Litt på farten her i dag, men ville bare nevne denne godt synlige pastillen. Läkerol Cassis Limited edition. Man kunne jo virkelig ikke unngå å se sjokkselgeren på Meny.

Som dere vet er jeg svak for produkter som bare er i salg en begrenset periode. Da må man liksom skynde seg enda mer og det blir enda mer om å gjøre å få smakt produktet. Og er det godt må man gjerne hamstre litt også.

Jeg spiser pastiller tilnærmet hver eneste dag, og synes alltid det er moro med litt variasjon fra de faste eskene. Disse her har ren solbærsmak, og jeg syntes de smakte ordentlig fruktig og saftig. Og en anelse friskt. De er overhode ikke sterke, men innimellom kan de nesten kjenne syrlige. Jeg har alltid likt solbærsmaken på drops og pastiller, og husker lilla Sharp var en favoritt da jeg var tenåring. Flere som husker? Disse minnet litt om dem, men de var litt mer godteriaktige. Gode var de, og fikk meg nesten til å tenke på solbærtoddy.

Jeg er nå faktisk på min andre eske, så ja, her har det blitt gjenkjøp. Bare å prøve så lenge de er i salg.

Gjenkjøp: Ja

Dere husker kanskje at vi smakte den nye, fyldige sitronyoghurten fra Tine for noen uker siden? (Innlegg her) Nå har jeg like godt smakt den andre nye sorten som har kommet i 4-pack også. Den heter Yoghurt Fyldig Blåbær Tranebær.

Som tidligere nevnt er jeg opptatt av å smake på nyheter i reelle sammenhenger. Jeg tester ikke bare for testingens skyld og for å kunne blogge. Jeg spiser maten til vanlige måltider når jeg er sulten. Denne yoghurten smakte jeg for første gang til frokost på jobben for en stund siden. Jeg liker å ha slike 4-pack’er stående i kjøleskapet der. Størrelsen på begrene er så praktisk, ypperlig for en liten boost.

Akkurat som sitronvarianten er dette en greskinspirert yoghurt og det kjentes så klart på den fyldige konsistensen. Så deilig og mjuk. Fløyelsglatt og luftig. Bare konsistensen alene kvalifiserer nesten til gjenkjøp.

Smaken var søtere enn jeg hadde forestilt meg, og det smakte selvfølgelig blåbær. Dere vet det der kjente skogsbærpreget mange yoghurter har. Videre kjente jeg innimellom noen syrlige små stikk som sikkert kom fra tranebærene. Ikke dumt. Fin kombinasjon dette her, fruktig og behagelig.

Leste på nettsiden til Tine at denne yoghurten skal inneholde 30% mindre sukkerarter enn lignende yoghurter på markedet, og at den har lite fett og er rik på protein. Laktosefri er den også. Jeg kan ikke si jeg merket så mye til noe av akkurat det, for smaksopplevelsen var like komplett som hos andre yoghurter med mer sukker. Veldig bra.

Ser gjerne for meg gjenkjøp av denne her jeg – håper det er en stayer.

Gjenkjøp: Ja

Hadde aldri trudd jeg skulle si det, men jeg liker Snapchat. Er så greit å kunne legge ut litt uhøytidelige obsevasjoner fra butikken. Sånt som ikke er nok til å lage et blogginnlegg av, men som fortsatt er delbart. Dere skjønner? Jeg legger bare ut på My Story så da er det helt frivillig om man vil se eller ikke. Og borte etter 24 timer. Og når det i perioder er supertravle dager, og jeg ikke har tid til å blogge daglig, er det bedre at det kommer et lite livstegn og en oppdatering der i ny og ne enn ingenting. Sant?

For dere som ikke har Snap, har jeg satt opp noen av de siste bildene her. Noen ser litt snodige ut, men det er fordi det er første bildet på små filmsnutter.
Brukernavnet mitt på Snapchat er consuming.no

Og tusen takk for tipsene dere sender når dere oppdager nyheter i butikk. Helt supert. Det er ikke alltid jeg rekker å svare, men jeg noterer ned eller tar screenshot. Bare fortsett å sende. 🙂

På Instagram har jeg brukernavnet @consumings
Ser det stadig kommer til noen nye følgere der også. Veldig hyggelig.

