar Lillehammer Bryggeri. Dere vet den klassiske favorittjulebrusen over alle julebruser. Planen var å smake den før, men rakk det visst ikke før nå i hegen. Nå er det sikkert mange av dere som har smakt den selv allerede, men jeg skriver noen ord om den uansett.

Har skjønt at en lettvariant av denne julebrusen har vært etterspurt. Og at den nå har kommet på markedet synes jeg er helt strålende. Flott med produsenter som lytter til forbrukerne og gir dem produktene de ønsker.

Selve brusen i flaska ligner veldig på originalen. Fargen er som dere ser identisk. Etiketten er også tilnærmet lik, med unntak av fargen på bokstavene og selvfølgelig selve teksten. Jeg synes forresten fargevalget var litt stusselig. Bare litt klarer nyanser hadde gjort helhetsinntrykket mye gladere. Men det er vel smak og behag.

Da jeg åpent flasken luktet det veldig likt den sukkerholdige varianten. Videre skummet det fint da jeg helte den over i glasset. Og smaken, den var god den. Det smakte julebrus, selvfølgelig, kanskje med bittelitt mindre piff enn originalen. Men sånn blir det jo uten sukker. Jeg kjente ikke noe typisk lightsmak, og hadde antagelig ikke reagert på noe om jeg ikke visste at dette var et lightprodukt. Så tommel opp, dette var en helt okay brus, og jeg kan gjerne kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Ja

På lørdag hadde jeg besøk til lunsj, og fant ut at vi kunne prøve det nye kalkunbaconet fra Prior. Jeg var ikke så voldsomt nysgjerrig på hvordan det smakte, de fleste av oss har vel kjøpt med ei pakke eller to med kalkunbacon på handleturer i Sverige, men det var uansett spennende å se hvordan den norske varianten var.

Siden dette baconet skal inneholde 70% mindre fett enn “vanlig” bacon, er det et helt greit alternativ om man ønsker å være litt bevisst på hva man spiser. Eller som Prior sier i den fristende TV-reklamen sin, bacon til hverdags. Et fint lite slagord. Og jeg syntes sneiene så riktig så delikate ut der de lå.

Det luktet hamburgerrygg da jeg åpnet pakken. Baconet inneholder ikke det spor av røkt svin, men det minnet meg virkelig om barndommens pålegg på campingturer i Danmark. Nam. Hamburgerrygg er digg.

Siden baconet er såpass magert svettet det ikke så mye fett under steking. Dette oppførte seg mer som tynne, rene kjøttskiver. Det trakk seg sammen og krøllet seg litt allikevel, og det luktet utvilsomt bacon fra steikepanna! Lovende.

Så var vi klare for å spise, og dette smakte akkurat som forventet. Det smakte bacon. Ikke noe annet. Og da mener jeg vanlig bacon av Galte gris. Hadde jeg ikke visst at det var av kalkun kunne jeg lett trodd det var av svin. Og det er vel mye av hensikten til Prior, så her må jeg si de har lyktes med produktutviklingen sin. Well done. Dette kjøper jeg veldig gjerne igjen, og satser på at det er et produkt som blir værende i butikkene.

Gjenkjøp: Ja

Jeg vet det fortsatt er alt for tidlig med juleprodukter, men når det dukker opp en julenyhet fra Maarud i butikken kan jeg bare ikke gå forbi. Så enkelt er det. I går kjøpte jeg derfor en pose med Nisseluer. Festlig nyhet!

Som mange av dere påpekte på Instagram ligner dette mistenkelig på Sombreros. Og ja, da jeg åpnet posen tidligere i kveld fikk jeg bekreftet det. Det er noen veldig mørke, orange sombreros. Synes forresten det passet bedre til formen å kalle det Nisseluer. Ordentlige sombreroer har da brem, har de ikke det?

Siden dette er Sombreros med paprikasmak kan dere sikkert tenke dere hvordan de smaker. Som maissnacks med paprika. Og det er så klart litt annerledes enn potetsnacks med paprika. -Som jeg egentlig liker bedre. Faktisk kjentes mye av den originale sombrerossmaken igjennom krydderet, men totalen var litt kvassere enn forventet. De var ikke sterke, men det var brukt en raus mengde paprikapulver. Og litt chili kjentes det ut som. Man blir faktisk litt bøssete på fingrene av dem, og hvis man mister en ned på duken eller bordet skvetter krydderet utover. Greit å spise litt forsiktig med andre ord.

