Det har blitt mye popcorn denne høsten, og her kommer det jammen meg et kort innlegg til. Dere leste kanskje for en drøy uke siden at jeg ikke var så begeistret for det søte micropopcornet fra Maarud? (Innlegg her) Men nå har jeg smakt en annen variant, Micropop Smør, og den var mer i min gate.

Sånn i utgangspunktet foretrekker jeg vanlig popcornsmak på popcornet mitt. Produktet er godt i seg selv og trenger ikke tukles med. Men dette med nyhetens interesse slår alltid inn, og da må man gi nykommerne en sjanse. Og det med smørsmak kunne jo slå begge veier. Vanlig popcorn smaker jo også ofte litt smør, så dette kunne fort vekk kjennes veldig likt originalen i blå eske. Eller det kunne bli for mye av det gode. Ikke godt å si. Bak på pakken står det at Maarud bruker ekte smør, og de lover en kraftig og fyldig smak. Jeg var litt spent på om det stemte.

Pakken inneholder tre separate pakker, og nesten med en gang jeg hadde lagt en av dem inn i mikro’n bredte smørduften seg i kjøkkenet. Interessant.

Her gikk popingen fint. (I motsetning til når vi poppa den rosa pakken.) Vi klarte det uten å brenne, svi eller fremkalle brent lukt. Det ferdige popcornet hadde fin farge og så rent og ryddig ut i skålen. Ubetydelig for smaken, men det visuelle inntrykket skal absolutt ikke undervurderes. Jeg liker ikke at det blir for mye bøss og upoppa korn.

Så var vi så klart spente på om det smakte like mye smør som det duftet, og ja, det gjordet det. Når jeg tok de første kornene tenkte jeg at hjæælp, her renner kaloriene på. Med så mye smørsmak kan det jo ikke være tvil! Men det står på pakken at hver porsjon bare inneholder 120 kalorier. Så selv om smaken bar tydelig smørpreg var ikke produktet så fett. (Obs det er pr porsjon på 30 gram, ikke pr 100 gram. Pr 100 gram er det 400 kalorier.) Det tydeligste beviset på det var faktisk at vi ikke ble så glinsende på fingrene som vi hadde trodd. Bra det. Fint at man klarer å utvikle en fyldig og troverdig smak uten at man må bade popcornet i smør. Og saken var okay den altså. Det tok noen never å bli vant til den, men så tenkte jeg ikke noe særlig over at jeg spiste popcorn med smørsmak. Forsynte meg automatisk med nevne etter neve og fikk nesten litt kinofølelse. Det overprisa popcornet man kjøper på kino smaker jo også ofte mye smør. Det kunne godt ha vært litt saltere synes jeg. Jeg liker at snacks smaker tydelig salt. Men det fikser man jo veldig enkelt selv med et lite dryss over bollen.

Syne dette var en grei variant, og kan godt kjøpe pakken igjen. Kommer nok primært til å velge den blå, originale pakken i fremtiden, men innimellom er dette en fin variasjon.

Gjenkjøp: Tror det

Jeg må bare dele litt mer begeistring for Anthon Berg. De siste årene har jo lakriskuler tatt så voldsomt av, og de finnes nå i utallige kombinasjoner og varianter fra diverse produsenter. Og godeste Anthon er ikke dårligere han, så her har vi en stilren liten boks med Mild & Sweet Chocolate Liquorice.
Så dekorative kuler!

Som dere vet er ikke lakris min favorittgodis. Det er mye annet som kommer høyere opp på lista. Ærlig må man være. Jeg har allikevel prøvd ganske mange lakrisprodukter de siste årene og begynner stadig å like flere sorter bedre og bedre. Ingen tvil om at smakssansen er i kontinuerlig utvikling. Og siden dette faktisk er salt lakris, som jeg uten tvil foretrekker fremfor sølt, og det er både melkesjokolade og et knasende skall utenpå lakrisen i midten, var jeg absolutt optimistisk til produktet i forkant av testing.