For ikke så lenge siden kom jeg over denne majonesnyheten fra Heinz. Har dere sett? Seriously Good Mayonnaise. Kan ikke huske å ha sett den før nå i høst?

Det er ikke så veldig ofte jeg spiser majones. Allikevel er det et produkt jeg alltid har i kjøleskapet. I noen sammenhenger er det virkelig et must, og om jeg da ikke har det i hus blir det nærmest krise. Vanligvis pleier jeg å græbbe med meg ei tube i farten når jeg handler, og glemmer litt at det kan finnes andre alternativer å variere med. Men når man tar seg tid til å rusle litt rundt og studere varehyllene i butikkene litt ordentlig er det utrolig hva man blir oppmerksom på.

Og se så søt krukke. Den så nesten ut som en av Ole Brumms honningkrukker i miniatyr. Samme fasong.

Nå vet dere hvordan majones smaker, så dette blir ikke noe langt innlegg. Må allikevel bare beskrive den litt, den har nemlig den litt karakteristiske syrlige Heinzsmaken. Dette lille eddikpreget som gjør at smaken kjennes litt utenlandsk sammenligne med mange av de norske variantene som ikke er så spisse. Jeg liker Heinzsmaken.

Og konsistensen var så lett. Helt utrolig luftig og glatt. Jepp, dette var seriøst god majones. 😋

Hvis jeg skal ha gjester til lunsj liker jeg ofte å lage en kald pastasalat å ha som tilbehør. Brukte nylig denne majonesen til det, blandet med litt rømme, og det ble slett ikke verst altså. Den passet også ypperlig under roastbeef, mer har jeg ikke rukket å smake den til enda.

Dette glasset, eller krukken som det er hyggeligere å kalle den, inneholder så mye som 480 ml. Tror derfor ikke den blir tom med det første. Men når vi har spist opp alt kan jeg gjerne kjøpe en ny. De har den på Coop, vet ikke om den finnes i andre kjeder. Fin nyhet, tommel opp. 👍🏼

Gjenkjøp: Ja

Etter å ha sett bilder siden lenge før slippet i uke 38, etter å ha vært innom utallige butikker – noen ganske langt unna, og etter å ha fått sikkert 20 bilder fra dere på Snapchat av disse her, fant jeg dem endelig på Kiwi Fornebu torsdag kveld. En liten pakke Snøballer fra Freia. Vet jo i utgangspunktet hva det er og hvordan det smaker, men kjøpte så klart likevel.

Det er jo opplagt at dette er påskeeggene i lilla kartong med annet navn, annen utforming og annet design. Det er også opplagt at Freia vil melke suksessen og selge produktet i større deler av året enn bare påskehøytiden. Sånn sett var det smart å kalle produktet Snøballer og ikke noe med jul. Da kan det faktisk selges videre utover vinteren også, gjerne helt fram til påske, eller i det minste til februar når de lilla kartongene pleier å sprette fram.

Jeg synes den gjennomsiktige lette boksen av frostet plast var lekker. Snøballene som lå oppi minnet mer om julekuler en snøballer siden de var dekket av sølvfargede stjerner, men la oss endelig ikke flisespikke.

Inni lå det som forventet sjokoladekuler, fylt med hvit, glatt melkekrem, og dette er påskeeggene. Bortsett fra at kulene er runde og ikke eggeformet, er det ingen forskjell. I alle fall ikke som barna eller jeg kunne kjenne. Og selvfølgelig smakte de OK. Ferskt og mjukt, med fyldig melkekrem, men samtidig utrolig søtt. Må kalle det mektig og på grensen til kvalmende, og for oss ble det faktisk for mye av det gode. Ingen av jentene klarte å spise opp kulen sin, og ikke jeg heller.

Vet ikke om dette var så smart trekk fra Freia jeg. Til tross for palmeoljen har påskeeggene vært et superpopulært produkt i årevis, men når tilsvarende vare nå blir tilgjengelig i mye større deler av året, tror jeg noe av magien forsvinner. Skyter de seg selv i foten her? Hva tror dere? Jeg vet ikke.
Og ja, disse Snøballene inneholder også palmeolje. Ikke overraskende det. Men la oss ikke ta den debatten her. Det finnes det nok av andre arenaer for, og det varer nok ikke lenge før noen gjør et stort poeng av det i diverse nettaviser.

