Da jeg var på nyhetsrunde for to uker siden fant jeg denne boksen med Finnish Old Time Licorice Temptation fra Halva på Meny. Og etter responsen å dømme på bildet jeg la ut på Snap, var det mange som ble begeistret over akkurat denne nyheten.

Her er min. 😀

Boksen inneholder 190 gram finsk lakris, og alle hullene i de små kubbene er fylt med et slags glatt fyll i ulike smaker. Disse smakene er pære-karamell, havsalt-sjokolade og sitron-marengs. Artige kombinasjoner. Hørtes ikke dumt ut, eller hva?

Jeg liker når snop kommer i bokser og esker. Det gir med en gang et mer eksklusivt preg enn det som kommer i en løs, knitrete pose. Nå var det faktisk en pose nedi esken her også da, så da kan man jo evt. dvele litt ved mengden emballasje, men allikevel likte jeg at de kommer i boks.

Som dere vet er ikke jeg sånn superduper megafan av søt lakris. Jeg har allikevel spist nok til at jeg kjenner hva som er godt og ordentlig, og ikke. Og her var det jo snakk om lakris med ekstra smak. I tillegg pleier jeg å få litt hjelp fra mitt faste lakrispanel når det kommer lakrisnyheter jeg får lyst til å prøve. Nyttig og moro.
Og dere, disse bitene her var noe av det mjukeste jeg har spist på lenge hva lakris angår. Tennene bare gled løst igjennom bitene, som forresten hadde veldig fin størrelse pr enhet. Og vips var lakrisen forsvunnet ned i magen. Jeg tuller ikke, disse var så ferske og møre som bare det, og ferskt snop er noe for seg selv. Det er det ingen tvil om.

Så må jeg kommentere smakene på hver kubbe. Man kunne nemlig fint kjenne at det var forskjell på de ulike fargene. Jeg hadde nok ikke klart å beskrive kombinasjonene helt eksakt hvis jeg ikke på forhånd hadde visst hva de skulle kjennes som, så tydelige var de ikke, men det var definitivt forskjell på bitene. Den med sjokolade smakte ikke så veldig salt. Den var litt defensiv og den som hadde minst særpreg. Sitron-marengsen ville jeg nok bare kalt sitron, og i kombinasjon med lakris var og er den en klassiker. Den minnet om den der runde biten med sitron inni som er i Bridgeblanding, mente en i panelet. Biten som heter pære-karamell syntes jeg hadde den tydeligste smaken. Og etter at jeg hadde svelget unna satt jeg litt med en sånn god ettersmak man får når man har drukket pærecider. Den var ordentlig frisk og fin – den beste av de tre. Selvfølgelig kjenner man mye ettersmak fra lakrisen også, men det er litt artig å kjenne restene av pære når man puster ut.

Som dere skjønner var denne lakrisen en fulltreffer. Lakrispanelet konkluderte med at den egentlig ikke smakte helt slik man forventet at lakris skal gjøre, siden den hadde litt andre smaker iblandet, men det var fortsatt veldig, veldig godt! -Så da gjør det ikke noe at den smakte litt annerledes enn forventet. “Hvis man skal ha noe godt kan man gjerne kjøpe en slik eske. -Det ække så nøye hva babyen heter lissom….”

En mente også at lakrisen hadde litt potetgulleffekt. Når man først har begynt å spise klarer man ikke å stoppe. Lovordene ville ingen ende ta her. 🙂

Siden medsmakerene ble så begeistret har jeg skjønt at selv om jeg evt. ikke kjøper flere esker til bare meg selv, må jeg i hvertfall handle inn en til jeg får besøk igjen. Så disse er det bare å prøve folkens. 😀

Gjenkjøp: Ja