Og dere, her må jeg applaudere igjen. Dette var ordentlig godt. Kulene hadde fin størrelse, passe tykt og ikke for hardt skall, og de besto av omtrent like mye sjokolade som lakris. Det tok dermed litt tid før man kom fram til den lille lakrismagien i midten. Man kjenner utvilsomt at det er et lakrisprodukt med en gang man får kulen i munnen altså. Ingen tvil om det. Og det til tross for knasende overflate og mye melkesjokoladen som omslutter kjernen. Jeg tror egentlig mye av inntrykket følger med lakrisduften man umiddelbart kjenner når kulen kommer opp mot nese og munn. Og når man først har tygget seg inn til lakrisdelen i midten varer smaken ganske lenge i munnen. Sjokoladeinntrykket forsvinner igjen.

Som mange av de andre produktene fra Anthon Berg, etterlater disse lakriskulene en liten følelse av luksus og stil. Det er noe annet en skåla med smågodt for å si det sånn. De minnet egentlig litt om påskekuler, eller vaktelegg, he he, men det burde ikke være noe i veien for å putte en boks i en julestrømpe eller spise dem i forbindelse med julen heller. Eller resten av året om man vil.

Sånn for sikkerhets skyld, og som så ofte før når jeg smaker lakris hadde jeg hjelp av en venninne som er en hund etter lakris. Hun var hjertens enig i at dette var godt og mente kulene representerte ekte lakrisglede. Så vet dere det. Greit med en second opinion. 🙂
Siden jeg ikke spiser så mye lakris er ikke dette noe jeg kommer til å velge hver lørdag framover, men kjøper gjerne en boks igjen til en passende anledning.

Gjenkjøp: Ja, av og til

Dette var en kraftfull liten rakker. En flaske med Extra Virgin Olive Oil fra Pons i kombinasjon med Tabasco Seasoning. Rett og slett et lite hybridprodukt. Så spennende at to produsenter forenes på denne måten.

Her har altså Pons gått sammen med Tabasco og utviklet noe de selv kaller et unikt produkt. Og ja, det er kanskje det? Olivenolje blandet med smaken av Tabascokrydder. Kult. Oljen skal være en tydelig smakssetter på mat, og kommer i en flaske på 125 ml. Den kan helt sikkert brukes til veldig mye forskjellig, og bak på etiketten ble den blant annet anbefalt til pizza. Og siden jeg i det siste har fått sansen for å bruke olje på pizza, ble det valgt til å være første bruksområde.

Flasken har en liten helletut som liksom kan trekkes ut og inn. Lur patent, men jeg syntes ikke det funket helt. Tuten kom ikke fram hver gang jeg tok av korken, men ble bare værende inne i hulen sin i flasken. Det gikk helt greit å helle olje for det altså. Ikke noe problem. Og dere, denne kjenner man. Det ligger et lite lag med knust chili i bunnen av flasken og disse bitene setter tydelig smak til oljen. Det er ikke så heftig som vanlig Tabasco, inntrykket er mye rundere, og på en måte mer balansert, men får man olje rette sted på tungen river det bra i. Det prikket litt i munnen, må si det. Men det smaker ikke bare sterkt, man kjenner heldigvis oljesmaken også.

Som jeg har skrevet før har mine smaksløker dårlig utviklet toleranse for det steke, men venninnen min som er litt barskere var svært så fornøyd etter å ha smakt. Og er man komfortabel med slike smaker, er dette sikkert en vinner. Oljen kan jo brukes til både kjøtt, sauser, supper, på stekte poteter og hva man nå måtte ønske, ikke bare på pizza.