Oppsummert er jeg sånn passe skeptisk til disse Snøballene. Mye av forklaringen fikk dere lengre opp her. Det ble for mye herming etter seg selv og for mye av det gode. Innpakningen var dog fin.- Jeg likte pappomslaget med en glad snømann og strikkemønsteret med snøroser og grantre i bakgrunnen. Nesten litt nasjonalromantisk. Men t-skjeene burde hatt en annen farge. Grønt hadde vært fint. Og kanskje det hadde vært lurere å  lanser en pose med snøballer i miniatyr? Mindre enheter hadde nok ikke fremkalt de samme kvalmetendensene som de massive enhetene her gjorde. Som dere skjønner blir det ikke gjenkjøp fra oss, og det blir spennende å se hvilken mottagelse disse får i ukene som kommer. Vi får følge med.

Gjenkjøp: Nei

Som mange av dere har sett på Snap eller Instagram, oppdaget jeg noen uventet på Narvesen i dag. De hadde satt fram et bord med julegodteri og der sto det fordundre meg to overraskende nyheter fra Nidar. Marsipanpølser og Marsipan i tynne skiver. Begge med mørk sjokolade. De er det ingen som har tipset meg om!

Jeg bestemte meg først for ikke å kjøpe. Prisen var ganske stiv, så jeg fant ut at jeg kunne vente til produktene dukket opp i en matbutikk. Tok noen bilder og ruslet avgårde. Men dere vet like godt som meg at det ‘ække sånn det funker. Jeg går ikke bare fra en slik nyhet på den måten. Jeg gikk tilbake etter noen minutter og kjøpte esken med Marsipan i tynne skiver. Sjøl om den kosta en hundrings

Emballasjen var overraskende nøytral. Ren, lekker og delikat, men også en smule kjedelig og kjønnsløs. Gjetter at den er ment å være en litt mer eksklusiv kontrast til de røde, tradisjonelle pakkene med julemarsipan fra Nidar.

Det er nesten så jeg tenkte esken ikke bare trenger å være forbeholdt julen. Den kunne fint passere som et vinterprodukt. Men teksten på innsiden av lokket mer enn indikerer at dette er noe vi skal kose oss med til jul.

Esken inneholder 18 skiver marsipan med mørk sjokolade og hver skive var omtrent dobbelt så tykk som en After Eight. Smaken var akkurat slik jeg hadde tenkt meg. Klassisk, voksen marsipan slik som mye annen voksenmarsipan smaker, med nydelig, mørk sjokolade. Noe som også mange voksne liker. Men ikke jeg. Jeg foretrekker marsipan med lys sjokolade jeg. Har derfor igjen 17 skiver marsipan her nå, som noen på jobben sikkert blir glade for å smake på i morgen. Men det var selvfølgelig ikke noe feil med produktet. Det smakte godt. Marsipanen var litt grov, og litt Anthon Berg-aktig. Sjokoladen var ikke sterk selv om den var mørk. Jeg bare liker den andre sorten fra Nidar bedre. Den kan jeg spise MYE av. Egentlig kan man nesten ikke sammenligne disse her med f.eks en marsipangris. Det er to vidt forskjellige produkter.

Til tross for at dette ikke traff smaken min 100%, er det et produkt jeg har tro på nå fram mot jul. Kombinasjonen er klassisk, kvaliteten virket bra, og jeg kjenner mange som kommer til å bli helfrelst. Videre er dette en perfekt eske å ta med seg som vertinnegave som en variasjon fra Twistposen når man skal i førjulsbesøk. Eller noe man kan kose seg med til kaffen hjemme hos seg selv. Og om jeg blir tilbudt ei skive på besøk hos noen, sier jeg selvfølgelig ikke nei takk. Jeg bare kommer ikke til å kjøpe flere esker selv.