Vanligvis synes jeg snacks med paprikasmak er veldig godt, men disse traff meg ikke helt. Kanskje fordi sombrerossmaken gir meg mer sommerlige assosiasjoner? Eller minner om tex-mex? Og det blir litt feil i forbindelse med julen. Men greit nok. Jeg vil uansett gi poeng for artig navn og koselig pose. Bortsett fra en liten detalj da. Vet ikke om dere la merke til det på bildet lengre opp her, men “paprika smak”? Får litt vondt i adjunkthjertet mitt. Akkurat som når folk skriver kjempe fint, speke skinke, jogge tur og parkerings plass. Skjønner ikke at det er så vanskelig å skrive kjempefint, spekeskinke, joggetur og parkeringsplass. Eller paprikasmak. Det verste er når folk skriver blå bær sylte tøy. Gosh. Her hjemme hos oss heter det blåbærsyltetøy. Jaja, jeg kunne skreve mye om dette, men det hører hjemme i andre fora. Men folkens, send meg gjerne en snap om dere ser emballasje med åpenbare feil.

Samtidig som jeg oppdaget Nisseluene observerte jeg til min fryd og glede at Julehjertene med salt også var tilbake. Jippi. De er gode. Innlegg om dem fra tidligere kan leses her.

Det blir dessverre ikke gjenkjøp av Nisseluene, men som alltid var det moro å smake.

Gjenkjøp: Nei

Wow, dette må virkelig være den beste nyheten jeg har smakt på lang, lang tid! Har dere sett den? Sweet Moments soft caramel with seasalt fra Anthon Berg.

I mange, mange år har det som heter Creamy Caramel fra Anthon Berg vært en av mine absolutte favoritter i kategorien litt finere sjokolade. Vet ikke om dere kjenner produktet, men det er en boks med små separat innpakkede mørke sjokolader fylt med nydelig, flytende karamell. Jeg har alltid pleid å kjøpe med noen esker når jeg har vært på reise. Google dem om dere ikke kjenner dem. Og disse her folkens, de smaker ganske så likt Creamy Caramel. Nydelig. Begynte plutselig å frykte at Creamy Caramel nå forsvinner? Og at disse tar over. Jaja, det ville på ingen måte være krise det altså. Dette er utvilsomt en verdig erstatter!

Det lille røret inneholder 13 små melkesjokolader fylt med deilig, mjuk karamell. Toppen er dekorert med litt mørkere sjokolade og karamellen har et svakt snev av havsalt. For en fantastisk kombinasjon. Saltet kjennes ikke så veldig tydelig, men karamellen er nok ikke riktig like søt som den på Creamy Caramel. Og disse var så gode! Helt himmelske. Det er lenge siden jeg har blitt så begeistret over en snopenyhet. Her snakker vi sjokolade i eliteserien!

Jeg skjønner at det er ment at man skal nyte disse magiske munnfullene i ro og mak, og kanskje ta et par-tre stykker til kaffekoppen. Slik man vanligvis gjør med konfekt. Men jeg lover; jeg hadde fint klart å spise opp hele dette røret alene på et blunk. Uten å dele med noen. I kveld har jeg (dessverre) måttet dele, men neste gang er jeg nok så sleip at jeg kjøper et rør til bare meg selv. Når vi ikke skal ha besøk. For dere, her blir det garantert gjenkjøp. I nært overskuelig fremtid.

Jeg så at det fantes en variant med mintsmak også, og jeg tipper at de blir neste testobjekt i snopekategorien. Gleder meg allerede. Observerte i det hele tatt at Coop Mega hadde fått inn ganske mange nyheter fra Anthon Berg til dette slippet, og synes det var veldig stas. Det er jo ikke merket som vanligvis strør om seg med nyheter eller relanseringer, så dette var artig.
Anbefales, tommel opp og terningkast seks!

Gjenkjøp: Ja (mange!)