Jeg helte faktisk olje på alle pizzastykkene jeg spiste til måltidet, ble liksom litt vant til intensiteten etter hvert. Må derfor konkludere med at oljen slett ikke var dum. Er imidlertid ikke helt overbevist hva angår gjenkjøp, men dere som liker og bruker mye vanlig Tabasco kan helt sikket ha glede av denne oljen. Bare å prøve. 🙂

Gjenkjøp: Usikker

Et lite bilde tatt i full fart i butikken. Fant nemlig denne Julepølsa av kylling og kalkun fra Prior på Kiwi i dag. Kan ikke huske å ha sett den tidligere år? Er t noen som har smakt den? Er den okay?

Jeg synes kyllingpølser er veldig okay sånn ellers, både grill og wiener, men det slo inn en del mer skepsis når det ble snakk om julepølse. Eller er det ingen grunn til det?

Jaja, kanskje jeg bør prøve?

Jeg skjønner at det kan være litt pes å ha besøk av meg. Hver gang jeg får servert noe jeg ikke har smakt før, må jeg fotografere og skrive notater, he-he. Ingen får sette i gang med måltid, snacks eller drikke før jeg har dokumentert nok til å lage et blogginnlegg. Så all ære til mine tålmodige venninner som stadig lar meg få knipse 50 ish bilder før vi begynner å spise eller drikke. Det som er litt gøy, er at flere har blitt smittet, og lettere legger merke til nyheter i butikken nå enn de gjorde før jeg startet bloggen. Artig. Og for litt siden fikk jeg prøve denne Chai Latten med karamellsmak fra Fredsted da jeg var på besøk. Hadde ikke smakt den før.

Dette er en instant-variant, og i boksen her ligger det 10 små pakker eller kan vi kalle dem sticks? De inneholder i i hvertfall pulver som blandes med kokende vann, røres rundt, og på 1-2-3 har man en kopp rykende varm tedrikk. Veldig praktisk.

Synes det både lignet på og duftet som svak kakao. Chai latte skal jo i utgangspunktet smake både krydret og søtt, men dette ble nok litt for mye av det gode for meg. Den kjentes fyldigere enn den “vanlige” sorten, og det var mye karamellsmak. Noe sa meg at jeg hadde kjent smaken før, men jeg klarte ikke helt plassere den. Synes krydderpreget kom fram som en ettersmak etter at slurkene var svelget unna, men karamellen dominerte fortsatt. Fikk litt assosiasjoner til det der alt for søte “teskvipet” som Assad i Avdeling Q serverer. Sikkert flere enn meg som har lest Jussi Adler Olsen? Måtte smile litt for meg selv, det ble liksom litt komisk.

Jeg satt ikke igjen med så veldig mye begeistring eller orientalsk stemning etter å ha drukket denne teen her altså, så det blir nok ikke noe jeg kommer til å drikke igjen. Men artig å ha smakt!

Gjenkjøp: Nei 

Når jeg er i matbutikker i utlandet er det to hyller jeg alltid må innom. Snopehylla (selvfølgelig) og hylla med kakepynt. Synes gjerne utvalget av kakepynt og tilbehør til baking er bedre i utlandet enn her, i hvertfall annerledes, og det er gøy å kjøpe med seg div. produkter hjem for å få litt variasjon i dekoreringen. Var i Tyskland tidligere i høst og snek meg til å ta litt bilder. Se her.

Men jammen har utvalget blitt bedre her i Norge også de siste årene. På lørdag så jeg at boksene med julestrøssel fra Dr.Oetker var på plass igjen på Kiwi. Jippi!

-Og tidligere i høst ble jeg oppmerksom på en annen boks med lekker kakepynt fra samme doktor. Nemlig Dr. Oetker Black & Gold. Det var egentlig den jeg skulle skrive litt om her.