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram @consumings og på Snapchat der jeg har brukernavnet consuming.no
Og knappene under her kan brukes til deling. 👍🏻

Vi er vel enige om at dette er den store popcornhøsten framfor noen, og det har dukket opp mange spennende varianter. Både til micro og ferdigpoppet. Men dette her må da være den spenstigste av alle nyhetene så langt. Og definitivt den med søtest pose!
Har dere sett? Lightly Popped Fruits of the Forest fra Thomas Tucker. De har det på Meny.

Dette er altså en type gourmetpopcorn, med et lyserødt lag av en slags småknasende toffee på utsiden. Nesten som om popcornene er dyppet i sukkertøy. Har virkelig aldri sett maken før, og tenkte med en gang at produktet så utenlandsk ut. Noe det jo er. Det lyserøde skallet har smak av jordbær og kirsebær og hadde en ganske så spesiell konsistens. Selv om det virker som et slags tynt lag med drops var det ikke hardt å tygge over, men bøyde liksom litt unna. Uten at det er noe særlig seigt. Hele popcornet var overraskende lett og luftig, og hver enhet kjentes ikke tung selv om det lille belegget dekket det meste av overflaten. Så snodig. Hvordan klarer folk å komme på noe sånt?

Jeg smakte dette her sammen med 9 venninner, og det var ganske delte meninger. Noen ble solgt umiddelbart, mens andre var litt mer reserverte. Jeg syntes egentlig det smakte ganske godt, men det tok litt tid å bli fortrolig med kombinasjonen. Til  begynne med var det nesten litt skummelt å forsyne seg. 😯

Smaken var ganske søt og minnet nesten om kjærlighet på finne. Men s kjenner man fort at det er popcorn man faktisk spiser. Videre kjenner man at det smaker frukt, men ikke nødvendigvis akkurat jordbær og kirsebær. Bare røde bær. Eller, innimellom kan man kjenne snev av det litt tørre kirsebærpreget på utpust etter å ha spist opp et helt popcorn. Det som også var litt fascinerende var at man ikke ble klissete på fingrene av å ta på disse her. Det var bare å spise en etter en, og fingertuppene var tilsynelatende like tørre. Selv om det kjentes litt småsticky akkurat i berøringsøyeblikket.

Ganske dekorativt og feminint, er dere ikke enige?

Veldig spennende produkt må jeg si, og noen av venninnene mine ble nesten litt hekta. Popcornet gikk unna det, for å si det sånn. Jeg er ikke helt overbevist, men kan godt ende opp med å kjøpe det flere ganger. Det er i det minste veldig dekorativt å sette fram på bordet sammen med annet snacks og digg, og en fin variasjon til det som bare er salt. Og det forundrer meg ikke om vi ser flere artige popcornvarianter i tiden som kommer. Både med belegg og med ulike smaker. Er bare å la kreativiteten blomstre.🌸

Gjenkjøp: Kanskje

Den siste tiden har jeg sett en del reklame for kartongene med Tropicana juice rundt omkring, og som så mange ganger før har jeg helt bevisst latt meg friste. Reklame virker på meg. Ble jo litt nysgjerrig på hva som gjorde at disse plakatene dukket opp nå? I forbindelse med produktslipp?
Etter litt undersøkelser viste det seg at denne juicen nå kommer i litt mindre kartonger enn før. Pakningsendring altså. Før var de på 1,75 l, nå inneholder de 1,5. Jaja, det kvalifiserer til en tiny bloggpost det, juicen er jo innmari god. Og 1,5 er kanskje en bedre størrelse? Er ikke helt sikker jeg. Hva tenker dere? Passer den bedre inn i kjøleskapsdøra?

Egentlig er dette et produkt jeg glemmer litt bort. Synes juicen smaker er utrolig friskt og godt, – den er jo ferskpresset og ikke fra konsentrat, men den er litt dyr. Eller er det jeg som er kjip? Vet jo at kvalitet koster. I det daglige blir det for det meste EMV-varianter jeg kjøper, men når man skal ha lunsjbesøk, eller det er noe spesielt, da unner vi oss en kartong av denne herligheten.

Egentlig greit med en liten påminnelse om denne her igjen, og om ikke før så kjøper jeg sikkert en ny kartong til jul.

Gjenkjøp: Ja