Noen ganger går det litt kjapt når jeg leter etter nyheter. Jeg ser en pose jeg ikke kjenner igjen i butikken og antar at den er ny. Uten å undersøke nærmere. Noen ganger stemmer antagelsen, varen er ny, men noen ganger dreier det seg om en relansering. Dere vet, samme produkt i ny emballasje. Og nettopp det var tilfelle med denne susen her. Thai Market panang curry fra Toro. Jeg visste at jeg hadde spist den før, men det tok litt tid å plassere den. Sånn ser posen ut nå.

Dette er ferdig flytende utblandet saus som bare skal kokes opp i kjelen. Man tilsetter kylling og grønnsaker, lar alt koke litt og så er maten klar. Helt greit, men kanskje ikke det mest kreative jeg har vært borti. Som dere ser over her finnes det en Red Curry-variant også. Vet ikke om jeg tør prøve den – noen som har smakt? Er den sterk?

Sausen var veldig tynn i konsistensen og det luktet kokosmelk da jeg tømte den over i kjelen. Lovet bra. Vi tilsatte gulrøtter, løk og sukkererter sammen med kyllingen, altså ikke noe mystisk eller spesielt eksotisk. Sånn sett tenkte jeg at dette kom til å bli en veldig barnevennlig middag. Merkingen på pakka indikerte også at dette var en mild rett, med bare en chili av skalaen på tre.

Siden sausen var såpass tynn var det helt greit å bruke skåler, og vi spiste retten med ris til. Som dere vet er jeg ikke superbegeistret for asiatiske smaker, men denne har var rund og fin og jeg kjente faktisk mye smak fra grønnsakene. Godt. Det var ikke så voldsomt mye smak ellers, men det som var kjentes innimellom nesten litt søtlig. Men rett som det var stakk det til med noe chili da. Og da ble det brått mer smak. Det kjentes små sting bak ved ørene nesten samtidig som en av jentene mine påpekte at “dette var en god saus hvis den hadde vært uten det sterke”. Og ja, selv om denne kanskje ikke river mest, var det nok krydder til at jeg kan forstå hva hun mente. Det var mer enn nok styrke for meg også, og det gikk med en del vann. Men helt okay, ingen grunn til å slakte denne, det var bare ikke helt i min gate. Tror dessverre ikke på gjenkjøp, men kan godt tenke meg at mange liker den.

Og til dere som ikke har klart å plassere den enda, så fant jeg noen av de gamle posene på Coop Mega. Regner med at flere tenker “Å ja, den ja” nå.

Gjenkjøp: Nei

På fredag prøvde vi de nye, små Mini Stand ‘N’ Stuff-lefsene fra Old El Paso. Vi spiser rett som det er skålene i den vanlige størrelsen, men på fredag tenkte jeg det ville være gøy å prøve minivarianten.

Pakken inneholder 12  stk, og såpass må det være siden de var så små. Og de var da fryktelig søte da. Det visuelle inntrykket var utvilsomt positivt. Vi varmet dem på vanlig måte i folie ovnen og så var de klare.

Satt nesten igjen med et litt ambivalent inntrykk etter å ha spist et par stykker. Skålene var søte og veldig lette å holde, i tillegg mjuke og ferske i konsistensen. Det var digg å kunne lage seg mange forskjellige små munnfuller, og variere fyllet fra skål til skål. Samtidig føltes det som om jeg ikke gjorde annet enn å legg opp fyll og klargjøre nye skåler hele tiden. Det ble litt pes. Mye matlaging liksom. Og etter å ha kuttet opp og forberedt alt tilbehøret i forkant, hadde jeg jo egentlig lyst til å sitte i ro og spise. Ikke bare tilberede mer hele tiden. Så derfor er jeg neimen ikke sikker på hva jeg foretrekker. Sitter rett og slett med to motstridende preferanser.

Utfallet blir nok at vi kjøper disse igjen, men har dem sammen med andre type lefser/skjell. Så kan man variere litt. Begge barna hadde venninner på besøk til maten på fredag og alle fire syntes det var superstas med de små skålene, men endte alle opp med å ta store lefser igjen etter at de hadde spist en liten hver. Så selv om de var over seg av begeistring over størrelsen syntes nok de også det ble litt mye jobb å lage nye skåler klare hele tiden de også.

Så ja, det var et artig produkt dette her og som en variasjon fungerer det supert. Men det står nok ikke fullt og helt alene. Blir spennende å se hvor lenge de blir i salg.