Synes dette var litt uvanlige, dog utrolig lekre farger å ha på kakestrøssel. De klassiske sølvkulene har man jo hatt i alle år, så nå var det fint at noen slo et lite slag for gullpynt til baksten vår. Jeg er absolutt ikke en av disse vanvittig kreative bakerne som lager de nydeligste kunstverk ut av kakene sine. Tror vi hjemme hos oss baker og pynter ganske så gjennomsnittlig. -Slik det gjøres på de fleste kjøkken rundt omkring. Og da hjelper det godt å ha flott pynt som kan heve inntrykket. Og som det står på hjemmesiden til Dr.Oetker så kan jo slik gullpynt både bidra til å gi kaker og konfekt et eksklusivt preg, og symbolisere gullskatter på diverse sjørøverkaker. Jeg er veldig glad i å bruke strøssel på is, og ser for meg at denne her kan bli veldig dekorativ på hjemmelaget is til nyttårsaften.

Dere la kanskje merke til at vi brukte denne pynten (og julestrøsselet som jeg også selvfølgelig måtte kjøpe) på panna cottaen vi spiste i helgen, (innlegg litt lengre ned her) og i tillegg pyntet vi noen muffins til en liten sammenkomst her for ikke så lenge siden. Vi var så fornøyde så.

Smaken er forresten akkurat slik man forventer. Veldig søt og mild. Det er ikke noe sterkere eller kvassere smak enn på annen strøssel selv om uttrykket er litt mer voksent. Det kan mao trygt brukes til å lage prinsessehår også.

Ville egentlig bare tips om boksen i tilfelle ikke alle har fått den med seg. Vi går jo snart inn i kakesesongen fremfor noen, og dette var definitivt en velkommen nyhet. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Åå, dette var en snerten sak. En søt liten Nutrilettbar med kjeks, karamell og sjokoladetrekk. Choco Caramel Biscuit Bar Snack Smart by Nutrilett står det på emballasjen. Og den var så tiny og nusselig. Nesten så jeg fikk litt moderlig omsorg for den.

Jeg spiste den på jobben som en liten treat sånn i totiden i dag. Dere vet når det fortsatt er lenge til middag, men lunsjen ikke lengre ligger så tungt i magen. Da er det lett å bli fysen på et eller annet, -særlig rett etter helgen, og så er det dessverre ikke alltid jobbfrukten frister like mye. Så da må man ty til andre alternativer.

Denne her skal kun inneholde 97 kalorier, ha høyt proteininnhold og bare 1,3 gram sukker.
Alltid når jeg leser sånne helsefakta frykter jeg det skal gå utover smaken, men denne her var knallgod!
Det smakte ikke tørt eller som papp/høy slik noen slankebarer gjør. Hadde jeg ikke visst at det var en Nutrilettsnack hadde jeg lett trodd det var en vanlig sjokolade med karamell og kjeks jeg åt.

På nettsiden sin beskriver Nutrilett dette som en snackbar inspirert av store smaker fra sjokoladeverdenen, med myk, saftig karamell og crispy kjeks. Virket jo veldig fristende det. Og når det gjelder smaken er jeg enig. Det smakte ordentlig snopete uten å være for søtt. Kjeksen syntes jeg imidlertid ikke var særlig hard. Det verken knaste eller sprutet smuler overalt når jeg bet over, jeg synes heller totalen var på grensen til seig. Hel greit det, for sammen med karamellen ble konsistensen helt nydelig. Det minnet litt om Twix, men kjeksen var altså mjukere. Tenkte også litt på den der kjeksen som heter Toffee Cups iog blå stripete pakke, men de er også noe hardere. Kjente jeg forresten et lite hint av havresmak? Eller var det bare innbilning?

Jeg var ikke helt tilfreds da jeg hadde spist opp. Mengden ble litt i underkant av hva jeg kunne tenkt meg. Greit at det bare er en liten snack og ikke noe måltidserstatter, men bitte litt mer kunne vi vel fått? To munnfuller til? Jaja, det er vel en typisk konsekvens å tenke sånn når man smaker på noe som er så godt. Eller er det bare jeg som er vel glupsk? Det må da være andre som synes denne er like god som “vanlig” kjekssjokolade med karamell? Og som også skulle sett at den var noen % større? 😛

Som dere sikkert skjønner kjøper jeg veldig gjerne denne her igjen. Anytime.