Gjenkjøp: Antar det

I utgangspunktet synes jeg hele denne Halloweengreia er noe ufyselig tull. Skjønner virkelig ikke hvorfor vi må importere alle salgs skikker og tradisjoner fra USA, særlig ikke sånne som innebærer å gå fra dør til dør og tigge godteri, hvis ikke truer man med å gjøre noe slemt. Men når man har barn i skolealder hjelper det ikke noe særlig å ha akkurat sånne meninger og prinsipper, det er bare å henge med. Og siden det nå har blitt en dag man markere her til lands også, synes jeg det er ordentlig moro at de store produsentene faktisk gidder lansere spesifikke produkter for anledningen. Sånn som at Tine nå har lansert en egen Halloweengelé. Det er alltids nok av jalla godteri og produkter fra totalt ukjente produsenter, det har vi jo sett i årevis, men dette var en artig overraskelse.

Var bare innom Meny i lunsjen, så jeg kjøpte ikke med en kartong denne gangen. Men det står at det er ferskengele og da er den jo garantert orange. Kult det. Og ny gelé er ny gelé. Fortell meg gjerne om den er god dere som prøver eller send meg en snap.🎃

I dag blir det litt non food her igjen. Synes ikke jeg har sett så mye nytt i akkurat den kategorien nå i høst, men den nye OMO Black kunne jeg ikke unngå å legge merke til i vaskehylla.

Jeg kjøpte flasken mest fordi det kom en kupong på den i Meny-appen. Lar meg veldig lett friste hvis det plutselig er litt rabatt å hente.

Dette skal jo vær et vaskemiddel som er spesielt utviklet for vasking av mørke klær. Og mørkt tøy vasker jeg mye av i vinterhalvåret. I tillegg er også denne OMO-varianten høykonsentrert, akkurat som de andre flytene OMO’ene, slik at man ikke trenger å bruke så mye til hver vask. Det passer meg bra. Jo mindre emballasje, jo bedre. Både av miljømessige hensyn, men også av den rent egoistiske årsaken at jeg slipper å bære så tungt når jeg handler.

Leste på sidene til Lilleborg at dette vaskemiddelet inneholder noe som heter BlackRenewalSystem. Det skal visstnok bevare fargen og fjerne nupper, men jeg aner jo virkelig ikke hva dette systemet er eller hvor reell virkningen faktisk er. Men vi får ha trua, sant?

Jeg har hatt flasken min en liten stund nå og brukt den til noen vasker. Synes den lukter veldig likt de andre flytende OMO’ene, uten at jeg tør påstå at det er eksakt samme duft. Men de er i hvertfall beslektet. Det lukter rent og friskt, men jeg skal innrømme at jeg også har kjent bedre dufter på vaskemiddel.

Klærne jeg har vasket så langt har blitt rene og pene de, men jeg kvier meg litt for å si om de er så mye svartere/mørkere enn de ville ha vært om jeg hadde benyttet f.eks OMO Color eller tilsvarende vaskemiddel. Eller om de har mindre nupper enn de ellers ville hatt. Det er ikke godt å si. For å finne ut det måtte man nesten ha gjennomført en ordentlig test. En der man vasket identisk tøy med OMO Black og et annet vaskemiddel over tid og så sammenlignet resultatene. Og det er jo helt uaktuelt for meg. Sånt overlater man til SIFO. 🙂

Jeg er veldig spent på om dette er et produkt markedet trenger. Om det vil vare. Tviler ikke på at det er gjennomført både tester og undersøkelser i forkant, men klarer ikke de fleste seg med de ulike color-vaskemidlene som finnes? Trenger vi noe eget for de svarte klærne? Mener da forresten bestemt å huske at det har eksistert et tilsvarende vaskemiddel for svart tøy tidligere også? Som forsvant. Var ikke det OMO da tro? Der TV-reklamen viste tre karer i et rockeband, der en av dem hadde en svart t-skjorte som var blitt helt grå i vask og så fikk han ikke være med i bandet lengre. Karene hadde langt hår og snakket engelsk. Noen andre som husker?

Jaja, enn så lenge er jeg i hvertfall fornøyd med at klærne er rene og virker å holde på sin mørke farge etter vask. Og hvis jeg fortsatt er fornøyd når flasken er oppbrukt, kan det godt hende jeg kjøper en til.

Gjenkjøp: Kan godt hende