Gjenkjøp: Ja

Helt siden produktslippet i høst har jeg fått tips om at jeg burde smake de nye dessertene fra Toro.
Dere har sikkert sett eskene i butikken? En med Panna Cotta, en med Crème brûlée og en med Sjokolademousse. Og ja, intensjonen har hele tiden vært å smake, spesielt siden jeg har hørt at jeg burde glede meg, men så har det bare blitt utsatt. Og helt ærlig så er jeg ikke en veldig dedikert dessertperson. Foretrekker det salte fremfor det søte, og når jeg f.eks spiser middag ved buffet tar jeg heller en ekstra porsjon ordentlig mat enn å forsyne meg med dessert. Men okay, produktene er jo nye, så når anledningen bød seg og vi skulle lage dessert fant vi ut at vi skulle prøve boksen med Panna Cotta.

Kan forresten ikke dy meg. Må ta med at jeg alltid har ment at Panna Cotta er oppskrytt. Veldig oppskrytt. Smakte det for første gang på restaurant for mange år siden og trodde skålen som ble plassert fremfor meg var en spøk. Var dette virkelig en trendy dessert? Skulle vi sitte der og maule stivna vaniljesaus? Så komisk.

Esken er veldig lett og inneholder to pakker med pulver. Ikke noe annet. Pulveret skal blandes med fløte og melk, gis et oppkok og helles over i skåler. Så er det bare å vente mens det hele avkjøles i kjøleskapet, minimum i fire timer. Ikke mye jobb med andre ord.

Jeg synes det hele gikk fort og greit, men selvfølgelig klarte jeg å svi fast litt i bunnen av kjelen. Selv om jeg rørte som en gal. Argh, det skjer så ofte med melkemat! Det ble heldigvis ikke noe særlig grums i blandingen, det meste satt fast i vispen eller lå igjen i kjelen. Vi kunne forresten se masse bittesmå svarte vaniljeprikker i den flytende blandingen i kjelen, så da stemmer nok dette med “ekte vanilje” som står utenpå boksen. Fint.

Lot porsjonene stå i kjøleskapet det meste av dagen, og da vi tok dem ut etter nesten seks timer, var konsistensen fast og fin. Bra, klare for pynting.

Planen var å ha jordbær på toppen på alle porsjonene, men jeg bestemte meg for å variere med litt kakepynt på de siste to. Det var nemlig en av de som skulle ha dessert som ikke er så glad i bær, og når én person får lov til å få annen topping, ville en person til gjerne det. Greit nok det, kunne gjerne brukt mer fantasi og pyntet i vei jeg, men hadde ikke tid til mer akkurat da.

Så var det smaken da. Og nå skal jeg prøve å være rettferdig. At jeg synes panna cotta er en snobbete vaniljesaus skal ikke gå ut over produktet Toro har laget. Og både smak og konsistens var absolutt troverdig her. Det var mye vaniljesmak, men det ble ikke for søtt. Konsistensens var glatt og passe fast uten å kjennes puddingete og i tillegg synes jeg den tilmålte porsjonen var akkurat passe stor. Man ble mettet uten å kjenne kvalmen komme snikende.

Ungene som testet var litt delte i meningene sine. En syntes den var litt kjedelig og smakte som rislunsj uten korn, og de andre var veldig enige at det minnet om risengrynsgrøt. Smeltet vaniljeis ble også nevnt. Og jeg kan godt forstå hva de mente med begge sammenligninger. Men det meste gikk da ned.

Dette var veldig rask og grei dessert med fin smak, men jeg tviler på at det blir gjenkjøp hos oss. Jeg tror dere skjønner hvorfor. Mitt lille nei her burde imidlertid ikke hindre dere i å smake om dere liker panna cotta i utgangspunktet. Det er absolutt ikke noe i veien med produktet. 🙂

Gjenkjøp: Nei